Jeg føler at det er så vanskelig å oppdra barnet mitt

[AnonymBruker]

Barnet mitt er veldig ofte i faser hvor jeg syns alt er utrolig krevende. Hun er 3,5. 

Et eksempel fra etter bhg i dag (og i dag var det en god dag!)

Hun sparker av seg cherroxene ca 20 ganger på 150 meter. Jeg sier bestemt, men ikke sint, at "cherroxene må du ha på deg", og setter dem slik at hun tar de på seg. På busstoppet sparker hun den av og sparker dem langt unna. Jeg sier "nei" bestemt i det jeg ser at hun er i ferd med å sparke dem av, og jeg setter dem på henne igjen bestemt. Hun spytter på vinduet på busstoppet og når jeg oppdager det holder jeg henne for munnen og hindrer spytt å komme ut, mens jeg sier bestemt at det ikke er lov å spytte her.. Hun fortsetter å sparke av seg cherroxene på bussen, reiser seg opp i bussetet osv. Når vi kommer av bussen prøver hun å kaste hanskene sine ut i veien, prøver å krabbe på det våte fortauet osv. Hun blir rasende når jeg stopper henne. Vi kommer oss heldigvis hjem uten meltdowns, fordi jeg starter en "har'n" lek hvor vi løper etter hverandre. Når vi ikke leker, er det helt umulig å gå noen steder, hun bare stopper, sleiker på ting, sparker av sko, plukker opp søppel osv. 

I tillegg er det veldig vanskelig å snakke med henne disse dagene. Hun snakker bare tullespråk og jeg får veldig lite kontakt, annet enn at hun svarer ja/nei/vet ikke når jeg spør hva hun har gjort i barnehagen. I oppgangen hjemme river hun av seg cherrox og jakke og lue lenge før vi kommer til døra vår, men i dag klarer jeg faktisk å få henne til å bære med seg klærne sine selv ved å si at jeg ikke kommer til å bære det for henne. Først hyler hun kjempehøyt og som under tortur når jeg sier dette, men så tar hun faktisk klærne med seg. 

Hun er skikkelig vill i kroppen og står aldri rolig nå for tiden, men dette opplever jeg går veldig i faser. I jula kunne hun sitte og perle og tegne. Dette vil hun aldri nå. Og det er alltid verst de dagene hun er i bhg. 

Jeg vet at det ikke er så lurt å korrigere barn heeele tiden, men hva i all verden skal jeg gjøre når hun kaster klær av seg ute, spytter, legger seg ned på bakken osv (og dette er når hun er i godt humør! Når hun har meltdown på 1-1,5 timer, er det egentlig bare å bære henne med seg og vente til det går over eller hun sovner i utmattelse).

Jeg er 100% alene med henne og ganske utslitt over å aldri nå inn til henne. 

Anonymkode: acfc5...733

[Ugle83]

Det blir bedre. Verste alderen 3 år. Hold ut😃

[AnonymBruker]

Hun er nok sliten etter barnehagen og midt i beste trassalder. Det betyr ikke at du ikke skal sette grenser. 

Jeg ville faktisk bare latt henne lære av de naturlige konsekvensene. Pakk med et tørt sokkeskift. Dersom hun sparker cherroxene av til tross for at hun tydelig har fått beskjed om at det ikke er lov, ville jeg båret cherroxene i hånden og latt henne kjenne at det er kaldt å gå uten sko uten å lage noe maktkamp av det. Sannsynligvis vil hun til slutt "krype til korset" fordi hun er iskald. Da har du de tørre sokkene klare og tar på cherroxene igjen, og understreker at nettopp derfor må vi ha på sko ute. Samme med votter; la henne fryse på hendene.

Jeg ville også snakket med henne i forkant om hvilke forventninger du har til henne på bussen. Hvordan man sitter fint, hva dere kan gjøre sammen på bussen, hva som ikke er greit og hva som vil bli konsekvensen dersom hun gjør det likevel. Med mindre det er umulig pga få avganger, ville jeg tatt den kampen en gang for alle. Den som spytter/klatrer i sete osv får ikke komme på bussen/må gå av bussen og vente på neste (så fremt hun har sluttet med oppførselen). Dette kopierer du i alle liknende arenaer; den som ikke oppfører seg på butikken, blir båret ut. Den som er ufin i bursdagsselskap må forlate forsamlingen. Sannsynligvis skjønner hun at du mener alvor og er klar til å komme inn igjen når hun har roet seg. Hvis ikke må du vurdere å bare reise hjem (og ikke lage tivoli hjemme, men la henne kjenne at det var litt kjedelig å gå glipp av det dere skulle).

