Hvor mange ganger måtte du forklare at du ikke ville ha barn før partner godtok abort?

[AnonymBruker]

Ble uplanlagt gravid, og vet at jeg ikke ønsker barn. Rett etter at jeg fant ut av det var jeg dessverre litt forvirret og frem og tilbake, noe som ga faren feil inntrykk. Jeg har nå mange ganger sagt klart hva jeg vil og prøvd å forklare, men ingenting synker inn. Han prøver igjen og igjen å overtale meg til å beholde. 

Er dette vanlig oppførsel? Tiden løper ut og jeg er superstresset over denne enorme ekstrabelastningen på meg oppi dette, hva skal jeg si for å få han til å forstå? Noen tips?

Anonymkode: 43900...82c

[Melus]

Rådet mitt er å bare gjennomføre aborten, dersom du er helt sikker på at det er rett for deg. Ville samtidig gjort det helt klart for ham at han må finne en annen partner dersom han ønsker barn, noe det jo virker som han gjør. Forbered deg på at forholdet er over. 

[AnonymBruker]

Stakkars mann! Uansett situasjon så blir han aldri hørt! Hadde du villet beholde, og han ikke, så hadde alle skreket; for en drittmann! Hvis DU ønsker barnet, SKAL barnet fødes.... Ja, det er en vanskelig situasjon, men det kan være like tungt for mannen....  

Anonymkode: 24f77...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Stakkars mann! Uansett situasjon så blir han aldri hørt! Hadde du villet beholde, og han ikke, så hadde alle skreket; for en drittmann! Hvis DU ønsker barnet, SKAL barnet fødes.... Ja, det er en vanskelig situasjon, men det kan være like tungt for mannen....  

Anonymkode: 24f77...d90

Gjør det noen forskjell at vi ikke bor sammen eller er offisielt et par en gang? Synes du likevel at han kan kreve resten av livet og viljen min, når jeg ikke engang er damen hans?

Anonymkode: 43900...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stakkars mann! Uansett situasjon så blir han aldri hørt! Hadde du villet beholde, og han ikke, så hadde alle skreket; for en drittmann! Hvis DU ønsker barnet, SKAL barnet fødes.... Ja, det er en vanskelig situasjon, men det kan være like tungt for mannen....  

Anonymkode: 24f77...d90

Nei, det kan aldri være LIKE tungt for mannen. Vondt og vanskelig, ja absolutt. Sårt og trist. Men det er ikke hans kropp og det er selvfølgelig ikke hans valg. 

Prevensjon kan svikte, det vet alle voksne, og graviditet kan være en konsekvens av heterofil sex, det vet også alle voksne. Veldig vondt med uønsket graviditet for kvinnen her, og vondt for mannen som ønsker at hun skal beholde, men igjen, det er ikke hans kropp. 

TS, føler med deg. Du må bare gjennomføre det, selv om det er ekstra hardt å stå i uten en partner som støtter og hjelper deg i prosessen. 

Anonymkode: f0568...67e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan det være vondt for han å miste muligheten til å bli pappa her.

Men kroppen er din og valget er ditt. Det er du som står foran å måtte gå gravid, føde, amme, bli mamma. Med en baby kan en mamma gjerne bli aleneforelder hvis mannen ikke vil ha barnet. Har du noensinne hørt om en pappa som blir aleneforelder til en nyfødt? Det skjer sjeldent. Han kan ikke gå gravid eller føde for deg heller, så her er du bundet. Og hva hvis han ombestemmer seg om 3 mnd? Du må ta det valget som er riktig for deg her. 

Anonymkode: a0c8c...a90

[AnonymBruker]

Nei han støttet mitt valg på det. Så var aldri en diskusjon på det. Han så hvordan jeg reagerte på det. 

Anonymkode: 0ffb3...cc4

[Irak]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Stakkars mann! Uansett situasjon så blir han aldri hørt! Hadde du villet beholde, og han ikke, så hadde alle skreket; for en drittmann! Hvis DU ønsker barnet, SKAL barnet fødes.... Ja, det er en vanskelig situasjon, men det kan være like tungt for mannen....  

Anonymkode: 24f77...d90

Selvfølgelig kan slikt være tungt for en mann. Det er nok ikke enkelt å velge bort et barn heller vil jeg tro. Så er det engang slik at det er faktisk kvinnen som bærer den aller største belastningen med å gå gravid. Det er tungt det og. Bokstavelig talt! Om han vil ha barn så får han finne seg en annen partner. 

