Hvordan hadde dere reagert? Mannen sa ja til å endre turnus uten å høre med meg.

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal han være uten jobb? Det finnes mange ledige jobber her vi bor. Lønna er noe lavere, men da får man i hvert fall avlastning. 

Anonymkode: 9545f...deb

Han må vel søke først? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor skal han være uten jobb? Det finnes mange ledige jobber her vi bor. Lønna er noe lavere, men da får man i hvert fall avlastning. 

Anonymkode: 9545f...deb

Har han valgt ny turnus frivillig eller har de fått beskjed om at slik blir det, og det må de finne seg i?

Anonymkode: c7459...dfd

[Hareena]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har han valgt ny turnus frivillig eller har de fått beskjed om at slik blir det, og det må de finne seg i?

Anonymkode: c7459...dfd

Veldig vesentlig da arbeidsgiver har styringsrett, men det må da ha vært forhandlinger med fagforeningen underveis. Har han ikke fortalt om prosessen? Om muligheten til at dette kunne bli utfallet? 

[AnonymBruker]

Hareena skrev (2 minutter siden):

Veldig vesentlig da arbeidsgiver har styringsrett, men det må da ha vært forhandlinger med fagforeningen underveis. Har han ikke fortalt om prosessen? Om muligheten til at dette kunne bli utfallet? 

Han er ikke medlem i en fagforening.

Anonymkode: 9545f...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvorfor skal han være uten jobb? Det finnes mange ledige jobber her vi bor. Lønna er noe lavere, men da får man i hvert fall avlastning. 

Anonymkode: 9545f...deb

Mister ofte mye tilleg. Så her når mannen valgte å ikke jobbe borte innen anlegg. Først mistet han alle tilleg ble fort noen tusner og så ned i lønn gikk ned nesten 100kr timen. Så alt i alt så mistet vi inntekt på nesten 10.000 kr i mnd ved at gubben fikk jobb der vi bor en å jobbe turnus 

Anonymkode: fa3b5...3bf

[Mezzosoprena]

Enkelt og greit, alle endringer som virker inn på familiens hverdagsliv skal selvfølgelig diskuteres med partner først.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Min mann har hatt turnus, der han jobbet borte fra mandag morgen til torsdag kveld, så hjemme resten. Det var litt utfordrende, men funket greit nok. 

I dag gir han beskjed om at han fra neste uke skal jobbe ny turnus, 12-9. Uten å spørre meg om det var greit eller lage en plan for hvordan vi skal få det til. For min del er det altfor lenge om gangen. Jeg får heller ikke gjort en dritt i helgene, og må avlyse helgekurset jeg hadde startet på nå nettopp (ventet i fire år på plass på dette kurset). 

Er det jeg som er overreagerer, eller burde han faktisk ha spurt om det først? Vi har to barn i barneskolealder, som er veldig aktive på fritiden, og dyr som må trenes (jakthunder). Nå faller alt på meg alene nesten to uker i strekk 😭

Anonymkode: 9545f...deb

Det første er jo at utfordringene dette medfører er hans ansvar å løse.

Så det første du gjør er å sette hm ned med dine fastlåste planer for første turnus, og så spør du hvordan han har tenkt å løse dette. Hvor har han tenkt at barna skal være under helgekurset, feks? Gjør det klinkende klart at han må ordne hele logistikken.

Deretter så må du si at du ikke tror dette vil fungere for deg. Dersom du ER villig til å forsøke? Gi det en tidshorisont. Etter den er det enten samlivsbrudd eller ny jobb. Dersom du faktisk tenker at dette er helt uaktuelt? Da er det også fair. Da må han finne seg en ny jobb der han ikke må pendle. Han må fremdeles løse all logistikk knyttet til barnepass mens han søker, og må innen 2-6 måneder ha funnet en jobb der han kan hente i barnehagen.

Og om dere går for samlivsbrudd? Han må uansett bytte turnus. Da skal han jo ha barna annenhver uke.

Anonymkode: 85852...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det første er jo at utfordringene dette medfører er hans ansvar å løse.

Så det første du gjør er å sette hm ned med dine fastlåste planer for første turnus, og så spør du hvordan han har tenkt å løse dette. Hvor har han tenkt at barna skal være under helgekurset, feks? Gjør det klinkende klart at han må ordne hele logistikken.

