Gå til innhold

Jeg er nedtrykt og vil fortsette å være det


Stor pike

Anbefalte innlegg

Jeg har gått på en real smell. Jeg er blakk en måned til, det er slutt med kjæresten, sønnen min vil ikke ha noe med meg å gjøre og livet suger. Jeg har gravd meg ned inne og orker ikke å snakke med noen. Jeg har i og for seg folk rundt meg som bryr seg men jeg har bare lyst til å knurre. En venninne sa jeg måtte se på de små positive tingene men jeg har ikke lyst. Jeg vil gråte og deppe. Det gir seg sikkert etterhvert, men akkurat nå er det mørkt. Og det må det fortsette å være en stund. 

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg vet ikke om det hjelper, men det er veldig mange av oss om har gått på en real smell.

Jeg har ikke noen gode råd utover at tiden vil hjelpe, spesielt ved brudd. Vi har alle vært i et dyp der, og vi har komet opp og tenkt hva faen så jeg i han.

Det kan hjelpe LITT å se det positivte - når du ligger der i din komfortable sofa her i Norge - hvor mange i verden tror du ikke ville gitt alt de har, for å bytte plass med deg, akkurat nå? Du er velsignet, i det fysiske. Men det psykiske henger ikke alltid med.

Du har tak over hodet, du har en seng å ligge i, du har ingen frykt for å bli voldtatt eller drept eller ikke ha mat til barna dine..

jeg vet det at andre har det verre ikke alltid er en trøst. Men prøv, i et lite øybelikk, og kjenn på noe takknemlighet for det du har.

Anonymkode: 03b8c...b89

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg faktisk behøver å være nedfor nå. Å få gråte ut er godt noen ganger. Og akkurat nå må jeg nok det. Jeg tror at p grave seg ned noen ganger kan være sunt til og med. Jeg ser ikke at jeg kommer til å synke ned i dyp depresjon. Jeg ser tv hele dagen og får ikke å sove om natten. 

Jeg vet at andre har det verre. Men akkurat nå hjelper det ikke veldig. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er så mange barn som kutter ut foreldrene sine nå for tiden? Jeg skjønner ikke hvorfor i forhold hvor foreldrene bare gjorde så godt de kunne og ingen overgrep skjedde. Vi er bare mennesker og ingen perfekte og man bør modnes og tilgi sine foreldre. Jeg gråter innvendig når jeg hører historier som din TS og du har lov til å sørge. Ting trør seg nok til etterhvert og det ordner seg vel får vi håpe. Ditt barn blir kanskje forelder selv og ser at det er ikke så enkelt. 
 

Ønsker deg alt godt gjennom denne tunge tiden ❤️ 

Anonymkode: a758e...15e

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er lov å være nedtrykt. Faktisk er alle følelser lov, og jeg tror at hvis kroppen har behov for å føle seg nedtrykt, så må den få det. 

Jeg tror vi på sikt får det verre med å undertrykke følelsene våre, f.eks ved å være liksom-positive. 

Når det er sagt, håper jeg at ting snur og at du snart har bedre dager. 

Anonymkode: 29c30...707

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Stor pike skrev (8 minutter siden):

Jeg tror jeg faktisk behøver å være nedfor nå. Å få gråte ut er godt noen ganger. Og akkurat nå må jeg nok det. Jeg tror at p grave seg ned noen ganger kan være sunt til og med. Jeg ser ikke at jeg kommer til å synke ned i dyp depresjon. Jeg ser tv hele dagen og får ikke å sove om natten. 

Jeg vet at andre har det verre. Men akkurat nå hjelper det ikke veldig. 

Det kan være sunt og sette en tidsramme på hvor lenge man kan tillate seg og grave seg ned i sorgen. Chatgpt forklarer mye bedre enn meg hvorfor det er sunt:

Å sette en tidsfrist for å sørge kan være nyttig av flere grunner. For det første gir det deg en struktur som kan hjelpe deg med å bearbeide følelsene dine på en mer fokusert måte. Når man har en konkret tidsramme, kan det føles lettere å tillate seg selv å føle på sorgen, uten at det blir en permanent tilstand.

 

Det kan også hindre at man blir sittende fast i sorgen over tid, og at man i stedet får en sjanse til å begynne å komme videre. Dette kan bidra til å forhindre at sorgen utvikler seg til en langvarig depresjon eller følelser av håpløshet.

 

Samtidig er det viktig å merke seg at tidsrammen bør være realistisk og at sorg ikke er en lineær prosess. Det kan ta mer tid for noen enn for andre, og man må være åpen for at helbredelse skjer i sitt eget tempo. En tidsfrist kan rett og slett hjelpe til med å sette et mål for å begynne prosessen med å gå videre.

Anonymkode: 7b700...dfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...