Har funnet ut at jeg ikke kommer til å klare en 100% jobb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ble du satt på?

Anonymkode: 19f85...50d

Men nei jeg fikk uføretrygd etter 10 dagers arbeidstrening og nesten 2 og et halvt år i behandling. Men jeg hadde mye dokumentasjon da jeg har vært kronisk syk hele livet

Anonymkode: 28eb5...96b

[AnonymBruker]

Men hva er det du forventer da? Hva er det du tenker at du skal få til å gjøre på fritiden av å «møte familie og venner»? Tror du at det er så innmari mange som møter så voldsomt mye av familie og venner på en vilkårlig tirsdag i februar? 
Nei. 
Du trenger kanskje og realitetsorienteres litt? Hverdagen for svært, svært mange er jobb, middag, husarbeid, sofaen. KANSKJE kan man få klemt inn trening eller gåtur, kanskje. 
Jeg «klarer» heller ikke 100% jobb hvis målet på dette skal være at jeg skal ha overskudd til å «møte familie og venner» i hverdagen på fritiden. 
Hvis du skal ta vare på deg selv som du sier, så er det en oppvåkning på hva en hverdag virkelig er. Du må få kontroll på tankesettet ditt, for nå blir du så veldig veldig utmattet av å tenke tanker om at utbrentheten er nær. 
Jeg får sikkert kjeft for å være «slem» nå, ikke nødvendigvis av deg ts men trolig av noen som lar seg krenke på dine vegne. Men å «ligge et år med utbrenthet» gjør ingen noe godt hvis du ikke benytter deg av kognitive teknikker samtidig. «Åh så synd på meg for jeg er jo så sliten, best å sykmelde meg» eller «Nå kjenner jeg meg utmattet, men heldige meg som lever i Norge og går hjem etter åtte timers arbeidsdag. Mye igjen av ettermiddagen ennå, jeg går en rask tur i frisk luft og hører på favorittmusikken min, lager meg en god og sunn middag og ser to episoder av favorittserien før jeg legger meg tidlig». For ja, sånn er faktisk livet for de aller, aller fleste.
Lykke til, ts. 

Anonymkode: e4d39...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du forstår vel hva TS mener? Når det går automatisk, så er det jo noe man blir satt på uten at man gjør noe særlig med det.

Anonymkode: 28eb5...96b

Ja, jeg lurer på hvor vanlig dette er. Høres ut som en har 0 en skulle sagt selv.

Anonymkode: 19f85...50d

[AnonymBruker]

Jeg jobber 100 % og har et barn og er så sliten når jeg kommer hjem at jeg ikke klarer å lage middag, sovner bare i stolen og legger barnet, og sover videre. Traff venner nå en gang i januar og sist var i oktober 🙈 Det er ganske mange av oss 😅 

Men fint om du har lyst til å prøve å være i arbeidslivet ved å finne en utdanning som passer deg, hvor du kanskje likevel kan stå i jobb? Finnes jo en del jobber med mulighet for hjemmekontor, ganske mye fleksibilitet osv. som kanskje passer? 

Anonymkode: a8fe7...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hva er det du forventer da? Hva er det du tenker at du skal få til å gjøre på fritiden av å «møte familie og venner»? Tror du at det er så innmari mange som møter så voldsomt mye av familie og venner på en vilkårlig tirsdag i februar? 
Nei. 
Du trenger kanskje og realitetsorienteres litt? Hverdagen for svært, svært mange er jobb, middag, husarbeid, sofaen. KANSKJE kan man få klemt inn trening eller gåtur, kanskje. 
Jeg «klarer» heller ikke 100% jobb hvis målet på dette skal være at jeg skal ha overskudd til å «møte familie og venner» i hverdagen på fritiden. 
Hvis du skal ta vare på deg selv som du sier, så er det en oppvåkning på hva en hverdag virkelig er. Du må få kontroll på tankesettet ditt, for nå blir du så veldig veldig utmattet av å tenke tanker om at utbrentheten er nær. 
Jeg får sikkert kjeft for å være «slem» nå, ikke nødvendigvis av deg ts men trolig av noen som lar seg krenke på dine vegne. Men å «ligge et år med utbrenthet» gjør ingen noe godt hvis du ikke benytter deg av kognitive teknikker samtidig. «Åh så synd på meg for jeg er jo så sliten, best å sykmelde meg» eller «Nå kjenner jeg meg utmattet, men heldige meg som lever i Norge og går hjem etter åtte timers arbeidsdag. Mye igjen av ettermiddagen ennå, jeg går en rask tur i frisk luft og hører på favorittmusikken min, lager meg en god og sunn middag og ser to episoder av favorittserien før jeg legger meg tidlig». For ja, sånn er faktisk livet for de aller, aller fleste.
Lykke til, ts. 

