Er det noen vits å spørre legen om ADHD-utredning i voksen alder?

[AnonymBruker]

Det er neppe vits i å be om henvisning i det offentlige når funksjonsnivået ditt er så bra som det er. DPS er presset og prioriterer de som har akutt behov, fordi de ikke klarer å fullføre studier, eller ikke fungerer på jobb/kan vise til relevant fravær. 

Du kan selvsagt prøve, men må gå privat pga dette. 

ADHD og ADD går forøvrig under 1 diagnose nå. 

Anonymkode: 15758...b5e

[RoryGilmore]

Du kan det! Det høres mer ut som OCD. Symptomer på ocd og adhd er ganske likt. Men verdt å sjekke det ut om du føler det vil hjelpe deg. Men det kan være du må gå privat, for det skal ganske mye til for å få det hos dps siden du fungerer ganske godt slik jeg får inntrykk av 

Endret i går, 09:08 av RoryGilmore

[Titania]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her. Takk for svar! Blir lettet av å høre at flere sliter med det samme, og at det kan være ADHD som gjør det. Hadde vært utrolig godt å få det utredet, fordi jeg vil heller ha en diagnose enn å gå rundt og vite at jeg bare er dum liksom. 

Ser at du beskriver deg selv som vimsete og rotete. Jeg har alltid vært en vimsete og rotete person selv.  Sjefen min sa senest forrige uke: "så utrolig rotete du har det!". Vel ja, jeg er klar over det - jeg synes det er kjipt selv. Jeg gjør det ikke for å plage noen.   Prøver å ha det ryddig, men så glipper det av og til...

Har lest at det er vanlig at de intervjuer foreldre, lærerer osv. Den tanken skremmer meg litt. Jeg og foreldrene mine har aldri snakket om sånne ting. Jeg tror ikke de la merke til hvor mye jeg faktisk slet i barndommen og ungdomsskole-årene. De vil mest sannsynlig bare fortelle at jeg var flink på skolen, gjorde leksene mine, lekte som alle andre barn osv. Moren min tror at ADHD kun handler om hyperaktivitet. Så fort hun ser en hyperaktiv unge sier hun til meg etterpå: "Den ungen der har nok ADHD". Så hun ville aldri i livet trodd at jeg har det, siden jeg alltid har vært stille og beskjeden. 

Lærere blir det ikke aktuelt å kontakte, fordi de husker meg nok knapt. Er jo mange år siden jeg gikk på skolen nå, og de har nok hatt flere tusen elever etter det. Er det slik at de MÅ intervjue familiemedlemmer osv?

Anonymkode: 7c69a...5f4

Pass på å få med/skriv ned alt mulig av utfordringer du har - jeg er god til å glemme slik, så for min del kom jeg på masse etter utredningen 😛 

For å få diagnosen offentlig, må symptomene kunne dokumenteres fra barndommen er beskjeden jeg fikk da jeg ble utredet. Foreldrene mine er litt som du beskriver dine, jeg var flink på skolen, og som alle andre - for jeg fortalte ingen om tankekjøret jeg trodde var normalt. Men så husker mamma lite fra jeg var liten, og pappa mener ADHD er trend-diagnose i tillegg, da. Men samtidig når jeg snakker med de om hvordan jeg var barn, så er begge enige i at jeg var klumsete, somlet bort ting, slet med å holde fokus på ting som ikke var morsomt, har slitt med impulskontroll og sånn. 

Psykologen som utredet meg mener jeg har ADHD, men teamet han jobber i var ikke enige. Så jeg ble oppfordret til privat utredning, siden jeg ikke fikk diagnosen via DPS. Så dokumentasjon av ting er viktig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Lærere blir det ikke aktuelt å kontakte, fordi de husker meg nok knapt. Er jo mange år siden jeg gikk på skolen nå, og de har nok hatt flere tusen elever etter det. Er det slik at de MÅ intervjue familiemedlemmer osv?

Anonymkode: 7c69a...5f4

Jeg fikk ADHD-diagnosen hos DPS uten at de intervjuet familiemedlemmer. Det er ikke et krav om å intervjue familiemedlemmer. De har forståelse for at man ikke ønsker eller har mulighet til at psykologen intervjuer familiemedlemmer.  Men det er en del av en samlet vurdering. 

