Fødsel nr 1 vs fødsel nr 2. Helt FORFÆRDELIG 1gangsfødsel, vurderer nå nr 2

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har en datter som nærmer seg 2 år og fødselen med henne var GRUSOM. Jeg ble tilbydt traumesamtaler, INGENTING var glemt i det hun kom ut, ble også glemt av i ettertid av de på sykehuset og fikk verken smertestillende eller hjelp. Grunnet dette tenkte jeg i godt over 1 år at hun blir enebarn, for dette gjør jeg aldri igjen. 
Nå nærmer det seg to år og tanken begynner å komme om at det hadde jo vært hyggelig med en til….. men jeg er LIVREDD. Så jeg ønsker å høre om litt erfaringer og hvordan deres forskjellige fødsler har vært. 

Anonymkode: 9ed04...a6d

[AnonymBruker]

Nr 1 satt fast. Etter lang og hard fødsel, med kontinuerlige rier i 18 timer (den ene ria overtok den andre, null pustepause imellom) og 1.5 timer med pressing, så ble det til slutt keisersnitt. Da var jeg totalt utslitt. 

 

Nr2 var kun vond i 10min. Hadde litt rier timen før barnet kom, men mer som vonde menssmerter. De siste 10minuttene var vonde, men før det så tulla og lo jeg og koste meg. Null smertestillende, det hadde jeg ikke behov for, det var jo ikke vondt. Etter fødselen kunne jeg løpt maraton (følte jeg). 😊

Anonymkode: fb8f9...430

[AnonymBruker]

Min første var 7 år før andremann kom pga ekstremt traumatiserende fødsel, så jeg skjønner deg. Jeg sa veldig lenge at det ble med første. 
Men til slutt ble lysten på fler større, gikk i samtaler hele svangerskapet med andre og det ble en kjempefin fødsel! Fikk bearbeidet masse i samtalene og forberedt meg på andre. Som ble styrtfødsel på 1,5 time, men alikevel kjempefin. Altså virkelig! Og det var faktisk helende, fikk to til etterpå. Og de to siste ble født hjemme, for da var faktisk alt snudd om på og det var bare drømmefødsler (og igjen styrtfødsler, kjappere hver gang, så veldig bra vi hadde forberedt hjemme for de hadde kommet der uansett). Synes ikke de tre siste var vonde engang, det var helt fantastisk. 
Hvis jeg var deg ville jeg funnet noen å snakke med nå, så kan du bearbeide det og det kan bli bra. 

Anonymkode: f2dc1...06b

[AnonymBruker]

Med nr. 1 holdt jeg på i 30 timer. Skal ikke gå for mye innpå det, men jeg ble utsatt for obstetrisk vold av fødselslegen og hadde det helt forjævlig. 

Nr. 2 gled rett ut på tre timer og jeg hadde ikke vondt. Holdt samtalen gående med jordmor og mannen helt til pressfasen og det var heller ikke spesielt vondt, bare ekstremt tungt. Var utrolig godt smertelindret med epiduralen, som var en ny type (i 2024). 

Anonymkode: cd158...fcb

[AnonymBruker]

Med nr 1. Et mareritt. Alt startet med at de først satte termin helt galt de startet med termin i november, vi sa at termin måtte være i januar februar skifte. Så begynte de å flytte termin. Endte til slutt med de mente termin var i seint februar. Midt januar fikk jeg rier, de stoppet fødselen. Februar gikk. Så da vi kom til mars gråt jeg meg hos fastlege til et annet sykehus. Kim ditt først så sier de at det nesten ikke er fostervann, så de avgjør å sette meg igang. Først ballong datt ut med en gang. Da avgjør de at de setter meg på drøp med en gang. Rier helt jævli, tiden går etter 20 timer og 2 skifter av jm og jeg sagt i 3 timer at noe måtte være galt kom ny jm inn. Ho finner plutselig ikke hjertelyden. Ho trykker på knappen for å si det pent. Der kommer det inn flere jm, 2 leger pluss barnepleier. Jeg mister rett og slett tellingen på personer i rommet, gubben blir bare dyttet opp i et hjørne. De sier fødsel er gått for lang, for seint til KS men barnet må ut. På med sugekop . To personer står å trøker meg på magen, mens 2 drar og en driver med noe annet. Har aldri hatt så vondt før. Barne kom ut, ingen lyd og ut forsvant de. En lege kobler på blod på meg, en annen sier vi må desverre si det revnet en del desverre, men vi hadde ikke noe valg. Ca 45 min etter kom de inn med barne. De sa de hadde måtte gi oksygen og få igang pusten. Men at alt så bra ut. 

