Er jeg kjip hvis jeg ikke vil kjøpe bursdagsgave til mine tantebarn?

[AnonymBruker]

Vi er tre helsøsken som alltid har brukt å kjøpe gaver sammen, julegaver og bursdagsgaver til familie. Vi har en halvbror på fars side som vi aldri har hatt særlig kontakt med. Han er 11 år eldre enn oss, vi bodde alle (halvbroren min og mine helsøsken) hovedsakelig hos våre mødre da vi var barn, så naturligvis så vi han lite i oppveksten og. 
 

Nå har halvbroren vår fått to barn. Vi bor alle forskjellige steder i landet, så vi ser for det meste hverandre bare i juletiden. Vi kjenner lite til ungene til halvbroren vår, naturligvis for vi ser de aldri. Pappa mener at man skal prioritere å se familie, men min holdning til det er at det er rart å skulle utvikle et godt forhold til mine tantebarn når jeg egentlig knapt kjenner faren deres (min halvbror). 
 

I begynnelsen så brukte jeg og mine helsøsken og kjøpe bursdagsgave til tantebarna, men noen faktorer har fått meg til å stille spørsmål til om det bare er bortkasta penger. Først og fremst så kjenner vi de knapt. Stemoren min slengte en gang en kommentar «du er bare sånn gavetante du», og mente jeg bare er en tante som gir gaver, men ikke har noe forhold til mine tantebarn. Det er heller ikke alltid vi får en takk for gavene vi gir, i noen tilfeller har jeg faktisk vært usikker på om pakken i det hele tatt kom fram i posten. Vi får heller ikke noen gratulasjon fra vår bror på vår bursdag. I tillegg har de selv slutta å gi for eksempel julegaver, så vi får julekort hver jul i stede.

 

Jeg har ikke noe imot julekort, jeg forstår at det tar mye tid og penger å kjøpe gaver som folk kanskje ikke engang vil ha. Og julegaver syns jeg er greit å gi til ungene hans. Det er bursdagsgaver jeg ønsker å slutte med.

Jeg og mine helsøsken har en gruppechat, og de har nå begynt å snakke om bursdagsgave til yngste tantebarn. Men jeg ønsker ikke å bruke masse tid og penger for å finne gave  (er som regel jeg som må innom butikkene for å finne gave, for så å pakke inn og sende i posten) for så å kanskje ikke få en takk engang fra broren vår. 
 

Jeg skjønner jeg sikkert høres bitter ut, men er det egentlig vits å kjøpe bursdagsgaver? Og er jeg kjip hvis jeg sier til mine søsken at jeg ikke er interessert i å kjøpe bursdagsgaver lengre? Og hvordan går jeg frem for å si det til dem? 

Anonymkode: 24bbf...99f

[Carrot]

jeg er egnelig der at man ikke skal la barna "lide" for de voksnes valg, men - og det er et men her, dersom du ikke kjenner ungene og bestemor sier slikt ville jeg glatt droppet gavene for du har jo ikke kontakt med de ellers så hva er vitsen med gaver? Jeg ville vært tydelig på at grunnen for å droppe gaver var bestemorens kommentar som er usmakelig. 

Endret 30. januar av Carrot

[~white lady~]

Helt greit i denne situasjonen.

Jeg har selv slutta å kjøpe og sende avgårde gaver til familie i utlandet, da vi aldri fikk hverken gaver, et kort eller et takk tilbake. 
 

[AnonymBruker]

Byttet julegave lenge med halvbror som jeg omtrent ikke har kontakt med, men har aldri kjøpt julegave eller bursdagsgave til hans barn igjen.

Kjøper begge deler til helsøskens barn så lenge de bor hjemme. Når de flytter går jeg over til kun julegave, da kommer de jo hjem for å feire. 

Anonymkode: d6516...6dd

[AnonymBruker]

Alt du nevner er din halvbrors skyld, og ikke tantebarnet.

Jeg er selv oppvokst i en familie med foreldre som stiftet familie på nytt, og med flere halvsøsken. 

Jeg har ALLTID tenkt at mitt forhold til de, IKKE påvirker at jeg gir ungene gave på bursdager og til jul. Ungene, nevøer og nieser, har ingen skyld i mine relasjoner til foreldrene. 

Anonymkode: 8518c...0b2

[AnonymBruker]

Om du ikke har ekstremt dårlig råd synes jeg du er smålig/kjip ja. Dette er ikke barnas feil.

Anonymkode: 1b6c0...378

[tulla23]

Men for å slippe å tenke på bursdagsgaver, i og med at bursdager er mer spredt utover året enn jula, kan dere kjøpe bursdagsgaver og julegaver i ett? Det gjør jeg til mine tantebarn som bor lagt unna. Det gjør dem til mine unger også. Og om dere går sammen om gavene i tillegg så kan det jo bli fine gaver

[got2go]

Jeg hadde droppet det. Du er ei fjern tante for ungene.

[cecily]

Jeg tror jeg ville fortsatt å gi gaver. Jeg tror at det er stor sannsynlighet for at disse gavene betyr mer enn du tenker. Kanskje de ikke ser det selv nå, men om du og dere plutselig slutter, da ville det nok være annerledes. Eller, det kommer jo også an på hvor gamle disse ungene er. På min side gir vi bursdagsgaver til nieser og nevøer, men ikke på min manns side. Dette var noe de var blitt enige om og hadde praktisert lenge før jeg kom inn i bildet, så da ble det bare slik. Mine barn har aldri spurt hvorfor de ikke får bursdagsgaver fra begge sider. Jeg tror, uten at jeg har spurt dem, at de ikke engang har kommet på tanken, fordi de aldri har fått heller.

