Ting han kan gjøre med andre kvinner, men ikke meg

[AnonymBruker]

Er det jeg som er gal?

Scenario: du inviterer han du holder på med på løpetur, men får beskjed om han foretrekker å trene alene. Dagen etter er han på løpetur med en kvinnelig kollega uten å si noe til deg. Samme uka etter, og uka etter. Du spør igjen, og han blir sint for at du maser. Bør respektere at han alltid trener alene. Han er på besøk, og du foreslår middag sammen. Han ler av deg for å foreslå det, sier han må hjem fort.  Senere kommer det frem at han dro hjem til en venninne og spiste middag med henne isteden (visstnok på impuls). Du foreslår ferie sammen 2. året. Han sier det er uaktuelt, han er ikke så sosial av seg. Da to venninner foreslår ferie han er han likevel interessert! Men lar være å dra pga "dramaet" med deg.  Han kan feste med eksen, kvinnelige kollegaer og div. venninner, men ikke deg. Samme gjelder å treffe hverandres venner og familie. Han har en liste over ting han har null problem med å gjøre med andre, men som han har ulike unnskyldninger og forklaringer på hvorfor vi ikke kan gjøre sammen.

På et tidspunkt ble jeg så lei og såret av dette. Hver gang jeg foreslo noe sa han nei og bli sint/irritert pga "mas", og som regel gikk det bare noen dager før han hadde invitert andre kvinner istedet. Alltid uten å si et pip til meg. Det var dessuten nulltoleranse for at jeg skulle ha mannlige venner. Ideelt sett skulle jeg sitte hjemme og vente på at han ringte eller foreslo å treffes for sex  på impuls. Jeg skulle være så utrolig takknemlig for de bra tingene og det vi faktisk gjorde sammen (han ble bedre etterhvert), mens han kunne vise åpenlyst motvilje. I begynnelsen møtte jeg han med forståelse, vennlighet og oppriktige spørsmål. Trodde jeg misforsto, at hendelser som de over bare var tilfeldige, osv. Han har hele tiden insistert på at jeg er hans nærmeste, det er ingen han digger så mye som meg, at uansett hva som skjer må vi fortsette å holde kontakten fordi vi har et sterkt vennskap i bunnen og er glad i hverandre, osv. Jeg har forsøkt å gå videre noen ganger men det har ikke fungert. Han har blitt ekstremt sint, og jeg har blitt skremt. Når sinnet legger seg og jeg har gitt opp er det uansett vår relasjon som må prioriteres, fordi det vi har betyr så mye. Har alltid vært åpen om mine mål og intensjoner. Og når ting ikke har fungert har jeg hatt lange samtaler med han om at det er over og at jeg må forsøke å gå videre etterhvert. Klokken tikket😅