Psykiateren hadde merkbart lyst til å intervjue familiemedlemmene mine. Psykiateren spurte meg flere ganger, ba meg også begrunne hvorfor jeg ikke ville at hun skulle snakke med mine familiemedlemmer og hun poengterte at det er vanskeligere å sette diagnosen uten å få snakke med familiemedlemmer.  Men hun sa det var mulig å få diagnosen ADHD likevel. 

Anonymkode: a5fce...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg fikk ADHD-diagnosen hos DPS uten at de intervjuet familiemedlemmer. Det er ikke et krav om å intervjue familiemedlemmer. De har forståelse for at man ikke ønsker eller har mulighet til at psykologen intervjuer familiemedlemmer.  Men det er en del av en samlet vurdering. 

Psykiateren hadde merkbart lyst til å intervjue familiemedlemmene mine. Psykiateren spurte meg flere ganger, ba meg også begrunne hvorfor jeg ikke ville at hun skulle snakke med mine familiemedlemmer og hun poengterte at det er vanskeligere å sette diagnosen uten å få snakke med familiemedlemmer.  Men hun sa det var mulig å få diagnosen ADHD likevel. 

Anonymkode: a5fce...d78

Det er jo ikke alltid mulig å intervjue familiemedlemmer heller. Også er det ikke alltid vitnemål og hukommelse fra flere tiår tilbake er så nøyaktig. 

Anonymkode: 15758...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er vanskelig å få plass hos DPS. Men det er verdt et forsøk. Du betaler jo kun egenadelen til fastlegen for å prøve. 

Men om du skal få plass hos DPS så ville jeg passet på å gjøre alvoret av symptomene klart. Da tenker jeg f.eks på dette med at du sliter på jobben din. At det kommer tydelig frem i henvisingen. Jeg ville også passet på å gi eksempler slik at det er klart at du faktisk gjør en dårlig jobb og at du ikke bare sliter med dårlig selvtillit. 

Det er også krav om at man sliter på flere enn ett område. Jeg vet du har listet opp mange ting i åpningsinnlegget. Men  mye av det er ikke så alvorlig. Det betyr ikke at du ikke bør ha det med i henvisingen. Ha med alt du sliter med. Men du bør prøve å ha ett område til utenom jobb hvor det kommer tydelig frem at du trenger hjelp. At det går vesentlig utover livskvaliteten din. F.eks om du du skal bruke husarbeid som eksempel så burde du beskrive hvor ille det er hjemme hos dere om samboeren din ikke rydder. 

I tillegg er det viktig å få med i henvisningen at dette er ting du også har slitt med i barndommen. Det har du jo fått med i åpningsinnlegget. Men ville bare si ifra at det er viktig å få med i henvisningen også. 

Når det kommer til utdanning så utelukker ikke det at man har ADHD. Men det kan være lurt å forklare hvordan du klarte å ta utdanningen selv om du har ADHD.  F.eks at dette var noe du virkelig brant for og derfor klarte å komme deg gjennom utdanningen, eller at du fullførte utdanningen, men brukte mer enn normert tid, eller at du la inn mange flere timer enn de andre for å kompensere for at du sliter med konsentrasjonen.  

Det er mine tips til hva du bør ha i henvisningen. Tipsene bygger på tilbakemeldingene jeg fikk fra DPS da jeg ba om henvisning for ADHD. 

Anonymkode: a5fce...d78

Aller først. Nei man slipper ikke kun unna med utgifter til egenandel hos fastlege. Tror du at de på Dps jobber gratis? 
 

og ja jeg er enig i at om man ønsker så skal man søke om utredning for ADHD om det er tydelig at problemene man har i hverdagen kan forklares med ADHD, men når dette ikke er tydelig  blir det feil å skulle oppfordre noen til å skrive en søknad og vinkle svarene sine slik at ADHD vil ende opp med å bli det riktige  svaret. Ut i fra hovedinnlegget kommer det jo tydelig frem at problemene på jobb skyldes dårlig selvtillit og en frykt for å gjøre feil, så hvordan noen kan få dette til å bli et symptom på ADHD er ganske ubegripelig.   Og når ts nevner de andre problem områdene som du helt riktig påpeker at ikke vil være alvorlig nok med tanke på en ADHD diagnose så oppfordrer du henne rett ut til å prøve å finne noe annet som hun kan kan skrive i en søknad om utredning  i stedet for å da tenke at trådstarter ikke har store nok problemer i hverdagen til å oppfylle kriteriene for en ADHD diagnose

