Har funnet ut at jeg ikke kommer til å klare en 100% jobb

[AnonymBruker]

Dame som nærmer meg 30 år. Jeg har gjennom flere år prøvd og feilet med 100% jobb. De periodene jeg får det til, så klarer jeg ikke gjøre noe på fritiden. Orker ikke møte familie eller venner, så helgene går bare til å koble av for å leve slik på repeat. Det var også tøft i studietiden. Det startet allerede som lærling, jeg ble ganske utmattet og har gjennom tidene vært mye sykmeldt. 

Jeg hadde en lang samtale med min pappa om det i går og han sier at han hele tiden har sett jeg har slitt med hverdagen. Og har vært veldig på at jeg også må ta vare på meg selv. Både han og fagfolk har nylig sagt at jeg mest sannsynlig aldri vil klare å stå i en 100% jobb fordi det tar så ekstremt mye av meg. Jeg har ett år der jeg lå med utbrenthet, og jeg har aldri tatt med meg noe jobb hjem. Føler jeg har vært flink til å koble av. Men det bare er for mye for meg fordi jeg ikke klarer å leve på fritiden. 
Det er jo en sorg å få dette bekreftet, for jeg vil så gjerne klare det andre får til. Men jeg blir dårlig av det. 

Anonymkode: 972f9...a11

[AnonymBruker]

Du må få hjelp til å finne ut hvorfor du blir så sliten. Hva du kan gjøre for å øke toleranseområdet ditt, og få mer ut av livet. Kanskje det er psykisk, at du med veiledning om avspenning kan få det bedre, og eller at du sover dårlig uten å være klar over det. Kanskje har du kronisk d-vitaminmangel, eller noe annet fysisk.
 

En jobb er bare 1/3-del av dagen, så er det 1/3 til søvn, og 1/3 til hvile og eventuelt andre aktiviteter. Det er altfor tidlig å slå deg til ro med at du ikke klarer det de fleste andre klarer. Vi alle må presse oss en del for å klare 100% jobb, det blir etter hvert en vanesak. 

Anonymkode: 64857...b58

[AnonymBruker]

Sender en klem ❤️ vet hvordan det føles, det er vondt. Regner med du ber om støtte og råd her, det kan du få, men jeg er redd du også vil få endel vonde kommentarer også her som ikke vil hjelpe deg. Her er det mange som ikke har stått i noe slikt og ikke har forutsetninger for å forstå. Vil derfor anbefale deg å ikke bruke KG for råd og hjelp, men gå til din lege og få hjelp der videre.
Nå har du spurt, så les svarene som kommer, men vit da at du ikke aner hvilke personer som svarer. Kun du kjenner deg og ditt liv.
Mine spørsmål er; hva slags yrke har du? Føler du at dette er riktig for deg? Er du såkalt «flink pike»? I såfall kan du jobbe med å være bra nok i jobbsammenheng.

Er du formøyd med livet ellers i forhold til det du ønsker fremover? Nært 30 år; har du en parner, barn? Er det noe her som trykker? Husk det er mye som påvirker energinivået ditt. 

Kan det være du trenger en ny retning i jobb og eventuelt prioritere andre ting på privaten? ❤️

Anonymkode: 9842c...18a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sender en klem ❤️ vet hvordan det føles, det er vondt. Regner med du ber om støtte og råd her, det kan du få, men jeg er redd du også vil få endel vonde kommentarer også her som ikke vil hjelpe deg. Her er det mange som ikke har stått i noe slikt og ikke har forutsetninger for å forstå. Vil derfor anbefale deg å ikke bruke KG for råd og hjelp, men gå til din lege og få hjelp der videre.
Nå har du spurt, så les svarene som kommer, men vit da at du ikke aner hvilke personer som svarer. Kun du kjenner deg og ditt liv.
Mine spørsmål er; hva slags yrke har du? Føler du at dette er riktig for deg? Er du såkalt «flink pike»? I såfall kan du jobbe med å være bra nok i jobbsammenheng.

Er du formøyd med livet ellers i forhold til det du ønsker fremover? Nært 30 år; har du en parner, barn? Er det noe her som trykker? Husk det er mye som påvirker energinivået ditt. 

