Samboer sier han ikke ønsker dette livet lengre. Vi har to barn. Hva nå?

[AnonymBruker]

Du klarer fint å ta deg av de alene.

Har dere snakket om å flytte fra hverandre? Det betyr ikke at han stikker av. Noen ganger så flytter voksne mennesker fra hverandre, selv om man har barn sammen. Sånn er livet. 

Anonymkode: 30a24...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn ca hva alle mannfolk med to barn tenker. Men vi andre er for feige til å si det sikkert. 

Anonymkode: 14062...61e

Ingen tvang dere til å få barn.

Anonymkode: d0f44...c8d

[AnonymBruker]

Saima skrev (3 minutter siden):

Søk hjelp sammen, det å få barn kan oppleves som overveldende, spesielt for generasjonen som er blitt vant til å bli båret opp og frem. 
svarene om å forlate mannen og at han er en idiot tenker jeg sier noe om mennesker som ikke evner å ha empati med folk som er i en vanskelig situasjon. Man kommer langt med kjærlighet og tålmodighet i et forhold🙏

Ville sagt det samme om ei dame begynte å oppføre seg som et rævhol, sa hun angra på ungene våre og sa hun muligens skulle ta livet av seg. Sånt deler jeg ikke hus med. Men jeg kan hjelpe til med annet husvær, psykolog mm. Kjærlighet er ikke nok, det trengs også ei finger i jorda.

Anonymkode: 539cd...be8

[AnonymBruker]

Vi har alle perioder i livet der vi er rett og slett er utslitt og langt nede, og kanskje til og med dypt deprimert. 

Og på meg høres det ut som att han kanskje er der nå, da kommer det mye rart av tanker, og noen av de tankene kommer ut munnen. 

Når jeg har hatt det slik, og jeg er kvinne, så vil jeg vekk og, bort fra alt, gå ut døra og aldri komme tilbake. 

Da må en ha litt hjelp, eller en må få sortert ut litt, eller en må ha armslag og forståelse.  Januar og februar er tradisjonelt dårlige måneder for psyken.

Generelt så er dette ikke en god periode og ta avgjørelser på, det er ikke nå en skal diskutere samlivsbrudd og gå dypere ned i slik materie, for denne perioden går over og en våkner tilbake til liv igjen. 

En må vere raus og snill med hverandre, og ikke tenk att han er en idiotisk mann som bare vil rømme før en har utforsket om det ligger noe mer bak slike utsagn, og om det ligger en depresjon å lurer, så må han faktisk få hjelp og ikke fordømmelse. 

Anonymkode: 2a367...216

[AnonymBruker]

Dette var fryktelig trist å lese. 
Tragisk for alle sammen. 
Midt oppe i alt så er der to uskyldige barn som har en far som ikke takler farsrollen. 
Denne mannen er ikke skapt for å være far, rett og slett.  
Det viktigste er at der er noen som tar vare på barna , og har ressurser til å følge dem opp. 
Det faller nok på deg TS , og jeg tror at du vil få en fryktelig vanskelig oppgave om du prøver å få far til å forvandle seg.   
Du må prøve å skaffe deg en oversikt på hvordan du kan greie deg alene, og jeg håper du har noe familie som kan avlaste deg av og til i fremtiden.  
Det blir noen travle år i starten, men det går om en tar en dag om gangen. 
Du vet jo ikke hvem du møter på en vakker dag som kan bli en verdifull tilknytning ❤️ 

Jeg vet at det er mulig å greie dette siden vi opplevde at far stakk og ble borte i 15 år.  
Far til dine barn blir eldre han og , og mulig kan kommer krypende på dine knær om noen år han også .  
Ikke gi opp 
 

Anonymkode: 6fb56...c60

[AnonymBruker]

Er han deprimert? Time hos fastlegen og time hos familievernkontoret. Ring på mandag 

Anonymkode: a8e2e...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er han deprimert? Time hos fastlegen og time hos familievernkontoret. Ring på mandag 

Anonymkode: a8e2e...d5f

Ingen kan tvinge ham til å stille på noe som helst, dessverre (min eks ble rasende da jeg våget å antyde at han holdt på å bli deprimert). Men ts kan gå på familievern-kontoret solo om han ikke stiller der.

Anonymkode: 539cd...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ingen kan tvinge ham til å stille på noe som helst, dessverre (min eks ble rasende da jeg våget å antyde at han holdt på å bli deprimert). Men ts kan gå på familievern-kontoret solo om han ikke stiller der.

