Usikker på fortsettelsen i forholdet vårt. Kommer fra to ulike verdener, føler jeg.

[AnonymBruker]

I februar i fjor begynte jeg å date en mann. Visste om ham litt fra før, bor på en mindre plass og vi har barn som er like gamle.

I juli i fjor bestemte vi oss for å bli kjærester. Han er omsorgsfull, flink med barn. åpen, positiv, god i senga og vi har det fint sammen. Egentlig mye av det jeg har savnet fra tidligere forhold. 

Forelskelsen er litt av og på for min del. Grunnen til at jeg er usikker, er at jeg klarer ikke å se oss sammen i fremtiden. Jeg bestemte meg for før vi begynte å date, at denne gangen skulle alt føles greit. Jeg ønsker meg en samboer på sikt. Ikke nå. Ikke i år, men på sikt. Av praktiske grunner (rettere sagt odelsrett....), må vi flytte hjem til ham. Jeg klarer ikke å se for meg dette som mitt hjem en gang i fremtiden. Det er jo hans. Og kommer aldri til å bli mitt.

Han er ikke typen som er opptatt av interiør, oppussing og den slags. Jeg er stikk motsatt. Men hjemmet kommer jo alltid til å være kun hans. Vil jo ikke bestemme, male, hamre, pusse opp da. Eplet faller heller ikke langt fra stammen, så mine barn er forholdsvis "godt vandt" og fine på det de også. Slik det ser ut nå vil de aldri flytte inn der. Og jeg er redd de velger å bo fast hos far.

Kjenner meg heller ikke helt hjemme i hans omgangskrets heller. Alt føles så annerledes ut fra min verden, der folk er veldig ordentlige. De er ordentlige de også, men det er høy harryfaktor, særlig familien hans. Redd for at jeg aldri vil trives...

Vurderer å gjøre det slutt, men samtidig er jeg blitt så glad i ham. Er så rådløs, hva ville dere gjort her? 

Anonymkode: f754e...ac6

[Teoretisk sett]

Det er ingen grunn til å flytte sammen med en som du ikke kan se deg sammen med i fremtiden, dersom du må velge mellom å flytte sammen nå eller å gjøre det slutt nå så bør du gjøre det slutt, men det er og helt innafor å si at du ikke ønsker å være noe mer enn en kjæreste for han akkurat nå og så se om bonderomantikken vokser på deg eller ikke. 

Det er klart at det er mulig å skape seg et hjem i et hus du ikke eier. Det er bare å bestemme, hamre i vei å pusse opp alt dere orker, han må stå for utgiftene selvsagt og du gjør lurt i å plassere din formue i noe varig som barna dine kan arve etter deg. 

Jeg ville ikke flyttet sammen med en person jeg vurderer å gjøre det slutt med.  

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (1 minutt siden):

Det er ingen grunn til å flytte sammen med en som du ikke kan se deg sammen med i fremtiden, dersom du må velge mellom å flytte sammen nå eller å gjøre det slutt nå så bør du gjøre det slutt, men det er og helt innafor å si at du ikke ønsker å være noe mer enn en kjæreste for han akkurat nå og så se om bonderomantikken vokser på deg eller ikke. 

Det er klart at det er mulig å skape seg et hjem i et hus du ikke eier. Det er bare å bestemme, hamre i vei å pusse opp alt dere orker, han må stå for utgiftene selvsagt og du gjør lurt i å plassere din formue i noe varig som barna dine kan arve etter deg. 

Jeg ville ikke flyttet sammen med en person jeg vurderer å gjøre det slutt med.  

Jeg ønsker ikke et forhold bare som kjærester på sikt. Nå så ønsker jeg det, ønsker ikke å flytte sammen bare etter 6 mnd som par. Men poenget mitt er at jeg ikke ønsker å  bruke tid med en mann som jeg vet ikke er samboer-materiale.

Anonymkode: f754e...ac6

[AnonymBruker]

Angående det med odel, dere kan jo eie i fellesskap likevel.

https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/odel/id2482549/

 

Det andre må du jo bare finne ut av om du kan leve med eller ikke.

