Fikk et kjærlighetsbrev. Bruker jeg "for lang tid" på å prosessere før jeg svarer?

[AnonymBruker]

For en tid tilbake var jeg i et forhold med en som var virkelig verdens beste. Alt var så fint i 3 måneder. Så fikk jeg en skikkelig smell, der personen helt plutselig viste en side jeg ikke forsto meg på. Jeg ble dyttet vekk, en melding om at vi like godt kunne avslutte forholdet her og nå , det hadde ingenting for seg å fortsette. Det var slutt, brått og brutalt. Jeg ble knust og visste ikke hvordan reagere på det, ble først bare stille. Så i min affekt og for å få ro til å tenke, blokkerte jeg bare. Jeg vet, ikke bra, men jeg klarte ikke respondere, visste ikke hva jeg skulle si. Dumt av meg å ikke spørre hva som skjedde, det ser jeg i ettertid. var nok sint og sjokkert. 

Så har jeg ikke klart ta kontakt, har heller ikke åpnet opp igjen, vedkommende er blokkert fortsatt og dette er nå 1 måned siden. Jeg klarte ikke, ble så utrolig såret og følte meg sviktet. 

MEN så fikk jeg et brev i posten for noen dager siden . Et virkelig rørende brev,der jeg får en forklaring på oppførselen. Jeg får vite noe som aldri før er satt ord på, at hn har noen ganske grusomme traumer med et menneske som behandlet hn skikkelig fælt. Det settes ord på traumebehandling og ptsd og at hn grunnet det som skjedde med oss, har valgt ny behandling og reiser bort for dette. Jeg ble takket for alt jeg har vært for hn og for å ha åpnet øynene for at hn ser at det trengs mer behandling. personen legger seg helt flat og er lei seg for å dytte bort men forklarer det godt, med at det er en traumerespons og at hn ble trigget av noe. 

Hn skrev at jeg gjerne måtte gi lyd om jeg ønsket at vi møttes igjen og dersom det fortsatt var følelser der. Og det er det jo og jeg føler meg så stygg og dum som blokkerte og ikke spurte hva i alle dager som skjedde. Jeg sitter med dårlig samvittighet for å ha blokkert på feil premisser. Det har jeg trengt gå mange runder på. Får vondt av personen og skulle bare ønske jeg visste om dette på forhånd. det gjorde jeg ikke. samtidig oppførte hn seg stygt mot meg. tok sats og dyttet meg langt bort. 

Nå kjenner jeg at jeg vil men er redd. det er verdens nydeligste person og jeg vet at det tas tak i det som er vanskelig. så jeg har håp. men det jeg lurer på, er om det er galt av meg å bruke litt tid på å fordøye dette før jeg svarer? det har gått en uke nå og jeg trenger nok en til. jeg må bare vite hvordan svare og hva jeg skal si. Er det feil? bør jeg svare med en gang helst? (for sent) eller vil hn forstå at dette er ganske mye å ta inn? og jeg blir glad og lei meg på en gang, for jeg får vond av hn også. 

Hva gjør jeg? innafor å drøye det litt? mvh K. 

Anonymkode: 88e62...87d

[AnonymBruker]

Frostår at du er i tvil..... Har opplevd noe lignende- og jeg valgte å åpne opp igjen. Men det ble aldri som før. Det gikk ikke lang til før lignende adferd kom opp igjen. Det gjorde bare at jeg var usikker og sensitiv, og gikk å ventet på å bli dumpet igjen. I tillegg viste vedkommende at de gamle mønstrene med å reagere med å stenge ute når ting ble vanskelig ikke var lett å bryte. Til tross for behandling og ønske om å endre seg. 
Tenk deg nøye om, og om du har lyt så ta en kaffe med vedkommende. Du lover jo ingenting med det. Men ikke gå inn i noe med å synes synd på - da blir du fort i støtterollen. Og det kan fort bli feil. 

Anonymkode: 21847...4d0

[AnonymBruker]

Ikke la deg manipulere tilbake.

