Hva angrer dere på i livet?

[AnonymBruker]

Det eneste jeg kan komme på er at jeg skulle ha trent mer, vært fysisk aktiv. 

Ellers har jeg gjort så godt jeg kunne med de ressurser jeg har hatt tilgjengelig der og da. 

Har gjort masse feil og nå er jeg gjennom en stor krise, der jeg godtar at alt dette er erfaringer og lærdom. 

Har også gjort masse bra og levd godt. Stolt av to voksne barn som er arbeidssomme og sjenerøse mot andre mennesker. 

Planlegging har jeg ikke drevet med. 

Det går bra sjø 😄😉

Anonymkode: 78767...39b

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg var utro. 
Kunne jeg skru tiden tilbake for en million kroner hadde jeg gladelig gjort det. Den skaden jeg gjorde på familien min er nesten ikke til å leve med…

Anonymkode: d91da...38d

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg ikke var flinkere til å trene og ta vare på kroppen min.

Anonymkode: 14d60...cc4

[AnonymBruker]

At jeg fikk barn med feil mann (som var alkoholiker)

Anonymkode: 6496a...403

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg ikke tok tak i livsstilen min, før jeg var oppe i fedme grad 3. 

Angrer også på at jeg ikke fikk et 3. barn, men samtidig angrer jeg ikke. Fikk 2 friske barn, livet kunne blitt helt annerledes hvis barn nr. 3 hadde store funksjonsvansker. 

Anonymkode: bcac2...6c5

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg i 20 årene kun tenkte på fremtiden og hva som ville gagne den. Gjorde omtrent aldri noe fordi jeg hadde lyst der og da. Skulle ønske jeg kunne vært mer i nuet og nyt 20 årene, heller enn å bekymre meg så mye over fremtiden. 

Anonymkode: 61dda...b26

[AnonymBruker]

At jeg ikke tok høyere utdanning

Anonymkode: 06f6c...253

[AnonymBruker]

Angrer ikke på noe. Glad jeg droppet å spinke og spare. At jeg som 50-åring har reist og bodd rundt om i verden og opplevd veldig mye. Om jeg skulle dø i morgen er jeg fornøyd med livet mitt. 
At jeg slapp å være den som skal vente og vente til man blir gammel, og så dør man kort tid etter man blir gammel fordi man skulle vente og planlegge for langt frem i tid..

Anonymkode: 9c6a1...c27

[Blått]

At jeg kastet bort så mange året på kontakt med familien. Mye bedre alene. Også angrer jeg på at jeg ikke tok allmenn på vgs, det hadde vært mer for meg, men jeg var ung og umoden så 😅

Endret 1. februar av Blått

[Flintis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Heisann!

Jeg er litt filosofisk i kveld og sitter her og «planlegger livet». Jeg er snart ferdig utdannet lege og gleder meg som bare det til å bli ferdig med det kapittelet og flytte hjem til hjembyen igjen, og endelig starte livet mitt. Her er mine store (kanskje urealistiske?) mål:

- vil finne meg en partner og få 2 barn

- vil trene og holde meg i form

- vil kjøpe et stort, fint hus

- vil ha mulighet til å dra på ferie minst 2 ganger i året

- vil ha noen investeringer på siden som jeg kan tjene gode penger på

- vil tjene opp nok penger til at jeg om noen år kan jobbe redusert (60-80%) og likevel ha god rå fordi resten av pengene kommer fra avkastning av investerte penger

Er jeg alt for optimistisk her? Forventer så klart ikke å få til alt de første årene, men etter hvert. Har dere gjort noen valg i livet som dere er veldig glad for at dere gjor? Eller noe dere angrer på som dere ville gjort annerledes? 

Anonymkode: 5164f...425

Dette er fullt oppnåelige mål.