Deretter så må du si at du ikke tror dette vil fungere for deg. Dersom du ER villig til å forsøke? Gi det en tidshorisont. Etter den er det enten samlivsbrudd eller ny jobb. Dersom du faktisk tenker at dette er helt uaktuelt? Da er det også fair. Da må han finne seg en ny jobb der han ikke må pendle. Han må fremdeles løse all logistikk knyttet til barnepass mens han søker, og må innen 2-6 måneder ha funnet en jobb der han kan hente i barnehagen.

Og om dere går for samlivsbrudd? Han må uansett bytte turnus. Da skal han jo ha barna annenhver uke.

Anonymkode: 85852...45b

Det blir sikkert til det, at jeg tar en alvorlig prat. Jeg gruer meg til den nye turnusen. Sånn som i dag, så har jeg feber. Jeg må fortsatt fly rundt, kjøre barna hit og dit, gjøre husarbeid, lage middag. Men jeg vet at han kommer hjem i overmorgen og tar over. Hvis jeg blir syk på dag 2 av hans 12 dagers borteperiode, så er jeg jo stuck med alt helt til han kommer hjem. Det er noe dritt.

Anonymkode: 9545f...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han må fremdeles løse all logistikk knyttet til barnepass mens han søker, og må innen 2-6 måneder ha funnet en jobb der han kan hente i barnehagen.

TS har aldri svart på spørsmålene om dette er noe mannen har takket ja til frivillig, eller om det er noe arbeidsgiver har bestemt og tvinger de til, helt uten at de har noe de skulle ha sagt.

Hvis TS blir tvunget til dette fra sin arbeidsgiver og det er en reel mulighet med jobbytte, er det urimelig at han skal løse alt på hjemmebane i tiden frem til dette blir en realitet. De må da løse dette på best mulig måte i fellesskap.

Har selv en mann som pendler mye. Det er i perioder ekstremt slitsomt og være alene med alt hjemme, men her vi bor er det ikke til å komme unna om man skal være i bygg- og anleggsbransjen. Hvis det er mye som står på på hjemmebane, vet jeg at mannen syns det er ekstra tungt og reise bort. Og han er fult klar over hva det medfører for meg og barna, samtidig som jeg vet at han må dit det er jobb, hvis ikke må vi klare oss på kun min lønning. Og jeg ønsker ikke at han skal ta en jobb som han aldri vil trives i, kun for å please meg.

Anonymkode: c7459...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS har aldri svart på spørsmålene om dette er noe mannen har takket ja til frivillig, eller om det er noe arbeidsgiver har bestemt og tvinger de til, helt uten at de har noe de skulle ha sagt.

Hvis TS blir tvunget til dette fra sin arbeidsgiver og det er en reel mulighet med jobbytte, er det urimelig at han skal løse alt på hjemmebane i tiden frem til dette blir en realitet. De må da løse dette på best mulig måte i fellesskap.

Har selv en mann som pendler mye. Det er i perioder ekstremt slitsomt og være alene med alt hjemme, men her vi bor er det ikke til å komme unna om man skal være i bygg- og anleggsbransjen. Hvis det er mye som står på på hjemmebane, vet jeg at mannen syns det er ekstra tungt og reise bort. Og han er fult klar over hva det medfører for meg og barna, samtidig som jeg vet at han må dit det er jobb, hvis ikke må vi klare oss på kun min lønning. Og jeg ønsker ikke at han skal ta en jobb som han aldri vil trives i, kun for å please meg.

Anonymkode: c7459...dfd

I stedet sliter du deg ut for å please ham. Dere kan flytte. 

Anonymkode: 9545f...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I stedet sliter du deg ut for å please ham. Dere kan flytte. 

Anonymkode: 9545f...deb

Selvfølgelig er det en mulighet, men det ønsker ikke jeg. Mannen hadde ikke nølt om jeg ønsket det.

Jeg viste hvilken bransje han jobbet i da vi valgte å få barn (og er selv i samme bransje), så jeg viste til dels hva jeg gikk til. 

Anonymkode: c7459...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig er det en mulighet, men det ønsker ikke jeg. Mannen hadde ikke nølt om jeg ønsket det.

Jeg viste hvilken bransje han jobbet i da vi valgte å få barn (og er selv i samme bransje), så jeg viste til dels hva jeg gikk til. 

Anonymkode: c7459...dfd

Men det er jo altså typisk - kvinner sliter seg ut for at mannen skal trives. Enkelte menn kommer senere og klager på at kona ser sliten, dratt og gammel ut, og at de ønsker å finne ei ny ei (skjedde med ei venninne av meg). Jeg ønsker ikke et slik liv. Ser allerede jævlig ut mot slutten av hver uke.