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vet om flere som har fått diagnose gjennom det offentlige i voksen alder. Det kan også gjerne bli verre med årene og eventuelt føre til at du ikke kan stå i jobb. Det er det jo ingen som ønsker. Men du må absolutt få frem at det påvirker deg mye i hverdagen Har du råd, kan det selvsagt være raskere og enklere å gå privat. 

Anonymkode: 6f23e...f58

Men når det er langt ifra tydelig at man har en ADHD diagnose så er det noe spesielt å skulle søke om en henvisning for utredning

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det typiske med ADHD er at man har hyperfokus på det man liker.

Men det sliter en ut når man ikke klarer å slå av hyperfokuset.

Jeg fikk gode karakterer kun fordi jeg faktisk likte matte, jeg likte skolearbeid, jeg likte å være "best".

Har alltid hatt konkurranseinstinkt.

Men jeg sliter som F med relasjoner, med jobben, med alt rutinearbeid egentlig.

Skolearbeid gjorde jeg unna på 1-2-3 fordi jeg var smart - og det er de smarte som alltid har gått under radaren.

Det betyr ikke at man ikke har angst, blir sliten, må melde seg ut av samfunnet, blir ensom, krangler med alt og alle, etc.

De fleste ender opp med fibromyalgi..... 😉

Jeg er 56 år - og fikk beskjed at jeg burde ta privat utredning. Som om jeg har råd til det.......

Fastlegen er 100% enig i at jeg har ADHD - da min datter også har det - og han er hennes fastlege også.

 

Anonymkode: 01dd6...1eb

Nå sier jeg ikke at du ikke har ADHD og med tanke på hvor arvelig ADHD så er det langt ifra usannsynlig at du har diagnosen, men en fastlege er ikke spesialist på dette feltet så selv om en fastlege uttrykker at vedkommende er 100 % sikker så trenger ikke det å bety at realiteten er sånn.

Anonymkode: e96e8...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Aller først. Nei man slipper ikke kun unna med utgifter til egenandel hos fastlege. Tror du at de på Dps jobber gratis? 
 

og ja jeg er enig i at om man ønsker så skal man søke om utredning for ADHD om det er tydelig at problemene man har i hverdagen kan forklares med ADHD, men når dette ikke er tydelig  blir det feil å skulle oppfordre noen til å skrive en søknad og vinkle svarene sine slik at ADHD vil ende opp med å bli det riktige  svaret. Ut i fra hovedinnlegget kommer det jo tydelig frem at problemene på jobb skyldes dårlig selvtillit og en frykt for å gjøre feil, så hvordan noen kan få dette til å bli et symptom på ADHD er ganske ubegripelig.   Og når ts nevner de andre problem områdene som du helt riktig påpeker at ikke vil være alvorlig nok med tanke på en ADHD diagnose så oppfordrer du henne rett ut til å prøve å finne noe annet som hun kan kan skrive i en søknad om utredning  i stedet for å da tenke at trådstarter ikke har store nok problemer i hverdagen til å oppfylle kriteriene for en ADHD diagnose

Anonymkode: e96e8...5d6

1) Det står at man kun betaler egenandelen til fastlegen for å prøve å få plass hos DPS. Det står ikke at man ikke må betale noe for å om man får plass hos DPS. Om man får plass så må man betale frikortgrensen. Men den inkluderer jo også medisiner. 

2) Jeg har aldri skrevet eller ment at trådstarter skal lyve. Hun bør snakke sant.  Hun burde selvsagt kun skrive ADHD-symptomer om hun har dem. Men om hun har ADHD-symptomer så bør det komme tydelig frem at det er det det er og at det ikke handler om dårlig selvtillit.  I tillegg om hun sliter alvorlig så burde hun gjøre det klart i henvisningen. Rådene mine handlet aldri om å lyve, men å gjøre det klart hva hun faktisk sliter med slik at de som leser henvisningen hennes ikke misforstår. 

