Samboer sier han ikke ønsker dette livet lengre. Vi har to barn. Hva nå?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier… hva gjør vi nå? 
 

samboere og kjærester i snart 9 år. Fikk to tette barn, hvor eldste er under 2 år gammel. Til tross for dette vil jeg si vi har det som plommen i egget, tatt alderen på gutta i betraktning. De sover stort sett natten gjennom, det er relativt lite surving, friske unger, minimalt med trass. 

må påpeke at det ikke er tvillinger. 
 

så fort det er litt sykdom, eller han må være hjemme fra jobb pga sykt barn, det er litt mer trass e.l. så klikker det for han. Han er ikke fysisk, men han er sint, frustrert og distanserer seg selv fra oss. 
han sier han ikke ønsker dette livet, hvor han må dekke andres behov før sine egne. Hvor han ikke kan gjøre hva han vil (som er å reise på jobb, komme hjem, bæsje når han vil og hvor lenge han vil, ha garanti for å sove natten gjennom hver natt etc. han er ikke typen til å dra ut på byen eller sitte og game hele natta). 
 

han kan også tidvis «true» med å ferdigstille livet sitt hvis dette fortsetter… 

samtidig ønsker han ikke å være den som stikker av, men han ønsker heller ikke hjelp. 
 

hva gjør jeg/vi?😵‍💫 

vi er i slutten av 20 åra begge to, med stabile jobber, inntekt, hus etc.

Anonymkode: 99ade...c34

[Dojakitty]

Du flytter ut og oppdrar barna alene. 
 

[AnonymBruker]

"ferdigstille" livet? 

Som i å ta livet av seg selv?

Anonymkode: 7b42c...c2f

[AnonymBruker]

Spør han om han syns det er så mye bedre å være alene med barna 50%. 

Og han bør komme seg til psykolog.

Anonymkode: d6b4f...405

[AnonymBruker]

Denne er enkel. Du forlater ham så kan han sitte der alene og se hvor mye grønnere gresset er på den andre siden. Fy søren for en klovn. Lage barn i hytt og pine og så klikke i vinkel når han innser at noen andres behov kommer før hans. Æsj han der greier du deg fint uten

Anonymkode: 69fec...2bf

[AnonymBruker]

Tja, har han alltid ment dette, eller har han kommet på det nå når han innser at livet med barn ER annerledes enn livet uten barn? Ikke at det spiller så stor rolle i grunn, han er like umoden uansett. Jeg hadde seriøst vurdert å kvitte meg med ham, livet ditt blir nok enklere slik.

Selv er jeg også som ham, ønsker å gjøre som jeg vil og ikke ta vare på andre. Da har jeg selvfølgelig valgt å ikke få barn heller - det er den store forskjellen på meg og ham

Anonymkode: f1672...f93

[AnonymBruker]

Alternativ 1: Skilsmisse. Du blir alene med barna 90% av tiden, og barna savner sin far. Du blir alene med økonomien.

Alternativ 2: Fortsette som nå. Du har 120% ansvar for barn+mann. 

Alternativ 3: Kjøp bolig med sokkelleilighet. Mannen bor i kjelleren. Du har 100% ansvar for barna og din del av huset, men dere er to om boliglånet. Om du skulle ha behov for barnevakt er mannen i kjelleren tilgjengelig. 

Anonymkode: f1cd1...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

han er sint, frustrert og distanserer seg selv fra oss. 

han sier han ikke ønsker dette livet, hvor han må dekke andres behov før sine egne...

Anonymkode: 99ade...c34

Da sier du at du også har funnet ut at du iblant ikke gidder å ta ansvar for andres behov før dine egne. Så tar du inn på hotell ei natt og lar ham på kjenne på hovedansvaret for barna.

Anonymkode: 539cd...be8

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alternativ 1: Skilsmisse. Du blir alene med barna 90% av tiden, og barna savner sin far. Du blir alene med økonomien.

Alternativ 2: Fortsette som nå. Du har 120% ansvar for barn+mann. 

Alternativ 3: Kjøp bolig med sokkelleilighet. Mannen bor i kjelleren. Du har 100% ansvar for barna og din del av huset, men dere er to om boliglånet. Om du skulle ha behov for barnevakt er mannen i kjelleren tilgjengelig. 