Anonymkode: c572c...1a8

[Teoretisk sett]

Det er helt innafor å drøye dette her, enda bedre er det å reflektere over om du er på vei inni noe risikofylt.  

[AnonymBruker]

Du blokkerte fordi det var det som var riktig for deg. Det er en gyldig grunn, du trenger ikke verken bortforklare eller ha dårlig samvittighet. Selv ikke om den du blokkerte har en god forklaring på sin oppførsel.

På samme måte trenger du ikke ha noen vonde følelser for at du trenger tid til å prosessere. Selvsagt forstår avsender at det kan ta tid å fordøye når hen åpner opp om traumer. Om noe er det et sunt tegn at du ikke hopper rett tilbake, for dette hørtes ganske alvorlig ut. Det er kun du som kan finne ut om dette er noe du orker å stå i hvis det skjer igjen. En uke er ingenting i det lange løp.

Anonymkode: 38a9a...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Frostår at du er i tvil..... Har opplevd noe lignende- og jeg valgte å åpne opp igjen. Men det ble aldri som før. Det gikk ikke lang til før lignende adferd kom opp igjen. Det gjorde bare at jeg var usikker og sensitiv, og gikk å ventet på å bli dumpet igjen. I tillegg viste vedkommende at de gamle mønstrene med å reagere med å stenge ute når ting ble vanskelig ikke var lett å bryte. Til tross for behandling og ønske om å endre seg. 
Tenk deg nøye om, og om du har lyt så ta en kaffe med vedkommende. Du lover jo ingenting med det. Men ikke gå inn i noe med å synes synd på - da blir du fort i støtterollen. Og det kan fort bli feil. 

Anonymkode: 21847...4d0

Takk for at du deler. Jeg er også redd det samme kan skje igjen og det klarer jeg ikke. Men h'n skriver at nå skal h'n i behandling og at ikke vi bør treffes før etter det. Det syns jeg var veldig positivt. Legger seg langflat og vil ta tak i livet. Skal ikke inn i noe fordi jeg syns synd på men ble oppriktig glad i dette mennesket. Og i løpet av de tre mnd så jeg denne atferden  en eneste gang. Men sjokkert, ja det ble jeg. 

Må tenke meg godt om men heller mot å gi en sjanse til men være litt restriktiv. Ts

Anonymkode: 88e62...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke la deg manipulere tilbake.

Anonymkode: c572c...1a8

 

Teoretisk sett skrev (1 time siden):

Det er helt innafor å drøye dette her, enda bedre er det å reflektere over om du er på vei inni noe risikofylt.  

Opplever ikke dette manipulerende men fra en som er oppriktig lei seg for sine handlinger. 

Har heller aldri tidligere opplevd manipulasjon fra h'n. Bare godhet. Men ja det er verdt å tenke seg om. Jeg ville sagt nei hvis det ikke var for at h'n nå skriver at h'n skal inn i en behandling. Det betyr hvertfall at det tas på alvor. Men tror jeg vil vente til etter den behandlingen. Ts. 

Anonymkode: 88e62...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du blokkerte fordi det var det som var riktig for deg. Det er en gyldig grunn, du trenger ikke verken bortforklare eller ha dårlig samvittighet. Selv ikke om den du blokkerte har en god forklaring på sin oppførsel.

På samme måte trenger du ikke ha noen vonde følelser for at du trenger tid til å prosessere. Selvsagt forstår avsender at det kan ta tid å fordøye når hen åpner opp om traumer. Om noe er det et sunt tegn at du ikke hopper rett tilbake, for dette hørtes ganske alvorlig ut. Det er kun du som kan finne ut om dette er noe du orker å stå i hvis det skjer igjen. En uke er ingenting i det lange løp.

Anonymkode: 38a9a...175

Ja, riktig. Den jeg blokkerte har nå oppgitt en svært god grunn og jeg kjente det gjorde godt med en forklaring og unnskyldning. 

Og jeg trenger tid på dette. Takk for at du sier at en uke ikke er lenge. Jeg må få betenkningstid og vil egentlig helst ikke prøve igjen før personen har vært gjennom mer terapi. Orker ikke at dette skjer igjen. Skremte meg og såret meg. Men h'n skriver at det aldri vil skje igjen. 