 

Anonymkode: a3a95...0f6

[AnonymBruker]

Det går fint an å oppleve sterk kjærlighet,for så å oppdage at man ikke er kompitable med hverandre. Har opplevd tilsvarende som deg, men måtte innse at jeg ville ha blitt svært miserabel og ulykkelig hvis jeg skulle bo på hans sted. Enten så er man kompitable,eller så er man ikke det. Og da må man bare gå videre og være glad for at man fikk den tiden man hadde sammen 🧡

Anonymkode: c6aae...435

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg ønsker ikke et forhold bare som kjærester på sikt. Nå så ønsker jeg det, ønsker ikke å flytte sammen bare etter 6 mnd som par. Men poenget mitt er at jeg ikke ønsker å  bruke tid med en mann som jeg vet ikke er samboer-materiale.

Anonymkode: f754e...ac6

Nettopp. Utfordringen din er deg selv. Realisme og logisk vs følelser og konsekvens.   Du er ikke rådløs, du vet nøyaktig hva du må gjøre. 

[AnonymBruker]

fikk nesten lyst å skrive la han finne noen som fortjener han siden dette var et usympatisk opplegg syns jeg.. (fra din side! )

du ramser opp egenskaper mange kvinner (inkludert meg selv) egentlig ville drept for å ha hos en partner også skal du gjøre det slutt kun fordi han ikke er «høy nok» i status/væremåte? (Sorry hvis jeg misforstår deg, men var sånn jeg leste underteksten i hele teksten din.. )

Oppussingen må dere jo finne en middelvei imellom han sin stil og din- rett å slett skape et felles hjem hvor dere begge kan ha det fint og han må stå for utgiftene (hvertfall de dyreste  tingene! )

Når det gjelder kultur forskjellen så forstår jeg deg mer og det kan jo bli en kime til konflikt, men kanskje  barna (og deg! ) har godt av å oppdage noe annet i livet enn den vante luksustralten dere har grodd dere fast i?? Bare en tanke 😉

 

Anonymkode: cfd93...426

[AnonymBruker]

For hans skyld bør du si takk, men nei takk. Å lese at du essensielt mener at han ikke er fin nok? Omgangskretsen for harry? Da er du verken glad nok i ham, eller god nok for ham. Usikker på følelsene dine er du også, så i stedet for å lure ham, la dette hangle og gå? Gjør dere begge den tjenesten å avslutt forholdet før du og dere går på for mange kompromisser og ødelegger hverandre fullstendig.

Anonymkode: 2afbb...d21

[AnonymBruker]

Gjør det slutt for hans del. Han fortjener bedre enn deg. Blir uvel av å lese at du ig barna dine ser ned på folk som ikke er som dere og at dere tror dere er bedre enn andre folk

Anonymkode: 9e2ec...e5a

[AnonymBruker]

 

 

Anonymkode: b7d40...d6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gjør det slutt for hans del. Han fortjener bedre enn deg. Blir uvel av å lese at du ig barna dine ser ned på folk som ikke er som dere og at dere tror dere er bedre enn andre folk

Anonymkode: 9e2ec...e5a

Når skriver jeg at jeg og barna ser ned på andre folk? 

Jeg skriver at barna mine er vant til å bo i fine og nyoppussede hus og at de også er opptatt av interiør. Skriver ingenting at jeg ser ned på ham eller omgangskretsen hans.

Anonymkode: f754e...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For hans skyld bør du si takk, men nei takk. Å lese at du essensielt mener at han ikke er fin nok? Omgangskretsen for harry? Da er du verken glad nok i ham, eller god nok for ham. Usikker på følelsene dine er du også, så i stedet for å lure ham, la dette hangle og gå? Gjør dere begge den tjenesten å avslutt forholdet før du og dere går på for mange kompromisser og ødelegger hverandre fullstendig.

Anonymkode: 2afbb...d21

Jeg mener han er mer enn bra nok for meg, vi matcher godt.

Det som er utfordrende er at jeg vil nok aldri føle dette blir mitt hjem, og at det da blir vanskelig å skape det hjemmet jeg trives i.

Skriver ikke at det å være harry heller ikke er godt nok. Men at kulturen og væremåten er veldig forskjellig fra det jeg er vokst opp med og vant med. Og at jeg derfor er redd det kan bli utfordrende på sikt. 

Anonymkode: f754e...ac6

[AnonymBruker]

Må mann på liv og død flytte sammen med alle man møter da? Forstår ikke det der jeg. Blir det slutt med mannen min så skal jeg hvert fall ikke flytte inn med en ny en. Skal nyte å være alene. Så kan jeg heller få meg en kjæreste. 