Anonymkode: a5fce...d78

[AnonymBruker]

Så lenge du fungerer i hverdagen. Jobb, familiært og sosialt), vil du få avslag.

Etter at DPS overtok, har kriteriene blitt strenge.

Anonymkode: 716e5...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Medisiner!!!

Anonymkode: cc146...412

Medisiner er ikke den quick-fix folk gjerne ønsker det skal være, spesielt ikke når man får diagnosen og påfølgende utprøving i voksen alder. 

Som voksen har din personlighet utviklet seg og har du adhd er det en del av din personlighet. Du vet ikke hvem du er uten, men du har nok en haug med "coping mechanisms" som får deg igjennom hverdagen. Du er vant til å kjøre 120km i timen 24/7 og det eneste medisiner vil gjøre er å senke farten for deg. For noen er dette en god hjelpemiddel, men medisiner alene fikser ikke problemet. Du må jobbe med deg selv, lære deg positive mestringsstrategier og fordeling av dine evner/tid. Noe av det enkelte men samtidig mest effektive jeg lærte var: å si ja til en ting betyr å si nei til noe annet. Sier du ja på jobb til å gjøre ekstra, eller du sier ja til å gå ut med venner, så sier du samtidig nei til noe annet (som oftest deg selv og din egen oppladning). Velg med omhu hva du sier ja til. Nr to er like mektig: nei er en komplett setning. Du trenger ikke forklare eller utbrodere. Disse to tingene kan skape et pusterom i ditt liv, noe som kan gjøre hverdagen enklere... mye enklere enn bare medisiner alene.

Adhd er ikke det samme som en brukket arm: det leges ikke av seg selv bare fordi du har fått gipsen på. Du må gjøre jobben med deg selv, for deg selv.

Anonymkode: fd660...b2f

[Adhdmamma]

Jeg ble utredet privat i fjor. Sliter med det samme som deg og dette ble veldig forsterket etter at jeg fikk barn. Ble utredet hos Oslo nevropsykologiske senter etter henvisning fra fastlege, under 3000kr. Videre oppfølging av privat psykiater for medisinering, ca 1100kr pr time. Har fått et nytt liv etterpå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er jo ikke alltid mulig å intervjue familiemedlemmer heller. Også er det ikke alltid vitnemål og hukommelse fra flere tiår tilbake er så nøyaktig. 

Anonymkode: 15758...b5e

Meg du siterer. Jeg er helt enig. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Medisiner er ikke den quick-fix folk gjerne ønsker det skal være, spesielt ikke når man får diagnosen og påfølgende utprøving i voksen alder. 

Anonymkode: fd660...b2f

Det som er sant er at det er veldig individuelt hvor mye utbytte man får fra medisinene. Noen får mye, noen får lite og rundt 10 prosent får ingen utbytte. Men selv for de som får lite utbytte kan det være det som trengt for å kunne klare å følge de andre strategiene for å håndtere ADHDen. 

Selv fikk jeg ekstremt mye utbytte av medisiner. Jeg vil si at med medisiner så fungerer jeg akkurat like godt som de uten ADHD. Jeg har også ganske lette bivirkninger. Så for meg så er ADHD-medisiner er quick-fix.  Jeg fikk diagnosen i voksen alder. 

ADHD rammer veldig forskjellig og det samme gjelder nytten av medisiner. Så det blir feil å si at medisiner ikke er den medisinene folk ønsker den skal være, det riktige å si er at folk får ulikt utbytte av disse medisinene. Det kan variere alt fra at man blir helt kvitt ADHD symptomene til at man ikke får noe som helst utbytte av dem og kun får bivirkninger. 

Anonymkode: a5fce...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er også noe som heter spesifikke språkvansker. Det er verdt å lese seg opp på, det finnes forskjellige grader av dette. Og det er ofte slik at det blir forvekslet med adhd.

