Er det bare jeg som vokste opp i ett hjem der foreldrene ga litt f eller var ting friere før?

[AnonymBruker]

Det du beskriver høres ut som det jeg vokste opp med, og det jeg prøver å videreføre til mitt barn.

Min jente går i 2. klasse nå, og går til skolen med venner og hjem alene. Hun begynte å gå hjem alene i 1. klasse. Da kunne jeg også sende henne på butikken for å handle enkeltting for meg. Og hun fikk lov til å gå på lekeplassen (5 min. unna) for å leke med venner, uten at voksne var med. Første gang hun kom hjem til tomt hus og låste seg inn var også i 1. klasse.

Jeg tror barn har godt av å få den friheten, og vise at de kan ta ansvar for seg selv. Men man må jo selvfølgelig vurdere dette utifra om det er trygt der man bor, og hvor modent barnet er.

Anonymkode: 06565...236

[AnonymBruker]

Bor i Trondheim og her er ungene ute alene, sykler, går på butikken ect. Ville ikke bodd i et utrygt område med barn.

 

Anonymkode: 27ef1...da1

[AnonymBruker]

Vår åtteåring går til og fra skolen selv (vi både drar før han går, og kommer hjem etter at han er kommet hjem - han er kanskje alene en halvtime morgen og en halvtime ettermiddag). Vi har ikke sendt han på butikken alene for å kjøpe lørdagsgodt (eller noe annet), men kunne nok fint gjort det. Mangel på kontanter i heimen er kanskje den største årsaken til at det ikke har skjedd 🤣 Butikken ligger ca. 1 km hjemmefra, men uten kryssing av sterkt trafikkerte veier. Skolen ligger for øvrig ca. på halvveien mellom hjem og butikk. Han kan godt besøke venner alene, til fots eller på sykkel (med sykkel kun når det er lyst). De som bor lengst fra oss bor kanskje 1,5 kom herfra.

Vi bor i et rolig nabolag i utkanten av en mellomstor by.

Anonymkode: 1674c...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er født tidlig på 90 -tallet og føler ting var litt friere før. Er det bare noe jeg føler eller var det faktisk slik? 
 

Jeg husker blant annet at jeg som  9 åring hentet min 4 år gamle søster i barnehagen. Barnehagen var bare 80-90 meter unna huset vårt, vi kunne se den fra kjøkkenvinduet. Det var ingen trafikk eller biler som kjørte i mellom barnehagen og blokka vi bodde i. Jeg kunne aldri ha gjort det i dag, med mine barn. Husker at de sa det på foreldremøte i barnehagen mitt barn går i, at barn ikke kunne hente barn. 
 

Husker også at jeg kunne springe til butikken og kjøpe 1-2 ting som mamma hadde glemt til middagen. Butikken var 200 meter unna. Husker også at jeg ofte kjøpte lørdagsgodt alene i den samme butikken. Dette er også helt unormalt i min krets. Nå er det nesten utenkelig at barn er ute alene, jeg pleide å leke på lekeplassen utenfor blokka vi bodde i da jeg var 6-7 år gammel. Jeg gikk til og fra skolen alene fra førsteklasse, skolen var ca 1 km unna hjemmet og det var fortau og gangvei hele veien, men flere gangfelt jeg måtte krysse. 
 

Hva tenker dere? Var dette normalt på 1990-tallet eller var foreldrene mine for avslappet? Jeg må legge til at jeg hadde en veldig harmonisk oppvekst og god barndom. Snille foreldre og vokste opp i ett koselig nabolag i Oslo. 
 

 

Anonymkode: c4975...7bb

Min niåring går hjem fra skolen (nesten 2 km), handler for meg på butikken innimellom, og henter innimellom lillesøster som går i første klasse. 

Anonymkode: 04da1...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Glad vi passer litt bedre på barna i dag jeg. Slipper de å drukne i bekken, eller bli med fremmede hjem, eller kjøpe øl og røyk til foreldrene på butikken. For hadde du lapp holdt jo det. 

Anonymkode: 06827...10b

Ja for slike ting skjer jo ikke idag.