Anonymkode: e4d39...f5d

Det ikke snakk om en tirsdag i april. Det er snakk om hver dag hele året. Jeg sov rett etter jobb, og slet med depresjon hele tiden. Samme da jeg studerte, ble utbrent av det. Og jeg gjorde heller mindre enn andre. Jeg har store lærevansker, men elsker å lese og lære nye ting. Noen ganger etter depresjoner. Jeg ble i stor grad fulgt opp allerede fra barneskolen, var ikke med på noe fritidsaktiviteter på ungdomskolen heller, fordi jeg måtte sove fordi jeg fikk ikke til noe annet. Energien var helt på bunn. I voksen alder har jeg noen få episoder som kan minne om hypomani. Da kan jeg ha slitt med derpesjon og ha null livsglede, og våkne opp dagen etter og skal fikse alle verdensproblemer. Det også er ganske slitsomt, for da sover jeg heller ikke. Så det er noe underliggende som fagfolk nå skal ta tak i. jeg tenker ikke at noe utbrent er nær, vet ikke hvor du har det i fra. 

Anonymkode: 972f9...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg synes folk har en ekstremt lav toleransegrense. Beklager, men hva er det som gjør at så mange er utslitte hele tiden? Jeg sier ikke jeg er sliten, for jeg ER det, men skal man ikke klare å stå i 100 % jobb? Da tenker jeg man må se på livssituasjonen i sin helhet, og snakker da om alt fra hva man spiser og drikker, og hvor mye aktivitet man har i hverdagen osv. Det er unormalt av en 30 åring og ikke kunne stå i jobb.

Nå er du jo uføre, så forstår ikke tråden din. Jeg skulle gjerne sluppet 100 % jobb, men slik er nå ikke hverdagen lagt opp.

Anonymkode: 112b8...7ff

Vi har svært høy og økende sysselsetting i Norge, til tross for økende antall uføretrygdede, så selvfølgelig vil vi få flere og flere som ikke tåler "normen" for arbeidstid. Noen kunne klart langt mer enn 100%, mange klarer det helt greit, men mange sliter også med å jobbe heltid. Husk at 40t i uka også er norm fordi det tilfeldigvis har blitt sånn, vi har jobbet mer og vi har jobbet mindre på ulike måter gjennom tidene. Det er ikke vår biologi som gjør at 40t i uka er det "perfekte" antallet timer for et menneske. Hvilken jobb du har er også relevant, og hva som driver deg i livet, men det er jo ens eget ansvar, på lik linje med å følge opp egen helse som du sier.

Så kan det diskuteres om de som ikke tåler normalen muligens får for mye spalteplass..

Anonymkode: 9cf6d...744

[Charlene87]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

37,5 timer i uken er ikke grusomt mye. Så lenge man har en stilling hvor man faktisk ikke jobber veldig mye mer enn de 100%.

Anonymkode: e55c6...ce9

Nå snakker jeg om å jobbe 100 %stilling i flere år, og det er slitsomt, det tar på kroppen. Jeg jobber på kontor og det er høyt press der, det er alltid noe å gjøre og man blir helt utslitt når man kommer hjem.

[AnonymBruker]

En venninne av meg har noe lignende..hun ble faktisk diagnosert med ADHD uoppmerksom type..!

Anonymkode: 97ccc...fef

[AnonymBruker]

Har Asperger og noe av det verste med diagnosen er lite energi og overskudd. Må prioritere energi til trening og hverdagsaktiviteter samt noe sosialt innimellom 😅 Er helt gåen etter en dag bare å gå rundt på kjøpesenter og være litt sosial. Har ung ufør kunne sikkert jobbet litt tidligere men med årene har energi nivået gått endel ned 🙈 Tror kanskje du burde sjekke om du eventuelt har autisme eller adhd diagnose. 

Anonymkode: 6c589...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Takk! Glemte også å nevne relevante ting at jeg har blitt satt på uføretrygt. Nå blir egentlig veien å utrede meg for noe psykisk lidelse. Jeg har en nær i familie som også hadde samme problem som meg, og som ble satt på uføretrygt. Vi har noen ldielser i familien. Så vi skal se om det er der det trykker. 

Jeg har verken mann eller barn. Og jeg tenker egentlig å ta en ny utdanning for da kan jeg også styre hverdagen selv og ta ting i mitt tempo. Til jeg får noe svar fra disse utredningene. Bipolar lidelse er for eksempel noe som går igjen i familien, som det er noe snakk om å sjekke. Da jeg har perioder med depresjon og perioder jeg er høyt oppe som føles ut som jeg er rusa uten å ha tatt noe. ts

Anonymkode: 972f9...a11

Jeg visste ikke at det var mulig å bli satt på uføretrygd (den setningen høres feil ut, som om om du blir satt på noe som er hel Tvedten og aldri vil endres) de man får en utredning? Det pleier være motsatt. 

Anonymkode: 6bce1...ff0

[AnonymBruker]

Før man får en utredning skulle det stå i posten over. 

