Fortsette å stå i det eller stå opp for egen lykke?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med samboer i over 20 år og har 2 barn. Det har vært mange nedturer og mye turbulens. Jeg har alltid følt meg mindreverdig i forholdet og har tatt i mot mye dritt fra samboer. Det er ukentlige krangler hvor han kaller meg ganske mye stygt, eks dum, verdiløs, mindre begavet mm. Blir også fortalt hvor enkelt han kan bytte meg ut med noen bedre da alle er bedre enn meg. 
Hjemme har han satt opp kameraer både inne og ute som varsler når noen kommer/reiser, kun han har tilgang til disse. Føler meg overvåket. Han reiser stadig på helgeturer og ferieturer med gutta men dersom jeg ytrer ønske om en jentetur eller «husmorferie» så er det uaktuelt, med mindre han er med. Jeg får ikke lov å reise noe sted alene og har svært få venninner å reise sammen med. 
Jeg blir beskyld for å lyve hele tiden, og for å finne på ting som ikke stemmer. For en stund tilbake hadde jeg problemer med helsa og hadde voldsomme timelange smerteanfall. Dette var ifølge han bare noe jeg innbilte meg helt til jeg ble sykehusinnlagt i flere uker med alvorlige komplikasjoner. Mine helseutfordringer bagatelliseres og anses som oppspinn. Det siste året har jeg tenkt mye på å gå fra han. Føler jeg fortjener bedre og er lei av å bli behandlet som jeg blir. 
Før nyttår var jeg ute og fikk oppmerksomhet fra en mann som var svært hyggelig og omtenksom. Nå klarer jeg ikke å legge fra meg tanken på denne mannen. Har lyst til å be samboeren om å ryke og reise, at han ikke fortjener meg. Jeg har ikke lyst på han lenger, får ikke tenning av å bli valset over og trakkasert. Og jeg teller dager til han skal på ferie igjen. Ser også at hans atferd overfor meg påvirker barna og deres atferd og respekt for meg. Når pappa gjør det kan de også gjøre det. 
Samtidig har jeg lyst til å kontakte han jeg går å tenker på hver dag. Er ikke sikkert han vil noe mer men føler jeg ikke har noe å tape. Har ingen å dele disse takene med. Han viser ikke disse sidene utad så jeg er redd for ikke å bli trodd om jeg forteller hvordan det ligger an i heimen. 
Noen som vil dele tanker om hva jeg bør gjøre? 
 

Anonymkode: f892c...458

[Menchit]

Jeg håper du får fra mannen din hvis du ikke greier p stå opp for deg selv.

  Når det gjelder den "nye": jeg hadde selv ikke ønsket å involvere meg med en ny mann  i den situasjonen du er, men det er meg. 

[exictence]

Stå i det, mener du vel sånn som du har det nå med samboeren din. Men hva mener du med stå opp for egen lykke? Å kontakte denne mannen, eller gå fra din samboer og så kontakte denne mannen?

Jeg tror ikke du finner lykke ved å kontakte denne nye mannen bak ryggen på din samboer samtidig som du er sammen med ham. Da ville du vel egentlig følt deg enda mindre. 

Føler du deg alltid mindreverdig med din mann, bør du vel ta et ordentlig tak med å snakke med ham at dere gjensidig viser hverandre respekt og kjærlighet, eller at du faktisk går fra ham.

Endret i går, 16:28 av exictence

[AnonymBruker]

Opplevde mye det samme som deg. Traff en ny, og gikk. Ser i ettertid at jeg skulle gått, men uten å involvere meg med noen andre. Det skapte ekstra kaos, og jeg trengte å være alene for å bli meg selv igjen. La den andre være din egen hemmelige inspirasjon til å klare å gå, men gjør det uten å blande inn andre. Du er uansett ikke klar for et nytt forhold nå. 

Anonymkode: b5813...f07

[Adhdmamma]

exictence skrev (56 minutter siden):

Stå i det, mener du vel sånn som du har det nå med samboeren din. Men hva mener du med stå opp for egen lykke? Å kontakte denne mannen, eller gå fra din samboer og så kontakte denne mannen?

Jeg tror ikke du finner lykke ved å kontakte denne nye mannen bak ryggen på din samboer samtidig som du er sammen med ham. Da ville du vel egentlig følt deg enda mindre. 

