Gå til innhold

God venninne forsvant helt i et forhold og nå er det slutt


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hadde en veldig god venninne i mange år, vi ringte og snakket sammen flere ganger i uka, møttes ofte til middager og gjorde ting sammen. Begge var single og støttet oss mye på hverandre. Da hun efterhvert traff en mann tok hun all energien fra vennskapet vårt bort, hun ringte ikke mer enn et par ganger i måneden og når jeg ringte fikk jeg ofte ikke tak i henne, eller det ble veldig kort. 

Til slutt ga jeg opp og hørte ikke fra henne på måneder av gangen. 

I dag våknet jeg til en melding der hun spør hvordan det går med meg, jeg svarte og hun skriver at hun er redd for at forholdet holder på å ende og om jeg vil møtes. Jeg føler ærlig talt at det vil jeg faktisk ikke. Stille opp som psykolog for noen som snart ett år omtrent ikke har hørt av seg. Hva mener dere? Eller burde jeg gi en sjans? Erfaringer? Er redd for å bli "dumpet" igjen. 

Anonymkode: 3e667...a54

  • Liker 6
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg hadde sagt ja til det møtet. Jeg ville hørt hennes side og hva som skjer, også ville jeg gjerne også sagt hva jeg har følt i hele denne tiden. 

Gode vennskap handler om å også akseptere at ingen er perfekt og alle gjør feil. Så lenge man ser at det er feil og lærer av dem, så bør et godt vennskap tåle det.

Anonymkode: aadd9...42d

  • Liker 38
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke snakke med henne om dette?

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg hadde møtt henne og også fortalt henne at jeg var litt skuffet. Samtidig har jeg forståelse for at noe skjer når man møter en ny og at man i begynnelsen bare vil være sammen med den nye forelskelsen. 

Åpent sinn, vær positiv og ikke brenn bruer er mitt råd :)  Samtidig skal man heller ikke la seg utnytte, men et solid vennskap tåler et par støyter, synes jeg også. 

Anonymkode: 65b64...b96

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har du aldri vært i et forhold?

For alt du vet har han nektet henne å ha venner 

Anonymkode: aa63b...0a4

  • Liker 20
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg hadde også ei slik veninne.. vi kjente hverandre i mange mange år.  pratet hver dag på tross at jeg hadde samboer, men når hun ble i forhold forsvant hun mer og mer. Det forholdet var svært turbulent, og hun kom til meg hver gang de hadde problemer. Jeg aksepterte det i ett par år da jeg også brukte henne som "psykolog" på mine ting. Det er slik vennskap jo er for meg. Men etterhvert dabbet det helt av med kontakt. Jeg følte hun tok kontakt KUN når hun trengte noe fra meg. Min mening eller råd eller klage. Spurte aldri hvordan jeg har det..  da ble det nok for meg.

Anonymkode: 326f8...375

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

I min verden er ikke å ringe et par ganger i måneden noe i nærheten av å nesten ikke høre fra seg. Ingen har vel kapasitet til slike ungdomsvennskap der man henger mange ganger i uken hvis man har et liv i tillegg. 

Det sagt, er det jo helt opp til deg hva slags relasjoner du vil ha og opprettholde. 

Anonymkode: 7c647...819

  • Liker 31
  • Nyttig 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt vært åpen for å møte henne og støtte henne.

Det er naturlig å bare la tiden fly når man er forelsket, og kanskje han er dødelig  sjalu type eller noe annet nifst som har kommet frem litt etter litt. 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg hadde nok møtt henne, men kanskje skrevet noe ala “husk at jeg ikke er egnet som par-terapeut”, på forhånd. Men i en humoristisk tone da.

Anonymkode: bf42d...e2e

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville truffet henne og hørt hennes versjon. 

Én gang har jeg vært den personen som forsvant fra vennene mine, og da var jeg i et ekstremt dårlig forhold. Jeg innså ikke før i ettertid at han hadde isolert meg fra alt og alle. 

  • Liker 4
  • Hjerte 5
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet ikke hva hun potensielt har stått i og det kan være lurt å møte henne for å få sjekket at alt er ok med henne. 

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hmm ja vi kan jo alltids ses og se hva som skjer, men jeg orker ikke der og være psykolog hvis hun bare tar kontakt for det, det kan jeg sikkert spøke med. 