Takk for svar. Ts

Anonymkode: 88e62...87d

[AnonymBruker]

At du ikke opplever eller ser manipulasjon, er jo fordi du har på deg forelskelsesbriller. Det der er klassisk manipulasjon. 

Anonymkode: c572c...1a8

[AnonymBruker]

Huff, skjønner godt at du må i tankeboksen, og ikke blindt hiver deg inn i et forhold hvor du tidligere har blitt behandlet dårlig! Hverken du eller han vet om dette kan kureres.

Nå skal jeg ikke skrike ut at han er narsissist. Men de som er det, eller ihvertfall mye trekk av det, han gjerne hatt en traumatisk barndom, og overfører smerten sin på andre. Mener at andre skylder han et godt liv og dermed må være hans søppelbøtta.

Anonymkode: 778f0...7c5

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For en tid tilbake var jeg i et forhold med en som var virkelig verdens beste. Alt var så fint i 3 måneder. Så fikk jeg en skikkelig smell, der personen helt plutselig viste en side jeg ikke forsto meg på. Jeg ble dyttet vekk, en melding om at vi like godt kunne avslutte forholdet her og nå , det hadde ingenting for seg å fortsette. Det var slutt, brått og brutalt. Jeg ble knust og visste ikke hvordan reagere på det, ble først bare stille. Så i min affekt og for å få ro til å tenke, blokkerte jeg bare. Jeg vet, ikke bra, men jeg klarte ikke respondere, visste ikke hva jeg skulle si. Dumt av meg å ikke spørre hva som skjedde, det ser jeg i ettertid. var nok sint og sjokkert. 

Så har jeg ikke klart ta kontakt, har heller ikke åpnet opp igjen, vedkommende er blokkert fortsatt og dette er nå 1 måned siden. Jeg klarte ikke, ble så utrolig såret og følte meg sviktet. 

MEN så fikk jeg et brev i posten for noen dager siden . Et virkelig rørende brev,der jeg får en forklaring på oppførselen. Jeg får vite noe som aldri før er satt ord på, at hn har noen ganske grusomme traumer med et menneske som behandlet hn skikkelig fælt. Det settes ord på traumebehandling og ptsd og at hn grunnet det som skjedde med oss, har valgt ny behandling og reiser bort for dette. Jeg ble takket for alt jeg har vært for hn og for å ha åpnet øynene for at hn ser at det trengs mer behandling. personen legger seg helt flat og er lei seg for å dytte bort men forklarer det godt, med at det er en traumerespons og at hn ble trigget av noe. 

Hn skrev at jeg gjerne måtte gi lyd om jeg ønsket at vi møttes igjen og dersom det fortsatt var følelser der. Og det er det jo og jeg føler meg så stygg og dum som blokkerte og ikke spurte hva i alle dager som skjedde. Jeg sitter med dårlig samvittighet for å ha blokkert på feil premisser. Det har jeg trengt gå mange runder på. Får vondt av personen og skulle bare ønske jeg visste om dette på forhånd. det gjorde jeg ikke. samtidig oppførte hn seg stygt mot meg. tok sats og dyttet meg langt bort. 

Nå kjenner jeg at jeg vil men er redd. det er verdens nydeligste person og jeg vet at det tas tak i det som er vanskelig. så jeg har håp. men det jeg lurer på, er om det er galt av meg å bruke litt tid på å fordøye dette før jeg svarer? det har gått en uke nå og jeg trenger nok en til. jeg må bare vite hvordan svare og hva jeg skal si. Er det feil? bør jeg svare med en gang helst? (for sent) eller vil hn forstå at dette er ganske mye å ta inn? og jeg blir glad og lei meg på en gang, for jeg får vond av hn også. 

Hva gjør jeg? innafor å drøye det litt? mvh K. 

Anonymkode: 88e62...87d

Glem mannen. Gå videre. 