Jeg har barn med diagnosen og jeg lurer mer og mer på om det er meg han har arvet det fra. For det går ofte i arv. Sist i går så lurte jeg på om det kan være Asperger jeg er/har, men jeg leser mennesker ekstremt godt så det samsvarer ikke. 

Jeg har forstått det slik at har man spesifikk språkvansker så kan en være veldig observant og ha et øye for detaljer, da også i form av følelsesmessige reaksjoner hos medmennesker. Fordi språket blir for komplisert. Dette er ikke noe jeg har hørt eller lest at er et kjennetegn hos mennesker med adhd. 

I vanskelige tider så kan jeg kjenne meg selv godt igjen i hovedinnlegget. Og jeg kjenner også igjen beskrivelsen i barnet mitt. 

Det er en pod om dysleksi og språkvansker så skal være verdt å lytte til, der voksne forteller sin erfaring og hvilke hjelpemidler de har i hverdagen for å huske. 

Anonymkode: a7961...072

Hei, det stemmer at barn med spesifikke språkvansker ofte kan ha et svært godt øye for detaljer, mange er mestre på å lese andres kroppsspråk mimikk og gester. Denne egenskapen er gjerne et resultat av overkompensering for manglende språkforståelse, og at de med språkvansker forstår visuelle utrykk langt bedre enn verbale utrykk. 
det er allikevel ikke uvanlig å se noe av det samme hos mennesker med adhd. 
mennesker med adhd kan være svært sensitive for andres følelsesuttrykk, stemningsleie og visuelle utrykk. Dette kommer av at mennesker med adhd kan ha ulik typer hypersensitivitet, og for noen med adhd kan det komme til utrykk gjennom at vedkommende er svært god på å tolke, og evt. også overtolker andres følelses utrykk.

Anonymkode: a7bc8...5f5

[AnonymBruker]

RoryGilmore skrev (11 timer siden):

Du kan det! Det høres mer ut som OCD. Symptomer på ocd og adhd er ganske likt. Men verdt å sjekke det ut om du føler det vil hjelpe deg. Men det kan være du må gå privat, for det skal ganske mye til for å få det hos dps siden du fungerer ganske godt slik jeg får inntrykk av 

Jepp, noen ADHD-mestringsferdigheter kan se ut som OCD. 

Mennesker med ADHD kan bruke mye tid på organisering , men det er et resultat av at rot ofte kan oppleves som overveldende og forstyrrende. For å forhindre overveldende følelser kan en mestringsstrategi være å tilsynelatende tvangsmessig organisere. Noen med ADHD kan også gjøre dette på grunn av bevisstheten (enten helt bevist eller delvis ubevisst) på egen tendens til å utsette ting.

Det samme gjelder repetetive handlinger. Det kan eksempelvis være et behov for å gjentatte ganger sjekke at man har skrudd av komfyren før man kan legge seg, som kan fremstå som tvangsmessige handlinger. For mennesker med ADHD kan det være en mestringsstrategi fordi man har en tendens til å glemme, eller forse hva man har gjort og ikke. At man må sjekke gjentatte ganger kommer ofte av oppmerksomhet, evnen til å ta inn informasjon og oppfatte den. Dvs. Selvom man har sett om komfyren er avskrudd 6 ganger må man sjekke på nytt fordi man rett å slett har "glemt" hva man så. 

Men det er ikke tvangshandlinger, selv om det kan se slik ut når vi ikke vet hva som skjer i hodet på personen. 

men som ts skriver, hun kan sitte på et møte og ikke få med seg innholdet, det taler lite for en eventuell OCD diagnose. 
mennesker med OCD har en overproduksjon av serotonin,  som regulerer blant annet oppmerksomheten, når serotonin blir overprodusert som hos mennesker med OCD blir fokus og oppmerksomhet svært forsterket. 
ADHD på den andre siden, er for lite produksjon av dopamin og  noradrenalin som er årsaken til at symptomer på ADHD gjerne er uoppmerksomhet, uorganisert, rastløshet og lett distrahert. 

ut i fra det ts skriver, er det ting som kan misoppfattes eller ses som tvangspreget, men ts skriver ingenting (så vidt jeg har sett) om tvangstanker eller tvangspreget frykt? 