Og sist, men ikke minst; ikke vær så redd for at hun skal få melt down i offentlighet. Hun er 3 år. Og i lengden kommer dere veldig dårlig ut av å "gå på tå" rundt henne ute, for det vil hun fange opp at hun slipper unna med "hva som helst". Noe som igjen vil forverre oppførselen. Disse kampene er mye lettere å ta mens hun er 2-4 enn når hun er 10, tro meg.

Anonymkode: 94592...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barnet mitt er veldig ofte i faser hvor jeg syns alt er utrolig krevende. Hun er 3,5. 

Et eksempel fra etter bhg i dag (og i dag var det en god dag!)

Hun sparker av seg cherroxene ca 20 ganger på 150 meter. Jeg sier bestemt, men ikke sint, at "cherroxene må du ha på deg", og setter dem slik at hun tar de på seg. På busstoppet sparker hun den av og sparker dem langt unna. Jeg sier "nei" bestemt i det jeg ser at hun er i ferd med å sparke dem av, og jeg setter dem på henne igjen bestemt. Hun spytter på vinduet på busstoppet og når jeg oppdager det holder jeg henne for munnen og hindrer spytt å komme ut, mens jeg sier bestemt at det ikke er lov å spytte her.. Hun fortsetter å sparke av seg cherroxene på bussen, reiser seg opp i bussetet osv. Når vi kommer av bussen prøver hun å kaste hanskene sine ut i veien, prøver å krabbe på det våte fortauet osv. Hun blir rasende når jeg stopper henne. Vi kommer oss heldigvis hjem uten meltdowns, fordi jeg starter en "har'n" lek hvor vi løper etter hverandre. Når vi ikke leker, er det helt umulig å gå noen steder, hun bare stopper, sleiker på ting, sparker av sko, plukker opp søppel osv. 

I tillegg er det veldig vanskelig å snakke med henne disse dagene. Hun snakker bare tullespråk og jeg får veldig lite kontakt, annet enn at hun svarer ja/nei/vet ikke når jeg spør hva hun har gjort i barnehagen. I oppgangen hjemme river hun av seg cherrox og jakke og lue lenge før vi kommer til døra vår, men i dag klarer jeg faktisk å få henne til å bære med seg klærne sine selv ved å si at jeg ikke kommer til å bære det for henne. Først hyler hun kjempehøyt og som under tortur når jeg sier dette, men så tar hun faktisk klærne med seg. 

Hun er skikkelig vill i kroppen og står aldri rolig nå for tiden, men dette opplever jeg går veldig i faser. I jula kunne hun sitte og perle og tegne. Dette vil hun aldri nå. Og det er alltid verst de dagene hun er i bhg. 

Jeg vet at det ikke er så lurt å korrigere barn heeele tiden, men hva i all verden skal jeg gjøre når hun kaster klær av seg ute, spytter, legger seg ned på bakken osv (og dette er når hun er i godt humør! Når hun har meltdown på 1-1,5 timer, er det egentlig bare å bære henne med seg og vente til det går over eller hun sovner i utmattelse).

Jeg er 100% alene med henne og ganske utslitt over å aldri nå inn til henne. 

Anonymkode: acfc5...733

Du må sette grenser og straffe. 

Anonymkode: 026e8...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barnet mitt er veldig ofte i faser hvor jeg syns alt er utrolig krevende. Hun er 3,5. 

Et eksempel fra etter bhg i dag (og i dag var det en god dag!)

