Min mann og mine barn har ingen nettverk

[AnonymBruker]

Som overskriften sier; både mannen min (gjennom 20 år) og ungene mine (jenter på 15 og 19) mangler nettverk. Jentene kommer rett hjem etter skolen hver dag og er meget sjelden ute på noe som helst. Sitter på rommet med mobilen så ofte de kan.

Mannen min kommer så fort han makter hjem fra jobb og har ingen, hverken familie eller venner, han har kontakt med. Kun meg og ungene. Han har et godt forhold til kollegaer, men møter dem aldri utenom jobb. Jeg har flere venninner med menn han kunne blitt godt kjent med, men han blir ikke nær venn med noen, prater kun med dem når vi møtes alle.

Jeg selv har et tett og god krets av venner, og fatter virkelig ikke hvordan ting har blitt som de har blitt med resten av familien. Dette er så tungt, jeg føler at jeg bærer hele deres sosiale liv. Idag, for eksempel, måtte jeg sosialisere 19-åringen som ville på storsenteret. Far ble med (hva skulle han ellers gjøre?!).

Da jeg var 19 år, så hadde jeg venner å gå på senter med... Misforstå meg rett; jeg er takknemlig for at tenåringen vil være med meg. Men hver helg vil hun ha meg med til senteret, kino eller annet. Jeg sier sjelden nei, er redd hun føler seg ensom når hun sitter hjemme på rommet.

Dette kan da ikke være normalt?

Anonymkode: 610c9...7e0

[AnonymBruker]

Det er litt umulig å mene så mye her uten kontekst. 

Hvorfor har ikke barna kontakt med familie? Har de aldri hatt venner, når/hvorfor opphørte det, og hva tenker de selv rundt det? 

Anonymkode: c31b8...84e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er litt umulig å mene så mye her uten kontekst. 

Hvorfor har ikke barna kontakt med familie? Har de aldri hatt venner, når/hvorfor opphørte det, og hva tenker de selv rundt det? 

Anonymkode: c31b8...84e

Vi bor langt unna familie på begge sider, så det fins ikke familie rundt oss å besøke. Vi drar til dem i ferier. 

Ts

Anonymkode: 610c9...7e0

[AnonymBruker]

Barna har hatt venner på barneskolen, mindre og mindre nettverk med årene. 

Ts

Anonymkode: 610c9...7e0

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mye unge som sitter hjemme hver kveld og scroller på telefonen. De blir passivt underholdt. Hadde de kjedet seg ville de funnet på noe med jevnaldrende.

Anonymkode: 9bfb3...a8b

[AnonymBruker]

Nettverket er jo du din mann. Du har mer en noen som ikke har noe 😊

Anonymkode: de4f7...bac

[AnonymBruker]

Kanskje de bare ikke har samme behov for å være sosial som deg

Anonymkode: 42bf7...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det er mye unge som sitter hjemme hver kveld og scroller på telefonen. De blir passivt underholdt. Hadde de kjedet seg ville de funnet på noe med jevnaldrende.

Anonymkode: 9bfb3...a8b

Så enkelt er det nok ikke 

Anonymkode: 42bf7...354

[AnonymBruker]

Har ikke barna noen fritidsaktiviteter? Min 16 åring er nesten aldri hjemme, han er på fotballtrening, Sats eller med venner. Skulle virkelig ønske han var litt mere hjemme, men folk er nok bare litt forskjellige. 
Jeg hadde nok prøvd å snakke litt med barna for å få en klarhet om hvorfor, de kan være de er usosiale som sin far.

Anonymkode: 70fd6...e0c

[AnonymBruker]

Når det gjelder mannen din, er jeg nok i samme båt. Jeg er en kvinne i midten av 30 årene og har en veldig nær venninne som jeg treffer på fritida innimellom. Har mange gode kollegaer, men treffer dem aldri utenom jobben. Mesteparten av mitt sosiale nettverk består av mine foreldre og søster, de bor 30 min unna. 
Dette tror jeg er ganske vanlig. Ikke alle voksne er sosiale eller har tid til å være det. 
 

Når det gjelder dine unger ville jeg vært mer bekymret. Har de venner på skolen? Er du sikker på at de ikke er sosiale når de er på rommet sitt alene? Altså mange unge er sosiale gjennom spill, der de kommuniserer og spiller med hverandre gjennom interaktive spill. 

Anonymkode: 03708...bec

[AnonymBruker]

19-åringen flytter vel ut snart?