Anonymkode: 539cd...be8

Det er sant. Men hun kan forslå

Anonymkode: a8e2e...d5f

[AnonymBruker]

To barn under 2 år må vel være ganske tøft for begge.  Ønsket mannen 2 barn så tett?  Meget mulig fødselsdepresjon, ikke uvanlig. 

Anonymkode: b5c13...0db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som overskriften sier… hva gjør vi nå? 
 

samboere og kjærester i snart 9 år. Fikk to tette barn, hvor eldste er under 2 år gammel. Til tross for dette vil jeg si vi har det som plommen i egget, tatt alderen på gutta i betraktning. De sover stort sett natten gjennom, det er relativt lite surving, friske unger, minimalt med trass. 

må påpeke at det ikke er tvillinger. 
 

så fort det er litt sykdom, eller han må være hjemme fra jobb pga sykt barn, det er litt mer trass e.l. så klikker det for han. Han er ikke fysisk, men han er sint, frustrert og distanserer seg selv fra oss. 
han sier han ikke ønsker dette livet, hvor han må dekke andres behov før sine egne. Hvor han ikke kan gjøre hva han vil (som er å reise på jobb, komme hjem, bæsje når han vil og hvor lenge han vil, ha garanti for å sove natten gjennom hver natt etc. han er ikke typen til å dra ut på byen eller sitte og game hele natta). 
 

han kan også tidvis «true» med å ferdigstille livet sitt hvis dette fortsetter… 

samtidig ønsker han ikke å være den som stikker av, men han ønsker heller ikke hjelp. 
 

hva gjør jeg/vi?😵‍💫 

vi er i slutten av 20 åra begge to, med stabile jobber, inntekt, hus etc.

Anonymkode: 99ade...c34

Det er litt sent å komme med slike ønsker, men det er lov å føle det. Der er lov og ikke helt unormalt. Må innrømme at jeg ikke er så glad for å være mor når det er søskenkrangel, sykdom med trass og jeg selv er på felgen sliten og syk selv. Det suger. Hvis han distanserer seg i lengere perioder og er mer sur, sint og lei enn han viser kjærlighet for familien, bør han jobbe med seg selv og få litt hjelp. 

Anonymkode: facdc...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som overskriften sier… hva gjør vi nå? 
 

samboere og kjærester i snart 9 år. Fikk to tette barn, hvor eldste er under 2 år gammel. Til tross for dette vil jeg si vi har det som plommen i egget, tatt alderen på gutta i betraktning. De sover stort sett natten gjennom, det er relativt lite surving, friske unger, minimalt med trass. 

må påpeke at det ikke er tvillinger. 
 

så fort det er litt sykdom, eller han må være hjemme fra jobb pga sykt barn, det er litt mer trass e.l. så klikker det for han. Han er ikke fysisk, men han er sint, frustrert og distanserer seg selv fra oss. 
han sier han ikke ønsker dette livet, hvor han må dekke andres behov før sine egne. Hvor han ikke kan gjøre hva han vil (som er å reise på jobb, komme hjem, bæsje når han vil og hvor lenge han vil, ha garanti for å sove natten gjennom hver natt etc. han er ikke typen til å dra ut på byen eller sitte og game hele natta). 
 

han kan også tidvis «true» med å ferdigstille livet sitt hvis dette fortsetter… 

samtidig ønsker han ikke å være den som stikker av, men han ønsker heller ikke hjelp. 
 

hva gjør jeg/vi?😵‍💫 

vi er i slutten av 20 åra begge to, med stabile jobber, inntekt, hus etc.

Anonymkode: 99ade...c34

Du har tre barn. Toxsmåogcfaren som det tredje.  Ta for guds skyld barnebidraget gjennom nav. Han er humørsyk og du fortrenger det.

Du kaller det tilogmed idyll bare fordi han har noen rolige perioder.

Anonymkode: 520a3...e30

[AnonymBruker]

Rette skrivefeil. 

Du har tre barn. To småofaren som det tredje.  Ta for guds skyld barnebidraget gjennom nav. Han er humørsyk og du fortrenger det.

Du kaller det tilogmed idyll bare fordi han har noen rolige perioder.

Anonymkode: 520a3...e30

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at fedre får fødselsdepresjon/barseldepresjon, og dette kan jo høres ut som det dersom han i utgangspunktet hadde et ønske om barn fra start av. 

Forsøk å fortelle han at det kan være viktig for han å gå til fastlegen og fortelle om dette, eventuelt har dere jo fremdeles kontakt med helsestasjonen hvor dere kan koble dere på og få hjelp. Jeg vet om en far som ble deprimert etter tredje ungen, han kunne godt være far for de to første men den tredje frastøtet han seg. 

