Andre som savner ens tidligere psykolog?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er jo helt ufarlig å tenke på en tidligere psykolog. Jeg gjør det samme, tar ikke all min tid, men tankene r der så absolutt. Tror det er veldig vanlig. 

Anonymkode: a3095...164

Jeg tenker jo at dette kanskje ikke er den første tråden til denne personen. Det er blitt en del tråder om samme temaet gjennom noen uker. I en av disse skriver noen at den går gjennom nabolaget til psykologen fordi den savner dem så mye. Da tenker jeg at det begynner å nærme seg noe som man i alle fall ikke skal oppmuntre. 

Det blir litt som å sitte og tenke på og drømme om en eks. Jo mer man drømmer og jo mer tid man bruker på det, jo mer tid tar det før det går over. Det er en blindvei. Man må ta et valg om å gå videre.

Anonymkode: 71833...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tenker jo at dette kanskje ikke er den første tråden til denne personen. Det er blitt en del tråder om samme temaet gjennom noen uker. I en av disse skriver noen at den går gjennom nabolaget til psykologen fordi den savner dem så mye. Da tenker jeg at det begynner å nærme seg noe som man i alle fall ikke skal oppmuntre. 

Det blir litt som å sitte og tenke på og drømme om en eks. Jo mer man drømmer og jo mer tid man bruker på det, jo mer tid tar det før det går over. Det er en blindvei. Man må ta et valg om å gå videre.

Anonymkode: 71833...427

Det er godt mulig disse trådene du nevner eksisterer. Jeg vet at jeg har skrevet i en tråd her på Kvinneguiden at jeg savner psykologen min.

Men jeg har aldri drevet med eller sett noe skrive noe  i nærheten av det du beskriver så jeg tror du forveksler meg med en annen bruker.  Jeg har aldri drevet med noen former for stalking. Jeg vet ikke hvor psykologen min bor og har aldri prøvd å finne ut hvor hun bor. Etter vi avsluttet behandlingen har jeg heller aldri vært i nærheten av der psykologen min har kontor. Jeg har heller aldri hatt noe som helst ønske om å prøve å oppsøke psykologen. 

Jeg har aldri gjort noe upassende mot min tidligere psykolog og jeg har heller aldri tenkt til å gjøre noe upassende mot min tidligere psykolog. 

TS

Anonymkode: 3e88e...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg jobber som terapeut. Vet ikke om det er nyttig for deg i det hele tatt, men for meg, og jeg antar for de fleste, så går relasjonen begge veier. Man skal selvfølgelig være profesjonell, men når alt kommer til alt, så er vi jo bare vanlige mennesker som ikke kan skru av og på følelser.

Jeg kan ofte tenke på- og savne mine gamle pasienter. Ikke slik at jeg sultent lengter etter dem på noen måte, men at jeg kjenner et lite savn etter den relasjonen vi har hatt. Jeg er jo så heldig å få et enormt dypt innblikk i sider ved mennesker som de ikke viser til noen andre, og det er jeg så utrolig ydmyk og takknemlig for. Det er umulig å ikke la seg treffe av dette på en eller annen måte, og det forsvinner ikke bare for at terapirelasjonen er over. Jeg kan fortsatt tenke på pasienter jeg hadde for 10 år siden og smile for meg selv og tenke at jeg håper det går bra for dem. 

Jeg bruker å tenke at alle alle relasjoner jeg har inngått i, både profesjonelle og private, bærer jeg med meg på en eller annen måte. Så et eller annet ved disse personene fortsetter å bo i meg. Så når jeg savner noen, så tenker jeg at jeg er på en eller annen måte har dem med meg hele tiden.

Anonymkode: 388e2...225

Rart spørsmål som jeg har tenkt mange ganger. Ville du gått i begravelsen til en nåværende eller tidligere pasient (alt fra 1-20 år siden du snakket med vedkommende sist), om behandlingen foregikk over lang tid og dere ble godt kjent? 

