Kvinner og førtiårskrise

[AnonymBruker]

Fenomenet mann med førtiårskrise er vel rimelig godt kjent, men jeg vil gjerne høre fra deg, kvinne som med hånda på hjertet kan si at du har hatt førtiårskrise. Hva skjedde og hvordan utspilte det seg? Mvh kvinne 40.  

Anonymkode: 6239f...67d

[AnonymBruker]

Verre bli 50. 40 er helt greit. 

Anonymkode: c80b6...460

[AnonymBruker]

Jeg hadde min krise da jeg ble 35 år. Jeg var mye hemmet av sosial angst og gjorde dermed velidg lite ute av livet, selv om det var ting jeg ønsket å gjøre.

Da jeg ble 35 år så forsto jeg at livet mitt ville bli veldig begrenset hvis jeg bare levde det fra sofaen. Så fra da av utfordret jeg min egen komfortsone og gjorde mye av det jeg ønsket å gjøre, som jeg før ikke våget.

Anonymkode: 7f452...b5f

[AnonymBruker]

Venter spent på svarene. 
K43 

Anonymkode: 63790...9bd

[AnonymBruker]

Jeg hadde krisa da jeg ble 30, 40 pluss går veldig greit! Men kjenner mange mannfolk som både skal løpe maraton og ta motorsykkel-lappen, eller som har vært utro...... (hvis det er krisa) 

Anonymkode: 3854d...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde krisa da jeg ble 30, 40 pluss går veldig greit! Men kjenner mange mannfolk som både skal løpe maraton og ta motorsykkel-lappen, eller som har vært utro...... (hvis det er krisa) 

Anonymkode: 3854d...8f8

Det høres ut som populærkulturens versjon av midtlivskrise. Det er ganske vanlig å få en eksistensiell krise, når man skjønner at mesteparten av framtida er tilbakelagt. Noen prøver å ta det igjen, men forskjellige depresjoner er også helt vanlig. 

Anonymkode: 1f175...708

[AnonymBruker]

Jeg er 47, humøret er opp og ned, ikke fornøyd med livet, ønsker å avslutte 17 års lang ekteskap, er åpen for å skifte jobb hvor jeg egentlig trives godt. 

Anonymkode: 569cb...196

[AnonymBruker]

Minner om at det er store hormonelle endringer i perimenopause, altså fasen før overgangsalderen. Denne kan starte allerede i slutten av 30-årene og varer i 10+ år. Mange av symptomene er de samme som ved depresjoner, med tungsinn, vansker med å sove som igjen kan forsterke problemene. Førtiårskrisa for kvinner en reell, biologisk greie for oss kvinner.

Anonymkode: 4dd52...5a6

[AnonymBruker]

Da jeg fylte 40 år, var jeg ferdig med småunger.

Kjøpte meg randoski, begynte med klatring og terrengløping 💪🏻

Anonymkode: d40eb...6b1

[AnonymBruker]

Er ikke det kajakk og helårsbading som er greia? Og skilsmisse, selvfølgelig. 

Jeg ble førti under covid. Hadde ikke tid eller anledning til noen midtlivskrise. 

Anonymkode: 85103...143

[AnonymBruker]

Er snart 60 og ingen kriser her. 

Har gjort så mye rart i livet mitt at jeg føler jeg har unnagjort det meste. 

Anonymkode: 48685...dd7

[AnonymBruker]

Er 43. Ungene er snart voksne og flytter hjemmefra om få år. Økonomien er bedre og det meste føles egentlig bedre.

Men jeg kjenner at jeg må ta mer vare på meg selv. Kjenner jeg tåler mindre og blir lettere sliten. Men en krise har jeg ikke merket så langt. 

Anonymkode: 25d37...b12

[AnonymBruker]

Bruker ekstreme mengder penger på hudpleie. Dyre gode produkter, solkrem. Microneedling og RF behandlinger i salong.  Botox et par ganger i året. Har tatt brystløft. Løpte to halvmaraton i fjor, trener flere ganger i uka, styrke,løping og pilates. Flørter og har sendt nakenbilder  med en fyr jeg kjenner ( selv om vi begge er gifte🫣) jeg tror det er midtlivskrise altså. Men alltid vært opptatt av hudpleie da..ekstremt  kåt hele tiden også, hjelp! 

Anonymkode: b0bcd...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Verre bli 50. 40 er helt greit. 

Anonymkode: c80b6...460

Enig i dette. Føler jeg har forfalt skikkelig fra 47-50. Har alltid vært fornøyd med ansiktet mitt, men nå er jeg plutselig blitt usynlig. Det er deprimerende.

Anonymkode: cfb2f...aa6

[AnonymBruker]

Min førtiårskrise inntraff i midten av førtiårene. Da døde en av foreldrene mine av en brutal sykdom, samtidig som et av tenåringsbarna mine ble skikkelig ustabil. Jeg følte heller ikke at jeg kunne betro meg til den gjenværende forelderen som hadde nok. Jeg tror ikke det hjalp at jeg var i overgangsalderen heller.

Jeg tenker at de av dere som synes det verste med 40-årene er at dere har forfalt, har sluppet billig unna. Jeg hadde tatt all verdens av forfall hvis jeg kunne ha unngått de tingene jeg opplevde.