Fire år gikk, og jeg fikk det aldri til. Isteden isolerte jeg meg mer og mer og begynte å leve livet på hans premisser. Aksepterte at det var andre regler som gjaldt for han. Ble rett og slett ganske skremt av tidligere utbrudd. Siste to årene skulle det etter hans ønske bare være vennskap mellom oss. For han betød det at jeg skulle behandle han som en kjæreste når han ønsket det, og være "ingen" når dét passet han bedre. Han var fremdeles sterkt imot mitt ønske om å etterhvert finne den rette, stifte familie osv. Men gjorde det samtidig klart at jeg ikke kunne forvente noe annet enn vennskap fra han. Og i praksis - at det fremdeles var veldig mye han kunne gjøre med andre kvinner, men ikke med meg. At interessen alltid ville ligge hos andre.  Selv om han såklart nektet for det og kalte meg gal, sjalu og patetisk. Jeg gjorde et siste forsøk på å gå videre i sommer, men endte med å prioritere "vennnskapet" til han mer enn hva som kanskje var nødvendig, og klarte ikke å gjøre en innsats med ny mann. Samtidig hadde han som var opptatt av "vennskap" funnet tilbake til eksen sin. Dette var en kvinne han hadde valgt foran meg hver gang mens det fortsatt var "oss". Man skulle kanskje tro at han som hadde insistert sånn på at vennskapet vårt skulle gå foran alt de gangene jeg forsøkte å gå videre, viste en viss grad av omtanke, respekt og interesse da det var hans tur. Jeg hadde ikke noe ønske om at vår relasjon skulle gå foran den de hadde, men etter alt han hadde krevd av meg tidligere og hvor rasende han ble om han oppfattet meg som "frekk" eller at han ble nedprioritert? Jeg hadde forventet en viss vilje til å gjøre en innsats fra hans side. Det skjedde selvfølgelig ikke. Plutselig skulle kontakten reduseres, jeg ble blokkert og ghostet for at hun nye ikke skulle vite at vi fortsatt hadde kontakt (men egentlig ble all kommunikasjon bare flyttet over til tlf/sms). Han ble sint om jeg tok iniativ til noe eller forventet et helt ordinært vennskap. Samtidig som HAN insisterte på at vi ikke kunne bryte kontakten, jeg var fremdeles hans beste venn selv om han holdt på med ei ny, han ville gjerne stille opp for meg på ulike måter, osv. 

Nå er det visstnok over med henne. Dvs han er fremdeles gal etter henne, men hun virker ikke så interessert. Så hele greia mellom dem henger litt i lufta. Han har allerede kommet seg på datingapper, er gira på å ha sex med meg og er tydeligvis villig til å finne på andre ting med meg (som feks skiturer) for å få det til. Viktigste for han tror jeg er de mange telefonsamtalene (opptil 5 om dagen). Jeg har vært den han ringer når han kjeder seg, samtidig som han snapper med andre damer og derfor ikke får med seg hva jeg sier, og han kan legge på med meg sporenstreks om noen andre ringer han mens vi prater. Sikker veldig behagelig for han å alltid ha noen der😅

 

Greia er.. Jeg har forklart at jeg ikke ønsker å fortsette, da det er tydelig for meg at han ikke vil ha meg i livet sitt, og ikke være en del av mitt. At det er andre kvinner han er mer interessert i, uansett om det er som venninner, kollegaer eller mer. At han aldri vil behandle meg som en helt normal venn. Han mener at det er psyken min som spiller meg et puss og at jeg overtenker, og fokuserer for mye på det negative. Mange av tingene som har såret meg dypt ser han ikke ut til å huske. Andre ting anklager han meg for å lyve om. Forklaringene hans på ting endrer seg jevnlig, og han kan bli rasende for at jeg forholder meg til den første forklaringen han ga, feks. Han kan kalle meg gal, sykelig sjalu og si at jeg trenger hjelp. Vet ikke om han spiller eller faktisk ikke husker. Jeg er uansett enig i at jeg har et negativt fokus. At jeg godt kunne vært litt mer chill. Men jeg var jo både chill og positiv i starten. Føler denne relasjonen til han ødelegger meg. Ja, det har vært mye fint også. Men hva hjelper egentlig det om jeg er den eneste som setter pris på det? Har mistet litt troen på at vi har et sterkt og godt vennskap (evt. mer). Etter hvordan han behandlet meg da han begynte på med eksen sin, føles det egentlig som om alt bare har vært falskt fra hans side. For min del har det vært utrolig mye følelser. Han var hele livet mitt og jeg ville gjort alt for han. Nå er det for sent for meg å stifte familie, og jeg har mistet gnisten på andre ting. Dating, andre venner, jobb, hobbyer, osv. Føler på en måte at han er alt jeg har igjen. Og uten han, så var alt forgjeves. Ga jeg opp drømmen om familie, barn og kjærlighet for et vennskap som bare varte frem til han fant ei ny dame, liksom? Eller skal jeg gjøre en innsats nå som han også virker å være i modus for det? Er dette en destruktiv relasjon, eller er det bare jeg som lager drama av tilfeldigheter og ulike personligheter? 