Anonymkode: a7bc8...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Jepp, noen ADHD-mestringsferdigheter kan se ut som OCD. 

Mennesker med ADHD kan bruke mye tid på organisering , men det er et resultat av at rot ofte kan oppleves som overveldende og forstyrrende. For å forhindre overveldende følelser kan en mestringsstrategi være å tilsynelatende tvangsmessig organisere. Noen med ADHD kan også gjøre dette på grunn av bevisstheten (enten helt bevist eller delvis ubevisst) på egen tendens til å utsette ting.

Det samme gjelder repetetive handlinger. Det kan eksempelvis være et behov for å gjentatte ganger sjekke at man har skrudd av komfyren før man kan legge seg, som kan fremstå som tvangsmessige handlinger. For mennesker med ADHD kan det være en mestringsstrategi fordi man har en tendens til å glemme, eller forse hva man har gjort og ikke. At man må sjekke gjentatte ganger kommer ofte av oppmerksomhet, evnen til å ta inn informasjon og oppfatte den. Dvs. Selvom man har sett om komfyren er avskrudd 6 ganger må man sjekke på nytt fordi man rett å slett har "glemt" hva man så. 

Men det er ikke tvangshandlinger, selv om det kan se slik ut når vi ikke vet hva som skjer i hodet på personen. 

men som ts skriver, hun kan sitte på et møte og ikke få med seg innholdet, det taler lite for en eventuell OCD diagnose. 
mennesker med OCD har en overproduksjon av serotonin,  som regulerer blant annet oppmerksomheten, når serotonin blir overprodusert som hos mennesker med OCD blir fokus og oppmerksomhet svært forsterket. 
ADHD på den andre siden, er for lite produksjon av dopamin og  noradrenalin som er årsaken til at symptomer på ADHD gjerne er uoppmerksomhet, uorganisert, rastløshet og lett distrahert. 

ut i fra det ts skriver, er det ting som kan misoppfattes eller ses som tvangspreget, men ts skriver ingenting (så vidt jeg har sett) om tvangstanker eller tvangspreget frykt? 

Anonymkode: a7bc8...5f5

Et klassisk eksempel på å få alle symptomer til å passe inn i en diagnose man selv mener man har. 

Anonymkode: e96e8...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Et klassisk eksempel på å få alle symptomer til å passe inn i en diagnose man selv mener man har. 

Anonymkode: e96e8...5d6

Ja, å det ble gitt som et motsvar til en som mente ts hadde OCD, altså du kan finne sammenfallende symptomer, og passende symptomutrykk til de fleste diagnoser, men det er ikke dermed sagt det er det samme, eller at man har en diagnose i det hele tatt for øvrig.

jeg sa bare at ts sine symptomer ikke talte for en OCD diagnose slik som den som skrev kommentaren mente.  

Anonymkode: a7bc8...5f5

[Carrot]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så lenge du fungerer i hverdagen. Jobb, familiært og sosialt), vil du få avslag.

Etter at DPS overtok, har kriteriene blitt strenge.

Anonymkode: 716e5...ef4

tøys, jeg har to i familien som har blitt utredet som voksne hvor begge fungerer i hverdagen men som har utfordringer som gjør at det er vanskelig i noen av settingene i stor grad, også for pårørende og partnere for eksempel, ikke bare dem selv og utredningen har hjulpet dem forstå egne triggere, reaksjonsmønster, oppførsel og de har fått hjelp via samtaler for eksempel på hva de kan bli oppmerksom på å kjenne igjen og endre litt på for å selv få det bedre slik at de rundt også kan hjelpe og få det bedre. Det stemmer ikke at du ikke får hjelp om du fungerer - for hvem definerer hva som er å fungere om ikke det er "pasienten" selv? En lege kan ikke si "men du fungerer så du får ikke utredning" - dessuten kan man også gå privat om man ikke har en fastlege som lytter og få henvisning offentlig derfra. Kriteriene har ikke blitt strengere, de er like - menneskene som vurderer er kanskje ikke opplyst nok og det kan selvsagt gi utfordringer for noen pasienter, men det betyr ikke at man skal bastant svare i en tråd der noen ber om råd at det kan du glemme om du fungerer når det ikke stemmer tekter jeg. 

