8. klassing med høyt skolefravær og sliter - noen solskinnshistorier?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Mye rett i det du skriver. Tror også det er en forståelse for dette i mange skoler, men når kontaktlærere blir stående alene med 27 elever med ulike behov i de fleste timer er det ikke enkelt å tilrettelegge. Alt skal kuttes i og nå vil KS og de blå partiene kutte ut lærernorm og bemanningsnorm i bhg - for å spare penger… TS

Anonymkode: 797a8...459

Alle vil selvsagt ha uendelig med ressurser. Spesielt til akkurat sitt barn. Men jeg tror også at det er noe å hente på å organisere bedre.

Samfunnet bruker veldig mye ressurser på «problembarna». De som slår eller ruser seg. Som gir en viss mening siden disse fort kan bli kostbare for samfunnet som voksne. Men hvis man slår sammen alle timene med psykologer, barnevernsarbeidere og pedagog-spesialister som diagnostiserer og behandler stadig flere i klassen. Hva om man omdisponerte de pengene til å ansette en røslig og trygg person, kanskje en pensjonist eller to fast i klassen. Som kunne være til stede i klassen og gi barna som trengte det en klem, ta guttene med mark i baken ut og spikke seljefløyte. Som kunne si til jentene at det går bra?

Jeg tror at trygg voksenkontakt med en som tør å være leder, som har vært ute en vinternatt, som kan vise guttene hvordan menn oppfører seg og holde «apekattene» i ørene uten å frykte sanksjoner hadde betydd mye.

Anonymkode: 6b79a...d80

[AnonymBruker]

Her er hvert barn forskjellig. Med vår datter startet dette i 7. klasse. Trivdes ikke på skolen, mobbing, spiseforstyrrelser og selvskading. 
 

BUP, lege og skolen ble tidlig involvert og barnet var med på å legge opp en plan som hun skulle følge, med en plan om videre opptrapping. Jeg opplevde at BUP var veldig «snille» og ikke ville presse barnet. Vi forsøkte dette en stund, med lav terskel for å dra hjem fra skolen om det skulle bli vanskelige, og flere avkortede skoledager. Det var kanskje en god løsning i starten, men det gjorde det jo vanskeligere å trappe opp når en hele tiden var i komfortsonen. Jeg pushet heller litt på, og var forberedt på smellene som måtte komme.

paralellt var jeg aktivt med på å få henne inn på ulike sosiale aktiviteter. Samma hva. Jeg var med henne på masse rart og fulgte henne og deltok i noen uker, før hun etterhvert måtte klare seg selv. Hun kunne selvfølgelig dra hjem hvis det ble for vanskelig, men måtte prøve igjen neste uke. Plutselig hadde hun fått flere venner og mestret dette utmerket.

På skolen tok jeg kontakt med foreldrene til de av barna hun ikke hadde noe imot, og inviterte dem over. Barna altså. Igjen og igjen og igjen. Skolen ble etterhvert mer håndterbart når det var noen hun følte seg trygg med.

Faglig var datteren min ganske sterk, men for å lette trykket litt, inngikk vi en avtale med lærerne at hun skulle slippe å gjøre lekser.

Det er fremdeles ting vi jobber med, og det har vært maaaange nedturer, og vanskelig å vite om man gjør det rette underveis. Men hør på barnet ditt, bruk hodet og følg magen, så kommer du langt.

På toppen av dette kommer jo puberteten og hormonene.

Min viktigste lærdom er at man skal lære barnet mestring, da må man pushe grensene litt, og samtidig gi noen små «oppgaver» som er håndterbare. For oss var det f.eks. å ta bussen alene. Gi masse skryt og forståelse, lytt og tilpass. Ungdommen er minst like stresset som deg.

Anonymkode: ae016...0f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Vi var i en lignende situasjon til samme tid. BUP, ppt, spekter-diagnose, depresjon, skolevegring,  selvskading… Det var en tung tid for alle (husk å ta vare på forholdet og andre barn!)

Etter 3 år så ser alt mye lysere ut. Etter å ha levd 12 år uten venner eller særlig lek med andre barn så har vårt barn nå funnet noen gode venner (som er akkurat like sær og egen som seg selv), de ler sammen og støtter hverandre på måter jeg trodde mitt barn aldri skulle få oppleve. Karakterer, målbarhet, tilpasninger og ambisjoner for videregående har vist seg å være en stor motivator for å komme seg på skolen og å engasjere seg.