Hun sparker av seg cherroxene ca 20 ganger på 150 meter. Jeg sier bestemt, men ikke sint, at "cherroxene må du ha på deg", og setter dem slik at hun tar de på seg. På busstoppet sparker hun den av og sparker dem langt unna. Jeg sier "nei" bestemt i det jeg ser at hun er i ferd med å sparke dem av, og jeg setter dem på henne igjen bestemt. Hun spytter på vinduet på busstoppet og når jeg oppdager det holder jeg henne for munnen og hindrer spytt å komme ut, mens jeg sier bestemt at det ikke er lov å spytte her.. Hun fortsetter å sparke av seg cherroxene på bussen, reiser seg opp i bussetet osv. Når vi kommer av bussen prøver hun å kaste hanskene sine ut i veien, prøver å krabbe på det våte fortauet osv. Hun blir rasende når jeg stopper henne. Vi kommer oss heldigvis hjem uten meltdowns, fordi jeg starter en "har'n" lek hvor vi løper etter hverandre. Når vi ikke leker, er det helt umulig å gå noen steder, hun bare stopper, sleiker på ting, sparker av sko, plukker opp søppel osv. 

I tillegg er det veldig vanskelig å snakke med henne disse dagene. Hun snakker bare tullespråk og jeg får veldig lite kontakt, annet enn at hun svarer ja/nei/vet ikke når jeg spør hva hun har gjort i barnehagen. I oppgangen hjemme river hun av seg cherrox og jakke og lue lenge før vi kommer til døra vår, men i dag klarer jeg faktisk å få henne til å bære med seg klærne sine selv ved å si at jeg ikke kommer til å bære det for henne. Først hyler hun kjempehøyt og som under tortur når jeg sier dette, men så tar hun faktisk klærne med seg. 

Hun er skikkelig vill i kroppen og står aldri rolig nå for tiden, men dette opplever jeg går veldig i faser. I jula kunne hun sitte og perle og tegne. Dette vil hun aldri nå. Og det er alltid verst de dagene hun er i bhg. 

Jeg vet at det ikke er så lurt å korrigere barn heeele tiden, men hva i all verden skal jeg gjøre når hun kaster klær av seg ute, spytter, legger seg ned på bakken osv (og dette er når hun er i godt humør! Når hun har meltdown på 1-1,5 timer, er det egentlig bare å bære henne med seg og vente til det går over eller hun sovner i utmattelse).

Jeg er 100% alene med henne og ganske utslitt over å aldri nå inn til henne. 

Anonymkode: acfc5...733

Høres nesten ut som en diagnose?

Anonymkode: cc953...9eb

[AnonymBruker]

Enkelte ganger bruker jeg gulrot på min 2,5 åring. I dag sa jeg til han at hvis han var grei hele veien hjem og tok en dusj når vi kom hjem skulle han få en sjokoladebit etter dusjen.

Han gledet seg altså sånn til den sjokoladebiten at det var fullt fokus helt til han var ferdig i dusjen.

Han snakket fortsatt om den ene sjokoladebiten da han la seg.

Noen ganger må man bare være litt ukorrekt 🙈

Anonymkode: 77a2f...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han gledet seg altså sånn til den sjokoladebiten at det var fullt fokus helt til han var ferdig i dusjen.

Dette har jeg prøvd mange ganger med mine, forskjellen er at de mister fokuset etter ett minutt, også er den på'n igjen.. Jeg føler med deg ts! Hva sier de i barnehagen da? Hadde jo vært interessant å vite om det er bare når hun er med deg, eller hele tiden.  Min eldste var sånn hjemme og i bhg (har adhd + asperger, viste det seg), min yngste var sånn når jeg hentet henne i bhg (ingen diagnoser, var bare veldig overstimulert og sliten).

Anonymkode: 0dad2...71a

[AnonymBruker]

Prøv å ha med noe hun kan spise etter barnehagen mens dere venter på bussen. En skive eller frukt eller noe annet lett som ikke griser, og noe å drikke. Det holder henne opptatt og hun holder energien oppe. 

Hun er sikkert sliten og full av inntrykk etter en dag i barnehagen. 

Anonymkode: ddc30...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Høres nesten ut som en diagnose?

Anonymkode: cc953...9eb

Kan nesten si meg enig. Dette virker som litt mer enn normal 3-års trass. Litt…tvangshandlingsaktig? Med mindre det er noe oppriktig galt med cherroxene? Men det å slikke på ting hele tiden osv… å bare snakke tullespråk… mye mer rart enn mine to har bedrevet i trass-alderene sine…

Ts: har du spurt om det er noe feil med støvlene feks? Eller mer rundt hvorfor hun sparker de av? Er de for tunge? For store/små? Eller vet hun ikke? Prøv goretex sko heller enn støvler…

om ikke en diagnose, et veldig slitent barn? Hvordan er det med søvn og antall timer i bhg feks?

