Usikker på fortsettelsen i forholdet vårt. Kommer fra to ulike verdener, føler jeg.

[AnonymBruker]

Han er altså bondegutt, og du og barna er byfolk som ikke engang er villige til å prøve bo mindre urbant? Og siden du ikke får eierandel i huset, så er det uaktuelt for deg å legge tid og arbeid i å gjøre endringer som gjør at du kan trives der? Ikke engang så små ting som å male er aktuelt om du ikke eier, da gjør du det heller slutt?

Jeg har ordnet med en del interiør og maling hos typen, enda vi ikke bor sammen og det heller aldri vil være aktuelt at jeg flytter inn i den boligen. Jeg synes det er koselig og moro gjøre det hjemmekoselig der også, og siden han ikke er interessert i interiør og slikt har jeg fått relativt fri tøyler.

Anonymkode: 829de...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener han er mer enn bra nok for meg, vi matcher godt.

Det som er utfordrende er at jeg vil nok aldri føle dette blir mitt hjem, og at det da blir vanskelig å skape det hjemmet jeg trives i.

Skriver ikke at det å være harry heller ikke er godt nok. Men at kulturen og væremåten er veldig forskjellig fra det jeg er vokst opp med og vant med. Og at jeg derfor er redd det kan bli utfordrende på sikt. 

Anonymkode: f754e...ac6

Det er jo en ærlig sak å være opptatt av interiør og hvordan hjemmet ser ut. Og en ærlig sak å ikke bry seg om det. 
Det du kjenner på er jo viktige ting å ta hensyn til. Har dere snakket om dette? Går jo an å høre hva han tenker om dette- kan være at for hans del så er det ingen problem å endre gården lik at du kan føle deg vel der. 
Men iht odel og det å eie så vil det jo alltid vøre han som sitter igjen med gården om det blir brudd mellom dere på sikt. 
Det må dere evt sikre på andre måter- med at du har kapital i andre ting som du kan få ut ved et evt brudd.

Tenker ikke du er overfladisk, du bare etter ord på det som er realiteten. Men vet ikke om jeg har noen gode råd til deg, du må kjenne etter selv hva du føler og kjenner....

Anonymkode: bf8f6...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han er altså bondegutt, og du og barna er byfolk som ikke engang er villige til å prøve bo mindre urbant? Og siden du ikke får eierandel i huset, så er det uaktuelt for deg å legge tid og arbeid i å gjøre endringer som gjør at du kan trives der? Ikke engang så små ting som å male er aktuelt om du ikke eier, da gjør du det heller slutt?

Jeg har ordnet med en del interiør og maling hos typen, enda vi ikke bor sammen og det heller aldri vil være aktuelt at jeg flytter inn i den boligen. Jeg synes det er koselig og moro gjøre det hjemmekoselig der også, og siden han ikke er interessert i interiør og slikt har jeg fått relativt fri tøyler.

Anonymkode: 829de...243

Jo, jeg er veldig positiv til å bo mer landlig. Er ikke det det handler om. Kunne vært positiv til å bo der om jeg fikk ordnet litt. Men er redd det blir slik at jeg alltid må spørre. Da vil jeg nok føle at jeg bare bor hos noen, og at dette ikke er mitt hjem.

Og det er ikke lagt ut på bygda heller. Det er i nærheten av far, venner, skole osv

Anonymkode: f754e...ac6

[got2go]

Line101 skrev (49 minutter siden):

Jeg har over tid tenkt å skrive dette, jeg har vært usikker på om jeg skal skrive det,  men nå fatter jeg mot: Jeg er en gift kvinne med en syk mann. Han har vært syk i 8 år, psykisk syk. Vi har tre barn. Det har vært en travel og slitsom tid, jeg har vært som en pleier for ham. Jeg var veldig forelsket i ham,  men det har nær sagt forsvunnet, og jeg skammer meg over det. Jeg bærer på skam og skyld for at forholdet vårt mangler intimitet og nærhet, men jeg orker rett og slett ikke intimitet og nærhet med ham lenger, og jeg skammer meg fælt over det, og vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg prøver å fortrenge det, men så har jeg samtidig behov for nærhet med en mann. Jeg lengter etter det, savner det fælt. Jeg fatter meg i korthet, men er det noen som er eller har vært i lignende situasjoner som kan gi meg råd? PS: jeg vil ikke skille meg som følge av tre barn mv. 

Lag din egen tråd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jo, jeg er veldig positiv til å bo mer landlig. Er ikke det det handler om. Kunne vært positiv til å bo der om jeg fikk ordnet litt. Men er redd det blir slik at jeg alltid må spørre. Da vil jeg nok føle at jeg bare bor hos noen, og at dette ikke er mitt hjem.

Og det er ikke lagt ut på bygda heller. Det er i nærheten av far, venner, skole osv

Anonymkode: f754e...ac6

Men hva sier han når dere snakker om det?

Anonymkode: 829de...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men hva sier han når dere snakker om det?

