Landet som ble redd for arbeid

[AnonymBruker]

Denne artikkelen av psyk. Rut Appekvist vil nok provosere ganske mange her på Kvinneguiden som mener at hvile og ro er beste medisin for å bli bedre. 

Å jobbe er bra for deg. Det må vi våge å si, klart og tydelig. 

Landet som ble redd for arbeid – Ytring 

Hva tenker dere om denne artikklen?

Spesielt de som hevder at ro og hvile er den eneste løsningen for å få bedre mental helse ? 

Anonymkode: 0259d...6dc

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest artikkelen. Men jeg har tro på og erfaring med at aktivitet og rutiner og trening er bra medisin mot depresjon. Å ha meningsfulle dager og bety noe for noen hjelper veldig i et liv som ellers føles tomt. Så ja - lediggang er roten til vondere liv i veldig mange tilfeller. 

Anonymkode: 34aeb...ea4

[AnonymBruker]

Jeg synes den er unyansert. Hun skriver 

«Mennesker som er i jobb, har bedre fysisk og psykisk helse.» 

Selvsagt, de er jo friske. 

Og argumentet med at de syke aller helst ønsker å være i jobb: Ja, selvsagt. Da jeg havnet i rullestol etter en ulykke var det eneste jeg ønsket å løpe. 

Jeg synes det er en god ide med mer fokus på tilrettelegging. Mye mer! Men all den shaminga av syke folk og å blande alt sammen i en saus der psykisk uhelse handler minst like mye om for høye krav til seg selv som helseangst, og legger det i den boksen med depresjon og ptsd, det gidder jeg ikke forholde meg til. Det blir rett og slett for dumt. 

Anonymkode: 78f79...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Spesielt de som hevder at ro og hvile er den eneste løsningen for å få bedre mental helse ? 

Aldri hørt noen hevde det, for øvrig. Gjerne kilde. 

Anonymkode: 78f79...f1c

[Flintis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Denne artikkelen av psyk. Rut Appekvist vil nok provosere ganske mange her på Kvinneguiden som mener at hvile og ro er beste medisin for å bli bedre. 

Å jobbe er bra for deg. Det må vi våge å si, klart og tydelig. 

Landet som ble redd for arbeid – Ytring 

Hva tenker dere om denne artikklen?

Spesielt de som hevder at ro og hvile er den eneste løsningen for å få bedre mental helse ? 

Anonymkode: 0259d...6dc

Jeg tenker den er populistisk. Mental helse er sammensatt og komplekst. Arbeidslivet er ikke, som de hevder i artikkelen for alle. Du må være arbeidsfør dvs. i stand til å utføre jobben og attraktiv nok til å få den. 

Er du ikke det blir det ingen jobb. Å innbille de mentalt syke eller andre noe annet er å lyve. 

Å gi folk nok penger så de kan gjøre noe de har lyst på har jeg mer tro på. Gratis trening, gratis jakt, gratis bridge, gratis kor, osv.

[AnonymBruker]

Sorry ass, men dobbeltmoralen til spesialisthelsetjenesten, alle yrkene som jobber med disse sykdomsgrupper er så dobbeltmoralsk og hyklersk at det er til å spy av. Jeg har sett det fra begge sider. 

Anonymkode: bfb14...44f

[Nowayback]

Men man trenger ikke 8 timers arbeidsdag for å føle at man bidrar.

Man skal sove 8 timer i døgnet, som tilsier at kun 1/3 av livet vårt er fritid. Og selv den biten består av mest plikter.

Slaver av samfunnet er hva vi er. Og det kommer fra meg som skal gå på jobb med nesten 39 i feber i morgen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Denne artikkelen av psyk. Rut Appekvist vil nok provosere ganske mange her på Kvinneguiden som mener at hvile og ro er beste medisin for å bli bedre. 

Å jobbe er bra for deg. Det må vi våge å si, klart og tydelig. 

Landet som ble redd for arbeid – Ytring 

Hva tenker dere om denne artikklen?

Spesielt de som hevder at ro og hvile er den eneste løsningen for å få bedre mental helse ? 