Anonymkode: 6b79a...d80

Dette er oss... sånn har vi det - bare at det ennå ikke har snudd helt. Vi må tenke mest på barnets psykiske helse nå, få sluttet med selvskadingen og de mørke tankene, psykologen på Bup er veldig klar på at det må på plass først. Skolen er en del av stresset som hun påfører seg selv, som gjør ting verre i den dype dalen akkurat nå. Det er så godt å høre historier som din, som jeg kjenner meg igjen i, og der det har snudd og blitt bedre. Da tør jeg liksom tro på at dette kan gå bra...

Anonymkode: 57d80...f82

[Cartman]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har brukt mye tid på BUP med å grave i barnets, mine egne og familiens særheter. Mitt distinkte inntrykk er at:

* dette er ikke en eksakt vitenskap

* de forskjellige spekter-diagnosene flyter litt inn i hverandre

* hvis personligheten og egenskapene dine er i veien for det livet du rimelig ønsker å leve så er diagnose aktuelt

* en diagnose er ikke en fribillett til massive ressurser og hensyntagen på skolen. Man må fremdeles kjempe for barnet sitt. Og være på møter. Mange møter. Hver gang man bytter skole eller lærer eller administrator så begynner man på nytt. Jeg er overrasket over at skolen har tid til å drive skole så mange møter som de har hatt med oss

Anonymkode: 6b79a...d80

En person med asperger syndrom har en hjerne som er skrudd sammen litt annerledes enn det som er vanlig. 

Kjennetegn basert på mine erfaringer:

-Normal intelligens 

-Rigid tenkemåte

-Foretrekker repeterende arbeid da det krever mindre planlegging

-misforstår enkelte sosiale koder, men ikke alle. Kan fremstå som frekk eller uempatisk grunnet upassende utsagn.

-Kan ha smale interesser som vedkommende interesserer seg veldig for.

-Stimming

-Tåler ikke så godt lys, støy, stress

-Forsinket følelesesreaksjon 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Alle vil selvsagt ha uendelig med ressurser. Spesielt til akkurat sitt barn. Men jeg tror også at det er noe å hente på å organisere bedre.

Samfunnet bruker veldig mye ressurser på «problembarna». De som slår eller ruser seg. Som gir en viss mening siden disse fort kan bli kostbare for samfunnet som voksne. Men hvis man slår sammen alle timene med psykologer, barnevernsarbeidere og pedagog-spesialister som diagnostiserer og behandler stadig flere i klassen. Hva om man omdisponerte de pengene til å ansette en røslig og trygg person, kanskje en pensjonist eller to fast i klassen. Som kunne være til stede i klassen og gi barna som trengte det en klem, ta guttene med mark i baken ut og spikke seljefløyte. Som kunne si til jentene at det går bra?

Jeg tror at trygg voksenkontakt med en som tør å være leder, som har vært ute en vinternatt, som kan vise guttene hvordan menn oppfører seg og holde «apekattene» i ørene uten å frykte sanksjoner hadde betydd mye.

Anonymkode: 6b79a...d80

Du må gjerne jobbe i skolen et års tid og se om du fortsatt tenker dette er mulig og den beste løsningen….

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2025 den 10.39):

Har ei datter i 8. trinn som sliter for tiden. 23 dager (25%) fravær i 1 semester og trenden fortsetter. Går til psykolog i kommunen, spes.ped koordinater og kontaktlærer er koblet på og vi har jevnlig møter. Sier hun har venner og trives, men får det ikke til. Underpresterer faglig og praktisk - har mange tanker og ideer men setter de aldri ut i livet. 
 

Er veldig sensitiv - for inntrykk, lyder, mat, krav. Sitter mest på rommet sitt, lager avtaler med venner en sjelden gang. 
 

Kjenner jeg blir mer og mer bekymret for hennes psykiske og fysiske velvære og ikke minst fremtiden, hvordan skal det gå? Synes også det er vanskelig å være forelder, hvor strenge skal vi være kontra støttende. Kan hun møte venner på kveldstid når hun ikke klarte skolen? Prøver gi henne støtte, tips og vetktøy men hun virker ikke i stand til å ta det i bruk. 
 

Har samtale med BUP denne uken, er veldig spent, håper de tar oss på alvor og forsøker å hjelpe/ utrede bredt. 
 

Hvordan har det gått med andre i samme situasjon noen år fremover i tid? Noen som kan gi meg litt håp? 