Dette ble visst veldig langt og rotete. Jeg trenger litt hjelp til å forstå om jeg gjør rett i å avslutte. For det skal så lite til for at jeg glemmer alt jeg synes er vondt med han og lar meg dra inn i den samme trakten med masse kontakt (på hans premisser). Han er dessuten alltid superhyggelig de gangene jeg forsøker å trekke meg unna. 

Anonymkode: 2a102...62b

[AnonymBruker]

Narcissist 101

Anonymkode: ff988...66b

[AnonymBruker]

Ja! Du gjør rett i å avslutte. Les innlegget ditt høyt for deg selv, om du fortsatt er i tvil. ❤️

Anonymkode: d42ff...5fc

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men lar være å dra pga "dramaet" med deg. 

Da er ikke dette forholdet liv laga.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har forklart at jeg ikke ønsker å fortsette, da det er tydelig for meg at han ikke vil ha meg i livet sitt, og ikke være en del av mitt.

Slutt å forklare deg. Du ønsker ikke å fortsette. Punktum. Dere kommer ikke til å bli enige. Og du trenger ikke hans tillatelse for å avslutte. Ikke vikle deg inn i lange forklaringer, du vet utmerket godt at det ikke kommer noe utav det.

[AnonymBruker]

Nå orket jeg ikke å lese all teksten du har rablet ned, men....

Hvordan vet du alt dette, da?
Hvordan vet du at han jogger med en kollega?
Hvordan vet du at han spiste middag med en venninne?

Stalker du ham?

Anonymkode: 1a617...392

[AnonymBruker]

Uff ts, dette høres fryktelig nedbrytende ut, og jeg forstår at du har blitt behandlet så dårlig at det kan være vanskelig å se situasjonen du er i, selv om du utrykker sterkt i HI at du føler det. Lytt til de følelsene. 
 

ps: når en part gjør det slutt er det ikke en forhandling, og du trenger ikke å forklare deg.  

Anonymkode: d0adc...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå orket jeg ikke å lese all teksten du har rablet ned, men....

Hvordan vet du alt dette, da?
Hvordan vet du at han jogger med en kollega?
Hvordan vet du at han spiste middag med en venninne?

Stalker du ham?

Anonymkode: 1a617...392

Han deler det nok til henne gjennom sosiale medier eller ved å fortelle. Hans mål er å bryte ta ned slik at han kan ha makt over henne, for å tilfredsstille sin eget skjøre jeg 

Anonymkode: d0adc...d51

[AnonymBruker]

Du skal ikke være sammen med den syke mannen der!!! 
Hsn er ikke riktig klok. Ferdig snakka 😵‍💫😬

Anonymkode: bb361...e06

[monican94]

dette er beskrivelsen av en narcissist 

 

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å ringe ditt nærmeste Krisesenter, Ts: https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Du trenger å snakke med noen som forstår hvordan det er å være i et forhold med en psykisk voldelig partner, og å støtte deg mens du varig bryter kontakten med ham!

 

Denne mannen behandler deg så stygt at det er psykisk vold, han trykker deg ned, får deg til å tvile på deg selv, forteller deg at du ikke er noe verdt for ham både med ord og i praksis.

Det med at han bestemmer at dere alltid skal være "venner", det er et stort faresignal, når du forteller om hans mønster i dette. Denne mannen ser på deg som sin eiendom eller leketøy, en han gjør hva han vil med, når han gidder det. Når han vil "leke", da skal leketøyet hans (dvs. deg) alltid være klar for ham. Når han heller vil leke med andre kvinner, da kaster han deg bort. Men samtidig ikke mer enn at han hele tiden sjekker at du er der, for selv om han ikke bryr seg så skal heller ingen andre ha glede av deg. Og viktigere, du skal ikke ha gleder utenom ham.