Kan det være du trenger en ny retning i jobb og eventuelt prioritere andre ting på privaten? ❤️

Anonymkode: 9842c...18a

Takk! Glemte også å nevne relevante ting at jeg har blitt satt på uføretrygt. Nå blir egentlig veien å utrede meg for noe psykisk lidelse. Jeg har en nær i familie som også hadde samme problem som meg, og som ble satt på uføretrygt. Vi har noen ldielser i familien. Så vi skal se om det er der det trykker. 

Jeg har verken mann eller barn. Og jeg tenker egentlig å ta en ny utdanning for da kan jeg også styre hverdagen selv og ta ting i mitt tempo. Til jeg får noe svar fra disse utredningene. Bipolar lidelse er for eksempel noe som går igjen i familien, som det er noe snakk om å sjekke. Da jeg har perioder med depresjon og perioder jeg er høyt oppe som føles ut som jeg er rusa uten å ha tatt noe. ts

Anonymkode: 972f9...a11

[AnonymBruker]

Du har fått uføretrygd uten å ha en diagnose? Jeg vet at det er arbeidsevnen som betyr noe, men likevel, uføretrygd uten diagnose har jeg vel aldri hørt om før.

Anonymkode: c9207...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du har fått uføretrygd uten å ha en diagnose? Jeg vet at det er arbeidsevnen som betyr noe, men likevel, uføretrygd uten diagnose har jeg vel aldri hørt om før.

Anonymkode: c9207...e9c

Jeg har en diagnose ja, men det er egentlig ikke relevant her nå. Fordi vi skal endre på den, fordi jeg ikke kan kjenner meg igjen i den diagnosen. Det var noe som egentlig bare ble satt for flere år siden, som vi nå skal revurdere og ta en nærmere utredning 

Anonymkode: 972f9...a11

[AnonymBruker]

Asperger?

Anonymkode: 14cbd...b6f

[AnonymBruker]

Slik har vel de fleste det i dagens samfunn? At man jobber og ettermiddagene og helgene må man lade. Jeg har i alle fall alltid hatt det slik. Slitsomt, men tenker at slik er det vel bare….. høre deilig ut å få uføretrygd egentlig….jeg er konstant sliten og blir ofte syk med alt mulig som går av forkjølelse mm. De dagene jeg kan ha hjemmekontor sover jeg masse i stedet for å jobbe. 

Anonymkode: 79a46...2fc

[Charlene87]

Tror det er helt normalt å føle på, for 100% stilling er grusomt mye. Jeg ser meg selv som frisk, men selv 100% stilling er til og med ødeleggende for meg, og jeg har ikke barn engang. Hadde jeg hatt barn i tillegg så hadde jeg nok ikke greid det , da måtte jeg har gått ned i stilling.

 

[AnonymBruker]

Jeg er 30 og klarer ikke mer enn 50% stilling.

Anonymkode: b0a1a...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk! Glemte også å nevne relevante ting at jeg har blitt satt på uføretrygt. Nå blir egentlig veien å utrede meg for noe psykisk lidelse. Jeg har en nær i familie som også hadde samme problem som meg, og som ble satt på uføretrygt. Vi har noen ldielser i familien. Så vi skal se om det er der det trykker. 

Jeg har verken mann eller barn. Og jeg tenker egentlig å ta en ny utdanning for da kan jeg også styre hverdagen selv og ta ting i mitt tempo. Til jeg får noe svar fra disse utredningene. Bipolar lidelse er for eksempel noe som går igjen i familien, som det er noe snakk om å sjekke. Da jeg har perioder med depresjon og perioder jeg er høyt oppe som føles ut som jeg er rusa uten å ha tatt noe. ts

Anonymkode: 972f9...a11

Du er satt på uføretrygd? Hva betyr det??

Men om du har uføretrygd, hva er problemet? Da får du være hjemme og ta deg inn.

Anonymkode: 1bedd...496

[AnonymBruker]

Jeg synes folk har en ekstremt lav toleransegrense. Beklager, men hva er det som gjør at så mange er utslitte hele tiden? Jeg sier ikke jeg er sliten, for jeg ER det, men skal man ikke klare å stå i 100 % jobb? Da tenker jeg man må se på livssituasjonen i sin helhet, og snakker da om alt fra hva man spiser og drikker, og hvor mye aktivitet man har i hverdagen osv. Det er unormalt av en 30 åring og ikke kunne stå i jobb.