Anonymkode: 797a8...459

Ser du skriver at det går på intrykk lyd, etc. Er barnet utredet for adhd, autisme etc ?

Lyd kan fikses på skolen, med propper i ørene feks, som demper lyd, evnt musikk og få lov å jobbe med oppgaver etc. 

Siden du nevner underorestere, vil egentlig få det til,  men klarer ikke begynne , følsom på tekstur på mat , klær etc. 

Adhd  bla hos jenter blir ofte ikke så synlig før ca alder barnet ditt er i nå. Har to jenter med adhd, som ikke fikk diagnosen før sent tenårene og voksen. 

Lyd ødelegger mye, musikk med rytme drar oppgaver fremover. 

Isåfall  så blir det veldig plagsomt å være på skolen  å prøve å konsenterere seg, når du hører alt  hele tiden. Da blir du mentalt utbrent. Også får de en spærre iht å være på skolen . 

Vi visste ingenting om adhd hos  mine. Vi presset de på skolen.  Men ser i ettertid at vi ikke burde ha gjort det, i den grad vi gjorde det. Men det var lite forståelse fra skolens side her også.  Så å komme frem til gode løsninger,  var umulig.  Samt vi ble også presset  til å presse de til skolen. 

Den ene ble utbrent i alder 16år og har ikke klart vgs. Og ble svært dårlig.  Først da fikk vi utredning på barnet. Så nå  går det bedre  og skal ta de siste fagene nå, som ung voksen.  Men nå blir det hjemnestudier og ikke skolebenken. 

Anonymkode: 3e6a8...253

[AnonymBruker]

Cartman skrev (3 minutter siden):

En person med asperger syndrom har en hjerne som er skrudd sammen litt annerledes enn det som er vanlig. 

Kjennetegn basert på mine erfaringer:

-Normal intelligens 

-Rigid tenkemåte

-Foretrekker repeterende arbeid da det krever mindre planlegging

-misforstår enkelte sosiale koder, men ikke alle. Kan fremstå som frekk eller uempatisk grunnet upassende utsagn.

-Kan ha smale interesser som vedkommende interesserer seg veldig for.

-Stimming

-Tåler ikke så godt lys, støy, stress

-Forsinket følelesesreaksjon 

 

Når man går igjennom diagnose-kriteriene hos psykolog så er det typisk en rekke «typiske» karakteristikker, og så får man diagnose satt hvis man treffer på en viss prosent av dem.

Når man går igjennom skjemaene for ADHD, Asperger, Tourettes, OCD etc så er det en viss overlapp mellom kriteriene for de forskjellige.

I offentligheten så ser man kanskje de som har store kognitive problemer og/eller de som gjør repeterende bevgelser borte i et hjørne og aldri har sett et annet menneske inn i øynene. Nå brukes diagnosen eller personlighetsforstyrrelsen om «høyt fungerende» individer. Tenk Mark Zuckerberg eller Elon Musk som er keitete eller awkward (eller kranglete og sær) men som også klarer å utvikle ny teknologi, å lede store firma, å finne seg make og oppdra barn.

Anonymkode: 6b79a...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må gjerne jobbe i skolen et års tid og se om du fortsatt tenker dette er mulig og den beste løsningen….

Anonymkode: 797a8...459

Jeg har hatt tett kontakt med skolen i mange år, og jeg har vært mye på skolen i skoletiden. Jeg har stor respekt for innsatsen mange lærere legger i barna våre, men jeg er ikke sikker på om skolen alltid bruker tid og ressurser godt nok, og jeg er ikke overbevist om at det å stemme på venstresiden nødvendigvis er løsningen.

Anonymkode: 6b79a...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har hatt tett kontakt med skolen i mange år, og jeg har vært mye på skolen i skoletiden. Jeg har stor respekt for innsatsen mange lærere legger i barna våre, men jeg er ikke sikker på om skolen alltid bruker tid og ressurser godt nok, og jeg er ikke overbevist om at det å stemme på venstresiden nødvendigvis er løsningen.

Anonymkode: 6b79a...d80

Ok, vi får nok være litt uenige her…. Har jobbet som pedagog siden 1997 først i barnehage og nå i skolen. Høyresidens fokus på økonomisering og testresultater har vi prøvd uten å lykkes med det også. 