Det eneste som gjelder her er å kutte ALL kontakt VARIG med ham!

Det vil si NULL KONTAKT!

Denne mannen tror jeg dessverre kan komme til å bli mer alvorlig truende, både psykisk og fysisk. Derfor bør du opprette kontakt med Krisesenteret slik at du har noen med kompetanse på slike forhold til å hjelpe deg. Krisesentrene kan også støtte deg mtp. ev. anmeldelse (om han truer deg eller nekter å kutte kontakten, eller blir mer psykisk og fysisk voldelig), og kan også formidle kontakt med advokat som har erfaring med slike saker.

Ring Krisesenteret i kveld, da er du i gang!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

 

Du må velge deg selv, nå, Ts, for denne mannen har du latt stjele altfor mange år av ditt liv. Ikke la ham få stjele flere år av livet ditt.

 

❤️ 

Anonymkode: c19eb...878

[cecily]

Applaus til innlegget over her! Jeg håper du tør å bryte. Gjør det for deg selv. Denne mannen er ikke bra på noe vis. Lykke til! ❤️

[AnonymBruker]

Du har jo funne deg en vampyr, ett menneske som suger all livsgnist og glede utav deg, og lar deg sitte totalt tom igjen. 

Du får ikke smulene engang. 

Frem med kors og vievann og løkstrømpa, eller hva i alle dager du måtte trenge for å holde dette vesenet ifra deg, book deg en ferietur så du har noe å se fram til, og kom deg laangt bort, ikke drøft tanken med han engang, han kommer vel flaksende etter. 

Du fortjener bedre og du ER bedre enn dette, og fremfor alt, du trenger faktisk ikke forklare deg for det holder bare dialogen open og du har det gående. 

Bare si "SLUTT" 

Jada, han blir garantert pågående nå når du ikke er tilgjengelig for han, og det kan bli intenst, men dette må du stå i, du har kastet bort nok tid på dette her, ikke se deg tilbake, bare fremover. Og søk hjelp og støtte, dette klarer du. 

Anonymkode: 79d5f...fa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Er det jeg som er gal?

Scenario: du inviterer han du holder på med på løpetur, men får beskjed om han foretrekker å trene alene. Dagen etter er han på løpetur med en kvinnelig kollega uten å si noe til deg. Samme uka etter, og uka etter. Du spør igjen, og han blir sint for at du maser. Bør respektere at han alltid trener alene. Han er på besøk, og du foreslår middag sammen. Han ler av deg for å foreslå det, sier han må hjem fort.  Senere kommer det frem at han dro hjem til en venninne og spiste middag med henne isteden (visstnok på impuls). Du foreslår ferie sammen 2. året. Han sier det er uaktuelt, han er ikke så sosial av seg. Da to venninner foreslår ferie han er han likevel interessert! Men lar være å dra pga "dramaet" med deg.  Han kan feste med eksen, kvinnelige kollegaer og div. venninner, men ikke deg. Samme gjelder å treffe hverandres venner og familie. Han har en liste over ting han har null problem med å gjøre med andre, men som han har ulike unnskyldninger og forklaringer på hvorfor vi ikke kan gjøre sammen.