Anonymkode: d7a06...32b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette har jeg prøvd mange ganger med mine, forskjellen er at de mister fokuset etter ett minutt, også er den på'n igjen.. Jeg føler med deg ts! Hva sier de i barnehagen da? Hadde jo vært interessant å vite om det er bare når hun er med deg, eller hele tiden.  Min eldste var sånn hjemme og i bhg (har adhd + asperger, viste det seg), min yngste var sånn når jeg hentet henne i bhg (ingen diagnoser, var bare veldig overstimulert og sliten).

Anonymkode: 0dad2...71a

Ts her

Hun er ikke sånn rundt andre barn. Da er det veldig lite tull egentlig! I bhg vet jeg hun er veldig energisk, leker bare med gutta og vil aldri sitte ned og perle. 

Så jeg tipper hun er veldig sliten, siden det er aller mest av dette på bhg dager. Men må si jeg tenker på adhd/autisme i blant, når det er veldig mye slikking på ting og tullespråk osv... og det blir bare mer og mer av det, føler jeg. Men som sagt har vi også perioder hvor jeg føler at alt er kjempelett og hun ikke har meltdowns på mange uker og alt flyter mye bedre. Så det at det går i faser tyder kanskje på at det ikke er noen diagnose?

 

Anonymkode: acfc5...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må sette grenser og straffe. 

Anonymkode: 026e8...b2f

Sette grenser gjør jeg jo. Men straff? 

Anonymkode: acfc5...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Sette grenser gjør jeg jo. Men straff? 

Anonymkode: acfc5...733

Nei, veldig dårlig råd

Anonymkode: 0dad2...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ts her

Hun er ikke sånn rundt andre barn. Da er det veldig lite tull egentlig! I bhg vet jeg hun er veldig energisk, leker bare med gutta og vil aldri sitte ned og perle. 

Så jeg tipper hun er veldig sliten, siden det er aller mest av dette på bhg dager. Men må si jeg tenker på adhd/autisme i blant, når det er veldig mye slikking på ting og tullespråk osv... og det blir bare mer og mer av det, føler jeg. Men som sagt har vi også perioder hvor jeg føler at alt er kjempelett og hun ikke har meltdowns på mange uker og alt flyter mye bedre. Så det at det går i faser tyder kanskje på at det ikke er noen diagnose?

 

Anonymkode: acfc5...733

Ja, det er jo veldig vanskelig å vite siden hun er så liten også. Men kan du ikke be om en samtale med barnehagen og høre hve de tenker, og evt be om råd på familievernkontoret eller lignende? Uansett hva det er så høres det utrolig vanskelig ut å stå i det aleine. Dersom du ee bekymret for at det er noe utover normalen kan du jo også be barnehagen følge litt ekstra med, kanskje?

Anonymkode: 0dad2...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Ts her

Hun er ikke sånn rundt andre barn. Da er det veldig lite tull egentlig! I bhg vet jeg hun er veldig energisk, leker bare med gutta og vil aldri sitte ned og perle. 

Så jeg tipper hun er veldig sliten, siden det er aller mest av dette på bhg dager. Men må si jeg tenker på adhd/autisme i blant, når det er veldig mye slikking på ting og tullespråk osv... og det blir bare mer og mer av det, føler jeg. Men som sagt har vi også perioder hvor jeg føler at alt er kjempelett og hun ikke har meltdowns på mange uker og alt flyter mye bedre. Så det at det går i faser tyder kanskje på at det ikke er noen diagnose?

 

Anonymkode: acfc5...733

Har 2 barn med autisme, ikke vært i nærheten av det du nevner. 

Ble sliten av å bare lese dette.

Anonymkode: 1d0c1...754

[AnonymBruker]

Høres veldig overstimulert ut, var det første jeg tenkte. Og har en i akkurat samme alder, her er det som å ha en greyhound; det er bare to moduser: 100 km/t eller HELT ferdig. Og det er utfordrende det altså, jeg føler innimellom at jeg er en robot med type 5 forhåndsinnstillinger der alt er en variasjon av "du må være grei med x/sånn kan vi ikke gjøre/nei/ja/nå må vi x". Og jeg fortsetter med ny giv hver dag, og er helt alene slik som deg. I dag sovnet poden kl 23.. det er tidligste denne uka : ) I barnehagen går det visst veldig greit, så det er ekstrem grensetesting her, og med mindre du tenker at det er noe ekstra utfordring for henne så er det nok det hos dere også.