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I offentligheten så ser man kanskje de som har store kognitive problemer og/eller de som gjør repeterende bevgelser borte i et hjørne og aldri har sett et annet menneske inn i øynene. Nå brukes diagnosen eller personlighetsforstyrrelsen om «høyt fungerende» individer. Tenk Mark Zuckerberg eller Elon Musk som er keitete eller awkward (eller kranglete og sær) men som også klarer å utvikle ny teknologi, å lede store firma, å finne seg make og oppdra barn.

Anonymkode: 6b79a...d80

Simon Baron Cohen forsker på aspergers, og han kommer med mange interessante idéer. For eksempel, hvor ville menneskeheten ha vært uten de annerledestenkende aspergerne? Tenk bare på overvekten av vitenskapsmenn som vi vet om i dag, Newton, Einstein for eksempel,  og lenge før det - hvem fant egentlig opp hjulet? Poenget er at tidligere var det rom for disse merkelige individene som ikke var A4. De fikkk lov til å være flinke i noe og helt elendige sosialt sett, men de fikk likevel jobb og de fikk rom til å utvikle seg med det de interesserte seg i. Nå, derimot, ender våre aspergere med høy iq ut og trang til å fordype seg og undersøke ting og med en hjerne som angriper problem annerledes - de ender opp utbrendte, deprimerte og demotiverte, fordi dagens skole ikke klarer å tilpasse seg dem, og arbeidslivet..... Tja, hva skal man si... jeg jobber selv ved et universitet, og der vi for 50 år siden hadde faglig sterke eremitter bortgjemt i kriker og kroker, er det nå de unge som er gode på nettverking og formidling av forskning som får jobbene, mens det er ikke lenger noen banebrytende ny forskning å formidle, for det har de ikke grunnkunnskaper nok til å greie. Mens aspergerne våre ender opp uføre. Jeg har selv en høytbegavet datter med aspergers, men hva hjelper det at hun har fotografisk hukommelse og er faglig nysgjerrig når hun ikke får til å være på skolen, og ender opp uten vurderingsgrunnlag. Jeg forbereder meg mentalt på at hun blir ufør, men jeg synes det er helt forferdelig, og en grusom sløsing med ressurser hvis disse ungdommene ikke får være seg selv men presses inn i en A4-norm som ødelegger dem.

Anonymkode: 57d80...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ser du skriver at det går på intrykk lyd, etc. Er barnet utredet for adhd, autisme etc ?

Lyd kan fikses på skolen, med propper i ørene feks, som demper lyd, evnt musikk og få lov å jobbe med oppgaver etc. 

Siden du nevner underorestere, vil egentlig få det til,  men klarer ikke begynne , følsom på tekstur på mat , klær etc. 

Adhd  bla hos jenter blir ofte ikke så synlig før ca alder barnet ditt er i nå. Har to jenter med adhd, som ikke fikk diagnosen før sent tenårene og voksen. 

Lyd ødelegger mye, musikk med rytme drar oppgaver fremover. 

Isåfall  så blir det veldig plagsomt å være på skolen  å prøve å konsenterere seg, når du hører alt  hele tiden. Da blir du mentalt utbrent. Også får de en spærre iht å være på skolen . 

Vi visste ingenting om adhd hos  mine. Vi presset de på skolen.  Men ser i ettertid at vi ikke burde ha gjort det, i den grad vi gjorde det. Men det var lite forståelse fra skolens side her også.  Så å komme frem til gode løsninger,  var umulig.  Samt vi ble også presset  til å presse de til skolen. 

Den ene ble utbrent i alder 16år og har ikke klart vgs. Og ble svært dårlig.  Først da fikk vi utredning på barnet. Så nå  går det bedre  og skal ta de siste fagene nå, som ung voksen.  Men nå blir det hjemnestudier og ikke skolebenken. 

Anonymkode: 3e6a8...253

Skal til BUP fredag og jeg håper de tolker det samme om det vi ser som deg. Har som pedagog sitter på kurs om nevroutviklingsforstyrrelser og tenkt at hun matcher på endel kjennetegn men langt fra alle. Så at hun kan ha adhd/ add eller autisme ville ikke overrasket meg veldig. 
 

Skolen her er konstruktiv og samarbeider med oss gudskjelov, stort fokus på skolefraværsproblematikk i kommunen her. 

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal til BUP fredag og jeg håper de tolker det samme om det vi ser som deg. Har som pedagog sitter på kurs om nevroutviklingsforstyrrelser og tenkt at hun matcher på endel kjennetegn men langt fra alle. Så at hun kan ha adhd/ add eller autisme ville ikke overrasket meg veldig. 
 