Nå er du jo uføre, så forstår ikke tråden din. Jeg skulle gjerne sluppet 100 % jobb, men slik er nå ikke hverdagen lagt opp.

Anonymkode: 112b8...7ff

[AnonymBruker]

Charlene87 skrev (13 minutter siden):

Tror det er helt normalt å føle på, for 100% stilling er grusomt mye. Jeg ser meg selv som frisk, men selv 100% stilling er til og med ødeleggende for meg, og jeg har ikke barn engang. Hadde jeg hatt barn i tillegg så hadde jeg nok ikke greid det , da måtte jeg har gått ned i stilling.

 

37,5 timer i uken er ikke grusomt mye. Så lenge man har en stilling hvor man faktisk ikke jobber veldig mye mer enn de 100%.

Anonymkode: e55c6...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes folk har en ekstremt lav toleransegrense. Beklager, men hva er det som gjør at så mange er utslitte hele tiden? Jeg sier ikke jeg er sliten, for jeg ER det, men skal man ikke klare å stå i 100 % jobb? Da tenker jeg man må se på livssituasjonen i sin helhet, og snakker da om alt fra hva man spiser og drikker, og hvor mye aktivitet man har i hverdagen osv. Det er unormalt av en 30 åring og ikke kunne stå i jobb.

Nå er du jo uføre, så forstår ikke tråden din. Jeg skulle gjerne sluppet 100 % jobb, men slik er nå ikke hverdagen lagt opp.

Anonymkode: 112b8...7ff

Er jo det eneste en leser for tiden. Jeg er sliten. Er så sliten. Blir sliten. Er utslitt. 

Alt er bare helt på trynet.

Anonymkode: 19f85...50d

[AnonymBruker]

Det kan jo også være at du burde endret jobb. For meg ble det tungt å jobbe i en ekspedisjon med telefoner og pasienter i ett sett, og nesten ingen andre oppgaver. Hadde ikke holdt ut særlig lenger der. Men for 6 år siden fikk jeg ny jobb på samme arbeidsplass og sitter nå på eget kontor og jobber i fred og ro. Føles nesten ikke som jeg er på jobb en gang. 

Anonymkode: 76972...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er satt på uføretrygd? Hva betyr det??

Men om du har uføretrygd, hva er problemet? Da får du være hjemme og ta deg inn.

Anonymkode: 1bedd...496

Første gang jeg ser den. Blitt satt på uføretrygd.

Anonymkode: 19f85...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er satt på uføretrygd? Hva betyr det??

Men om du har uføretrygd, hva er problemet? Da får du være hjemme og ta deg inn.

Anonymkode: 1bedd...496

Noen får uføretrygd når de blir 18 år som en sikkerhet da de ikke har inntekstevne, da blir de «satt på». Uten å gi igjennom arbeidstrening etc.

Jeg ble uføretrygdet som 28 år, men de satt uføretidspunktet til jeg var 16 år. Men det var fordi at jeg ikke ønsket å søke hjelp hos NAV på det tidspunktet. Da jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle bli uføretrygdet, selv om det var forventet av mine omgivelser.

Anonymkode: 28eb5...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen får uføretrygd når de blir 18 år som en sikkerhet da de ikke har inntekstevne, da blir de «satt på». Uten å gi igjennom arbeidstrening etc.

Jeg ble uføretrygdet som 28 år, men de satt uføretidspunktet til jeg var 16 år. Men det var fordi at jeg ikke ønsket å søke hjelp hos NAV på det tidspunktet. Da jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle bli uføretrygdet, selv om det var forventet av mine omgivelser.

Anonymkode: 28eb5...96b

Ble du satt på?

Anonymkode: 19f85...50d

[AnonymBruker]

^ Det går nesten som en automatikk. Mange med autismespekterforstyrrelser og andre funksjonsnedsettelser (typ psykisk utviklingshemming) som får uføretrygd når de blir 18 år for å sikre deres inntekstevne

Anonymkode: 28eb5...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ble du satt på?

Anonymkode: 19f85...50d

Du forstår vel hva TS mener? Når det går automatisk, så er det jo noe man blir satt på uten at man gjør noe særlig med det.

Anonymkode: 28eb5...96b