Anonymkode: 6cd18...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

19-åringen flytter vel ut snart?

Anonymkode: 6cd18...7e0

Ja hvert øyeblikk nå.

Ts

Anonymkode: 610c9...7e0

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ikke har noe nettverk ut over nærmeste familie, og det er helt selvvalgt.

Det er flere grunner, men den største grunnen er at de fleste vennene jeg har hatt på et eller annet tidspunkt har misbrukt tilliten min, utnyttet meg, eller gått bak ryggen min, og det har satt sine spor.
Jeg er åpenbart ikke en god menneskekjenner, og jeg som tidligere var veldig åpen, tillitsfull og sosial har blitt veldig lukket og tilbaketrukket etter flere titalls skuffelser.

Derfor holder jeg avstand, og knytter meg ikke lett til andre lenger.

Anonymkode: fa932...c5b

[AnonymBruker]

De fleste inge har jo nettverk gjennom skole og fritidsaktiviteter. Har de ikke drevet med noe som har gitt dem nettverk?

Anonymkode: 9b05f...e0a

[solsolsol]

Veldig få av mine venninner har menn som har noe særlig sosialt liv utenom jobb (og kanskje gaming). Er ungene dine ensomme? Kanskje det blir bedre når de flytter for å studere Spesielt på små steder er det ikke alltid så lett for alle type ungdommer å finne sin gjeng. 

 

[AnonymBruker]

Det er lov å være sliten når man kommer hjem fra jobb og skole. Spesielt skole hvor Mn igrunnen bare må ta de man får rundt seg. Det er ikke så lettvå bytte skole som å bytte jobb.

Virker litt i seneste laget å bry seg om dette nå, men forhåpentligvis ordner det seg etterhvert som de studerer. 

Anonymkode: 86ae9...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Som overskriften sier; både mannen min (gjennom 20 år) og ungene mine (jenter på 15 og 19) mangler nettverk. Jentene kommer rett hjem etter skolen hver dag og er meget sjelden ute på noe som helst. Sitter på rommet med mobilen så ofte de kan.

Mannen min kommer så fort han makter hjem fra jobb og har ingen, hverken familie eller venner, han har kontakt med. Kun meg og ungene. Han har et godt forhold til kollegaer, men møter dem aldri utenom jobb. Jeg har flere venninner med menn han kunne blitt godt kjent med, men han blir ikke nær venn med noen, prater kun med dem når vi møtes alle.

Jeg selv har et tett og god krets av venner, og fatter virkelig ikke hvordan ting har blitt som de har blitt med resten av familien. Dette er så tungt, jeg føler at jeg bærer hele deres sosiale liv. Idag, for eksempel, måtte jeg sosialisere 19-åringen som ville på storsenteret. Far ble med (hva skulle han ellers gjøre?!).

Da jeg var 19 år, så hadde jeg venner å gå på senter med... Misforstå meg rett; jeg er takknemlig for at tenåringen vil være med meg. Men hver helg vil hun ha meg med til senteret, kino eller annet. Jeg sier sjelden nei, er redd hun føler seg ensom når hun sitter hjemme på rommet.

Dette kan da ikke være normalt?

Anonymkode: 610c9...7e0

Samme her. Mannen har ingen. Er ikke en sosial fyr. Da vi møttes viste han alle de « normale» sidene, men så ble vi etablert og han viste sin mer sanne side som er å være alene. Han er alltid hjemme, og det er nok det mest irriterende samtidig som han har lite å snakke om fordi han opplever minimalt. 

Anonymkode: e296b...d00

[AnonymBruker]

Du kjenner jo barna dine best, så hva tror du årsaken er? Er de sjenerte, eller litt "late"? Hadde de venner som yngre?

19-åringen vil vel tvinges litt til det når hun flytter ut og blir del av et studiemiljø. 

Det virker som de kanskje lener seg litt på deg. Du tar dem med på senteret, du ordner ferier, inviterer folk hjem og holder kontakt med familie. 

Anonymkode: 6cd18...7e0

[AnonymBruker]

Mobilavhengighet dreper alt initiativ. Du bør snarest diskutere med barna dine hva man skal bruke livet sitt på. 

Anonymkode: d2ab9...fd4

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi bor langt unna familie på begge sider, så det fins ikke familie rundt oss å besøke. Vi drar til dem i ferier. 

Ts

Anonymkode: 610c9...7e0

Anbefaler sterkt å flytte nærmere familie. En av deres familier.