TS - hvis du føler dette kan hjelpe så gjør det! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 23.07):

Har hele livet mitt følt meg dum og annerledes. Jeg klarte aldri å huske ting vi lærte på skolen, og gjorde det derfor dårlig på prøver. Uansett hvor mye jeg prøvde å fokusere, fikk jeg ikke informasjonen til å sette seg i hodet. Jeg har alltid slitt med å lære ting, som f.eks å knyte diverse knuter, følge bruksanvisninger, håndtere verktøy... Klarer ikke å finne ting logisk, mens alle andre ser logikken med en gang.

Jeg legger ofte i fra meg ting på de mest randomme plassene, og husker ikke hvor jeg la den. Kan gå med nøkkelen i hånda, låse døra, også tenke "husket jeg å skru av komfyren?". Låser meg inn igjen, sjekker komfyren. Også begynner jeg å lete etter nøkkelen fordi jeg plutselig ikke har dem i hånda. Oisann, den henger i døra den... Jeg faller ofte ut av samtaler. Ofte vet jeg ikke hva personen snakker om en gang.

Har en konstant uro i kroppen, redd for at sjefen skal sende melding fordi h*n er misfornøyd med noe. Har begynt å ta kritikk dårligere og dårligere, spesielt på jobb når sjefen kjefter på meg fordi jeg har glemt noe, eller fordi jeg ikke får med meg det h*n sier. Er vel derfor jeg er redd for å få melding fra h*n når jeg har fri, og det er utrolig slitsomt å gå rundt og være redd for det. Jeg tenker "har helt sikkert glemt noe". Jeg takler kritikk dårligere og dårligere, nettopp fordi jeg synes at det er urettferdig at hjernen min fungerer annerledes enn andre sine hjerner. Kan fort tenke på det i flere dager.

Har alltid følt meg lat, og bare det å sette ting i oppvaskmaskinen kan føles ut som ekstremsport noen ganger (for å sette det veldig på spissen). 

Jeg trodde det skulle bedre seg da jeg ble voksen, men der tok jeg feil. Er 31 år nå. De tingene jeg slet med som barn sliter jeg med fortsatt. Når jeg leser om et tema, husker jeg ingenting av det jeg leser. Tankene vandrer fort andre steder. Under møter lurer jeg ofte på hva vi snakker om, mens de andre klart og tydelig forstår hva vi snakker om. Sliter med å forstå handlinger når jeg ser på film, og klarer ikke å huske hva som har skjedd i filmen. Jeg får angst når jeg må samarbeide med andre, fordi jeg er redd for å gjøre feil eller forstå hva som skal gjøres. 

Har som sagt alltid følt meg dum, men nå ønsker jeg å utrede meg for å finne ut om det faktisk ligger noe mer bak. Jeg har lest om ADD (heter ikke det nå lenger), men etter hva jeg forstår er det ADHD uten hyperaktiviteten. Jeg har alltid vært stille og rolig av meg, så ADD ville ha passet meg bedre enn ADHD.

Men jeg har en fast jobb, samboer og utdanning, Jeg eier både leilighet og bil, og har lest at det derfor blir vanskelig å få plass på DPS. Jeg har vurdert privat psykolog hvis jeg ikke kommer inn på DPS, men hva om jeg ikke har en diagnose, og at jeg da kaster 15-20.000 kroner ut av vinduet? Tenk om jeg bare er dum, og må leve med det?

Anonymkode: 7c69a...5f4

Hvorfor skal du det? Du har jobb, utdanning etc. Man skal ha funksjonssvikt på flere områder for å få ADHD-diagnosen. Hva faen skal du bruke diganosen til??

