Reise fra baby?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan tar man baby med på MR, leverbiopsi, ultralyd? 🤔 Evner du ikke å forstå at timer på sykehuset kan innebære ting det er umulig å ha baby med på?

Anonymkode: ee0f6...342

Man kan ta med seg far eller en annen person som kan være med baby akkurat under undersøkelsen om baby ikke kan være i samme rom.

Anonymkode: 6ba88...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan tar man baby med på MR, leverbiopsi, ultralyd? 🤔 Evner du ikke å forstå at timer på sykehuset kan innebære ting det er umulig å ha baby med på?

Anonymkode: ee0f6...342

Sett mange på sykehus som har hatt med små babyer. Det pleier da å være en annen person også med dem som er med baby når de er inne på undersøkelse, operasjon osv. Det er iallfall det jeg har observert som medpasient. Noen ting kan man og ta med baby inn til legen så er de bare i vogna, bilstolen, på fanget eller på gulvet, spørs jo hva man skal gjøre.

Anonymkode: b29cc...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette synes jeg er sykt egoistisk ovenfor babyen man akkurat har fått med mindre far har vært primær omsorgsperson fra fødsel av. 2 mnd, da er man fremdeles i fjerde trimester liksom. Og du aner jo ikke om det gikk fint, en 2 mnd baby kan ikke fortelle om hva den følte. Og du aner ikke om barnet fikk tilknytningsskader av dette (eller generelt pga forelder som forlater det, antar nesten du har vært mer borte siden du tok så lett på å dra så tidlig) som kan vises seg i relasjoner i voksen alder.

Anonymkode: b29cc...424

Far har vært primær omsorgsperson siden fødsel i tillegg til meg, ja. Det er bare tull at det er skadelig for en baby å være borte fra mor i korte perioder nå og da. Joda, jeg vet godt at jeg og mitt barn har god tilknytning. Det viser ingen tegn til å ha fått skader av det.

Hvis du googler det, så står det flere steder at et barn kan ha flere primære omsorgspersoner. Så lenge far er trygg og god så gjør det absolutt ikke noe skade om mor reiser vekk en helg.

Jeg har ikke vært mye borte fra barnet, nei. 

Jeg måtte selv bo en uke hos min mormor da jeg bare var noen måneder gammel når mamma brakk armen og pappa jobbet på sjøen. Hva slags psykiske skader er det jeg sitter igjen med, mener du? Da er jo i så fall jeg et levende bevis på hvordan man ender opp som voksen når man måtte bo med et annet voksent menneske noen dager som baby. Visste ikke at jeg hadde det så kjipt. 

 

 

Anonymkode: e13b8...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Far har vært primær omsorgsperson siden fødsel i tillegg til meg, ja. Det er bare tull at det er skadelig for en baby å være borte fra mor i korte perioder nå og da. Joda, jeg vet godt at jeg og mitt barn har god tilknytning. Det viser ingen tegn til å ha fått skader av det.

Hvis du googler det, så står det flere steder at et barn kan ha flere primære omsorgspersoner. Så lenge far er trygg og god så gjør det absolutt ikke noe skade om mor reiser vekk en helg.

Jeg har ikke vært mye borte fra barnet, nei. 

Jeg måtte selv bo en uke hos min mormor da jeg bare var noen måneder gammel når mamma brakk armen og pappa jobbet på sjøen. Hva slags psykiske skader er det jeg sitter igjen med, mener du? Da er jo i så fall jeg et levende bevis på hvordan man ender opp som voksen når man måtte bo med et annet voksent menneske noen dager som baby. Visste ikke at jeg hadde det så kjipt. 

 

 

Anonymkode: e13b8...c93

Ok beklager, alle psykologer og folk med utdannelse om barn og tilknytningsteori tar såklart feil for DU sier at det er "bare tull".

Det er bra at du ikke fikk psykiske skader. Men at noe kan være skadelig betyr jo ikke at det 100% sikkert vil gi akkurat de og de skadene hver gang. Tilknytnings- og relasjonsskader funker jo ikke sånn... Det er mange barn utsatt for omsorgssvikt som får store problemer og alvorlige psykiske plager, mens andre klarer seg fint. Betyr ikke at noe var greit likevel. Skjønner ikke helt hvorfor ikke din mor kunne bo der med dere selv om hun hadde brukket arm da, rar historie.