Anonymkode: 829de...243

Det er lite verdi i hva man sier i slike sammenheng. De fleste vi jo jatte litt med, om de er fornøyd i et forhold. Eller ofte føler man sterkere og sterkere for noe med årene. Er bare å lese i samlivstrådene her inne, hvor mange som har brent seg på at forskjellene var tydelige, men at lovnader ble gitt. 

Jeg er gift med en mann fra en annen landsdel, som jeg aldri kunnet tenke meg å flytte til. Men det var så tydelig gjennom ord og handling (ikke spørsmål og svar), at han genuint ville bo i by, og da tok jeg likevel sjansen. Men om han hadde snakket varmt om hjembygda og familie, ville vært der mest mulig, stadig sammenlignet ting til hjemstedes favør, så ville jeg jo visst hva som kom, uavhegig av at han sa at han ville bo i byen med meg. 

En risiko når ene er opptatt av interiør og stil, og andre ikke er det, er at det blir krangel om tidsbruk og pengebruk. Slikt merker man tidlig i bemerkninger og kommentarer, selv om det ikke er hans penger man bruker på det stadiet i forholdet. 

Anonymkode: 43cb5...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg mener han er mer enn bra nok for meg, vi matcher godt.

Det som er utfordrende er at jeg vil nok aldri føle dette blir mitt hjem, og at det da blir vanskelig å skape det hjemmet jeg trives i.

Skriver ikke at det å være harry heller ikke er godt nok. Men at kulturen og væremåten er veldig forskjellig fra det jeg er vokst opp med og vant med. Og at jeg derfor er redd det kan bli utfordrende på sikt. 

Anonymkode: f754e...ac6

Hvorfor kan det aldri bli deres felles hjem? Er det i en by du ikke vil bo i eller har du bare bestemt deg for at huset er stygt og ubeboelig? Jeg sliter litt med å forstå problemstillingen her.

Anonymkode: cfd93...426

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som du elsker ham? Jeg hadde ikke kunnet bestemme meg for å slutte å date en mann som jeg elsket fordi det i fremtiden muligens ikke passet med bosituasjon. 

Anonymkode: c92a2...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ikke ut som du elsker ham? Jeg hadde ikke kunnet bestemme meg for å slutte å date en mann som jeg elsket fordi det i fremtiden muligens ikke passet med bosituasjon. 

Anonymkode: c92a2...df3

Disney-kjærlighet er en dårlig idé i det virkelige liv. 

Jeg dumpet mange jeg sikkert kunne elsket dypt. Fordi jeg så at det ville skape utfordringer jeg ikke ønsket for fremtiden.  Har nå vært veldig lykkelig med mannen, uten de store uenighetene eller forskjellene, i 20 år. 

Hvilke kompromisser og uenigheter lever dere greit med? 

Anonymkode: 43cb5...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Disney-kjærlighet er en dårlig idé i det virkelige liv. 

Jeg dumpet mange jeg sikkert kunne elsket dypt. Fordi jeg så at det ville skape utfordringer jeg ikke ønsket for fremtiden.  Har nå vært veldig lykkelig med mannen, uten de store uenighetene eller forskjellene, i 20 år. 

Hvilke kompromisser og uenigheter lever dere greit med? 

Anonymkode: 43cb5...dea

Vi har noen store kompromisser, ja. Bl a ser vi hverandre 1-2 ganger i måneden. Men skikkelig Disney når vi er sammen. Jeg ser ingen annen utvei for akkurat oss. 

Anonymkode: c92a2...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har noen store kompromisser, ja. Bl a ser vi hverandre 1-2 ganger i måneden. Men skikkelig Disney når vi er sammen. Jeg ser ingen annen utvei for akkurat oss. 

Anonymkode: c92a2...df3

Det går. Til det ikke går lengre. Og da har man kastet bort mange år, og markedet er ytterligere begrenset. 

Anonymkode: 43cb5...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det går. Til det ikke går lengre. Og da har man kastet bort mange år, og markedet er ytterligere begrenset. 

Anonymkode: 43cb5...dea

😊 Men det er jo sånn at å være med ham nå er verdt å evt være alene i fremtiden, ikke å kaste bort tid. Og umulig å interessere meg for en annen. 

Anonymkode: c92a2...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

😊 Men det er jo sånn at å være med ham nå er verdt å evt være alene i fremtiden, ikke å kaste bort tid. Og umulig å interessere meg for en annen. 

Anonymkode: c92a2...df3

Dette er ikke jeg som trådstarter altså. Nå var det mange temaer i en tråd her....

Anonymkode: f754e...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor kan det aldri bli deres felles hjem? Er det i en by du ikke vil bo i eller har du bare bestemt deg for at huset er stygt og ubeboelig? Jeg sliter litt med å forstå problemstillingen her.

Anonymkode: cfd93...426

Nei, samme plass og samme skolekrets. Er nok fordi vi har helt forskjellige standarder på hvordan det skal se ut hjemme.

