Adoptere når man ikke kan bli gravid?

[AnonymBruker]

Vi har prøvd å få barn i fire år, og har en feilet runde IVF/ICSI bak oss.

Vet ikke hvorfor vi ikke blir gravide, og føler vi har prøvd «alt» av livsstilsendringer. Likevel ingen hell.

Jeg fyller 34 i år, og mannen min blir 40. Med ønske om tre barn, begynner vi å bli litt stressa. Hvor lenge skal man prøve før man går til plan B?

Har derfor vært innom tanken om adopsjon, men har inntrykk av at det er en lang, svindyr og vanskelig prosess - kanskje enda mer nå som så mange adopsjonsbyråer har stanset adopsjoner.

Har også skjønt at man ikke får adoptere hvis barnet får et søsken på under ett år når adopsjonen skjer. Dvs. at hvis vi blir gravide i prosessen, får vi ikke fortsette adopsjonsprosessen (?). Og da har vi potensielt kastet bort 300 000 kroner.

Noen med erfaringer de vil dele med oss? Hvordan er det å adoptere, og hva er andre alternative B-planer?

 

Hilsen en mamma og pappa uten barn 💔

Anonymkode: 965bb...934

[AnonymBruker]

Fosterhjem kan være en løsning? Så lenge disse grumshetene innefor adopsjonsindustrien ikke er ryddet opp i, hadde jeg ikke turt å adoptere. Det ville vært uetisk. Og så vet man jo heller ikke hvor lang tid det tar før de andre adopsjonsforeningene takker for seg. Nå har jo over 60 godkjente søkere som sto i adopsjonskø, fått beskjed om at Verdens Barn avvikles. Det må jo være en helt jævlig beskjed å få.

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

Har dere bare et forsøk med IVF? Vår klaffet på 3. forsøk. Hadde ikke orket flere runder. Vi kjøpte 3 forsøk, en slags pakkeløsning. Vi var forøvrig 36 og 40 da vi startet IVF.

Anonymkode: 677e0...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Fosterhjem kan være en løsning? Så lenge disse grumshetene innefor adopsjonsindustrien ikke er ryddet opp i, hadde jeg ikke turt å adoptere. Det ville vært uetisk. Og så vet man jo heller ikke hvor lang tid det tar før de andre adopsjonsforeningene takker for seg. Nå har jo over 60 godkjente søkere som sto i adopsjonskø, fått beskjed om at Verdens Barn avvikles. Det må jo være en helt jævlig beskjed å få.

Anonymkode: 213d9...f4b

Takk for innspill 😊

Har tenkt på å være fosterhjem, men det er mer en plan C, tror jeg. Siden man som regel får ansvaret for store barn, og kun midlertidig, blir det ikke helt det samme.

Anonymkode: 965bb...934

[AnonymBruker]

Ville tenkt meg grundig om i forhold til hvilken bransje du eventuelt velger å opprettholde og støtte økonomisk. Dette er organisasjoner som med viten og vilje har fortsatt med adopsjoner enda de visste at barn ble regelrett kidnappet fra sine biologiske foreldre. Hvordan ville du følt det dersom det var tilfelle med det barnet du eventuelt ville fått? 

En ting er de som valgte å adopterte for 10-40 år siden som genuint trodde de «reddet» et foreldreløst barn fra fattigdom. Men man vet bedre i dag. 

Anonymkode: 8bacc...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for innspill 😊

Har tenkt på å være fosterhjem, men det er mer en plan C, tror jeg. Siden man som regel får ansvaret for store barn, og kun midlertidig, blir det ikke helt det samme.

Anonymkode: 965bb...934

Det er jo ikke alltid sånn. Jeg kjenner flere som har fått ansvar for små barn, og som har "hatt dem" helt de har gått ut av vgs. Og de har fremdeles foreldre-barn-aktig kontakt med dem den dag idag. Synes også det er litt ekkelt at du kategoriserer det fra plan A-C. Er det klassifisering på barna du evt skal ha omsorg for? Hvis ikke plan A funker, så får man nøye seg med plan B-barna? Eller i verste fall, plan C-barna?

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Har dere bare et forsøk med IVF? Vår klaffet på 3. forsøk. Hadde ikke orket flere runder. Vi kjøpte 3 forsøk, en slags pakkeløsning. Vi var forøvrig 36 og 40 da vi startet IVF.

Anonymkode: 677e0...ac7

Vi har gjort ett forsøk privat, og tenker å prøve offentlig også. Men å få vite at forsøket feilet er SÅ vondt når man føler at IVF er siste håp, og man i tillegg har brukt mye penger på det. 

Håper likevel vi er like heldige som dere, og lykkes til slutt 🥰

 

Anonymkode: 965bb...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ville tenkt meg grundig om i forhold til hvilken bransje du eventuelt velger å opprettholde og støtte økonomisk. Dette er organisasjoner som med viten og vilje har fortsatt med adopsjoner enda de visste at barn ble regelrett kidnappet fra sine biologiske foreldre. Hvordan ville du følt det dersom det var tilfelle med det barnet du eventuelt ville fått? 