 

🙄

Anonymkode: 97e14...54e

[AnonymBruker]

Født slutten 79

Og husker vi lekte ute fra vi var rimlig små. Fra 3/4 års alder gikk vi i gata å lekte med nabo ungene. Husker gikk på butikken fra 6 års alder. Når jeg starter på skolen fulgte jeg mine små søsken i bhg før skolen og tok de med hjem når jeg var ferdig. Frem til jeg var 8 bodde mormor og morfar i andre etasje.  Passet nabo barn fra jeg var 11. Som 12 åring dro jeg til Island å jobbet på gård, min første sommer jobb.

Husker vi kunne være på stranda fra morgen til kvelds fra vi var 7/8 år. 

Vi har latt ungene våre leke ute i hagen fra de var 2/3 år gikk ut veranda døra og der hadde vi laget lekeplass med Husker, sandkasse osv. Fra de var 4/5 lærte vi de hvordan de skulle gå til besteforeldrene 100m unna. Fra de var 6 gikk de til skolebussen selv og tok bussen hjem og gikk fra buss stoppet og hjem.

Glad vi har bodd slik at ungene har kunne leke fritt uten at vi hang over dem, at de lærte å være med dyr I fjøset,  hjelpe til med traktor, i garasjen osv

Anonymkode: 36999...67c

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 80-tallet, i samme nabolag som jeg nå bor med mine egne barn. Jeg hentet lillesøsteren min i BHG innimellom fra jeg var 8 år, og hentet lillebroren min fast hver dag fra jeg var 12 år. Da var én av foreldrene mine jobbpendler som bare var hjemme i helgene, og den andre jobbet til kl. 19 annenhver uke. Da hadde jeg ansvaret for leksehjelp, middagslaging osv.

Jeg syklet til trening i all slags vær, og kan ikke huske at foreldrene mine noen gang fulgte meg til bursdag eller andre aktiviteter i nærheten. Jeg ble sendt på butikken hver gang noe manglet hjemme, gjerne med en lapp påskrevet: «X skal få kjøpe med en pakke Prince mild til meg. Hilsen mamma X.» Og det fikk jeg. Jeg bevegde meg over hele byen med buss lenge før jeg var 10 år, og reiste også på ferie med venner og uten familien min fra samme alder.
I sommerferien var jeg ute hele dagen, men kom hjem et par ganger i løpet av dagen for å spise. Sett med dagens øyne er det vill omsorgssvikt, men jeg tror ikke jeg skilte meg veldig ut på den tiden. Mine barn er adskillig mindre selvstendige enn meg, men så har jeg heller ikke noe ønske om å være så frakobla livene deres som mine foreldre var med meg.

Mamma skjønner selvfølgelig ikke hvorfor jeg synes det er slitsomt med barn, hun var jo aldri sliten med oss. Rart det der.

Anonymkode: 29a22...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja for slike ting skjer jo ikke idag.

 

🙄

Anonymkode: 97e14...54e

https://gfx.nrk.no/Kr-gDeIYkBVH9HdAba2FlARjkzsHcACF01Y6JsqwF3KQ.jpg

Anonymkode: cae24...15c

[AnonymBruker]

Vi gikk til skolen fra vi begynte der, og låste oss inn når vi kom hjem. Husker også at skolevenninner med småsøsken hentet dem i barnehagen, det var helt normalt. Blir veldig forundret når jeg leser spørsmål som "kan min niåring være alene hjemme i 20 minutter hvis jeg skal noe veldig viktig". 

Anonymkode: e81cf...6fb

[AnonymBruker]

Det høres helt normalt ut i mine ører😅 jeg gikk hjem fra barnehagen selv det siste året i barnehagen.

Jeg lar ikke min eldste hente den yngste i barnehagen, men kunne sikkert gjort det om han ikke var en sutrekopp. Eldste har ellers vært ute alene fra han var 5 år. Han har gått på butikken med kompiser og kjøpt lørdagsgodt fra han var 6/7 år. Han og kompisgjengen er ute dagen lang frem til leggetid om de vil det. Det skjer mest på sommeren da

Anonymkode: 214f1...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er født tidlig på 90 -tallet og føler ting var litt friere før. Er det bare noe jeg føler eller var det faktisk slik? 
 

Jeg husker blant annet at jeg som  9 åring hentet min 4 år gamle søster i barnehagen. Barnehagen var bare 80-90 meter unna huset vårt, vi kunne se den fra kjøkkenvinduet. Det var ingen trafikk eller biler som kjørte i mellom barnehagen og blokka vi bodde i. Jeg kunne aldri ha gjort det i dag, med mine barn. Husker at de sa det på foreldremøte i barnehagen mitt barn går i, at barn ikke kunne hente barn. 
 

