Slå seg til ro med partner etter 15 år?

[AnonymBruker]

Prøv å still deg selv disse spørsmålene: 

*Hvordan hadde jeg reagert hvis han gjorde det slutt? 

*Hvordan hadde det føltes å se han med en ny kvinne? 

Svarene på disse spørsmålene kan si deg noe om det er forholdet du er lei av, eller om det er den trauste hverdagen. 

Traust hverdag kan gjøres noe med, et brudd med mannen kan ikke repareres. 

Jeg sier ikke hva som er riktig for deg, det vet bare du. 

Anonymkode: 387e2...75c

[AnonymBruker]

Forståelig, men det blir det samme med hver eneste partner… Man må velge hverandre hver dag

Anonymkode: 01e00...9e5

[aksase]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg og sambo ble sammen i en alder av 15 år. Jeg er nå 30 og vi har vært sammen i 15 år. Vi har fått en sønn sammen, og har det forsåvidt fint sammen.

Men, jeg klarer ikke å slå meg til ro. Jeg tror jeg har en slags 30-års krise. Han er den eneste mannen jeg har hatt sex med, og omtrentlig den eneste jeg har kysset. J

Jeg føler dagene er de samme, som de sikkert er hos de fleste par. Vi lever sammen, vi samarbeider - men gnisten er ikke der. Han er attraktiv, jeg synes fortsatt han er fin, men det er ren og sjelden pliktsex. Han er verdens snilleste og mest omtenksomme mann, han sier at han er glad i meg hver dag og gir meg masse komplementer - men jeg kjenner fortsatt at jeg trenger _mer_. Er jeg helt hinsides håpløs? 

Anonymkode: 56163...014

Neineinei... ta det med ro. Kos deg med familien din og ikke rot det til med å teste om noe annet er bedre. Det er nesten aldri "grønnere gress på den andre siden", og om du prøver, er det ingen vei tilbake. Du risikerer å tape mye mer enn du vinner om du bryter opp for å teste noe annet. I tillegg har du et ansvar for et barn og en mann. Fortjener de at familien bryte opp bare fordi du er litt eventyrlysten?

[AnonymBruker]

tobarnsmor, 30 år på Tinder, rett til venstre.

Anonymkode: 74fcf...a85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 23.33):

Jeg og sambo ble sammen i en alder av 15 år. Jeg er nå 30 og vi har vært sammen i 15 år. Vi har fått en sønn sammen, og har det forsåvidt fint sammen.

Men, jeg klarer ikke å slå meg til ro. Jeg tror jeg har en slags 30-års krise. Han er den eneste mannen jeg har hatt sex med, og omtrentlig den eneste jeg har kysset. J

Jeg føler dagene er de samme, som de sikkert er hos de fleste par. Vi lever sammen, vi samarbeider - men gnisten er ikke der. Han er attraktiv, jeg synes fortsatt han er fin, men det er ren og sjelden pliktsex. Han er verdens snilleste og mest omtenksomme mann, han sier at han er glad i meg hver dag og gir meg masse komplementer - men jeg kjenner fortsatt at jeg trenger _mer_. Er jeg helt hinsides håpløs? 

Anonymkode: 56163...014

Jobb med forholdet heller! Jeg kjente som deg, og gikk. Aldri angret så mye på noe i mitt liv. Innså etterpå når han var borte, at jeg elsker han med hele hjertet, men nå har jeg mistet han. Og familien er brutt opp. 

Din mann høres ut som en flott mann, hold fast på han! Utvalget i singelpotten er absolutt ikke bedre enn det du har. Og det t vanskelig å finne noen også..

Anonymkode: e604f...3e3

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2025 den 13.23):

Det er vanlig at forelskelse går over, dessverre. Virderer du å gå, så tenk over: Vil du ha flere barn med ham, eller med en annen mann? Eller ikke i det hele tatt. 
 

Det å forelske seg på nytt kan være fantastisk og intenst. 🥰

Anonymkode: 6c70b...502

Tja er det virkelig så fantastisk ? Ja om det er likesidig fra begge parter kanskje ! Som ofte skal det mye til for å få dette til i dagens samfunn, alltid noe som ikke klaffer når kravlistene er lange som vonde år, og det alltid er noen der som har falske intensjoner. Det er litt av en jungel å manøvrere og en dør til et mørkt rom du ikke aner hva inneholder som jeg aldri hadde gått inn bare fordi jeg "kjeder" meg i forholdet spesielt når det er barn involvert som man har ansvar for.

Endret 2. februar av TomKrus

[AnonymBruker]

Med mindre din mann er slem, jobb med forholdet ditt. Datingmarkedet idag er bare nitrist.

Anonymkode: 7e78e...70a

[AnonymBruker]

Er han bare en holdeplass? 

Anonymkode: 05144...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2025 den 13.49):

kjære TS 

jeg tipper at de som har svart deg hittil er ganske unge. 

Jeg har litt flere år på baken, og ville faktisk ha foreslått at du tar en snakk med mannen om muligheten til å åpne forholdet. 

Dere har det jo fint med hverandre, og det er IKKE noe man lettvint skal kaste bort - bare fordi man kjeder seg. Men, det er godt mulig at han også går og føler på litt det samme som du. Han har vel heller ikke hatt mange andre hvis dere ble sammen som 15-åringer? 

Jeg gikk selv glipp av sex og "forhold" i ungdommen. Det har jeg fått føle på senere.... 

 

Lykke til. Dere finner en løsning - det er jeg sikker på 

 

Anonymkode: 12c28...e4c

Hadde kona mi foreslått å åpne forholdet hadde jeg kastet hun på dør på sekundet.

Anonymkode: 673f6...2b3

[Akkarogg]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 23.33):

Jeg og sambo ble sammen i en alder av 15 år. Jeg er nå 30 og vi har vært sammen i 15 år. Vi har fått en sønn sammen, og har det forsåvidt fint sammen.

Men, jeg klarer ikke å slå meg til ro. Jeg tror jeg har en slags 30-års krise. Han er den eneste mannen jeg har hatt sex med, og omtrentlig den eneste jeg har kysset. J

Jeg føler dagene er de samme, som de sikkert er hos de fleste par. Vi lever sammen, vi samarbeider - men gnisten er ikke der. Han er attraktiv, jeg synes fortsatt han er fin, men det er ren og sjelden pliktsex. Han er verdens snilleste og mest omtenksomme mann, han sier at han er glad i meg hver dag og gir meg masse komplementer - men jeg kjenner fortsatt at jeg trenger _mer_. Er jeg helt hinsides håpløs? 

Anonymkode: 56163...014

Dette kommer bare til å gå en vei. Dame som blir sammen med en mann i veldig ung alder og som senere begynner å kjede seg/ønske å ligge rundt når hun blir eldre. Finner ut at gresset ikke er er grønnere på den andre siden og kommer krypende tilbake, men da er det for sent og hun angrer resten av livet. Standard opplegg. 

Endret 6. februar av Akkarogg

[Akkarogg]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2025 den 14.51):

Jobb med forholdet heller! Jeg kjente som deg, og gikk. Aldri angret så mye på noe i mitt liv. Innså etterpå når han var borte, at jeg elsker han med hele hjertet, men nå har jeg mistet han. Og familien er brutt opp. 

Din mann høres ut som en flott mann, hold fast på han! Utvalget i singelpotten er absolutt ikke bedre enn det du har. Og det t vanskelig å finne noen også..

Anonymkode: e604f...3e3

Hvorfor gikk du fra han? Følte du at du kunne finne noe bedre?