En ting er de som valgte å adopterte for 10-40 år siden som genuint trodde de «reddet» et foreldreløst barn fra fattigdom. Men man vet bedre i dag. 

Anonymkode: 8bacc...233

Jeg er ikke veldig kjent med alle detaljer i problematikken, men det må da være noen adopsjonsbyråer i verden som er til å stole på?

Anonymkode: 965bb...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke veldig kjent med alle detaljer i problematikken, men det må da være noen adopsjonsbyråer i verden som er til å stole på?

Anonymkode: 965bb...934

Du ønsker å adoptere, men har ikke satt deg inn i bransjen og hva som har skjedd de siste 30-40 årene? Når det faktisk har blitt skrevet om i mediene? 

Vær så snill og les deg opp på dette. I visse land har barn blitt gitt bort kun fordi familiene ikke hadde råd til å beholde det. Vinn-vinn for både dette landet og Norge. I mine øyne er det ren utnyttelse. 

Anonymkode: 8bacc...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke veldig kjent med alle detaljer i problematikken, men det må da være noen adopsjonsbyråer i verden som er til å stole på?

Anonymkode: 965bb...934

Nå er det norske adopsjonsbyråer du blir nødt å forholde deg til, og alle har svin på skogen dessverre. Men når det er sagt, har flere land hatt granskinger, og funnet samme korrupsjon i sine egne byråer. Alt-i-alt er det veldig mye grumsk på verdensbasis.

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke veldig kjent med alle detaljer i problematikken, men det må da være noen adopsjonsbyråer i verden som er til å stole på?

Anonymkode: 965bb...934

Bufdir har vel anbefalt stopp i all utenlandsadopsjon mens de finner ut mer, så ingen land er vel garantert trygge. 

Anonymkode: 2a14b...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo ikke alltid sånn. Jeg kjenner flere som har fått ansvar for små barn, og som har "hatt dem" helt de har gått ut av vgs. Og de har fremdeles foreldre-barn-aktig kontakt med dem den dag idag. Synes også det er litt ekkelt at du kategoriserer det fra plan A-C. Er det klassifisering på barna du evt skal ha omsorg for? Hvis ikke plan A funker, så får man nøye seg med plan B-barna? Eller i verste fall, plan C-barna?

Anonymkode: 213d9...f4b

Denne var stygg. Å få egne barn er noe som ligger i oss biologisk. Det viktigste for meg er å bli mamma, og å få oppdra barna mine. Det MÅ ikke være mine barn genetisk, selv om det er førsteønsket.

Er godt kjent med fosterhjem. Har jobbet som støttekontakt for barn og ungdom i forsterhjem, svigermor har hatt svært mange fosterbarn, og vi har vært i flere samtaler med Bufdir om å bli fosterhjem selv.

Hvilke løsninger som er rangert, er rangert etter hva som må ofres. Det handler ikke om selve barnet!

Plan A var å få barn naturlig.

Assistert befruktning ble plan B pga. kostnad og den emosjonelle belastningen.

Adopsjon er muligens plan C, men kommer så langt ned på lista grunnet alle utfordringene og kostnadene med det.

Å bli fosterhjem er alltid en mulighet vi vurderer, men er ingen god plan A om man ønsker å oppdra egne barn og ha dem hele livet. Mulig jeg ville gjort dette i tillegg til å ha egne barn.

 

Anonymkode: 965bb...934

[AnonymBruker]

Vi prøvde på eigahand i tre år før vi begynte på ICSI/ivf. Vi hadde to forsøk ved privat klinikk, det var kostbart, utan resultat . Søkte derfor i det offentlige, tok oss 10 mnd før vi fekk prøve første forsøket. Første forsøket vart det ingen befrukta egg å sette inn. Men på neste forsøket var det full klaff, og vi har en baby på 3mnd. Altså har eg hatt uttak 4 gongar. Eg er 37 år og mannen min er 41. Eg er glad vi ikkje gidde opp, sjøl om nedturane har våre mange. Totalt tok det 5 år frå vi begynte aktivt å prøve til barnet vårt var født. Mannen min hadde fine spermprøver, ingenting tilsynelatande gale med meg heller. 

Anonymkode: d66a4...942

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du ønsker å adoptere, men har ikke satt deg inn i bransjen og hva som har skjedd de siste 30-40 årene? Når det faktisk har blitt skrevet om i mediene? 

Vær så snill og les deg opp på dette. I visse land har barn blitt gitt bort kun fordi familiene ikke hadde råd til å beholde det. Vinn-vinn for både dette landet og Norge. I mine øyne er det ren utnyttelse. 

Anonymkode: 8bacc...233

Har fått med meg like mye som alle andre som ikke har tenkt å adoptere. Så nei, har ikke satt meg inn i detaljene fordi jeg ikke har bestemt meg for adopsjon ennå. Jeg er ennå på IVF, men er på tanken om adopsjon er et alternativ verdt å utforske hvis dette ikke går veien.

Så du kan legge bort den pekefingeren din.