På et tidspunkt ble jeg så lei og såret av dette. Hver gang jeg foreslo noe sa han nei og bli sint/irritert pga "mas", og som regel gikk det bare noen dager før han hadde invitert andre kvinner istedet. Alltid uten å si et pip til meg. Det var dessuten nulltoleranse for at jeg skulle ha mannlige venner. Ideelt sett skulle jeg sitte hjemme og vente på at han ringte eller foreslo å treffes for sex  på impuls. Jeg skulle være så utrolig takknemlig for de bra tingene og det vi faktisk gjorde sammen (han ble bedre etterhvert), mens han kunne vise åpenlyst motvilje. I begynnelsen møtte jeg han med forståelse, vennlighet og oppriktige spørsmål. Trodde jeg misforsto, at hendelser som de over bare var tilfeldige, osv. Han har hele tiden insistert på at jeg er hans nærmeste, det er ingen han digger så mye som meg, at uansett hva som skjer må vi fortsette å holde kontakten fordi vi har et sterkt vennskap i bunnen og er glad i hverandre, osv. Jeg har forsøkt å gå videre noen ganger men det har ikke fungert. Han har blitt ekstremt sint, og jeg har blitt skremt. Når sinnet legger seg og jeg har gitt opp er det uansett vår relasjon som må prioriteres, fordi det vi har betyr så mye. Har alltid vært åpen om mine mål og intensjoner. Og når ting ikke har fungert har jeg hatt lange samtaler med han om at det er over og at jeg må forsøke å gå videre etterhvert. Klokken tikket😅

Fire år gikk, og jeg fikk det aldri til. Isteden isolerte jeg meg mer og mer og begynte å leve livet på hans premisser. Aksepterte at det var andre regler som gjaldt for han. Ble rett og slett ganske skremt av tidligere utbrudd. Siste to årene skulle det etter hans ønske bare være vennskap mellom oss. For han betød det at jeg skulle behandle han som en kjæreste når han ønsket det, og være "ingen" når dét passet han bedre. Han var fremdeles sterkt imot mitt ønske om å etterhvert finne den rette, stifte familie osv. Men gjorde det samtidig klart at jeg ikke kunne forvente noe annet enn vennskap fra han. Og i praksis - at det fremdeles var veldig mye han kunne gjøre med andre kvinner, men ikke med meg. At interessen alltid ville ligge hos andre.  Selv om han såklart nektet for det og kalte meg gal, sjalu og patetisk. Jeg gjorde et siste forsøk på å gå videre i sommer, men endte med å prioritere "vennnskapet" til han mer enn hva som kanskje var nødvendig, og klarte ikke å gjøre en innsats med ny mann. Samtidig hadde han som var opptatt av "vennskap" funnet tilbake til eksen sin. Dette var en kvinne han hadde valgt foran meg hver gang mens det fortsatt var "oss". Man skulle kanskje tro at han som hadde insistert sånn på at vennskapet vårt skulle gå foran alt de gangene jeg forsøkte å gå videre, viste en viss grad av omtanke, respekt og interesse da det var hans tur. Jeg hadde ikke noe ønske om at vår relasjon skulle gå foran den de hadde, men etter alt han hadde krevd av meg tidligere og hvor rasende han ble om han oppfattet meg som "frekk" eller at han ble nedprioritert? Jeg hadde forventet en viss vilje til å gjøre en innsats fra hans side. Det skjedde selvfølgelig ikke. Plutselig skulle kontakten reduseres, jeg ble blokkert og ghostet for at hun nye ikke skulle vite at vi fortsatt hadde kontakt (men egentlig ble all kommunikasjon bare flyttet over til tlf/sms). Han ble sint om jeg tok iniativ til noe eller forventet et helt ordinært vennskap. Samtidig som HAN insisterte på at vi ikke kunne bryte kontakten, jeg var fremdeles hans beste venn selv om han holdt på med ei ny, han ville gjerne stille opp for meg på ulike måter, osv. 

Nå er det visstnok over med henne. Dvs han er fremdeles gal etter henne, men hun virker ikke så interessert. Så hele greia mellom dem henger litt i lufta. Han har allerede kommet seg på datingapper, er gira på å ha sex med meg og er tydeligvis villig til å finne på andre ting med meg (som feks skiturer) for å få det til. Viktigste for han tror jeg er de mange telefonsamtalene (opptil 5 om dagen). Jeg har vært den han ringer når han kjeder seg, samtidig som han snapper med andre damer og derfor ikke får med seg hva jeg sier, og han kan legge på med meg sporenstreks om noen andre ringer han mens vi prater. Sikker veldig behagelig for han å alltid ha noen der😅