Etterpå etter de tok en del tester osv. Fikk vi vite at jeg hadde gått 4 uker over termin. Barne var full av slik blekk pga for lite fostervann og hadde gått ned i vekt.

Var dermed utrolig usikker på barn nr 2 men, ble " kort" mellom de. 21 mnd. Gruet meg, nektet å dra til sykehuset ville tilhørte forlangte å komme ditt jeg fikk første. Kom ditt fikk utrolig oppfølging. Ble innlagt 10 uker før termin og ble satt igang pga det de kaldte farlig svangerskap kløe. I 7 uker før termin. Fikk da forklaring hele veien. Gikk rolig og kjapt gikk under styrt fødsel fra første rie til ute gikk der under 10 min. Legen ble sjokkert da jm sa barnet alt var ute

Anonymkode: 8abaa...bb8

[AnonymBruker]

Nr 1 var igangsatt. Fryktelig tung og jævlig vond fødsel som holdt på i i rundt 30 timer, ungen ble til slutt tatt med sugekopp. Jeg slukte vel lystgass for et helt år på det sykehuset og var rusa som et fly når jeg var ferdig, ga blanke i babyen og svimte av i dusjen. 
 

nr 2 var en DRØM! Jeg fikk en epidural som funket skikkelig. Gikk rundt med epidural hele dagen, spiste, så på serie og sov til jeg var 8 cm. Da tok jordmor vannet og ungen var ute 40 min senere med 10 min trykketid. Jeg rakk ikke å bli sliten. Var oppe å gikk med en gang. 

Anonymkode: a9506...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Med nr. 1 holdt jeg på i 30 timer. Skal ikke gå for mye innpå det, men jeg ble utsatt for obstetrisk vold av fødselslegen og hadde det helt forjævlig. 

Nr. 2 gled rett ut på tre timer og jeg hadde ikke vondt. Holdt samtalen gående med jordmor og mannen helt til pressfasen og det var heller ikke spesielt vondt, bare ekstremt tungt. Var utrolig godt smertelindret med epiduralen, som var en ny type (i 2024). 

Anonymkode: cd158...fcb

Glemte å si at nr. 1 startet av seg selv og nr. 2 var igangsatt to uker før termindato, og gikk så fint selv om livmorhalsen var helt umoden.

Anonymkode: cd158...fcb

[AnonymBruker]

Ser ut som om mange har samme erfaring som meg. Første gang tok fødsel 35 timer, og endte, etter bare middels gode rier og epidural, opp med tang og vakuum. Helt utslitt, sydde mye og en forferdelig opplevelse. Nr to var styrtfødsel uten å rekke smertelindring. Fra vannet gikk, og til han var ute, tok det 1t 20 min. Et lite utvendig pyntesting, og jeg var i fin form🙂 Glemte å si at jeg var på samtaler på sykehuset mens jeg var gravid med nr to, for å få vurdert ks. De ville at jeg skulle prøve vaginalt, men lovet at de ikke skulle la det gå som sist før de evt gikk for ks. Den forsikringen gjorde at jeg gikk fra å grue meg, til å slappe av og begynne å glede meg🙂 Jeg ville hoppet i det, var jeg deg! 

Anonymkode: 9fe20...956

[AnonymBruker]

Første fødsel var helt forferdelig, orker ikke gå i detaljer en gang. 

Fødsel nr. 2. var helt nydelig til sammenligning. Slet litt med modningsrier i noen dager, men da jeg først gikk inn i aktiv fødsel var det nydelig fremgang, ca. 6 timer totalt, helt perfekt. I tillegg fikk jeg et kick av adrenalin/endorfin/elns under pressingen som tok nesten alle smerter, helt ubeskrivelig følelse. Sa umiddelbart at jeg ville gjøre det igjen. 

Nå har vi hendene fulle med to stykker, men hender fortsatt at jeg er litt trist over at jeg ikke får født igjen. 

Anonymkode: 0d511...4bc

[Arkana]

Fødsel nr 1 var lang og tøff, så pass at jeg kunne velge keisersnitt med nr 2, noe jeg ikke ønsket. Fødsel nr 2 var en drøm i sammenligning. Rask og grei og det var fantastisk å få oppleve det også. Jeg var veldig veldig glad for at jeg ikke valgte keisersnitt. 

[AnonymBruker]

Her ble dessverre andre fødsel en verre opplevelse enn første, som også var ganske tøff. Heldigvis var jeg ferdig etter 2 barn og skal ikke ha fler. Det sagt så har jeg aldri angret på at jeg gikk for nummer 2, tross angsten og opplevelsen. 

Anonymkode: fba1c...9a5