Internett har ødelagt troen min på kjærlighet fullstendig

[AnonymBruker]

Bare for å si det klart og tydelig: jeg har gitt opp. Jeg har ikke lyst til å prøve. Jeg klarer ikke å overbevise meg selv, og da klarer ikke noen andre det heller. Jeg vil bare lufte tankene rundt dette. Jeg antar at det er andre som kjenner på det samme. 

På grunn av litt vansker sosialt så har jeg vært litt isolert i en del år etter et stygt brudd. Han var ikke den han utga seg for å være, jeg gjorde det slutt. Jeg er i jobb, og har en sosial jobb, fungerer fint sosialt - men jeg har ikke venner. Dette er på grunn av vansker med sosiale relasjoner i barndom, jeg hadde dårlige vennskap og bestemte meg etter at siste vennskap endte at jeg ønsker ikke noen dype, meningsfulle relasjoner etter det. Men så fikk jeg en kjæreste, trodde det ville bli annerledes, men det ble nå naturligvis ikke det. 

Jeg har brukt svært mye tid på nettet. Forumer spesielt. Her inne, andre forumer, Reddit, både norske og amerikanske samfunn. Jeg har fulgt med i debatter på sosiale medier, jeg har lest kommentarfelt, jeg ser mye rart på youtube og tiktok, har vel falt ned i de fleste kaninhull. 

Det har rota til alt for meg. Jeg brukte å være en håpløs romantiker, empatisk, jeg fikk dårlig samvittighet om jeg med et uhell gjorde noe som kunne tolkes som slemt eller sa noe feil til noen - det har vært en slags "flex" å ha samvittighet av gull og generelt bare vært en god person. Men jeg merker at dette har forandret seg, jeg kan ikke beskrive meg selv som empatisk eller snill lenger, for jeg er ikke det.

Jeg er så sint på folk. Mest fordi de lyver så mye, fordi de bedrar så mye, jeg syns folk flest virker egoistiske og slemme. Jeg har ikke lenger lyst til å bli kjent med andre, jeg drømmer kanskje om kjærligheten men i virkeligheten syns jeg det motsatte kjønn (som jeg da er tiltrukket av) er motbydelig. I drømmene og fantasiene er mennene slik jeg skulle ønske de var, og de er så langt unna "the real deal" som man får det. 

Har prøvd terapi men jeg kommer ikke noen vei, men det er mest fordi jeg ikke klarer å være ærlig. Jeg går også i gruppeterapi, men jeg klarer naturligvis ikke være ærlig om dette. De aller fleste reagerer med sinne når jeg kommer med slike uttalelser, kaller meg dømmende, idiot, sier at jeg bare kan ha det sånn. Det er ikke noen som vil hjelpe, og da vil jeg heller ikke snakke om det, for man blir raskt avskrevet som en kronidiot. Derfor skriver jeg også i begynnelsen her at jeg ikke trenger råd til å komme meg over dette, for jeg ser ingen utvei i det hele tatt. Jeg kan ikke glemme alt jeg har lært, sett og ikke minst erfart. 

Jeg føler meg ikke meningsfull lenger. Det betyr ikke noe for meg om noen liker meg. For eksempel om en kollega liker å jobbe sammen med meg så gir ikke det meg noen god følelse. Om jeg får et kompliment eller hva det nå enn skulle være, det gir meg ikke noe. Jeg driter i både meg selv, andre og hele verden. Jeg ville gjøre en forskjell tidligere, jeg vokste opp med drøm om å bli lege eller psykolog, redde liv, hjelpe, være til støtte, jeg har i relasjoner ønsket å være en stor støttespiller og en god venn/kjæreste. Men jeg tror ikke jeg har oppfattes slik, av en eller annen grunn, for jeg tiltrekker meg bare mennesker med motsatte verdier. Jeg tiltrekker meg de menneskene som påstår at de er lojale, snille, som gjør det rette bare for å bli "hyllet" av andre og for å oppnå status. 

Har mista gnisten helt og det skjedde når det virkelig gikk opp for meg at kjærligheten er død i mine øyne. Det er ikke mulig for meg å bli forelsket, og jeg vet at det er umulig for andre å bli forelsket i meg. I et samfunn der fasade og utseende teller så innmari mye kommer jeg til kort, og jeg nekter å bli en av de damene som bruker tusenvis av kroner på sminke, hår, plastisk kirurgi. Prisen å betale er høy og belønningen er overfladisk "kjærlighet" som ikke er ekte kjærlighet. 