[AnonymBruker]

1. Han respekterer ikke dine grenser ved å ta kontakt med deg på den måten.  

2. Han tar ikke ansvar for sine handlinger mot deg, men legger det heller på at andre har behandlet han dårlig i barndommen. 

3. Han kunne ha kontaktet deg etter endt, påstått, behandling. Istede velger han å spille på følelsene dine, få deg til å føle sympati for han som behandlet seg dårlig. 

Det er en grunn til at det er et ordtak som heter "kjærlighet gjør blind". 

Anonymkode: c572c...1a8

[AnonymBruker]

Du er redd nå og det er av god grunn. Jeg tenker at blokkeringen du gjorde var fin, du har ikke gjort noe galt overhodet, det var smart gjort. Klapp deg selv på skulderen for det. Du har tatt en god avgjørelse og unnsluppet noe som virkelig kunne vært dårlig for deg.

Fint for den det gjelder at han skal få hjelp. Om han virkelig får det eller ikke vet vi jo ikke. Dette kan være løgn. Kanskje oppsøker han hjelp og gjør et halvhjertet forsøk osv. Kanskje er det et ekte forsøk, men at han ikke kan bli frisk. Kanskje går det bra, da vil han kanskje kunne få et godt forhold med noen i fremtiden en gang (slike ting tar laaang tid).

Du har gode instinkter, så her skal du høre på magefølelsen din. Dette er en for stor risiko. Jeg synes ikke du skal svare noen ting på dette. Styr klar.

Anonymkode: a10a9...e99

[AnonymBruker]

Tenker dere er dramatiske og ustabile begge to.

Om noen avslutter dating etter 3 mnd, sier man bare takk for seg. Man blokkerer ikke og graver seg ned.

Tenker dere begge er usunne for hverandre. 

Du kan unblocke, ønske han videre lykke til med behandling.

Og være glad du aldri ble kjæreste med en så psykisk syk person!!

Anonymkode: b8d77...05a

[AnonymBruker]

Jeg ville skrevet ned noen tanker i et mobilnotat, og deretter tatt en telefon til han. Tatt det derfra, og sett om det var mulig å løse.

Anonymkode: 2aa97...abe

[AnonymBruker]

Vi snakkes nok år med behandling, TS. Om det i det hele tatt er sant at han starter behandling nå.

Anonymkode: c66b1...af9

[AnonymBruker]

Du kan og skal bruke så mye tid på dette som du vil. Og uansett hva du finner ut av så er det greit. Du virker usikker på deg selv, så du må ta godt vare på deg selv. Så du ikke blir brukt eller at det blir mye frem og tilbake. Jeg er alvorlig syk med PTSD, men jeg har ALDRI noensinne vært stygg med noen. At han har fått en trigger på noe og bare avsluttet forholdet og så fått vite av psykolog at det gjerne ikke var som han trodde likevel, og så angret han seg. Det kan skje. Men du sa han var stygg mot deg. Det ville jeg passet meg for. ♥️

Anonymkode: 035d6...c9a

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2025 den 21.54):

For en tid tilbake var jeg i et forhold med en som var virkelig verdens beste. Alt var så fint i 3 måneder. Så fikk jeg en skikkelig smell, der personen helt plutselig viste en side jeg ikke forsto meg på. Jeg ble dyttet vekk, en melding om at vi like godt kunne avslutte forholdet her og nå , det hadde ingenting for seg å fortsette. Det var slutt, brått og brutalt. Jeg ble knust og visste ikke hvordan reagere på det, ble først bare stille. Så i min affekt og for å få ro til å tenke, blokkerte jeg bare. Jeg vet, ikke bra, men jeg klarte ikke respondere, visste ikke hva jeg skulle si. Dumt av meg å ikke spørre hva som skjedde, det ser jeg i ettertid. var nok sint og sjokkert. 

Så har jeg ikke klart ta kontakt, har heller ikke åpnet opp igjen, vedkommende er blokkert fortsatt og dette er nå 1 måned siden. Jeg klarte ikke, ble så utrolig såret og følte meg sviktet. 