 

Anonymkode: 965bb...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi prøvde på eigahand i tre år før vi begynte på ICSI/ivf. Vi hadde to forsøk ved privat klinikk, det var kostbart, utan resultat . Søkte derfor i det offentlige, tok oss 10 mnd før vi fekk prøve første forsøket. Første forsøket vart det ingen befrukta egg å sette inn. Men på neste forsøket var det full klaff, og vi har en baby på 3mnd. Altså har eg hatt uttak 4 gongar. Eg er 37 år og mannen min er 41. Eg er glad vi ikkje gidde opp, sjøl om nedturane har våre mange. Totalt tok det 5 år frå vi begynte aktivt å prøve til barnet vårt var født. Mannen min hadde fine spermprøver, ingenting tilsynelatande gale med meg heller. 

Anonymkode: d66a4...942

Takk for deling! Det er godt med noen solskinnshistorier i alt det mørke! ❤️

Anonymkode: 965bb...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nå er det norske adopsjonsbyråer du blir nødt å forholde deg til, og alle har svin på skogen dessverre. Men når det er sagt, har flere land hatt granskinger, og funnet samme korrupsjon i sine egne byråer. Alt-i-alt er det veldig mye grumsk på verdensbasis.

Anonymkode: 213d9...f4b

Norske adopsjonsbyråer samarbeider vel kun med de utenlandske byråene? Altså, de er kun mellomledd.

Anonymkode: 965bb...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Denne var stygg. Å få egne barn er noe som ligger i oss biologisk. Det viktigste for meg er å bli mamma, og å få oppdra barna mine. Det MÅ ikke være mine barn genetisk, selv om det er førsteønsket.

Er godt kjent med fosterhjem. Har jobbet som støttekontakt for barn og ungdom i forsterhjem, svigermor har hatt svært mange fosterbarn, og vi har vært i flere samtaler med Bufdir om å bli fosterhjem selv.

Hvilke løsninger som er rangert, er rangert etter hva som må ofres. Det handler ikke om selve barnet!

Plan A var å få barn naturlig.

Assistert befruktning ble plan B pga. kostnad og den emosjonelle belastningen.

Adopsjon er muligens plan C, men kommer så langt ned på lista grunnet alle utfordringene og kostnadene med det.

Å bli fosterhjem er alltid en mulighet vi vurderer, men er ingen god plan A om man ønsker å oppdra egne barn og ha dem hele livet. Mulig jeg ville gjort dette i tillegg til å ha egne barn.

 

Anonymkode: 965bb...934

Jeg synes ikke den var stygg, jeg synes det er ekkelt at man deler det inn på den måten. Barn fra B- og C-gruppa skal ikke være et slags plaster på såret fordi du ikke klarte å få barn naturlig. Jeg her helt inneforstått med at man selvfølgelig ønsker egne barn, men å kalle andre barn for plan B/C synes jeg er stygt. Det er ingen menneskerett å få barn, og spesielt ikke barn som trenger er familie. De skal få slippe å vite at de er plan B eller C. 

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har fått med meg like mye som alle andre som ikke har tenkt å adoptere. Så nei, har ikke satt meg inn i detaljene fordi jeg ikke har bestemt meg for adopsjon ennå. Jeg er ennå på IVF, men er på tanken om adopsjon er et alternativ verdt å utforske hvis dette ikke går veien.

Så du kan legge bort den pekefingeren din.

 

Anonymkode: 965bb...934

Jeg har ikke tenkt å adoptere, jeg har ikke tenkt å få barn en gang, men denne tråden dukket opp på forsiden. Jeg har likevel fått med meg adopsjonsskandalene i media, og at all (?) adopsjon fra utlandet er stanset i påvente av gransking. VG kjørte noen artikler i forbindelse med skandalene, begynn med å les de https://www.vg.no/spesial/2023/adopsjon/camilla/

Anonymkode: cddba...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Norske adopsjonsbyråer samarbeider vel kun med de utenlandske byråene? Altså, de er kun mellomledd.

Anonymkode: 965bb...934

Mellomledd? De handler direkte med adopsjonsbyråene de henter barn fra. Som også er korrupte, da det er de som har stjålet barna som kom hit.

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har fått med meg like mye som alle andre som ikke har tenkt å adoptere. Så nei, har ikke satt meg inn i detaljene fordi jeg ikke har bestemt meg for adopsjon ennå. Jeg er ennå på IVF, men er på tanken om adopsjon er et alternativ verdt å utforske hvis dette ikke går veien.

Så du kan legge bort den pekefingeren din.

 

Anonymkode: 965bb...934

Jeg ville iallfall tenkt på hvordan dette eventuelle adoptivbarnet ditt ville følt seg som tenåring eller voksen. Du skriver om prosessen og penger og hvordan det er for dere voksne. Men det er jo et barn oppi det hele. Adoptivbarn har ofte fysiske og psykiske vansker både som barn og voksne. Det kan godt hende at dette barnet ikke føler seg heldig og takknemlig for å ha blitt adoptert. Spesielt med alt vi vet nå. Hvordan ville du taklet en slik samtale?

Anonymkode: 8bacc...233