Anonymkode: f1cd1...9f4

Mannen ønsker ikke å ha barna, barna er såpass unge nå at om hun gjør det riktige å forlater denne idioten så vil ikke barna bli så skadelidende som de gjerne ville blitt om hun blir lengre og de blir eldre 

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da sier du at du også har funnet ut at du iblant ikke gidder å ta ansvar for andres behov før dine egne. Så tar du inn på hotell ei natt og lar ham på kjenne på hovedansvaret for barna.

Anonymkode: 539cd...be8

Så hun skal la han stå med barna når han truer med å avlive seg selv pga det livet med barna han ikke vil ha? 
Godt råd!!! 👏🏼👏🏼👏🏼

 

TS, ikke gjør det. 

[AnonymBruker]

Det er ikke angrerett på barn, så det må han faktisk bare stå i.

Anonymkode: a96a4...88a

[AnonymBruker]

Dojakitty skrev (2 minutter siden):

Så hun skal la han stå med barna når han truer med å avlive seg selv pga det livet med barna han ikke vil ha? 
Godt råd!!! 👏🏼👏🏼👏🏼

 

TS, ikke gjør det. 

Hun får hive mannen på hotell da. Så kan han bo der i fullstendig rooooo og fred, og ringe psykolog om han synes han trenger det. Hadde aldri bodd med noen som var sånn mot meg.

Anonymkode: 539cd...be8

[AnonymBruker]

Hvis du sier at du heller ikke ønsker dette type liv lenger? Er han enig at barna da adopteres bort?  Som regel er det mannen som stikker av når han synes ting er slitsomt, kvinner synes ting er like slitsomt men vi tar som regel ansvaret og setter oss selv til side. Menn er ofte mer egoistiske og derfor de ofte overlater ansvaret til partneren dessverre. Og ikke tenker godt nok gjennom ting før de er gjort og det er for sent å angre

Anonymkode: d0f44...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke angrerett på barn, så det må han faktisk bare stå i.

Anonymkode: a96a4...88a

Nei, men det er angrerett på å dele bolig. 

Anonymkode: 539cd...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

han kan også tidvis «true» med å ferdigstille livet sitt hvis dette fortsetter… 

Trier han med selvmord? Jeg har hørt noe om dette tror jeg. Lest noe lignende en plass. Han må gå til psykolog så han ikke sitter der etterpå og forstår han har drittet på draget. Han blir tydeligvis trigget av noe og så tror han at han ikke ønsker dette. 

Jeg leste om en mann som opplevde det samme. Det ble slutt og så gikk han til psykolog. Han hadde en reaksjon på det å få barn, men forstod det ikke selv. Når han forstod problemet angret han seg og heldigvis for han så fikk han en ny sjanse med damen.

Anonymkode: 45ab2...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, men det er angrerett på å dele bolig. 

Anonymkode: 539cd...be8

Så klart. Forhold man ikke trives i er det bare å avslutte. Men ungene må han jo uansett ta seg av.

Anonymkode: a96a4...88a

[Saima]

Søk hjelp sammen, det å få barn kan oppleves som overveldende, spesielt for generasjonen som er blitt vant til å bli båret opp og frem. 
svarene om å forlate mannen og at han er en idiot tenker jeg sier noe om mennesker som ikke evner å ha empati med folk som er i en vanskelig situasjon. Man kommer langt med kjærlighet og tålmodighet i et forhold🙏

[AnonymBruker]

Sånn ca hva alle mannfolk med to barn tenker. Men vi andre er for feige til å si det sikkert. 

Anonymkode: 14062...61e

[AnonymBruker]

Har han fødselsdepresjon? Vil han gå til lege? 

Om han ikke vil til lege og forstår at dette trenger han hjelp med, så ville jeg reist. Dere kan jo ikke leve sånn. 

Anonymkode: 617a4...701

[Sirah]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har han fødselsdepresjon? Vil han gå til lege? 

Om han ikke vil til lege og forstår at dette trenger han hjelp med, så ville jeg reist. Dere kan jo ikke leve sånn. 

Anonymkode: 617a4...701

Tenkte nøyaktig det samme. Det er faktisk mange menn som også får fødselsdepresjon. Håper du får han til å oppsøke hjelp TS.