MEN så fikk jeg et brev i posten for noen dager siden . Et virkelig rørende brev,der jeg får en forklaring på oppførselen. Jeg får vite noe som aldri før er satt ord på, at hn har noen ganske grusomme traumer med et menneske som behandlet hn skikkelig fælt. Det settes ord på traumebehandling og ptsd og at hn grunnet det som skjedde med oss, har valgt ny behandling og reiser bort for dette. Jeg ble takket for alt jeg har vært for hn og for å ha åpnet øynene for at hn ser at det trengs mer behandling. personen legger seg helt flat og er lei seg for å dytte bort men forklarer det godt, med at det er en traumerespons og at hn ble trigget av noe. 

Hn skrev at jeg gjerne måtte gi lyd om jeg ønsket at vi møttes igjen og dersom det fortsatt var følelser der. Og det er det jo og jeg føler meg så stygg og dum som blokkerte og ikke spurte hva i alle dager som skjedde. Jeg sitter med dårlig samvittighet for å ha blokkert på feil premisser. Det har jeg trengt gå mange runder på. Får vondt av personen og skulle bare ønske jeg visste om dette på forhånd. det gjorde jeg ikke. samtidig oppførte hn seg stygt mot meg. tok sats og dyttet meg langt bort. 

Nå kjenner jeg at jeg vil men er redd. det er verdens nydeligste person og jeg vet at det tas tak i det som er vanskelig. så jeg har håp. men det jeg lurer på, er om det er galt av meg å bruke litt tid på å fordøye dette før jeg svarer? det har gått en uke nå og jeg trenger nok en til. jeg må bare vite hvordan svare og hva jeg skal si. Er det feil? bør jeg svare med en gang helst? (for sent) eller vil hn forstå at dette er ganske mye å ta inn? og jeg blir glad og lei meg på en gang, for jeg får vond av hn også. 

Hva gjør jeg? innafor å drøye det litt? mvh K. 

Anonymkode: 88e62...87d

Vet du hva? Jeg synes det var egoistisk av denne mannen og i det hele tatt involvere deg i utgangspunktet, med tanke på at han hadde disse utfordringene. Du har overhodet ikke gjort noe galt her. Han trenger hjelp og behandling. Du kan ikke noe for at han har traumer som du har trigget. Forstår veldig godt at du ble skremt av denne oppførselen. Gjør deg selv en tjeneste og glem denne mannen. Han er ikke bra for deg.

[AnonymBruker]

Dette kan være hard tilbakemelding fra meg, jeg hadde pstd symptomer og fikk tilhørende diagnose for å mota behandling. Jeg var ikke klar for forhold før etter at jeg var i gang med behandlingen.

 Jeg har også nettopp mistet en venninne som trolig har C-ptsd, hun fortolker helt nøytrale ting fra meg som aggressivitet og fortolker det meste i verste mening.

Traumer er mulig å behandle og det er først etter vellykket behandling at det er stabilt og anbefalt å relatere fast til mennesket.

Slik jeg ser det har det lite for seg å la den ømme omsorgsgreia for forståelig elendighet være utgangspunktet for relasjoner. Det legger i min erfaring et godt grunnlag for manipulasjon fra den stakkarslige og det kan helt fint bli endel fullstendig grenseoverskridende adferd.

Se Fanthom of the opera, gråt en skvett og ikke gå videre med din tidligere flamme, er min anbefaling.

Anonymkode: 3ae6b...a20

[AnonymBruker]

Det at du har traumer er aldri - noensinne - en god grunn til å velge å utsette andre for traumatiserende behandling. Som er det han gjorde. Han valgte å handle som han gjorde. Går du tilbake til forholdet må du - og han - leve med at du for all fremtid vil være usikker på om han repeterer det valget. For, ja, traumer. Men våre handlinger er et aktivt valg. Traumer eller diagnoser er en bakenforliggende årsak. Aldri en unskyldning. Og sjelden faktisk relevant.

Ta så lang tid du vil, ts. Måneder, uker, år. Du trenger ikke svare, engang.

Anonymkode: 0a832...1de