Husker også at jeg kunne springe til butikken og kjøpe 1-2 ting som mamma hadde glemt til middagen. Butikken var 200 meter unna. Husker også at jeg ofte kjøpte lørdagsgodt alene i den samme butikken. Dette er også helt unormalt i min krets. Nå er det nesten utenkelig at barn er ute alene, jeg pleide å leke på lekeplassen utenfor blokka vi bodde i da jeg var 6-7 år gammel. Jeg gikk til og fra skolen alene fra førsteklasse, skolen var ca 1 km unna hjemmet og det var fortau og gangvei hele veien, men flere gangfelt jeg måtte krysse. 
 

Hva tenker dere? Var dette normalt på 1990-tallet eller var foreldrene mine for avslappet? Jeg må legge til at jeg hadde en veldig harmonisk oppvekst og god barndom. Snille foreldre og vokste opp i ett koselig nabolag i Oslo. 
 

 

Anonymkode: c4975...7bb

Så det seinest på søndag at en 9 åring handlet for mor. Det skjer ennå.

Mange barn går eller sykler alene ennå. Men der jeg pleide å vente på bussen så venter foreldrene sammen med barna nå. Grunnen er at det var ei som holdt på å bli kidnappet der. E134 midt uti ingenting, vårt hus var nærmeste og det var 1 km gjennom masse skog. Så den forstår jeg godt. 

Anonymkode: 412c6...cd3

[AnonymBruker]

Den samme generasjonene som klager på at Gen-Z er blitt for sensitive, og ikke rustet for arbeidslivet, er de generasjonen som har oppdratt disse barna. 

Her tar jeg selvkritikk. Med forbehold. For det er positive sider med å være en så tilstedeværende forelder som vi har vært også håper jeg. 

Jeg er født i 1978 og var fullstendig "free-roaming". Foreldrene mine var lite involvert utover faste måltider, trygt hus. De hjalp aldri til med lekser og blandet seg aldri i min lek. Fikk penger å hånden til å ta tog til besteforeldrene mine fra jeg var ca 8, men pleide ofte spare pengene og heller sykle til dem. Ingen blandet seg i det. Også på familieferier så snuste jeg meg til andre barn eller ungdommer, og var med dem mens foreldrene mine gjorde sine greier. Husker jeg ble invitert til fest med en gutt i Spania da jeg var 14. Rotet litt med han og snek meg inn på hotellet uten at det ble oppdaget 😄 

Denne oppveksten gjorde meg ganske robust, men da jeg selv fikk barn så ble jeg mye mer involvert. Eldste er født i 2009. Både jeg og manne har begge hatt lignende oppvekst og har prøvd å gjøre barna våre selvstendige, men likevel har vi hatt full kontroll på dem til enhver tid. Flere venner med barn i samme alder har tracker på deres mobiltelefoner. Det har ikke vi, men vi krever at de sjekker inn med oss når de er ute alene. 

Den friheten vi kanskje romantiserer fra vår egen oppvekst er umulig i dag i et digitalt samfunn med mammapolitiet på SoMe og geosporing.

Anonymkode: 6ffe8...8e5

[AnonymBruker]

Meg over: ungene mine gikk selvfølgelig til skolen alene (fra litt ut i 1.klasse). Skolen ligger ca 500 meter fra huset. Det er heldigvis fremdeles normen i dag. 

Anonymkode: 6ffe8...8e5

[AnonymBruker]

Kanskje det kommer an på hvor man bor? Vi bor på bygda, ei jente i barnehagen går ofte hjem med sin litt større storesøster har jeg merket. Barna på 5 år leker gjerne selv ute i hagen, eller på lekeplassen som vi kan se fra vinduet. 

Anonymkode: c7ab4...c7f

[AnonymBruker]

Det var friere før. Jeg er oppvokst på 1980- og 90-tallet og henta broren min i barnehagen flere km unna, i et helt år. Ingen reagerte på det i det hele tatt.

Kunne også bli kjørt til venninne 3+km unna og få spørsmålet, vil du bli henta kl. 6 eller gå hjem selv kl.7? Jeg valgte å gå fordi da fikk jeg være lenger, tok feil og rota meg bort...Men kom meg hjem til slutt. Sa aldri til noen at jeg gikk meg vill! 