Der løste de det med å forstå det var en fødselsdepresjon og dermed avlastet far så godt de kunne.

Har dere noe nettverk rundt dere som kan passe barna litt iblant? 

Uansett start med lege/helsestasjonen, det kan være livsviktig for både far og barna!

Anonymkode: 7c912...5af

[AnonymBruker]

Løp og ta med barna før det klikker for han og han utsletter familien sin siden han føler seg så fanget. Dette skjer dessverre oftere enn man skulle tro 

Beskytt barna dine! 

Anonymkode: e4027...1ec

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

hva gjør jeg/vi?

Neste gang han sier at dette livet orker han ikke, så tar du han på alvor og sier at du selvfølgelig ikke ønsker å være i et forhold med noen som ikke er lykkelig med deg. Ettersom han ikke ønsker å ta seg av barna regner du med at det er greit at han flytter, det er jo ingen grunn til at du og barna skal ta plunderet med å flytte når han ønsker singelliv.

Og hvis han snakker om å ta livet sitt så gir du beskjed til fastlegen. Dette skal ikke du sitte med alene.

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

 

han kan også tidvis «true» med å ferdigstille livet sitt hvis dette fortsetter.

 

hva gjør jeg/vi?😵‍💫 

 

Anonymkode: 99ade...c34

Da sier du til han, at neste gang han sier dette, tar du han på ordet.

Om han heller vil dø, enn å bli forstyrret på do av egne barn, så er det slutt, og han må flytte.

Så kan han selv fortelle foreldrene sine, venner og kollegaer, at det å passe egne barn var så kjedelig, at det ikke var noe for han.

Men at han selvfølgelig ikke er syk, han er frisk. Det passet han bare ikke.

Selv hadde jeg mistet respekten for mannen fullstendig, og ett forhold videre hadde ikke vært mulig.

To tette er slitsomt, han kan være overveldet og deprimert, men det hjelper jo ikke, så lenge han ikke er villig til å ta tak i det.

 

(Også kan du jo ønske han lykke til i videre datingliv, og si at damer generelt elsker menn som sier de har barn, men at å være med de tar opp for mye do-tid ect, så de forlot jeg hos eksen)

[AnonymBruker]

Forstår han at om ett år så er situasjonen en helt annen? Eller tror han på alvor at de skal være under 2 år for bestandig? 

Jeg synes ikke at du (eller noen overhodet) skal akseptere å leve med selvmordstrusler. Her ville jeg sagt at han må til lege fordi han tydeligvis er syk siden han snakker om selvmord. Nekter han det så... tja. Da er det kanskje på tide at du kommer med noen trusler også.

Anonymkode: 73df4...fbf

[AprilLudgate]

Oj!

Jeg tenker dette er noe han bør utredes for utover depresjon.

Jeg ville fått ham med til fastlegen, forklart at han kommer med uttalelser om selvmord. At han får total meltdown tross mer enn nok søvn osv, så du mener han bør utredes på DPS. 

[AnonymBruker]

Håper du forstår at alle har ansvar for eget liv. Kun han som har ansvar for om han vil leve eller ei. Dette er faktisk ikke noe du kan gjøre noe med, bortsett fra å henvise han til profesjonell hjelp. Du er ikke ansvarlig for denne personen

Greit å prate med noen selv, du står ikke i dette alene. 

Anonymkode: 8da6a...616

[AnonymBruker]

Kristiansen forteller at både kvinner og menn med fødselsdepresjon kan kjenne på tristhet, uro, skyldfølelse, usikkerhet, håpløshet og en følelse av overveldelse.

- I motsetning til hva som er vanlig hos kvinner, kan menn få utagerende symptomer som sinne og økt trang til bruk av rusmidler, forteller Signe Karen Dørheim, overlege og psykiater.

Hos menn kommer de depressive symptomene noe seinere, gjerne opptil seks måneder etter at barnet ble født.

Helsedirektoratet anbefaler sterkt at foreldre blir spurt om egen trivsel og psykisk helse under konsultasjoner på helsestasjonen. De mener det er viktig å holde øye med begge foreldres tilstand og reaksjoner, også for barnets skyld.

Her kan du få hjelp:

Hvis du opplever å ha symptomer på fødselsdepresjon kan du få hjelp hos din fastlege eller helsesykepleier.

Ved akutt behov for hjelp kan også legevakt kontaktes.

Noen ganger kan en som er deprimert mangle initiativ og tiltak for å oppsøke hjelp selv. Er du pårørende til en som er deprimert kan du ringe vedkommendes lege eller barnets helsesøster for å hjelpe.

♥️

Anonymkode: 45ab2...985