 

Greia er.. Jeg har forklart at jeg ikke ønsker å fortsette, da det er tydelig for meg at han ikke vil ha meg i livet sitt, og ikke være en del av mitt. At det er andre kvinner han er mer interessert i, uansett om det er som venninner, kollegaer eller mer. At han aldri vil behandle meg som en helt normal venn. Han mener at det er psyken min som spiller meg et puss og at jeg overtenker, og fokuserer for mye på det negative. Mange av tingene som har såret meg dypt ser han ikke ut til å huske. Andre ting anklager han meg for å lyve om. Forklaringene hans på ting endrer seg jevnlig, og han kan bli rasende for at jeg forholder meg til den første forklaringen han ga, feks. Han kan kalle meg gal, sykelig sjalu og si at jeg trenger hjelp. Vet ikke om han spiller eller faktisk ikke husker. Jeg er uansett enig i at jeg har et negativt fokus. At jeg godt kunne vært litt mer chill. Men jeg var jo både chill og positiv i starten. Føler denne relasjonen til han ødelegger meg. Ja, det har vært mye fint også. Men hva hjelper egentlig det om jeg er den eneste som setter pris på det? Har mistet litt troen på at vi har et sterkt og godt vennskap (evt. mer). Etter hvordan han behandlet meg da han begynte på med eksen sin, føles det egentlig som om alt bare har vært falskt fra hans side. For min del har det vært utrolig mye følelser. Han var hele livet mitt og jeg ville gjort alt for han. Nå er det for sent for meg å stifte familie, og jeg har mistet gnisten på andre ting. Dating, andre venner, jobb, hobbyer, osv. Føler på en måte at han er alt jeg har igjen. Og uten han, så var alt forgjeves. Ga jeg opp drømmen om familie, barn og kjærlighet for et vennskap som bare varte frem til han fant ei ny dame, liksom? Eller skal jeg gjøre en innsats nå som han også virker å være i modus for det? Er dette en destruktiv relasjon, eller er det bare jeg som lager drama av tilfeldigheter og ulike personligheter? 

Dette ble visst veldig langt og rotete. Jeg trenger litt hjelp til å forstå om jeg gjør rett i å avslutte. For det skal så lite til for at jeg glemmer alt jeg synes er vondt med han og lar meg dra inn i den samme trakten med masse kontakt (på hans premisser). Han er dessuten alltid superhyggelig de gangene jeg forsøker å trekke meg unna. 

Anonymkode: 2a102...62b

Avslutt og ikke se deg tilbake.

Jeg kastet bort 6 år og en halv million på en mann som dette. Det svir. 

Anonymkode: 71463...488

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå orket jeg ikke å lese all teksten du har rablet ned, men....

Hvordan vet du alt dette, da?
Hvordan vet du at han jogger med en kollega?
Hvordan vet du at han spiste middag med en venninne?

Stalker du ham?

Anonymkode: 1a617...392

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han deler det nok til henne gjennom sosiale medier eller ved å fortelle. Hans mål er å bryte ta ned slik at han kan ha makt over henne, for å tilfredsstille sin eget skjøre jeg 

Anonymkode: d0adc...d51

 

Haha, du har rett, nederste AB! Om jeg spør han direkte om noe har jeg inntrykk av at han (ofte, ikke alltid) svarer ærlig. Han har kanskje sendt snap av middag og jeg legger merke til at bestikket er ulikt hans. Når jeg spør sier han at han spiste hos "Tine". Etterhvert som jeg så et mønster vegynte jeg ofte å spørre "gjorde du X med noen?"