Skolen her er konstruktiv og samarbeider med oss gudskjelov, stort fokus på skolefraværsproblematikk i kommunen her. 

Anonymkode: 797a8...459

Blir godt å få hjelp uansett om det blir samtale m psykolog eller utredning for noe. Fint for jenta di å se at det er mulig å få hjelp når hun sliter, også.

Min ungdomsskoleelev (datter) fikk aspergers-diagnose da hun var 12 år. Etter lang utredning. Det som var litt interessant var at bortsett fra de klassiske trekkene som aspergere ofte har (rigiditet, sosial klønethet, liker å fokusere på noe smalt mens alt annet blir uinteressant osv) var det somatiske ting som vi endelig fikk forklaring på. Som det viser seg at svært mange med samme diagnose sliter med. For eksempel at det er vanskelig å sove, og at barna ofte er våkne om natten. Og det med mageproblemer.... som vi har slitt med hele livet, gått på Movicol i store doser år etter år, mye kvalme, oppkast, fordøyelsesbesvær. Vi har vært inn og ut av fastlegens dører, blitt sendt til sykehus til spesialister, ingen finner ut noe. Så sier utreder på Bup at dette er heeeeelt normalt blant autister. Det er mye som faller på plass med en riktig diagnose. Det med fysisk klønethet, hun har vært veldig klar i hodet (snakket veldig tidlig osv) men ikke gikk før hun var nesten 2 år, slike ting. Som vi ikke visste da, at var noe hun hadde til felles med mange autister.

Blir bra for dere å få snakke med noen på fredag, håper dere får en med mye erfaring

Anonymkode: 57d80...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Blir godt å få hjelp uansett om det blir samtale m psykolog eller utredning for noe. Fint for jenta di å se at det er mulig å få hjelp når hun sliter, også.

Min ungdomsskoleelev (datter) fikk aspergers-diagnose da hun var 12 år. Etter lang utredning. Det som var litt interessant var at bortsett fra de klassiske trekkene som aspergere ofte har (rigiditet, sosial klønethet, liker å fokusere på noe smalt mens alt annet blir uinteressant osv) var det somatiske ting som vi endelig fikk forklaring på. Som det viser seg at svært mange med samme diagnose sliter med. For eksempel at det er vanskelig å sove, og at barna ofte er våkne om natten. Og det med mageproblemer.... som vi har slitt med hele livet, gått på Movicol i store doser år etter år, mye kvalme, oppkast, fordøyelsesbesvær. Vi har vært inn og ut av fastlegens dører, blitt sendt til sykehus til spesialister, ingen finner ut noe. Så sier utreder på Bup at dette er heeeeelt normalt blant autister. Det er mye som faller på plass med en riktig diagnose. Det med fysisk klønethet, hun har vært veldig klar i hodet (snakket veldig tidlig osv) men ikke gikk før hun var nesten 2 år, slike ting. Som vi ikke visste da, at var noe hun hadde til felles med mange autister.

Blir bra for dere å få snakke med noen på fredag, håper dere får en med mye erfaring

Anonymkode: 57d80...f82

Interessant… Vi har nylig tatt blodprøver for å utelukke intoleranse mot gluten og laktose på hennes initiativ da hun plages med kvalme, oppblåshet og magesmerter. Men husker ikke det fra hun var liten, men tidlig menstruasjon og hormoner kan nok ha trigget noe. 
 

Om hun er fysisk klønete vet jeg ikke, men likte ikke å være med på håndball da det ble krevende som 6-7 åring etc. Gikk da hun var 15 mnd. 
 

Brukte nattbleie lenge og hun tisset på seg endel i 1. og 2. trinn, noe jeg har hørt kan tyde på adhd også. 
 

Tusen takk, er veldig spente. Har skrevet ned 2 A4 sider med punkter og tanker, blir emosjonellt føler jeg. TS

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

En liten oppdatering; fin samtale med to psykologer hos BUP, vi forteller og de stiller spørsmål. Mot slutten sier de at de må diskutere for å lande en avgjørelse og muligens snakke med den psykologen vi har hatt kontakt med en stund. Fikk da følelsen av at de skulle avvise videre hjelp. 
 

Ringte meg opp da vi var kommet hjem om at de hadde landet på å tilby videre utredning og vi er veldig lettet over det. Uavhengig av om og evt hva de finner føles det godt å få muligheten og for datter for å bli tatt på alvor. Spent på veien videre…

Anonymkode: 797a8...459