Det er veldig viktig for morsfølelsen at et barn er ønsket før det kommer til verden. Det beste for barnet er en dedikert mor og far. 

Alle barn har rett på foreldre. Er ikke alle foreldre som har rett på barn. 

Barn som kan oppleve å ikke føle seg ønsket når dem kommer til en verden dem ikke har bedt om. Dem er det synd på! 

Endret 31. januar av Irak

[AnonymBruker]

Du må bare skjære igjennom. 

Jeg vil ikke ha barn, det blir abort på tirsdag. Det er min kropp og mitt valg. Din jobb er å respektere mitt valg.

Anonymkode: 141e7...5c7

[AnonymBruker]

Akkurat nå så tror jeg nesten du bare må fokusere på deg selv hvis han driver og maser på deg, du trenger ikke mer stress enn det du allerede har.

Anonymkode: a2fe6...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gjør det noen forskjell at vi ikke bor sammen eller er offisielt et par en gang? Synes du likevel at han kan kreve resten av livet og viljen min, når jeg ikke engang er damen hans?

Anonymkode: 43900...82c

Han kan ikke kreve noe som helst, uansett om dere hadde vært gift eller et resultat etter en one night. 

Du bestemmer. Men samtidig må han få lov til å si sin mening om dette. Og er han uenig og vil ha barn, så klart han sier det til deg. 

Anonymkode: 27efb...d28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gjør det noen forskjell at vi ikke bor sammen eller er offisielt et par en gang? Synes du likevel at han kan kreve resten av livet og viljen min, når jeg ikke engang er damen hans?

Anonymkode: 43900...82c

Dette er jo enda verre enn bare press. Dere er knullevenner. Altså, ingen relasjon. Har han foreslått at dere skal være sammen NÅ da, siden han ønsker felles barn? Ikke det, nei? Tenkte meg det. Tipper at han er rundt 40 og kjenner den biologiske klokka/forventninger fra omgivelsene om å få barn. 

Anonymkode: d2651...742

[AnonymBruker]

Han har selvfølgelig lov til å ønske seg barn, og å sørge over at du ønsker abort, men han har ikke lov til å bestemme over din kropp og insistere på at du skal bære frem barnet. Han kan jo lett stikke av innen barnet i det hele tatt er født, nok av menn som er fornøyde bare de vet at genene deres er videreført, uten at de har noen intensjon om å faktisk stille opp som far. Han bør finne seg en a) kjæreste som b) faktisk ønsker å bli mor, ikke ha en fwb som ikke vil ha barn.

Anonymkode: 743ca...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Stakkars mann! Uansett situasjon så blir han aldri hørt! Hadde du villet beholde, og han ikke, så hadde alle skreket; for en drittmann! Hvis DU ønsker barnet, SKAL barnet fødes.... Ja, det er en vanskelig situasjon, men det kan være like tungt for mannen....  

Anonymkode: 24f77...d90

Nei, det er ikke stakkars mann. Vil en mann ha barn, så må han finne en dame som også vil ha barn, og avklare dette på forhånd.

Om han hadde stått på sitt, og hun sa ok, men da blir barnet ditt og du tar hovedomsorgen og alt samværet - hvor fornøyd tror du han hadde blitt da?
Når kvinner velger å få barn uten partnerens samtykke, er de som regel innstilt på å ta all jobben selv. Er menn det? Nei, de vil ha både barn og kvinnen som omsorgsperson. Vis meg én mann som hadde vært villig til å kompensere kvinnen for den enorme påkjenningen det er å bære frem et barn, for så å ta all jobben med barnet... 

Anonymkode: 06d69...504

[AnonymBruker]

Beklager at dette har skjedd deg. Uønsket graviditet er virkelig ikke lett for noen. Det er kun DU som bestemmer over egen kropp! Du styrer din framtid og ditt liv. Han har sagt sin mening - den får han lov å ha og ytre, men er ikke noe du burde ta med i avgjørelsen din syns jeg. Husk at det er enkelt å ønske seg barn når man ikke må bære det fram, føde det, ha det klistret til puppen det første året osv.. 

Oppfatter det ikke som vanlig oppførsel, aldri hørt venninner si at partner ikke støttet valget deres. 