Her er det ikke det å kle av/kaste fra seg som gjelder, men viljen er helt sykt sterk, uviljen også. Han blir illsint og roper, og det hender vi må sette oss ned sammen i f.eks butikken og roe helt ned. Gjerne i påsyn av andre, og jeg tror jo de fleste skjønner eller har vært der, og hørt "da må vi gå ut/hjem" noen ganger og også sagt og gjort det selv.

Jeg har bært ham inn i bilen hylende fordi det ikke går an å ta med fuglene på stranda hjem, liksom.. 😅
Vi har begynt med klistrelapper/bilder på tavle for å vise hva og hvor vi skal og hvordan vi må oppføre oss der.. avtaler, smiger, premie, påminnelser. Det har hjulpet en del, og resten setter jeg på konto for alder altså, all den tid alle, både profesjonelle barnewranglere og familie og venner rundt oss opplever ungen som en fin og normal type. Jeg tror jo også til dels at det er utrolig mye å ha og være rundt en i denne alderen alene, hele tiden, vet ikke om du føler det slik?

Hvordan er helgene? Jeg opplevde babytiden veldig enkel, alt gikk egentlig veldig smurt helt til nå det siste halve året. Vi har reist, fulgt eget tidsskjema, vært høyt og lavt og utforsket livet og det er plutselig bare så MYE. Håper det roer seg for alle mann ❤️

Anonymkode: 179b7...86d

[AnonymBruker]

I can relate! 

Det er den alderen... Som min mor sa til meg, og som jeg har tatt med meg videre: husk, det er ingen 20-åringer som sparker av seg skoene eller spytter på ruta.

Det går over. ❤️ Pust med magen. 

Selv har jeg levert barn i t-skjorte og bleie i bhg, rett og slett fordi de ikke ville kle på seg. Neivel, da drar vi da, hvis det er dét du vil? De har angra på vei inn. Selvsagt hadde jeg klær med. Og det husker de. 

Jeg har gått med barn fra bhg i regnvær uten sko. Neivel, ingen sko? Er det noe lurt da? Jaja, Vi får prøve, da. Your call, liksom. Etter 1 km i regnvær uten sko, kapitulerer dem. Og dette er ting de husker. Selvsagt hadde jeg sko og tørt i sekken. De oppnådde intet, annet enn en km med ubehag. 

Åja, skal du spytte og skrike på bussen eller i butikken? Er det noe lurt da? Da har jeg faktisk gått bort til fremmede og spurt høyt og tydelig, se på sønnen/datteren min, sånn som han/hun oppfører seg får det med seg. Se, er ikke det dårlig oppførsel? Synes du det er deilig å høre på skriking, eller er vi enige om at dette er dårlig oppførsel? Stort sett har disse episodene vært såpass flaue for barna mine at de har tatt seg sammen. Selv i verste trassalder. Fremmede som irettesetter funker stort sett alltid. 

Datteren min hadde en periode med trass og hyling. Jeg orker ikke hyling over småting (feil farge på koppen feks) inne. Da var det ut på trappa, hyl deg ferdig, kom inn igjen når du er ferdig, så koser vi, snakker om det og er gode venner da. 

En gang allierte jeg meg med naboen da hun hadde hylt i 15 min fordi hun ikke fikk kjeks i stedet for middag som jeg visste hun likte. Ut på trappa, hyl så mye du gidder, så lenge jeg slipper å høre på. Da kom naboen bort og spurte om han skulle ringe ambulanse, siden barn som hyler på den måten faktisk må på sykehus med en eneste gang. 

Det hjalp, det òg 😂 

Ellers har jeg forlatt hylende unger i butikken. Jeg bare går, sånt gidder jeg rett og slett ikke. Det skjønner de fort. Men aldri dersom jeg visste de var slitne rett etter bhg feks. Da er det jo bare vår skyld, som drar de med oss. 

Det aller viktigste er å være trygg, trøste og å snakke ut om det etterpå. 

Vær litt jævlig, la de lære sin egen lekse, men ikke kjeft. Bare ta frem de tørre sokkene og skoa, liksom. 

Anonymkode: 7a9bb...0ee