Jeg vil ikke bli gammel så jeg kommer ikke til å sitte her om 20 år og angre på at jeg ikke tok sjanser eller prøvde å forandre meg. Jeg har ikke barn, skal ikke ha barn, foreldrene mine er garantert misfornøyde nok med meg, jeg trenger ikke få en unge og rote til oppdragelse og ødelegge et annet menneskeliv enn mitt eget. 

Men skal innrømme, at selv om jeg er sint på andre, så er jeg mest av alt sint på meg selv, som har lest så mye, fortært så mye jævla dritt at jeg nå bare er dritt selv. Jeg kommer meg ikke ut av det. Jeg kan skape distanse, holde meg unna, men jeg husker jo.

Internett og sosiale medier er dritfarlig. Det er så skummelt at unge mennesker konsumerer mye av dette på daglig basis. Jeg blir kvalm av tanken på at barn, de under 16 år, scroller og scroller på tik tok og kan komme over de samme tingene som meg. Jeg forstår alvoret av de da jeg var en utrolig åpen, reflektert og faktisk bra dame en gang i tiden, men jeg ødela hodet mitt og er komplett ubrukelig til det meste annet enn jobben min nå. Er så vidt jeg er god i den, for så vidt. Dagene går bare i å fordrive tiden raskt slik at jeg kan legge meg i senga og drømme meg bort, for jeg klarer ikke virkeligheten lenger. 

Skulle ønske jeg kunne bli med i et forskningsprosjekt, en studie, som viser hva som skjer når du vokser opp på internett og holder deg der til du er voksen. Det er virkelig sykt for meg å se hvor ille det har gått for meg. Potensialet jeg hadde har gått opp i røyk. Jeg kunne vært lege og reddet liv, kanskje hatt en kjæreste jeg stolte på og venner å finne på ting med i helgene. Men jeg sitter her nå og er ingenting, og jeg vil ikke noe lenger heller. 

Anonymkode: 416d5...1a5

[AnonymBruker]

Du skal komme deg ut av dette. Kjøp en klapp mobil og begynn på nytt. Vet det ikke blir lett, men det kan jo ikke være umulig heller 😊

Anonymkode: fd213...ce0

[AnonymBruker]

Hva med dette. Du har fylt hodet ditt med alt mulig dritt som har formet ditt syn på menn. Og det har vært ekstremt ensporet. Dette er klassisk hjernevask som selv statsledere har fått folket sitt til å gå til krig for. Du kan vaske den hjernen din med hva du vil, se utelukkende på hvor bra menn er, bare se hvor fantastiske de er med alt og alle rundt seg, og lik som det fæle du har fokusert på, så vil du etterhvert tenke annerledes om menn.

Men sannheten er at det finnes alle typer menn, lik som det finnes alle typer kvinner. Jeg tror på kjærligheten, og jeg synes verden ville vært et grått og trist sted om det bare var menn her. MEN, jeg har opplev mange direkte fæle og vemmelige damer i mitt liv. Og flere skal jeg nok møte på. Det finnes ikke en dame i verden som er i nærheten av den damen jeg drømmer om. Men så lever jeg heller ikke i en drøm, og selv er jeg ingen drøm, og ser derfor fantastiske kvinner i et hav med anonyme kvinner, og en del fæle damer. 
 

Om du trenger et kaninhull å dykke ned i, så sørg for at det er et lys nedi der, ikke bare mørkt og trist. Det er selvskading

Anonymkode: 5fdbd...455

[AnonymBruker]

Sånn kan det gå når man lever livet sitt på internett og ikke blant kjøtt og blod. 

Det som overrasker meg, er at det kom som en stor overraskelse på deg. 

Anonymkode: b78e7...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva med dette. Du har fylt hodet ditt med alt mulig dritt som har formet ditt syn på menn. Og det har vært ekstremt ensporet. Dette er klassisk hjernevask som selv statsledere har fått folket sitt til å gå til krig for. Du kan vaske den hjernen din med hva du vil, se utelukkende på hvor bra menn er, bare se hvor fantastiske de er med alt og alle rundt seg, og lik som det fæle du har fokusert på, så vil du etterhvert tenke annerledes om menn.