Anonymkode: 9545f...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Akkurat nå risikerer han hjemmeproblemer. Det spørs hvor lenge helsa mi holder til å stå for alt alene nesten to uker i strekk, mange ganger i løpet av ett år. Alt av fritidsaktiviteter kan jeg bare legge på hylla. Livet fra nå av blir jobb-barn-husarbeid. Ikke et liv jeg har sett for meg da vi ble sammen, og ikke noe jeg ønsker på sikt. Jeg ønsker også å leve, ikke bare overleve. 

Hadde han tjent 2-3 millioner i året som følge av å være så mye borte, så ville jeg ikke ha klaget. Da kunne jeg ha ansatt vaskehjelp og barnevakt, bestilt take-away en gang i uka for å avlaste meg selv mht matlaging, og så videre. Når han tjener 650 000 per år i den jobben, synes jeg ikke det er verdt det. Da kan han heller jobbe som vaktmester eller noe annet 8-16. Lønna blir litt lavere da, men ikke så mye lavere at det gjør noe.

TS

Anonymkode: 9545f...deb

Jeg har vært alene med barn i 13 år. 

Nå synes jeg du krisemaksimerer og synes synd på deg selv. 

Anonymkode: 71cd5...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har vært alene med barn i 13 år. 

Nå synes jeg du krisemaksimerer og synes synd på deg selv. 

Anonymkode: 71cd5...f9e

Jeg har også vært alene med et barn før. Men nå er jeg ikke alene. Jeg er gift med en mann, og vi har felles barn. Ja, jeg synes synd på meg selv, hvorfor skulle jeg ikke kunne det? Eller er det slik for kvinner at de uansett situasjon må bite tennene sammen og holde kjeft? Jeg er ikke alene. Hadde jeg vært alene, ville jeg selvfølgelig ha tatt helt andre valg mht. størrelse på hus og avstand fra jobb og skole, type jobb, muligheter for barnevakt og så videre. 

Du har valgt å være alene i 13 år. Jeg har valgt å gifte meg og få barn med en mann, og bo sammen med ham. Det er to helt forskjellige valg. Du virker bitter.

Anonymkode: 9545f...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men det er jo altså typisk - kvinner sliter seg ut for at mannen skal trives. Enkelte menn kommer senere og klager på at kona ser sliten, dratt og gammel ut, og at de ønsker å finne ei ny ei (skjedde med ei venninne av meg). Jeg ønsker ikke et slik liv. Ser allerede jævlig ut mot slutten av hver uke.

Anonymkode: 9545f...deb

Hvem sier at jeg sliter meg ut? Jeg har det helt fint med at mannen jobber borte, vi har gjort tilpasningene som vi trengte for at det skal fungere bra for oss.

Jeg er ikke det minste redd for at mannen skal finne ei annen fordi jeg er sliten og dratt, for det er jeg ikke. Om han finner seg en annen, så er det av andre grunner.

Du unngår helt å svare på spørsmålet som er stilt flere ganger, har mannen din selv valgt å endre turnus, eller har arbeidsgiver krevd dette?

Anonymkode: c7459...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvem sier at jeg sliter meg ut? Jeg har det helt fint med at mannen jobber borte, vi har gjort tilpasningene som vi trengte for at det skal fungere bra for oss.

Jeg er ikke det minste redd for at mannen skal finne ei annen fordi jeg er sliten og dratt, for det er jeg ikke. Om han finner seg en annen, så er det av andre grunner.

Du unngår helt å svare på spørsmålet som er stilt flere ganger, har mannen din selv valgt å endre turnus, eller har arbeidsgiver krevd dette?

Anonymkode: c7459...dfd

Det vet jeg ikke. Han sa ingenting om det. 

Anonymkode: 9545f...deb

[AprilLudgate]

😶‍🌫️😶‍🌫️😶‍🌫️

What?

Nei.

Sett dere ned, ta med PC/ark.

1. Hvem skal han ordne at tar ungene på dine helgekurs

2. Hundene må omplasseres - han må ordne

3. Du skal x og y - hvem tenker han ordner det

Og 650 k for DEN turnusen?

Nei. Bytt jobb eller bøi singel, hvor han iallefall MÅ bytte jobb. 