Jeg opplevde også uønsket graviditet, partner gjennom mange år ble overlykkelig når han så testen selvom barn var langt inn i fremtiden for oss. Når han så hvordan jeg tok det gjorde han det klart at hannes følelser IKKE skulle tas hensyn til. Han var med på alle legetimer og ville være med å ta abort som støtte. Sier ikke at man kan forvente såpass - men å respektere valget ditt er det minste en kan gjøre. 

Anonymkode: a1146...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det er ikke stakkars mann. Vil en mann ha barn, så må han finne en dame som også vil ha barn, og avklare dette på forhånd.

Om han hadde stått på sitt, og hun sa ok, men da blir barnet ditt og du tar hovedomsorgen og alt samværet - hvor fornøyd tror du han hadde blitt da?
Når kvinner velger å få barn uten partnerens samtykke, er de som regel innstilt på å ta all jobben selv. Er menn det? Nei, de vil ha både barn og kvinnen som omsorgsperson. Vis meg én mann som hadde vært villig til å kompensere kvinnen for den enorme påkjenningen det er å bære frem et barn, for så å ta all jobben med barnet... 

Anonymkode: 06d69...504

Han hadde selvfølgelig løpt en annen vei  

Anonymkode: d2651...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Beklager at dette har skjedd deg. Uønsket graviditet er virkelig ikke lett for noen. Det er kun DU som bestemmer over egen kropp! Du styrer din framtid og ditt liv. Han har sagt sin mening - den får han lov å ha og ytre, men er ikke noe du burde ta med i avgjørelsen din syns jeg. Husk at det er enkelt å ønske seg barn når man ikke må bære det fram, føde det, ha det klistret til puppen det første året osv.. 

Oppfatter det ikke som vanlig oppførsel, aldri hørt venninner si at partner ikke støttet valget deres. 

Jeg opplevde også uønsket graviditet, partner gjennom mange år ble overlykkelig når han så testen selvom barn var langt inn i fremtiden for oss. Når han så hvordan jeg tok det gjorde han det klart at hannes følelser IKKE skulle tas hensyn til. Han var med på alle legetimer og ville være med å ta abort som støtte. Sier ikke at man kan forvente såpass - men å respektere valget ditt er det minste en kan gjøre. 

Anonymkode: a1146...a95

Her er det jo heller ikke snakk om en partner, men en knullekompis. De er ikke sammen.

Anonymkode: d2651...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her er det jo heller ikke snakk om en partner, men en knullekompis. De er ikke sammen.

Anonymkode: d2651...742

Da syns jeg hvertfall ikke hun skal tenke på hva han vil.. 

Anonymkode: a1146...a95

[Blått]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ble uplanlagt gravid, og vet at jeg ikke ønsker barn. Rett etter at jeg fant ut av det var jeg dessverre litt forvirret og frem og tilbake, noe som ga faren feil inntrykk. Jeg har nå mange ganger sagt klart hva jeg vil og prøvd å forklare, men ingenting synker inn. Han prøver igjen og igjen å overtale meg til å beholde. 

Er dette vanlig oppførsel? Tiden løper ut og jeg er superstresset over denne enorme ekstrabelastningen på meg oppi dette, hva skal jeg si for å få han til å forstå? Noen tips?

Anonymkode: 43900...82c

Bare gjør det ❤️ Han kommer ikke til å forstå dersom hengt seg oppi at du skal beholde. Så lenge du er gravid så er det fortsatt håp for han. Du må bare gjøre det og bli ferdig med det. Den belastningen du føler nå også, med det stresset, den vil lette når det er overstått. Jeg ble uplanlagt gravid for en del år siden og en av grunnene til at jeg gjorde det, og jeg bare gjorde det, uten å si det til han, var at jeg visste hvordan sånt er og hvordan det blir. Du, som kvinne, blir sittende med alt ansvaret og menn kan bare komme når de føler at det passer dem. 

[Blått]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da syns jeg hvertfall ikke hun skal tenke på hva han vil.. 

Anonymkode: a1146...a95

Enig. Det er nettopp noe med at han kan romantisere dette med barn, men samtidig når barnet kommer så kan det være at det ikke var sånn han forestilte seg det. Hvem er det som blir sittende med alt ansvaret? Jo, det er mor. Må ta våkenetter, må takle spy, trassanfall og det er tøft å gjøre det alene. Det bør være fullt fokus på hva TS vil og dersom hun ikke ønsker barn med det ansvaret som det følger, ja, da gjør man det som er den rette beslutningen for henne.