En lege jeg vet om ble sammen med en snekker under sommerjobb i studietiden. Veldig grepa kar uten det største damedraget. De kjøpte seg et småbruk, bygde fint hus og begge holder seg i god form, noe barna også gjorde. Hun har vel investert i noe eiendom (hus). Det går vel bra med begge barna også.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe jeg angrer på, jeg har mye opplevelser og erfaringer jeg ikke ville vært foruten og har levd til nå et godt og rikt liv tross vanskelig oppvekst. Men jeg om jeg skulle gitt den yngre meg ett råd i det jeg startet mitt voksne liv ville det blitt å slappe av mer, ikke stresse så veldig, ta ting mer på sparket, ikke vurder alle situasjoner opp og ned i mente og tenk konsekvenser i så stor grad - man lærer av feil, man vokser på dem og man får erfaring som kommer godt med - vær litt mer "gi faen" og bare lev litt mer. Man kan planlegge fremtiden i de store linjene men man lever det i de små i hverdagen, det er der minner og glede skapes.. 

Anonymkode: 08ca8...d5d

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på noe. Alt du har nevnt, med ett unntak, har jeg. Jeg hadde nok samme mål og drømmer som deg, men lot det komme naturlig, uten å ha en livsplan med tidslinje. Var heldig og fant en solid mann. Jobbet hardt, og tok en god utdannelse, og karriere. Var heldig med inngang på boligmarkedet, og utviklingen i indeksfond de siste 20 årene. Samlet ga dette mye økonomisk frihet. 

Det aller viktigste valget jeg har tatt for meg selv, er å "bare gjennomføre". Gi mye på skole, så på jobb, i ekteskapet, og på trening. Selvfølgelig ikke i den grad at man blir utbrent, men i å forstå at den timen på treningssenteret, eller den kvelden for å jobbe med det teamet, gir mye bedre enn i binge enda en TV-serie, eller sove to timer ekstra. 

Samtidig har livet lært meg at de virkelig tøffe tingene kan du ikke forutse, de treffer deg som et knyttneveslag en tilfeldig torsdag, og får deg til å forstå at livet handler om så mye mer enn å tikke bokser. Samtidig er jeg glad jeg ikke visste hvor mange prøvelser, og sorg, som følger med det å bli eldre. 

Anonymkode: a9402...cfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har ikke noe jeg angrer på, jeg har mye opplevelser og erfaringer jeg ikke ville vært foruten og har levd til nå et godt og rikt liv tross vanskelig oppvekst. Men jeg om jeg skulle gitt den yngre meg ett råd i det jeg startet mitt voksne liv ville det blitt å slappe av mer, ikke stresse så veldig, ta ting mer på sparket, ikke vurder alle situasjoner opp og ned i mente og tenk konsekvenser i så stor grad - man lærer av feil, man vokser på dem og man får erfaring som kommer godt med - vær litt mer "gi faen" og bare lev litt mer. Man kan planlegge fremtiden i de store linjene men man lever det i de små i hverdagen, det er der minner og glede skapes.. 

Anonymkode: 08ca8...d5d

Jeg har tenkt på det samme. Jeg var veldig ambisiøs, og ordentlig.

Samtidig ville jeg ikke gjort noe annerledes. For alle valg jeg tok førte jo til det livet jeg lever i dag (som er veldig godt). Hvem vet hvilke feilsteg jeg kunne tatt om jeg ga litt mer f..? 

Når jeg nå snakker med foreldre som har voksne barn som ønsker friår, reise, tar en utdanning som kanskje ikke er så fornuftig, så er mitt svar at jeg ikke vet hva som er best. Jeg tror egentlig at om man har et påskrudd hode så faller ting på plass etterhvert, og at litt frihet og dumskap rund ca 20 ikke gjør noe som helst til eller fra. 