Enkelte av kvinnene i livet hans er dessuten glad i å dele ting på SoMe. Her kan det bemerkes at jeg fikk et "forbud" mot å legge ut noe av oss i begynnelsen, fordi han var så privat av seg. Han ville ikke at familie skulle se osv. Det ble derfor kjemperart når venninner stadig postet bilder av dem og alle de hyggelige tingene han skrev til dem. Jeg har i høyden fått en 👍 og det var summen av så mange sånne ting som aldri ga mening for meg. Om vi liksom var så utrolig nære? Some er forresten en av tingene vi har diskutert endel. Han nekter for at han noengang har gitt meg noen "forbud" eller har hatt behov for å holde meg skjult. At han syntes det ville vært kjempehyggelig med noen bilder av oss, og ikke bare han med andre kvinner. Jeg poster sjeldent noe på egen profil, og enda sjeldnere på andres. Kanskje 1 gang hvert 5. år😂 Så han hadde ingen grunn til å tro at jeg ville bombardere han med kliss. Da jeg la ut (fra sykkeltur) ble jeg blokkert kort tid etter. Helt urelatert ifølge han. Det hadde vært menn på en grillfest jeg var på😳 Noe jeg informerte han om på forhånd siden jeg visste at det ville bli problematisk. Fikk likevel "tillatelse" til å dra. Han var selvfølgelig hjertelig velkommen til å bli med også, enda så kleint det er å invitere noen som absolutt ikke vil ha deg i livet sitt og heller ikke har noe ønske om å være en del av ditt. Men selv om vi sendte meldinger hele kvelden var det et eller annet som ble feil. Jeg svarte ikke på en time (hadde gitt beskjed om at vi skulle ha quiz) og da var det gjort. Jeg kunne råtne i helvete, han skulle ødelegge livet mitt, osv. Dagen etter beklaget han, tok selvkritikk for å ha overreagert, og vi ble venner igjen. Men etter noen dager der igjen forsvant bildene av oss. Han vet selvfølgelig ikke hva som har skjedd, men mener noe gikk galt under blokkeringen🤪 Da innså jeg egentlig at han aldri kom til å se på meg som en vanlig venn, og gjorde det forsøket i sommer på å gå videre. 

Men som flere av dere påpeker er det nytteløst å forklare ting. Tidligere har jeg tenkt at jeg må prate med han om hvordan jeg opplever ting. Kanskje han viser meg at jeg har misforstått, kommer med en god forklaring, eller endrer seg til det bedre. Senere tenkte jeg at jeg skyldte han en forklaring på hvorfor jeg vil avslutte. Særlig etter at jeg så hvordan sint han kunne bli. Det var viktig for meg at han skulle vite om ting på forhånd. Men ikke én eneste gang har jeg nådd gjennom. Dagen etter at jeg sier at det er over mellom oss ringer han for å fortelle om et skrubbsår han har fått som om ingenting hadde skjedd. Han bare passer på å være litt ekstra hyggelig. Helt til jeg sier "ok, vi kan gi det et forsøk til". Da har han meg liksom, og alltid sjarm/interesse/vennlighet forsvinner. Så ja, jeg vet jo egentlig at det er nytteløst å prate. Er som å helle et glass vann ut i sjøen. Jeg bare kaster bort tiden min. Og jeg har blitt så bitter at jeg ikke klarer å forholde meg rolig og saklig lengre. Særlig når han vrir på ting.

Er så sliten. Tusen takk til alle dere som har svart❤️ Jeg er enig med dere. Bare føles så tomt i hodet for tiden. Har liksom mistet all "drive". Før tenkte jeg ihvertfall at vi måtte avslutte fordi noe ikke stemte. Og jeg hadde drømmer og mål i livet. Nå er jeg så vant til ting med han at det er liksom ikke så mye å reagere på lengre, det er bare sånn det er. Og siden vi nå etterhvert bare er venner burde det ikke spille så stor rolle for meg. Jeg har liksom bare gitt opp. Men jeg tar til meg det dere sier. Takk. Det er på høy tid at dette tar slutt. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha dårlig samvittighet overfor han. Når han er så lite interessert burde det jo passe han utmerket om jeg forsvinner ut av livet hans. Da frigjør han tid og kapasitet til andre! 