Anonymkode: 6bce1...ff0

[AnonymBruker]

Charlene87 skrev (15 timer siden):

Tror det er helt normalt å føle på, for 100% stilling er grusomt mye. Jeg ser meg selv som frisk, men selv 100% stilling er til og med ødeleggende for meg, og jeg har ikke barn engang. Hadde jeg hatt barn i tillegg så hadde jeg nok ikke greid det , da måtte jeg har gått ned i stilling.

 

Handler vel om motivasjon. 

Anonymkode: e071a...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Takk! Glemte også å nevne relevante ting at jeg har blitt satt på uføretrygt. Nå blir egentlig veien å utrede meg for noe psykisk lidelse. Jeg har en nær i familie som også hadde samme problem som meg, og som ble satt på uføretrygt. Vi har noen ldielser i familien. Så vi skal se om det er der det trykker. 

Jeg har verken mann eller barn. Og jeg tenker egentlig å ta en ny utdanning for da kan jeg også styre hverdagen selv og ta ting i mitt tempo. Til jeg får noe svar fra disse utredningene. Bipolar lidelse er for eksempel noe som går igjen i familien, som det er noe snakk om å sjekke. Da jeg har perioder med depresjon og perioder jeg er høyt oppe som føles ut som jeg er rusa uten å ha tatt noe. ts

Anonymkode: 972f9...a11

Siden familien din preges av uføretrygd og sykdom så vil jeg hvert fall ikke anbefale deg å få barn, da både psykiske og fysiske lidelser er sterkt arvelig. 

Anonymkode: 51da0...3c8

[AnonymBruker]

Det er mange her som svarer ut fra eget utgangspunkt, fremfor å åpne for tanken om at ikke alle er som dem selv. Det er litt som å bli frustrert over at rullestolbrukere ikke er like gode i hekkeløp som en vanlig jogger - hvis de bare setter av tid til trening og tar seg sammen så burde de jo også få det til?? Right??? 

For meg er fulltidsjobb i overkant mye, men jeg klarer å presse meg gjennom det som regel. Hvor enkelt det er avhenger av hvor mye overskudd jeg har til å gjøre ting på fritiden som å være sosial, trene og hvile godt. Ikke minst avhenger det av tilrettelegging til en diagnose som kan gjøre meg både fantastisk god og dårlig på jobb (ADHD) - det er opp til sjefen Når de tingene forsvinner så blir jobben helt utrolig tung. Dere husker vel hvordan noen slet helt enormt under pandemien? Når man ikke får hentet seg inn eller leve i tråd med behov så blir alt ganske tungt, og for noen så er ikke det moderne samfunnet og arbeidslivet tilpasset dem. Da blir en normal fulltidsjobb en konstant byrde, en ekstra motbakke sammenlignet med andres utgangspunkt. Hvis du har god helse, god jobb, gode sosiale relasjoner og en jobb du klarer å stå i fulltid ved siden av familie og hobbyer - flott. Du kan selvsagt fortsatt være sliten, kjenne på tidsklemma, etc. Men ikke sammenligne deg selv med noen som har kjempet seg opp fra et helt annet utgangspunkt, eller som fortsatt kjemper - og for all del; ikke prøv å formane dem til å fungere på ditt nivå bare "fordi".  

Anonymkode: 9a60c...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg visste ikke at det var mulig å bli satt på uføretrygd (den setningen høres feil ut, som om om du blir satt på noe som er hel Tvedten og aldri vil endres) de man får en utredning? Det pleier være motsatt. 

Anonymkode: 6bce1...ff0

Jeg ble satt på det automatisk pga. en diagnose jeg fikk da jeg var 20, fordi det var på det tidpunktet vanskelig for meg å gå ut i arbeidslivet etter lærlingstiden. Jeg fikk det fordi det var kompensasjon fordi jeg ikke klarte å være fulltidselev på vgs, så da jeg ble ferdig med lærlingstiden så kunne jeg bruke uføretrygden til å ta opp fag til videre utdanning om jeg ønsket det, i mitt tempo slik at jeg ble sluppet å bli jaget etter lånekassa

Anonymkode: 972f9...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Siden familien din preges av uføretrygd og sykdom så vil jeg hvert fall ikke anbefale deg å få barn, da både psykiske og fysiske lidelser er sterkt arvelig. 

Anonymkode: 51da0...3c8

Veldig avsporing her, du har ingenting grunnlag til å skrive dette til fremmede på nett... 

Anonymkode: 972f9...a11

[AnonymBruker]

Mulig jeg har tungt for det, men jeg skjønner ikke hva ts vil med tråden. Hen klarer ikke å jobbe 100%, er "satt på uføretrygd" å trenger jo ikke å jobbe. Hva er problemet her?

Anonymkode: 3920d...886

[Charlene87]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Handler vel om motivasjon. 

Anonymkode: e071a...6af

Tror ikke at det er det som er problemet.