Handla også aleine i matbutikken eller på bensinstasjonen. Alle skoleunger gjorde det. Og var ute og lekte uten voksne med, også om de ikke kunne se oss, vi fikk dra til stranda eller sjøen aleine, gå på fjellet, sykkeltur mm. Nesten alt var lov så lenge vi ikke dro ut av bydelen aleine (før jeg var 10. Men bydelen var stor). Jeg fløy også aleine med den yngre søstera mi da jeg var 8. 

Rart å se hvor uselvstendige en del barn er og gjøres i dag. 

Anonymkode: 7aca2...49c

[Anononyma]

Jeg savner 90-tallet ❤️ Født i 88 og kjenner meg igjen i det meste her. Oppvokst i ei bygd med noe spredt bebyggelse, likevel syklet og gikk vi til felles møtepunkter fra 5-6 års alder. Vi ungene var ute fra morgen til kveld og fant på alt mulig. Ramlet hjemom den ene eller den andre og alle kjente alle.

Det var frihet til fri lek. Barn kunne være barn og ha hemmeligheter fra de voksne. Vi bygde hytter og lekte i bekker, utforsket skogholt og ble invitert på kjeks og saft hos de eldre i bygda ❤️ Skolen gikk eller syklet vi et par-tre kilometer til fra 1. klasse og skoleveien i seg selv kunne være litt av en oppdagelsesferd i sosialt lag med andre barn!

Lurer på om barn flyr sånn i hytt og pine i dag? Har ikke inntrykk av det? Ønsker så gjerne at mine barn skal få ha det sånn, men vet så inderlig vel at deres oppvekst vil bli nokså annerledes.

Håper dagens oppvekst likevel vil minnes med like mange positive fortegn som vår egen ❤️

[AnonymBruker]

Født seint på 80-tallet. Passet søsken fra jeg var 8. Barnevakt for andre fra jeg var 12. Ute hele dagen og kom hjem til kvelds, ble sendt på butikken for å kjøpe snus til pappa. Vi stjelte litt, gjorde litt faenskap og voksne var irriterte og ikke mer enn det. 

Barn i dagens samfunn får knapt nok lov å eksistere. Og hadde min barndom vært i dag, hadde politi og barnevern vært involvert, uten grunn. Det var friere før og vi barna trengte ikke å være perfekte, vi kunne være rampete og litt tullete og ble likt allikevel. 

Anonymkode: 159b5...984

[fru Alving]

Ikke alt var bedre før.

Det var mer ulykker og skader blant barn, men i dag er det psyken som knekker ungene.

[LuriAnnie]

For meg er det du beskriver helt normalt, hvis vi tenker tilbake til 90-tallet. 

Jeg er født på 80-tallet og kjenner meg igjen i det du beskriver. 

Jeg har følelsen av at alt var "litt tryggere" før. Mine foreldre var ikke "slappe" sånn sett, men kanskje var det ikke så mye å bekymre seg over den gang? Selv har jeg et voksent barn og ei på 11. Da jeg var 11-12, tok jeg og venninner toget til nærmeste tettsted sammen. Kunne ikke falt meg inn å sende 11-åringen alene i dag. Ikke fordi hun er mindre ansvarsfull enn jeg var på den alderen, men rett og slett fordi miljøet har forandret seg. 

Da jeg var 11, var det f.eks ikke vanlig at barn ranet barn. Barn gikk ikke bevæpnet, vi hadde ikke det gjengmiljøet som vi ser i dag. Bortsett fra noen få utskudd, som alle visste om og vi unngikk, var det heller ikke vanlig at voksne folk forgrep seg på fremmede barn. Selvsagt hendte det, men med dagens SoMe og alt... Nei, jeg stoler ikke på verden slik den er i dag, nok til å la 11-åringen min flagre løst slik jeg hadde gleden av å gjøre. 

Dessverre 😔

[AnonymBruker]

Jeg tok toget alene (6t) fra jeg var 4 år, siden jeg hadde skilte foreldre. Tror ikke jeg hadde latt en 4-åring gjøre akkurat det, men de tingene du nevner er fortsatt vanlig her jeg bor.

Anonymkode: dc86b...49c