[AnonymBruker]

Kjøper han til dine/dine søskens barn?

Anonymkode: 6e1fa...2b2

[AnonymBruker]

Svaret er ja.

Anonymkode: 728f4...732

[AnonymBruker]

Bare dropp det. Du kan heller ta opp kontakten igjen når ungene får egen telefon så du slipper å være avhengig av foreldrene deres. 

Anonymkode: 40be6...668

[AnonymBruker]

Jeg har droppet i et lignende tilfelle. Har så mange nieser og nevøer at jeg ble nødt til å begrense det. Nå gir jeg kun til de jeg har kontakt med. Du kan eventuelt gå for en mellomløsning, f.eks. kun gave til jul og ikke bursdag. 

Anonymkode: d4d81...77c

[AnonymBruker]

Her droppet vi av lignende årsak. Min far var gift før han ble så sammen og gift med min mor. De barna fra forje ekteskap ble nektet av mor å være hos oss. Er og rimlig sprang på alder mellom oss 10 år og oppover.

Vi har vel kun møttes noen ganger i mitt liv. 

Så for meg ikke naturlig å gi gaver til barn jeg aldri har sett, vet ikke en gang hva de driver med

Anonymkode: 6f3cd...d20

[AnonymBruker]

Gaver betyr jo nada, det er snakk om døde og materielle ting (dersom du ikke gir opplevelser i gave).

Det jeg ville spurt meg om er:

- Ønsker du mer kontakt med disse tantebarna? Hva kan du gjøre for å få det? 

- Ønsker broren din kontakt, og at du/dere skal få bedre kontakt med barna hans? 

 

Kan det være greit å begynne der, og å ta en samtale med broren din om det først? Gaver og penger burde ikke avgjøre noe i en menneskelig relasjon, da har samfunnet virkelig feilet.

Anonymkode: 2e8d2...9c8

[AnonymBruker]

Jeg husker som barn at vi fikk julegaver fra en grandtante jeg aldri har møtt. Følte at jeg kjente henne pittelitt selv om jeg kun har sett henne på bilder. Det var noe snopegreier, og det samme hver jul. Det var ikke store greiene, men faktisk de gavene jeg husker best fra barndommen.

Hva med å fortsette med disse gavene hvis brødrene dine vil? Men at en annen overtar å kjøpe og sende, og så bare overfører du penger?

Anonymkode: ef3ef...122

[AnonymBruker]

Ønsker du kontakt med din bror? 

Hva med at du, dine søstre og din bror/halvbror tar dere et møte. Enten live, eller virtuelt og så snakker dere sammen. Det være seg om du ønsker å etablere et forhold til han. 

Mitt inntrykk er at det stort sett er de yngste barna i slike søskenflokker som ser på sine eldre halvsøsken som søsken, og de første barna gjerne ikke er så fryktelig interessert i halvsøsken.

Var nylig i et bryllup hvor brudgommen hadde flere yngre (alle voksne) stesøsken. Han var forbauset over gave og oppmøte, fine taler etc. Det kom tydelig frem at de yngre som var vokst opp med han fra han var i starten på tenårene så på han som en storebror. 

Har lignende inntrykk fra flere familier. Har en venninne/bekjent. Hun sier klart og tydelig at hun har 0 interesse for sine halvsøsken. Foreldrene skilte seg da hun var 19-20, da faren hadde gjort en annen kvinne gravid. Han er gift med henne nå, og de har fått flere barn.

Hun jeg snakker om kuttet ut sin far, og er ikke interessert i sine halvsøsken. Ingen kontakt til jul, bursdager, bryllup etc. 

Anonymkode: 0346a...077

[AnonymBruker]

Jeg synes dere høres skikkelig kjipe ut, ja.

Jeg er halvsøskenet som er 11 år eldre enn tre helsøsken. Jeg har alltid drømt om et nært forhold til dem, men forstår det er vanskelig når de er så mye yngre. Vi har helt forskjellige liv, og det kan føles inngripende for dem om jeg skal rote og grave for mye i deres liv. Jeg er tross alt veldig voksen, og de er unge og har andre typer liv og interesser. Jeg blir nok mer som en tante for dem. 

Jeg har fått to små barn, som ser så opp til sine tanter og onkler, og som gleder seg til å se dem hver eneste gang. Det skjer ikke så ofte på grunn av avstand, men også fordi studenter gjerne har andre ting å finne på i helgen enn å henge med små barn.

Om dere ikke ønsker å gi gaver, foreslår jeg å gi opplevelser. Gi gavekort på kino med tante/onkel, tur på et senter, overnatting, kafé for å spise boller, mating av ender, lekeplassen i parken, filmkveld hos dem eller i studenthybelen. Og er avstanden for stor til å møtes, hos oss er den ca 1 time med bil og det går fint, så er det jo mulig å se film sammen på FaceTime eller ta en jevnlig prat der for å styrke forholdet.

Barna skal vel ikke lide for at dere har et anstrengt forhold til søskenet deres? Jeg vet at mine barn hadde følt seg rimelig såret og forlatt om tantene og onklene plutselig sluttet å kjøpe gaver, og heller ikke inviterte dem med på ting.

Anonymkode: cf6b3...be3

[AnonymBruker]

Det er helt greit å kutte ut gaver til noen en ikke har noen kontakt med, og i tillegg aldri får noe takk fra. 

Anonymkode: 03837...8be

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fått bursdagsgaver fra noen av tantene og onklene mine på farsiden, selv om vi hadde et nærmere forhold enn det dere har. Det bare var ikke tradisjon for det. Fikk julegaver fram til jeg var konfirmert omtrent. 

Sånn var det bare, aldri tenkt så mye over det 🤷‍♀️

Anonymkode: 5f628...41a