Anonymkode: 2a102...62b

[MizzVic]

Du bør nok vurdere terapi.

Når du lar deg behandle på denne måten.

Du er ett lett offer for en ny mann, når du lar andre styre livet ditt slik.

Idet du så han jogget med noen andre, etter å ha rett ut jugd å sagt han trente alene, skulle du aldri snakket med han igjen.

Ikke snakk med folk som juger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Avslutt og ikke se deg tilbake.

Jeg kastet bort 6 år og en halv million på en mann som dette. Det svir. 

Anonymkode: 71463...488

Neiii😫 Lyst til å dele? Om ikke annet får vi håpe at man lærer noe av sånne opplevelser. Jeg tenker ihvertfall at det er slutt på å tolke andre i beste mening før de har vist at de fortjener det. Ikke gi folk 1500 sjanser til å vise deg at de IKKE bryr seg om deg. Ord betyr ikke mer enn handlinger, de er ikke "sannheten". Spør deg selv - ville du snakket sånn til noen? Behandlet en venn på den måten? Ofte får jeg helt vondt i magen av tanken på å oppføre meg som han mot noen. Og som flere nevner: drit i forklaringer og forsøk på å prate sammen. Det er bortkastet tid med sånne folk. Og selv om man kan ha en tilknytning og mye fint sammen ellers - det er likevel visse ting man ikke gjør mot andre. Om man ikke kan forvente en viss grad av høflighet, empati, vennlighet, respekt og interesse fra sin partner/bestevenn, da kan det vel egentlig være det samme med resten?

Anonymkode: 2a102...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Neiii😫 Lyst til å dele? Om ikke annet får vi håpe at man lærer noe av sånne opplevelser. Jeg tenker ihvertfall at det er slutt på å tolke andre i beste mening før de har vist at de fortjener det. Ikke gi folk 1500 sjanser til å vise deg at de IKKE bryr seg om deg. Ord betyr ikke mer enn handlinger, de er ikke "sannheten". Spør deg selv - ville du snakket sånn til noen? Behandlet en venn på den måten? Ofte får jeg helt vondt i magen av tanken på å oppføre meg som han mot noen. Og som flere nevner: drit i forklaringer og forsøk på å prate sammen. Det er bortkastet tid med sånne folk. Og selv om man kan ha en tilknytning og mye fint sammen ellers - det er likevel visse ting man ikke gjør mot andre. Om man ikke kan forvente en viss grad av høflighet, empati, vennlighet, respekt og interesse fra sin partner/bestevenn, da kan det vel egentlig være det samme med resten?

Anonymkode: 2a102...62b

Ikke tolk noens oppførsel i beste mening, når folk viser deg hvem de er, se det og tro det. Hadde spart meg jævlig mye tid og penger hvis jeg hadde sett på det han gjorde og ikke hørt det han sa. 

Anonymkode: 71463...488

[AnonymBruker]

Narsissist! Ikke noe å spare på.  Det er ingen vits i å være sammen. Denne mannen kommer ikke til å forandre seg, han vet at det han gjør er galt og han gjør det med vilje. Dette er ikke et forhold. 

Anonymkode: 9c2d8...dc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Avslutt og ikke se deg tilbake.

Jeg kastet bort 6 år og en halv million på en mann som dette. Det svir. 

Anonymkode: 71463...488

Hørtes ut som min, men han ble dømt for 1,2mill. Da var jeg 26, og endte opp ufør(minstesats), så nå kan jeg ikke svindles for noe som helst. 

Anonymkode: ff988...66b

[AnonymBruker]

Du MÅ KOMME DEG VEKK FRA denne MANNEN.

Avslutt alt med en gang 

Anonymkode: 43c8a...808