Føler du deg alltid mindreverdig med din mann, bør du vel ta et ordentlig tak med å snakke med ham at dere gjensidig viser hverandre respekt og kjærlighet, eller at du faktisk går fra ham.

Har forsøkt å prate med han flere ganger men i egne øyne er han fri for feil, alle problemer i forholdet er min skyld. Hva gjelder han jeg tenker på så bor han 200 mil unna så det er ikke sannsynlig at det hadde blitt noe der  men det opplevdes godt med litt positiv oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

Gå fra mannen din, men ikke pga en annen! 

Anonymkode: 3348e...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Opplevde mye det samme som deg. Traff en ny, og gikk. Ser i ettertid at jeg skulle gått, men uten å involvere meg med noen andre. Det skapte ekstra kaos, og jeg trengte å være alene for å bli meg selv igjen. La den andre være din egen hemmelige inspirasjon til å klare å gå, men gjør det uten å blande inn andre. Du er uansett ikke klar for et nytt forhold nå. 

Anonymkode: b5813...f07

Dette! Min tante gjorde det samme, og dro fra mishandling da hun møtte en annen, og flyttet rett inn til ham. Hun ble aldri lykkelig, og forstod jo etter hvert at dette ikke hadde vært så lurt. Pga av hun gikk fra mannen og rett i armene på en annen, fikk min onkel bevist at hun ikke var til å stole på. Gjett om både hun og barna fikk merke dette  

Anonymkode: 3348e...c28

[AnonymBruker]

Du går fra din for deg selv og BARNA. Akkurat nå utsettes barna for omsorgssvikt ved å leve i dette hjemmet 

Anonymkode: d3103...4b9

[AnonymBruker]

Det #2 sa.

Ikke gå til noen, definitivt gå fra. 

Anonymkode: 0ca27...808

[AnonymBruker]

Gå fra mannen for å finne deg selv.

Du fremstiller det som at det kun er to valg for deg, bli i ett psykisk dårlig forhold, eller gå videre til neste mann. Du glemmer det tredje og beste alternativet, gå fra mannen og finn deg selv, uten å bare hoppe til neste på ringelista...

Hvem er du? Altså DU? Hvilke interesser har du, når du eliminerer alt som har med partneren å gjøre? Hvilke tvserier liker du, når du ikke må ta hensyn til noen?

Anonymkode: afbdb...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har vært sammen med samboer i over 20 år og har 2 barn. Det har vært mange nedturer og mye turbulens. Jeg har alltid følt meg mindreverdig i forholdet og har tatt i mot mye dritt fra samboer. Det er ukentlige krangler hvor han kaller meg ganske mye stygt, eks dum, verdiløs, mindre begavet mm. Blir også fortalt hvor enkelt han kan bytte meg ut med noen bedre da alle er bedre enn meg. 
Hjemme har han satt opp kameraer både inne og ute som varsler når noen kommer/reiser, kun han har tilgang til disse. Føler meg overvåket. Han reiser stadig på helgeturer og ferieturer med gutta men dersom jeg ytrer ønske om en jentetur eller «husmorferie» så er det uaktuelt, med mindre han er med. Jeg får ikke lov å reise noe sted alene og har svært få venninner å reise sammen med. 
Jeg blir beskyld for å lyve hele tiden, og for å finne på ting som ikke stemmer. For en stund tilbake hadde jeg problemer med helsa og hadde voldsomme timelange smerteanfall. Dette var ifølge han bare noe jeg innbilte meg helt til jeg ble sykehusinnlagt i flere uker med alvorlige komplikasjoner. Mine helseutfordringer bagatelliseres og anses som oppspinn. Det siste året har jeg tenkt mye på å gå fra han. Føler jeg fortjener bedre og er lei av å bli behandlet som jeg blir. 
Før nyttår var jeg ute og fikk oppmerksomhet fra en mann som var svært hyggelig og omtenksom. Nå klarer jeg ikke å legge fra meg tanken på denne mannen. Har lyst til å be samboeren om å ryke og reise, at han ikke fortjener meg. Jeg har ikke lyst på han lenger, får ikke tenning av å bli valset over og trakkasert. Og jeg teller dager til han skal på ferie igjen. Ser også at hans atferd overfor meg påvirker barna og deres atferd og respekt for meg. Når pappa gjør det kan de også gjøre det. 
Samtidig har jeg lyst til å kontakte han jeg går å tenker på hver dag. Er ikke sikkert han vil noe mer men føler jeg ikke har noe å tape. Har ingen å dele disse takene med. Han viser ikke disse sidene utad så jeg er redd for ikke å bli trodd om jeg forteller hvordan det ligger an i heimen. 
Noen som vil dele tanker om hva jeg bør gjøre? 
 

