Hvordan samarbeide med eks?

[AnonymBruker]

Min eks er en kjempefin fyr, men håndterer alt som er vanskelig med å slutte å forholde seg til det og late som om det ikke eksisterer. Om han sliter med å forholde seg til en situasjon med andre mennesker så er løsningen hans å kutte folk ut, både venner og familie. Det er enklere for ham å håndtere enn å ta tak i problemene. Vi har vært fra hverandre i snart 2 år, men han sliter likevel med å forholde seg til meg. Ideelt sett ønsker han nok å aldri snakke til meg igjen, men det går ikke når man har barn sammen. Barna reagerer på oppførselen hans og sier at vi må bli venner fordi det er ukomfortabelt for dem når det er som det er. Jeg har ingen problemer med å snakke med ham eller samhandle, det er han som ikke vil. Kan jeg kreve at han stiller på familievernkontoret slik at vi kan adressere problemet med en tredjeperson tilstede? Han pleier å opptre annerledes i slike situasjoner. Det er utrolig ubehagelig for meg også å måtte forholde seg til dette, og jeg synes det er utfordrende å vite hva jeg skal si til barna når de tar dette opp. Har noen samme erfaring og råd å komme med?

Anonymkode: 10815...8be

[Snublefot62]

Mitt råd er å organisere deg rundt det. Ikke legg planer hvor han må bidra med svar eller praktiske ting. Sett grenser for deg selv og barna. Det inkluderer å ikke dra de inn i konflikter.

Vil ikke han forholde seg til vanskelige ting så får han heller ikke delta.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (6 minutter siden):

Mitt råd er å organisere deg rundt det. Ikke legg planer hvor han må bidra med svar eller praktiske ting. Sett grenser for deg selv og barna. Det inkluderer å ikke dra de inn i konflikter.

Vil ikke han forholde seg til vanskelige ting så får han heller ikke delta.

Jeg gjør det, han ønsker helst ikke å stille opp på noe dersom jeg er tilstede men har gjort det noen ganger i forbindelse med timeavtaler for barnas helse. Det er barna dette går ut over, og de jeg ønsker å skjerme. Det får jeg ikke til når han oppfører seg på den måten. Han kommer med stikk om meg til barna om min nye kjæreste, og de ser på kroppspråket hans at han ikke ønsker å treffe meg mer enn absolutt nødvendig. Etterhvert må vi samarbeide om konfirmasjon og andre merkedager, det går jo ikke om han ikke klarer å la være å vise dette når vi er i samme rom. Stakkars konfirmanten som potensielt får dagen sin ødelagt av dette eller må ha to feiringer fordi han ikke ønsker å være i samme rom som meg.  

Anonymkode: 10815...8be

[Snublefot62]

Håndter dette som om du var alene med barna. Ikke involver han mer enn du må, og la det alltid være valgfritt for han å stille opp. Som på bursdager.

Ikke vent i to måneder med svar på hvordan han ser for seg å feire bursdagen. Legg planer og informer om tid og sted så får han komme om han er glad i ungene.

Samme med timeavtaler med barnehage, leger og andre. Få det notert i referatet at han ikke møter. Send han viktig informasjon på tekstmelding (så kan du bevise at du har gjort ditt).

Ut over det kan du ikke endre han. Kommer han med stikk eller oppførsel ungene ser går ut over deg så får du ikke gjort noe med det. Si det til ungene at det ikke er greit og ikke burde være nødvendig av han å oppføre seg sånn, og så prøver dere finne en strategi for å overse det.

I årene fremover vil han skape større og større kløft mellom seg og ungene sine og de vil ikke ha mye til overs for han eller måten han behandler deg på. Det er kun han som taper på det.