Anonymkode: f754e...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

😊 Men det er jo sånn at å være med ham nå er verdt å evt være alene i fremtiden, ikke å kaste bort tid. Og umulig å interessere meg for en annen. 

Anonymkode: c92a2...df3

Kunne sikkert hatt en menge slike forhold, som var verdt det i øyeblikket.

Men gikk for "nei takk, neste" hver gang slike ting dukket opp. 

Og har nå vært lykkelig med mannen i 20 år, uten noen store forskjeller. 

Man gjør jo som man vil, men det er veldig kortsiktig å satse videre på et forhold der det er helt fundamentale forskjeller. 

Anonymkode: 43cb5...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er lite verdi i hva man sier i slike sammenheng. De fleste vi jo jatte litt med, om de er fornøyd i et forhold. Eller ofte føler man sterkere og sterkere for noe med årene. Er bare å lese i samlivstrådene her inne, hvor mange som har brent seg på at forskjellene var tydelige, men at lovnader ble gitt. 

Jeg er gift med en mann fra en annen landsdel, som jeg aldri kunnet tenke meg å flytte til. Men det var så tydelig gjennom ord og handling (ikke spørsmål og svar), at han genuint ville bo i by, og da tok jeg likevel sjansen. Men om han hadde snakket varmt om hjembygda og familie, ville vært der mest mulig, stadig sammenlignet ting til hjemstedes favør, så ville jeg jo visst hva som kom, uavhegig av at han sa at han ville bo i byen med meg. 

En risiko når ene er opptatt av interiør og stil, og andre ikke er det, er at det blir krangel om tidsbruk og pengebruk. Slikt merker man tidlig i bemerkninger og kommentarer, selv om det ikke er hans penger man bruker på det stadiet i forholdet. 

Anonymkode: 43cb5...dea

Selvsagt er det en verdi i om han sier at hun får frie tøyler eller ikke lov til å fikse noe som helst i boligen.... Hvis man har så liten tillit til partneren at man ikke kan bli enige om noe slikt engang, så bør man iallefall gå.

Anonymkode: 829de...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvsagt er det en verdi i om han sier at hun får frie tøyler eller ikke lov til å fikse noe som helst i boligen.... Hvis man har så liten tillit til partneren at man ikke kan bli enige om noe slikt engang, så bør man iallefall gå.

Anonymkode: 829de...243

Poenget gikk rett over hodet ditt. 

Alle sier slikt i en forelskelsesfase. At ting ikke er så viktig, at de vil flytte, at de vil stå opp tidlig i det barna kommer. At de vil endre seg. 

Likevel er samlivsforumet fullt av kvinner som klager over håpløse menn. Som blir desto verre med årene. Selv om de har lovet noe annet.

Derfor jeg ber TS se på hva han faktisk gjør og sier, når det faller han naturlig. Ikke når han blir stilt til veggs med et spørsmål. For han kommer selvfølgelig, aldri, til å si at hun ikke får lov til å fikse noe som helst... 

Anonymkode: 43cb5...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Poenget gikk rett over hodet ditt. 

Alle sier slikt i en forelskelsesfase. At ting ikke er så viktig, at de vil flytte, at de vil stå opp tidlig i det barna kommer. At de vil endre seg. 

Likevel er samlivsforumet fullt av kvinner som klager over håpløse menn. Som blir desto verre med årene. Selv om de har lovet noe annet.

Derfor jeg ber TS se på hva han faktisk gjør og sier, når det faller han naturlig. Ikke når han blir stilt til veggs med et spørsmål. For han kommer selvfølgelig, aldri, til å si at hun ikke får lov til å fikse noe som helst... 

Anonymkode: 43cb5...dea

Det er da ingen som har sagt at hun skal stille han til veggs med ett spørsmål... Jeg spør hva han sier når de snakker om det... Hvordan "faller det naturlig" inn hvis man ikke snakker om temaet i det hele tatt? Å snakke om ting er ikke ensbetydende med å sitte å ha en alvorlig og dyp samtale, men også løse samtaler i bilen, på vei til kino, på butikken...

Anonymkode: 829de...243

[AnonymBruker]

Ikke tatt opp det med fremtid enda. Men han har vel hintet litt om det. Må vel ta samtalen med ham, men synes det er litt skummelt og stort. 

Anonymkode: f754e...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke tatt opp det med fremtid enda. Men han har vel hintet litt om det. Må vel ta samtalen med ham, men synes det er litt skummelt og stort. 

Anonymkode: f754e...ac6

Du må jo snakke med han ja. Både om fremtid, oppussing og standard på boligen. Ikke vær tafatt eller feig 😉 Som du skrev i den opprinnelige teksten han har jo mange gode egenskaper som du liker og setter pris på. 

ps. Jeg lener imot at du egentlig ikke liker han og forholdet så mye siden du er hengt opp i helt feil verdier sett med mine øyne. Ville gått noen runder med meg selv på hva du egentlig føler med alt før du tar den store praten med han. 

Anonymkode: cfd93...426