Anonymkode: f892c...458

Ja bli singel og vær singel, til du får landa og står stødig.

Anonymkode: dc14c...7ef

[AnonymBruker]

Det forholdet du beskriver, Ts, det er et forhold som er preget av alvorlig psykisk vold og kontroll.

Var jeg deg ville jeg ha planlagt at neste gang han reiser bort, så kontakter du politiet, ber de komme hjem til dere for å samle beviser - kameraer, ev. opptak osv.

Både du og dine barn blir skadet av å bo med denne psykiske volden og kontrollen!

Kontakt Krisesenteret også. Politiet vil også kunne formidle kontakt til Krisesenteret.

En mann som er så ekstremt opptatt av å overvåke og kontrollere deg, det er også en mann som kan bli svært farlig når du går fra ham - derfor jeg ville gått til politiet og fått dem til å sikre bevisene om overvåkning og kontroll mens han er bortreist.

Anonymkode: e9bae...d3b

[AnonymBruker]

Du kan ikke bli i dette forholdet. Du kommer til å få det bedre alene, han er jo ikke god. 

Anonymkode: a9f3d...f91

[AnonymBruker]

Hvis du er utro eller raskt involverer deg med en ny en må jeg komme med en advarsel: din mann er åpenbart kalkulert og manipulativ. Får han vite om en ny mann klarer han å bruke dette til å manipulere deg til å bli. IKKE gi han noen ekstra våpen han kan bruke mot deg. Han vet allerede hvordan har får deg rundt lillefingeren, ikke hjelp han å oppnå det han ønsker. Den nye mannen kan også finne på å bruke deg I noen uker for så å dumpe deg, da er du enda mer sårbar og åpen for å bli manipulert. Jeg skjønner at du trenger en positiv opplevelse av denne sorten, men det kan ødelegge veldig mye.

Det du kjenner på nå, at du er så drita lei av han, og ikke gidder mer, er en kraft du må bruke nå når du har den. Den kan raskt forsvinne. Skriv ned hva du føler på nå, og hvorfor du går, så du kan lese det om du blir "svak" igjen.

Håper du kommer deg ut.

Anonymkode: 08669...19c

[AnonymBruker]

Stå opp for egen lykke. Ingenting du skrev her var bra. Planlegg din utgang. Men ikke for en annen mann. For deg selv. Regner med at han følger deg på kamera fra mobilen når han er borte. Men det er da du bør stikke. Når han er på jobb eller på en sånn ferie du snakker om. Hvis du trenger bevis for hvordan han er kan du jo bare ta opptak av det han sier. 

Anonymkode: ca3d2...174

[Adhdmamma]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gå fra mannen for å finne deg selv.

Du fremstiller det som at det kun er to valg for deg, bli i ett psykisk dårlig forhold, eller gå videre til neste mann. Du glemmer det tredje og beste alternativet, gå fra mannen og finn deg selv, uten å bare hoppe til neste på ringelista...

Hvem er du? Altså DU? Hvilke interesser har du, når du eliminerer alt som har med partneren å gjøre? Hvilke tvserier liker du, når du ikke må ta hensyn til noen?

Anonymkode: afbdb...b6d

Vanskelig å definere hvem jeg er alene for det er så lenge siden jeg bare har vært meg. Har adhd og får hyperfokus på nye ting hele tida, som å pusse opp gamle møbler, snekre og annet praktisk. Når jeg mestrer det så har jeg liksom brukt det opp. Synes det er utfordrende å etablere nye sosiale relasjoner så er redd for å bruke opp de få jeg har rundt meg ved å ta for mye plass/være for mye på en måte. Og syns det er vanskelig å oppsøke nye miljøer pga irrasjonell frykt for å bli avvist. Sikkert derfor jeg driver med hobby-tingene mine aleine.