Anonymkode: a9402...cfb

[AnonymBruker]

 livet blir ikke helt som planlagt, og feil man gjør former en til en annen og bedre person, skulle jeg gjort noe annerledes var det å reist mer, tatt mer sjanser, og gått ut av forhold som ikke fungerer mye tidligere. Skulle valgt partner litt mer med fornuften enn følelsene

Anonymkode: c1e6b...ac2

[AnonymBruker]

At jeg ikke reiste enda mer før barn! Reiser med barna også, men det blir en annen slags reising, elsker det også, men vanskelig å ta lange reiser fremover nå som eldste går i 1.klasse

Anonymkode: 51909...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Riktignok ikke et valg siden jeg ikke fant en mann å få barn med før sent i livet, men hadde jeg fått fritt valg og en tidsmaskin skulle jeg fått barn myyye tidligere. Å være gravid, få baby og være småbarnsmamma sent i 30-årene er krevende. Har ikke hverken energien eller helsen jeg hadde for 10 år siden. 

Anonymkode: 175cc...a99

Jeg er motsatt. Fikk to barn etter 40 (kvinne) og er så glad jeg ventet. Har fått levd livet til det fulle, og har romslig økonomi.

Men jeg er sporty, har god helse og mye energi generelt, det har nok mye å si. 

Anonymkode: c809a...31c

[AnonymBruker]

Det eneste jeg kommer på at jeg angrer på er at jeg ikke stoppet kollegaer som oppførte seg dårlig og nedverdigende mot pasienter på sykehjemmet der jeg jobbet under studier. Jeg var ung og usikker, og turte ikke si imot de eldre ansatte..

Anonymkode: cc02e...c55

[AnonymBruker]

Er glad for høy utdanning (ph.d.), flott mann, to barn og villa. Mange venner.

Angrer på at jeg var så sykt prippen før jeg møtte mannen min, at jeg har kun hatt sex med han. Fader at jeg ikke turte å ha det litt mer gøy fra jeg var 18-20 år.. 

Angrer også på å ha latt kroppen forfalle, fra treningsinstruktør i 20-årene til nesten fedme nå i 40-årene. 
 

Ellers er jeg fornøyd med valgene jeg har tatt. Det vanskeligste valget var å la være å få barn nummer 3. 

Anonymkode: 6de70...927

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg har jobbet og jobber altfor mye. Jobben tar altfor mye plass i livet mitt. Jeg forsøkte å bytte jobb for å slippe unna problemet. Men etter to år i ny jobb, er det samme kjøret. Jeg er flink og pliktoppfyllende, det gjør at jeg blir spist opp i arbeidslivet. Alle søker hjelp der de vet de kan få hjelp og svar. Jeg gir og gir, men sitter bare igjen med stress og dårlig samvittighet. Jeg vet at det skyldes oppdragelsen min. Moren min var ekstremt streng og påla meg ekstremt mye ansvar som barn. Å si nei var ikke et alternativ. 
 

Så sett grenser for deg selv!

Anonymkode: e21cd...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det eneste jeg kommer på at jeg angrer på er at jeg ikke stoppet kollegaer som oppførte seg dårlig og nedverdigende mot pasienter på sykehjemmet der jeg jobbet under studier. Jeg var ung og usikker, og turte ikke si imot de eldre ansatte..

Anonymkode: cc02e...c55

Akkurat dette angrer jeg også på. Jobbet som ringevikar på omsorgssenter for barn når jeg studerte. Så voksne damer være skikkelig stygge mot barn. For eksempel da ei lita blind jente på 7 år plutselig ikke ville bade eller dusje. De tvang henne med makt mens hun skreik og hylgråt. Jeg prøvde å si ifra, men ble avfeid. Angrer på at jeg ikke gikk til ledelsen. Jeg mistenkte seksuelt misbruk (hun elsket å bade før) og det ble avdekket senere at en venn av familien hadde misbrukt henne i et badekar. Det er 20 år siden men det hjemsøker meg enda.

Ellers angrer jeg på lite. Er syykt glad for at jeg ventet og ikke fikk barn med samboerne jeg hadde i 20-årene. Tror det var en magefølelse jeg hadde. Det hadde vært krise. Jeg fant endelig en egnet mann og fikk barn som 35 og 37 år. Heller sent enn med feil mann! Små ting blir ekstremt store i småbarnslivet. Man bør ikke velge noen som er umoden, egoistisk, lat eller med kort lunte. Ei heller noen med rusproblemer. 

Anonymkode: 01cb3...bfd