Anonymkode: b9aad...e22

[AnonymBruker]

Hm, spørs hva du mener med 40-årskrise.

Jeg fikk en litt klassisk "krise" hvor jeg fikk det for meg at jeg måtte hive meg rundt og gjøre noe gøy mens jeg enda var "ung". Kjøpte meg en hest og en ny bil i løpet av året jeg ble 40 😂

Har ikke angret på det! 

Anonymkode: cc459...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Enig i dette. Føler jeg har forfalt skikkelig fra 47-50. Har alltid vært fornøyd med ansiktet mitt, men nå er jeg plutselig blitt usynlig. Det er deprimerende.

Anonymkode: cfb2f...aa6

Å nei, så kjipt. Jeg er snart 49 og har egentlig vært fornøyd med "aldringsprosessen" så langt, ser forholdsvis fresh ut og blir ofte tatt for å være yngre. Men i går fikk jeg et glimt av meg selv i et speil på butikken (i grelt lys) og tenkte: Herregud, jeg er jo GAMMEL!

Haha, gikk litt i panikk. Men altså. Jeg har kjempet meg ut av et elendig ekteskap, klart å holde meg selv oppe og forsørge to unger gjennom perioder med arbeidsledighet, covid og dritt, jeg har kjempet meg til et bedre selvverd og ut av tiår med spiseforstyrrelser, jeg har begynt å trene styrke og møtt en skjønn mann (12 år yngre og derfor ser jeg ikke helt en fremtid i det, men allikevel, jeg koser meg), og jeg tenker at noe av fordelen med å nærme seg 50 er nettopp perspektiv. 

Fokusere på hva som er bra og ikke på hva som er dårlig. Være takknemlig for god helse og gi pokker i noen rynker her og der. Det prøver jeg i hvert fall å si til meg selv. 

Anonymkode: 1edc2...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å nei, så kjipt. Jeg er snart 49 og har egentlig vært fornøyd med "aldringsprosessen" så langt, ser forholdsvis fresh ut og blir ofte tatt for å være yngre. Men i går fikk jeg et glimt av meg selv i et speil på butikken (i grelt lys) og tenkte: Herregud, jeg er jo GAMMEL!

Haha, gikk litt i panikk. Men altså. Jeg har kjempet meg ut av et elendig ekteskap, klart å holde meg selv oppe og forsørge to unger gjennom perioder med arbeidsledighet, covid og dritt, jeg har kjempet meg til et bedre selvverd og ut av tiår med spiseforstyrrelser, jeg har begynt å trene styrke og møtt en skjønn mann (12 år yngre og derfor ser jeg ikke helt en fremtid i det, men allikevel, jeg koser meg), og jeg tenker at noe av fordelen med å nærme seg 50 er nettopp perspektiv. 

Fokusere på hva som er bra og ikke på hva som er dårlig. Være takknemlig for god helse og gi pokker i noen rynker her og der. Det prøver jeg i hvert fall å si til meg selv. 

Anonymkode: 1edc2...d81

Har svart tidligere i tråden og jeg nærmer meg 60

Og føler meg helt på topp på alle måter! Livet mitt startet da jeg ble 45 og har bare blitt bedre og bedre ❤️ 

 

Anonymkode: 48685...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å nei, så kjipt. Jeg er snart 49 og har egentlig vært fornøyd med "aldringsprosessen" så langt, ser forholdsvis fresh ut og blir ofte tatt for å være yngre. Men i går fikk jeg et glimt av meg selv i et speil på butikken (i grelt lys) og tenkte: Herregud, jeg er jo GAMMEL!

Haha, gikk litt i panikk. Men altså. Jeg har kjempet meg ut av et elendig ekteskap, klart å holde meg selv oppe og forsørge to unger gjennom perioder med arbeidsledighet, covid og dritt, jeg har kjempet meg til et bedre selvverd og ut av tiår med spiseforstyrrelser, jeg har begynt å trene styrke og møtt en skjønn mann (12 år yngre og derfor ser jeg ikke helt en fremtid i det, men allikevel, jeg koser meg), og jeg tenker at noe av fordelen med å nærme seg 50 er nettopp perspektiv. 

Fokusere på hva som er bra og ikke på hva som er dårlig. Være takknemlig for god helse og gi pokker i noen rynker her og der. Det prøver jeg i hvert fall å si til meg selv. 

Anonymkode: 1edc2...d81

Jeg er selvsagt fullstendig enig med deg. Så bra du klarer å ha et bra perspektiv på det. Men det er litt sjokkerende når det man ser i speilet ikke lenger matcher den man føler at man er. Jeg føler meg jo egentlig ikke gammel. Men innser at mange vil anse meg for å være over middagshøyde. Det er litt vanskelig å forsone seg med.

Anonymkode: cfb2f...aa6

[AnonymBruker]

Jeg ble ramma av 50-årskrisa, og det handla om en innsikt i at det det var viktig for meg å gjøre, det måtte jeg gjøre NÅ. Litt stress, men mest av alt godt fordi jeg velger mye mer bevisst nå.

Anonymkode: 6b46d...999