Anonymkode: 3e667...a54

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det må jo være forståelig at ting endrer seg når man er i et forhold, og må gi denne personen mye tid. Slik du skriver var dere nærmest substitutt for en kjæreste - ringte og snakket mange ganger i uka, ute til middager, gjorde ting hele tiden. 

At hver ringer et-par ganger i måneden er mye hyppigere kontakt enn jeg har med mange av mine venner. 

Anonymkode: 62269...987

  • Liker 7
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg hadde nok møtt henne, men gjerne et par uker frem i tid. For plutselig har alt ordnet seg i forholdet, og dersom hun da avlyser så er det ikke verdt å kjempe for det vennskapet. Noen er venner kun når de trenger deg og kan bruke deg som hobbypsykolog/støtte/hjelp, mens andre er ekte venner. Man sparer seg enormt med dritt dersom man tidlig gjenkjenner hvem som er hvem ♥️

Dersom hun møter opp så hadde jeg lyttet, og etterpå fortalt hvordan det føles å bli dumpet på denne måten, og nå bli kontaktet kun når forholdet skranter. Hva skjer når hun møter en ny mann, blir du dumpet igjen da? Da er jo det ikke vits i å bli venner igjen.

Anonymkode: 46bb0...249

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg hadde ikke giddet. Hadde sagt at siden du fadet ut vennskapet vårt har jeg funnet nye venner, og jeg har ikke tid og kapasitet til at du kommer løpende nå frem til neste gang du får kjæreste.

Anonymkode: daad6...fe3

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere har kjemt værandre i mange år, så hadde ikke jeg avslutet venskapet på grund av lite kontakt et år. Jeg synes også kontakt et par ganger i måneden er ganske greit for et "voksent" venskap. Vi går alle i gjenom forskjelige perioder, så skal man kreve at ingen ting påvirker venskapene våre mister man mange venner. Det er selfølgelig du TS som avgjør, men hva taper du på og møte henne?

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det må jo være forståelig at ting endrer seg når man er i et forhold, og må gi denne personen mye tid. Slik du skriver var dere nærmest substitutt for en kjæreste - ringte og snakket mange ganger i uka, ute til middager, gjorde ting hele tiden. 

At hver ringer et-par ganger i måneden er mye hyppigere kontakt enn jeg har med mange av mine venner. 

Anonymkode: 62269...987

MÅ man gi en kjæreste mye tid altså? Jeg snakker med mine tre beste venner flere ganger i uka, ene møter jeg også flere ganger i uka, andre møtte jeg ofte før hun fikk ny kjæreste (vi har vært venner i 15 år og med de to forrige var det ikke at sånn at vi ikke kunne møtes, at vi begge har gått barn på de årene har heller ikke vært noen hindring, så jeg tenker hun dessverre er på vei ut av livet mitt nå), tredje bor ganske langt unna men vi snakkes eller chatter daglig.

 

Anonymkode: daad6...fe3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har også erfaring med venniner som fordufter nesten helt når de kommer i et forhold å det irriterer meg! Man må ikke glemme venner selv om man møter en mann, men jeg skjønner at prioteringene blir anerledels men det koster så lite å sende meld i ny og ne for å opprettholde kontakten! Jeg blir skuffet, men viser det ikke og er hyggelig når vi først snakkes men jeg gidder ikke ta noe særlig intiativ når det bare går en vei. Hvorfor skal vi sende meldinger å være interessert i noen som tydeligvis ikke bryr seg så mye om oss!

Anonymkode: 9fbf7...716

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

 

I dag våknet jeg til en melding der hun spør hvordan det går med meg, jeg svarte og hun skriver at hun er redd for at forholdet holder på å ende og om jeg vil møtes. Jeg føler ærlig talt at det vil jeg faktisk ikke. Stille opp som psykolog for noen som snart ett år omtrent ikke har hørt av seg. Hva mener dere? Eller burde jeg gi en sjans? Erfaringer? Er redd for å bli "dumpet" igjen. 

Anonymkode: 3e667...a54

Hun bare bruker deg. 

Anonymkode: b9b2c...c39

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Bare så det er sagt, det var i starten at jeg fikk snakka og kommunisert med henne et par ganger i måneden, ikke de siste månedene, det har endret seg til omtrent null kontakt i mange måneder 

Anonymkode: 3e667...a54

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...