Anonymkode: 0259d...6dc

Landet ble vel ikke redd for arbeid, men arbeidslivet ble mindre og mindre inkluderende. Arbeid er bra for de fleste som har mulighet, er vel neppe noen som er uenig i det.

Anonymkode: 8cc02...ef2

[AnonymBruker]

Jeg synes det er underlig at ikke de ser at 8 timers arbeid for mange er uoverkommelig mens korte dager kunne vert overkommelig. Jeg ønsker å prøve meg i 4 timer men slike jobber er nesten umulig å oppdrive. Man skal dra på jobb uansett hvordan dagen er og jo kortere arbeidsdagene er jo lettere kan man stå i det.

Anonymkode: 4e700...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ikke lest artikkelen. Men jeg har tro på og erfaring med at aktivitet og rutiner og trening er bra medisin mot depresjon. Å ha meningsfulle dager og bety noe for noen hjelper veldig i et liv som ellers føles tomt. Så ja - lediggang er roten til vondere liv i veldig mange tilfeller. 

Anonymkode: 34aeb...ea4

Problemet er at folk finner ikke glede i jobb og slikt lengre. Vi har blitt for kravstore og greier ikke trives med noe lengre, fordi "en kunne hatt det bedre"

Anonymkode: 3882d...ea9

[AnonymBruker]

Flintis skrev (13 timer siden):

Arbeidslivet er ikke, som de hevder i artikkelen for alle. osv.

Hvor i artikkelen hevder hun at arbeidslivet er for alle?

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er underlig at ikke de ser at 8 timers arbeid for mange er uoverkommelig mens korte dager kunne vert overkommelig. 

Anonymkode: 4e700...cb7

Hvor i artikkelen ser du at hun ikke ser at 8 timers arbeid er uoverkommelig for mange?

Anonymkode: b427c...ec7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ikke lest artikkelen. Men jeg har tro på og erfaring med at aktivitet og rutiner og trening er bra medisin mot depresjon. Å ha meningsfulle dager og bety noe for noen hjelper veldig i et liv som ellers føles tomt. Så ja - lediggang er roten til vondere liv i veldig mange tilfeller. 

Anonymkode: 34aeb...ea4

Enig med deg. Det er en grunn til at vi har uttrykket. 
Og det å bruke hodet vårt til et eller annet fornuftig er noe alle mennesker trenger for å ha det bra. Samt å bruke kroppen.
Å sitte hjemme å glo på sosiale medier hele dagen er oppskriften å å føle seg elendig. 
Problemet i dag er jo at det er  et valg...før var det ikke et valg egentlig. Man kunne ikke bare blir hjemme fordi man ikke hadde lyst til å gå på jobb en dag. Konsekvensene var for store. Den gangen hadde man ansvarsfølelse den tror jeg er helt forduftet. Ingen bryr seg. Det er trist, og verst av alt, det er jo ikke bra for oss.

Min påstand er at nesten alle klarer en 8 timers arbeidsdag. Vi er bare sykt bortskjemte og vokser opp uten krav eller forventninger. DA føles 8 timer "påtvunget arbeid" selvsagt  uoverkommelig. Tror mye starter i oppdragelsen. Før var det helt forventet at man selvsagt skulle ut i jobb. Foreldre gikk med nerver og angst for at barna ikke skulle få jobb og falle utenfor samfunnet. Nå oppfordres nesten ungdommen til å be om uføre hos legen, fordi foreldrene har stor forståelse for at 8 timer arbeid er slitsomt. Stakkars liten. Barnet som da det trasset fikk viljen sin, for tenk å ha det så fælt stakkars. Mens de selv jobber fra hyttekontoret og går skiturer i lunsjen og jobber når de føler for. Er det ikke sånn er det slitsomt, ikke sant...

Jeg er 100% enig i at nå har det blitt alt for mange som overbeviser seg selv om at å jobbe er alt for slitsomt. Mens hadde de ikke hatt noe valg hadde de selvsagt klart det. Det er jo faktisk så trist for alle de som får et så mye dårligere liv, bare fordi de aldri ble vist at de klarer å stå i ting som er ubehagelig, og at de faktisk selv kan bestemme hvordan de skal ha det med seg selv. 