Men sannheten er at det finnes alle typer menn, lik som det finnes alle typer kvinner. Jeg tror på kjærligheten, og jeg synes verden ville vært et grått og trist sted om det bare var menn her. MEN, jeg har opplev mange direkte fæle og vemmelige damer i mitt liv. Og flere skal jeg nok møte på. Det finnes ikke en dame i verden som er i nærheten av den damen jeg drømmer om. Men så lever jeg heller ikke i en drøm, og selv er jeg ingen drøm, og ser derfor fantastiske kvinner i et hav med anonyme kvinner, og en del fæle damer. 
 

Om du trenger et kaninhull å dykke ned i, så sørg for at det er et lys nedi der, ikke bare mørkt og trist. Det er selvskading

Anonymkode: 5fdbd...455

Ikke ts, men jeg lever for å være ærlig ofte i en drøm, å til å med der er det drama i kjærlighetslivet. 

Anonymkode: fd213...ce0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke ts, men jeg lever for å være ærlig ofte i en drøm, å til å med der er det drama i kjærlighetslivet. 

Anonymkode: fd213...ce0

Man slipper ikke unna «drama» i virkeligheten. Konflikter vil nødvendigvis oppstå. Så er det hvordan man reparerer som gjør susen. Du lever i virkeligheten, ikke en drøm, med mindre du har en diagnose. Men jeg tolker det mer som at du er i et lykkelig forhold

Anonymkode: 5fdbd...455

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer du ikke være ærlig med terapeuten?

Anonymkode: f0905...62b

[Ardenus]

Husk at alt du leser på internett er som regel negative opplevelser, sjelden folk legger ut hvor bra dem har det i et forhold. Eneste man ser slikt er falske innlegg på facebook/insta. Alle sliter med noe, til og med de som fremstår lykkelige.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Man slipper ikke unna «drama» i virkeligheten. Konflikter vil nødvendigvis oppstå. Så er det hvordan man reparerer som gjør susen. Du lever i virkeligheten, ikke en drøm, med mindre du har en diagnose. Men jeg tolker det mer som at du er i et lykkelig forhold

Anonymkode: 5fdbd...455

Nei jeg dagdrømmer mye ja, på ekte.  Er singel 😂 

Men er enig og syns du ga ts en god beskjed. 

Anonymkode: fd213...ce0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei jeg dagdrømmer mye ja, på ekte.  Er singel 😂 

Trenger ikke ha en diagnose for det. Mange på den introverte delen av skalaen, kan leve ut store deler av livet sitt på innsiden av hodet. Spesielt INFP, hvis du interesserer deg for sånt. 

Ts; jeg tror du peker på et reelt problem, og jeg håper du finner ut av mørket. 

Anonymkode: ae47e...11e

[AnonymBruker]

Fullt forståelig da internett er ei søppelbøtte og samfunnet er i samme rute. Jeg er litt lik deg, men kanskje ikke så ille - og jeg har besluttet å begynbe med internett-detox. Kanskje det også kunne være noe for deg? 
 

Og fyll gjerne det oppståtte tomrommet med kvalitetskultur; litteratur, musikk, kunst, matlaging til fam eller venner (eller til deg selv), museumsbesøk, gå på utstillinger osv. Det er mørkt der ute men det finnes også lys💛

Anonymkode: de755...659

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trenger ikke ha en diagnose for det. Mange på den introverte delen av skalaen, kan leve ut store deler av livet sitt på innsiden av hodet. Spesielt INFP, hvis du interesserer deg for sånt. 

Ts; jeg tror du peker på et reelt problem, og jeg håper du finner ut av mørket. 

Anonymkode: ae47e...11e

Gjør det 😄✨️ Har vurdert de fleste og er nettop ferdig med å tenke infp og over på å tro isfp istede(Om du tenker det er usansynlig, må du bare dele din mening for jeg er åpenbart ikke flink nok på dette). Har sett infp være den som blir fremstilt som en dagdrømmer. Hvilken har du? 

 

Det er virkelig noe dystert i mennesket. 

Anonymkode: fd213...ce0