Anonymkode: 1f0a3...315

[AnonymBruker]

Det er jo en kjent sak at det er lange køer hos dps. Kun de vanskeligste tilfellene kan prioriteres. Og det er lang ventetid både på utredning og medisinutprøving. Det anbefales derfor  å ta utredning privat. Men da må du også ta medisin og oppfølging hos samme psykiater eller en av deres samarbeidspartnere. Du kommer ikke så lett videre hos dps med privat diagnose. Enkelte har opplevd å få denne underkjent og måtte gå igjennom nye tester hos dps. Dette har vert  tilfeller der de kun har søkt om medisin utredning der.. Har hørt om folk som har tatt selve utredningen hos privat psykolog. Og deretter måtte gå videre til en privat overlege i psykiatri for å kunne sette diagnosen og få medisiner. Forutsatt at psykologen har en samarbeidsavtale på plass fungerer dette greit. Det blir straks mer innviklet om du må kontakte andre private tilbydere som ikke har kjennskap til din utreder. Det blir ofte mye dyrere og mer tidkrevende enn forestilt.

 Jeg har lest mange slike  historier på forskjellige  adhd Facebook grupper. De velger det billigste, og står igjen med verdiløse papirer og må ordne masse styr og organisering. Ironisk nok noe  mange med adhd fra før av har et vanskelig forhold til og sliter med.   Det enkleste og mest effektive  er gjerne å velge noen som tilbyr alt. Priser varierer fra ca 10.000 til 35.000. De fleste tilbyr en  oppstart samtale der dere går igjennom din situasjon for å vurdere om en utredning er riktig. Men du kan naturligvis ikke kjøpe en diagnose slik enkelte vil hevde. Du må igjennom en utredning. Og ingen psykiater, uansett pris på utredning vil gi dignose basert på tvil. Dette vil sette lisensen deres i fare.  Så det vil alltid foreligge en risiko for « å kaste pengene ut av vinduet» Men sett i et annet lys vil en utredning uavhengig av svar gi deg en pekepinne på hva som forårsaker problemene du opplever. 

 

Anonymkode: cc4c5...c11

[AnonymBruker]

Gjør du det privat, går utredningen raskere. Ikke fordi man slurver, men fordi de setter av en hel dag i steden for at du får en time 12 ganger spredt utover mange måneder. Du snakker dessuten hele tiden direkte med spesialister, f eks psykolog, og ikke en random sykepleier som noterer og noterer og noterer for at en psykolog som knapt har to minutter med pasienten diagnostiserer. I det offentlige legger de mye vekt på å involvere foreldrene og kanskje litt for mye. I det private er man mer opptatt av din opplevelse. Mer riktig, spør du meg.

Og ja, jeg har erfaring. 

Anonymkode: d6f81...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 Jeg har lest mange slike  historier på forskjellige  adhd Facebook grupper. De velger det billigste, og står igjen med verdiløse papirer og må ordne masse styr og organisering. Ironisk nok noe  mange med adhd fra før av har et vanskelig forhold til og sliter med.   Det enkleste og mest effektive  er gjerne å velge noen som tilbyr alt. Priser varierer fra ca 10.000 til 35.000. De fleste tilbyr en  oppstart samtale der dere går igjennom din situasjon for å vurdere om en utredning er riktig. Men du kan naturligvis ikke kjøpe en diagnose slik enkelte vil hevde. Du må igjennom en utredning. Og ingen psykiater, uansett pris på utredning vil gi dignose basert på tvil. Dette vil sette lisensen deres i fare.  Så det vil alltid foreligge en risiko for « å kaste pengene ut av vinduet» Men sett i et annet lys vil en utredning uavhengig av svar gi deg en pekepinne på hva som forårsaker problemene du opplever. 

 

Anonymkode: cc4c5...c11

Delvis enig. Noe som er viktig å få med her er at det ikke er noe fasit på hvem som har og ikke har ADHD. Ulike leger/psykologer har ulike syn på hvor stor funksjonssvikt som kvalifiserer til ADHD. I tillegg er det ulik praksis på hvor mye jobb det gjøres for å sjekke om det kan være noe annet enn ADHD. 

Slik jeg har forstått det så er det normalt lettere  å få ADHD-diagnosen hos private. Det handler nok delvis om at man hos private er kunde og en klinikk som er kjent for å være streng på hvem som får ADHD diagnosen vil miste kunder. 

Merk jeg sier ikke at de private klinikkene nødvendigvis gir ADHD diagnosen for lett. Det kan jo også være at det er DPS som er for strenge med hvem som får diagnosen. 

Anonymkode: a5fce...d78