Anonymkode: 4846d...fc4

[Flintis]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvor i artikkelen hevder hun at arbeidslivet er for alle?

 

 

Anonymkode: b427c...ec7

Sitat:

"Leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, vi må formidle en trygghet på at det finnes en jobb for alle, og at det i de aller fleste tilfeller er bedre å gå på jobb enn å være hjemme."

[AnonymBruker]

Flintis skrev (4 minutter siden):

Sitat:

"Leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, vi må formidle en trygghet på at det finnes en jobb for alle, og at det i de aller fleste tilfeller er bedre å gå på jobb enn å være hjemme."

Les siste del av den setningen.

Anonymkode: b427c...ec7

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (13 timer siden):

Men man trenger ikke 8 timers arbeidsdag for å føle at man bidrar.

Man skal sove 8 timer i døgnet, som tilsier at kun 1/3 av livet vårt er fritid. Og selv den biten består av mest plikter.

Slaver av samfunnet er hva vi er. Og det kommer fra meg som skal gå på jobb med nesten 39 i feber i morgen.

Du jobber 10-12% av livet ditt.

Med det får du bil, tak over hodet, klær, uendelig med mat, penger til å ta vare på barna dine og de du bryr deg om, reiser og opplevelser, uendelig med underholdning.

Si til et menneske for 1000 år siden at du er en slave for samfunnet...

Anonymkode: 9f91c...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du jobber 10-12% av livet ditt.

Med det får du bil, tak over hodet, klær, uendelig med mat, penger til å ta vare på barna dine og de du bryr deg om, reiser og opplevelser, uendelig med underholdning.

Si til et menneske for 1000 år siden at du er en slave for samfunnet...

Anonymkode: 9f91c...d27

Viktig poeng. Folk som kaller oss i dag for "slaver" viser bare hvor historieløse og bortskjemte de er. Det er rett og slett pinlig å lese.

Anonymkode: b427c...ec7

[A-hunter]

Du kan faktisk ikke sitere på denne måten og så forvente å bli tatt på alvor.

Endret mandag kl 08:56 av A-hunter

[AnonymBruker]

For enkelte så er nettopp det å jobbe litt mindre, en del av løsningen.
 

Som kronisk deprimert med psykisk helse som går opp og ned men for det meste er nede så er jeg enig i at jobb er bra for mental helse. Likevel så er det tider hvor det ikke er bra og man har det best å være hjemme en kort periode. 
 

Det å jobbe har blitt et negativ. Arbeidsmoralen forsvant vel på 70- tallet i det her landet. Hvis man jobber med andre nasjonaliteter så ser man gjerne en forskjell i hvordan folk forholder seg til arbeid. 

Anonymkode: 13b2b...84c

[A-hunter]

Flintis skrev (13 timer siden):

Å gi folk nok penger så de kan gjøre noe de har lyst på har jeg mer tro på.

Å gi folk nok penger er ikke spesielt målbart. Når er det nok?

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske det fantes flere lavterskel-jobber som man kunne utføre på deltid hvis man ikke klarer å stå i 100 % fast jobb. Jeg blir så trist når jeg ser automatiseringen, for eksempel i butikker, der kassa-personalet er byttet ut med selvbetjente apparat.

Jeg skulle ønske NAV hadde mange ledige småstillinger så ungdom (og voksne) i vanskelige situasjoner får prøve seg med noe de mestrer og får føle at det er bruk for dem i samfunnet! Det er det beste middelet mot depresjon.

Hilsen mamma til barn med autisme. Jeg er alvorlig bekymret for hvordan min datter skal takle en hverdag med effektivisering, høye krav, 100 % stillinger, og å bli satt på siden av samfunnet i ung alder. Når hun allerede nå strever med depresjon i skolealder. Hvis NAV hadde en stillingsbank med lavterskel deltidsstillinger, tror jeg det hadde vært en svært lønnsom investering, for å unngå at så mange mennesker lager laaaange køer i psykiatrien senere.

Anonymkode: c4238...25e