Anonymkode: 98be9...1f0

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å savne tidligere psykolog.  

Psykologer savner kanskje ikke pasientene sine på samme måten, men de husker (mange av) dem mange år etter og kan tidvis tenke på dem og lure på hvordan det går. 

Det er jo en litt fin ting også, at du evner å knytte deg til noen og erfare savn - som jo er en del av livet. 

Anonymkode: bc76c...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

På en måte har jeg det. Men jeg sliter fortsatt med denne ensomhetsfølelsen.  Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil eller hvordan jeg skal bli kvitt denne ensomhetsfølelsen. 

På papiret er jeg svært heldig med relasjonene mine, men det smitter ikke over på hvordan jeg føler meg. Dette er også noe jeg har slitt med hele livet uten å egentlig forstå hva jeg kan gjøre med. Jeg føler meg på en måte skrudd sammen på en selvmotsigende måte. 

TS

Anonymkode: 3e88e...c53

Har du lært om hvordan kroppen og hjernen vår faktisk bli avhengig av lidelse?

Har du forsøkt somatisk terapi for å få følelsene ut gjennom kroppen i stedet for å intelektualisere dem?

Anonymkode: bfbb7...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har du lært om hvordan kroppen og hjernen vår faktisk bli avhengig av lidelse?

Har du forsøkt somatisk terapi for å få følelsene ut gjennom kroppen i stedet for å intelektualisere dem?

Anonymkode: bfbb7...c99

Nei, det har jeg ikke lært om eller hørt om. Har du god erfaring med det?

TS

Anonymkode: 3e88e...c53

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 0.08):

Jeg gikk en psykolog i flere år.  Jeg hadde da vi avsluttet behandlingen i lang tid følt jeg kun gikk til psykologen fordi jeg visste jeg ville savne henne om jeg sluttet og at timene ikke lenger handlet om å bli friskere.  Så jeg skjønte at det var riktig å avslutte behandlingen selv om det ville være ubehagelig. 

Jeg kjenner fortsatt savnet etter henne selv om det har gått ett år siden vi avsluttet behandlingen. Jeg har hatt svært lyst til å prate med henne og tenkt mange ganger på å sende kontoret hennes et brev om hvordan jeg har det. Nå har jeg aldri sendt brevet og jeg har ikke tenkt til å sende noe brev. Men jeg har skrevet brevet både i hodet og på papir mange ganger. 

Jeg har også en historie med å savne folk mye når de går ut av livet mitt. Det er ikke kun psykologen, det har vært andre før henne og det kommer til å bli andre etter henne. 

Noen som har det lignende?

Anonymkode: 3e88e...c53

Det er ikke så uvanlig å savne folk som har gått ut av ens liv, og mht psykolog kan noen få et slags avhengighetsforhold til psykologen som en «venn/venninne» som alltid lytter, hvor ting er på dine premisser og  hvor du føler du kan tømme deg for problemer. Men hvis behandlingen ikke fører til noen endring, selv om psykologen er et empatisk lyttende menneske, er det riktig å avslutte. Psykologen er ingen venn, men en profesjonell terapeut, så ikke bruk energi på å savne psykologen, men gå videre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det har jeg ikke lært om eller hørt om. Har du god erfaring med det?

TS

Anonymkode: 3e88e...c53

Ja, veldig!

Det behøver ikke koste noe, du kan prøve ut mye ved å følge youtubevideoer. Sett av 30 min om dagen, eventuelt del opp morgen/kveld. Etter to uker vil du begynne å føle en forandring.

Anonymkode: bfbb7...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, veldig!

Det behøver ikke koste noe, du kan prøve ut mye ved å følge youtubevideoer. Sett av 30 min om dagen, eventuelt del opp morgen/kveld. Etter to uker vil du begynne å føle en forandring.

Anonymkode: bfbb7...c99

Takk, jeg skal sjekke det ut!

TS

Anonymkode: 3e88e...c53