Anonymkode: 259e7...aae

[AnonymBruker]

Det hadde definitivt vært en dealbreaker for min del. Både dette med hans familie og omgangskrets, og å være bundet til en bolig på den måten. 

Det at jeg og mannen kommer fra veldig like bakgrunner er mye av grunnen til at alt har vært harmonisk og fint mellom oss i alle år. Vi er vant med stabile hjem, likestilte foreldre som også viser at de samarbeider godt og bryr seg mye om hverandre. Så da er det jo lett å leve slik selv. 

Anonymkode: 43cb5...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gjør det slutt for hans del. Han fortjener bedre enn deg. Blir uvel av å lese at du ig barna dine ser ned på folk som ikke er som dere og at dere tror dere er bedre enn andre folk

Anonymkode: 9e2ec...e5a

(Jeg er ikke TS). Det handler da virkelig ikke om å se ned på. Da velger du bare å føle deg truffet. Men å være forskjellige.

Jeg er også veldig opptatt av hvordan jeg har det rundt meg. Liker moderne løsninger, åpent mot kjøkken, nyere ting, litt design. Jeg tror jeg ville vært miserabel i en eldre eneboliger med mange rom, eller der man måtte holde en viss stil. Hjemmet er mitt fristed, her jeg føler meg avslappet, og hvordan det er rundt meg er en viktig del av det. 

Booket nettop hotell for neste ferietur, og har det likt der. Ble automatisk dratt mot moderne rom, med rene linjer, og smarte løsninger. Og scrollet raskt forbi de med særskilt preg, temadesign og alt det der, selv om det var i samme priskategori. 

Anonymkode: 43cb5...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

jeg klarer ikke å se oss sammen i fremtiden

Da vet du hva du må gjøre. 

Anonymkode: 9b445...36b

[AnonymBruker]

Kan dere ikke kjøpe felles bolig der han bor nå og dermed skape ett felles hjem? 

 

Hvor langt unna er det din og barna dine sin omgangskrets? Far til barna dine osv?? Hadde vært skeptisk til å dra barna vekk fra far, familie og sine venner. 

Anonymkode: 4d33c...975

[Line101]

Jeg har over tid tenkt å skrive dette, jeg har vært usikker på om jeg skal skrive det,  men nå fatter jeg mot: Jeg er en gift kvinne med en syk mann. Han har vært syk i 8 år, psykisk syk. Vi har tre barn. Det har vært en travel og slitsom tid, jeg har vært som en pleier for ham. Jeg var veldig forelsket i ham,  men det har nær sagt forsvunnet, og jeg skammer meg over det. Jeg bærer på skam og skyld for at forholdet vårt mangler intimitet og nærhet, men jeg orker rett og slett ikke intimitet og nærhet med ham lenger, og jeg skammer meg fælt over det, og vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg prøver å fortrenge det, men så har jeg samtidig behov for nærhet med en mann. Jeg lengter etter det, savner det fælt. Jeg fatter meg i korthet, men er det noen som er eller har vært i lignende situasjoner som kan gi meg råd? PS: jeg vil ikke skille meg som følge av tre barn mv. 

[AnonymBruker]

Line101 skrev (7 minutter siden):

Jeg har over tid tenkt å skrive dette, jeg har vært usikker på om jeg skal skrive det,  men nå fatter jeg mot: Jeg er en gift kvinne med en syk mann. Han har vært syk i 8 år, psykisk syk. Vi har tre barn. Det har vært en travel og slitsom tid, jeg har vært som en pleier for ham. Jeg var veldig forelsket i ham,  men det har nær sagt forsvunnet, og jeg skammer meg over det. Jeg bærer på skam og skyld for at forholdet vårt mangler intimitet og nærhet, men jeg orker rett og slett ikke intimitet og nærhet med ham lenger, og jeg skammer meg fælt over det, og vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg prøver å fortrenge det, men så har jeg samtidig behov for nærhet med en mann. Jeg lengter etter det, savner det fælt. Jeg fatter meg i korthet, men er det noen som er eller har vært i lignende situasjoner som kan gi meg råd? PS: jeg vil ikke skille meg som følge av tre barn mv. 

Er det du som har skrevet hovedinnlegget? Om ikke, så anbefaler jeg deg å skrive et eget innlegg 

Anonymkode: 4d33c...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

 

Anonymkode: b7d40...d6b

Haha, tenkte på akkurat det samme når jeg leste HI 🤣🤣

Anonymkode: 28c73...733