[AnonymBruker]

Det er vel ikke sånn at man ikke klarer to uker alene med barna, og en uke med mann hjemme hele dagen? Det kommer vel an på viljen.

Jeg er såkalt offisersfrue. Min mann, og mange andre i mitt miljø, var ofte borte et halvår/år om gangen da barna vokste opp. Mange av kvinnene bodde i forsvarsbygder, uten noe nettverk av familie på stedet. Vi hjalp hverandre litt, og alle klarte seg helt fint. Det verste var å ha mannen sin i fare, i land med krig.

Det er jo veldig mange som er borte fra familie mange dager om gangen. Langtransport, piloter, bygg og anlegg, Nordsjøen, selgere osv. Om vi velger å få barn med en i et sånt yrke, så klarer vi vel å stå i det? De fleste kvinner som velger å leve med en mann i turnus el.l er sterke og selvstendige, og klarer fint å ordne opp selv.

Men når det er sagt, så burde mannen din ha kommunisert dette bedre med deg.

Anonymkode: d2e80...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er vel ikke sånn at man ikke klarer to uker alene med barna, og en uke med mann hjemme hele dagen? Det kommer vel an på viljen.

Jeg er såkalt offisersfrue. Min mann, og mange andre i mitt miljø, var ofte borte et halvår/år om gangen da barna vokste opp. Mange av kvinnene bodde i forsvarsbygder, uten noe nettverk av familie på stedet. Vi hjalp hverandre litt, og alle klarte seg helt fint. Det verste var å ha mannen sin i fare, i land med krig.

Det er jo veldig mange som er borte fra familie mange dager om gangen. Langtransport, piloter, bygg og anlegg, Nordsjøen, selgere osv. Om vi velger å få barn med en i et sånt yrke, så klarer vi vel å stå i det? De fleste kvinner som velger å leve med en mann i turnus el.l er sterke og selvstendige, og klarer fint å ordne opp selv.

Men når det er sagt, så burde mannen din ha kommunisert dette bedre med deg.

Anonymkode: d2e80...ce9

Men hvorfor skal jeg ordne alt selv alene, når jeg er gift? At mannen er hjemme hele dagen den ene uka, hjelper heller ikke meg med logistikk de to andre ukene. Jeg kan ikke "time" foreldremøter, sykdom hos meg, sykdom hos barna, uforutsette ting og lignende til den uken han er hjemme. At du er sterkere enn meg, er bare slik. Du har sikkert god helse. Jeg er kronisk syk. Samtidig står jeg i 100 prosent jobb, er aktiv i barnas idrett og følger barna opp ellers. Det fungerte greit da han var hjemme hver helg. Da kunne jeg utsette ting som trengte hans hjelp, til helga. Nå må jeg kanskje utsette det i to uker. Sykdom føltes heller ikke like håpløst da han bare var borte noen dager hver uke. Hva skjer nå hvis jeg ligger utslått med omgangssyke i flere dager, og det er enda over en uke til han kommer hjem?

Jeg høres sikkert hjelpeløs for deg som er sterk, selvstendig og har ordnet opp absolutt alt alene. Men jeg er syk, ikke nevenyttig, ikke sterk fysisk og har null nettverk. Jeg kommer til å slite. Vi er alle forskjellige.

Anonymkode: 9545f...deb

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (9 minutter siden):

😶‍🌫️😶‍🌫️😶‍🌫️

What?

Nei.

Sett dere ned, ta med PC/ark.

1. Hvem skal han ordne at tar ungene på dine helgekurs

2. Hundene må omplasseres - han må ordne

3. Du skal x og y - hvem tenker han ordner det

Og 650 k for DEN turnusen?

Nei. Bytt jobb eller bøi singel, hvor han iallefall MÅ bytte jobb. 

Hundene er mine, og det er jeg som jakter, så det er uaktuelt å omplassere dem. Jeg må bare stå i det. Jeg vet ikke hvordan jeg ordner med kurs i helgene, jeg må bare sette den utdanningen på vent atter en gang. Blir nok aldri noe ut av det nå. Det blir også vanvittig helgelogistikk når barna for eksempel er på hvert sitt stevne, og jeg er bare én forelder tilgjengelig. Jeg synes også at hvis jeg skal slite meg ut her hjemme, så burde kompenseres med høyere lønn. Hadde han for eksempel hatt løy lønn, så kunne jeg ha gått ned i stilling. Sånn som det er nå, MÅ jeg jobbe fullt.

Anonymkode: 9545f...deb