Anonymkode: b29cc...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Baby et nå blitt 10 uker, og jeg er invitert med på en bytur for å se på ultralyd sammen med en i familien. men det betyr at jeg må være borte fra 08-18, altså 10 timer. Far er hjemme med baby, men han jobber også på havet så han ser bare baby annenhver uke. Er det innafor at jeg drar? Tanker?

Anonymkode: f031a...2a4

Man sier antall måneder = antall timer man kan være borte fra barnet. Jeg tenker at det være 10t borte fra en baby på åtte uker ikke er innenfor.

Anonymkode: 617e1...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ok beklager, alle psykologer og folk med utdannelse om barn og tilknytningsteori tar såklart feil for DU sier at det er "bare tull".

Det er bra at du ikke fikk psykiske skader. Men at noe kan være skadelig betyr jo ikke at det 100% sikkert vil gi akkurat de og de skadene hver gang. Tilknytnings- og relasjonsskader funker jo ikke sånn... Det er mange barn utsatt for omsorgssvikt som får store problemer og alvorlige psykiske plager, mens andre klarer seg fint. Betyr ikke at noe var greit likevel. Skjønner ikke helt hvorfor ikke din mor kunne bo der med dere selv om hun hadde brukket arm da, rar historie.

Anonymkode: b29cc...424

Fordi hun måtte være på sykehuset. Med 3 barn er det vanskelig å ha dem hengende oppå seg hele tiden på sykehuset.

Å være litt borte fra barnet sitt er ikke omsorgssvikt. Det er flere faktorer som skal til enn at mor er borte noen timer eller dager en gang eller to for at barnet skal lide psykisk av det.

Men konkret hva slags psykiske vansker mener du jeg burde ha hatt? Etter å ha bodd noen dager hos min mormor som baby? Ikke de som fsktisk bedriver omsorgssvikt, men de som er borte fra barnet et par dager eller timer en gang eller to. Har du noe kilder på det? Og ikke link til babyverden eller libero eller noe sånt.

 

Her har jeg funnet en oppgave hvor det står bl.a "Noen kritiserte J. Bowlby for å hevde at mor overhodet 
ikke kan forlate barnet sitt, men han presiserte i følge R. Bowlby (2004) i et intervju 
at korte separasjoner - av og til - ikke vil ha uheldige konsekvenser for tilknytningen. 
Det sentrale er at den som passer barnet i mors sted, er en person som gir barnet god 
og sensitiv omsorg, som mor viser overfor barnet at hun har et godt forhold til, som 
barnet får lov å knytte seg til og som blir værende over flere år. Videre sier R. 
Bowlby (2004) at han tenker seg at faren, med begrepet kontinuitet i en relasjon, 
mente en relasjon som varer i mange år, hvor separasjonsperiodene er kortere enn at 
det fører til stress eller traume. 
Selv om man skifter på hvem som er hovedomsorgsperson, så vil første del av denne 
definisjonen oppfylles overfor barnet av både mor og far"

https://www.duo.uio.no/handle/10852/18455

Så står det videre hva som kan føre til tilknytningsforstyrrelser. Det står i hvertfall ganske tydelig der at man ksn være borte i kortere perioder sålenge barnet er sammen med f.eks far. 

Når det gjelder traumer generelt, så handler det jo enten om at noe negativt skjer VELDIG ofte, eller at man opplever noe svært alvorlig og vondt én gang, som en bilulykke eller grov vold. Jeg har i hvertfall aldri opplevd at noen har fått traumer av å tilbringe et par dager eller timer sammen med sin far eller et annet nært familiemedlem uten at mor samtidig er til stede. Det hadde i så fall vært veldig interessant å lese kilder på grunnen til at det kan skape traumer. Hvordan kan det i noen tilfeller være like traumatisk som alvorlig omsorgssvikt? For det må jo være alvorlig om det kan føre til psykiske vansker som vokse . 

 

Anonymkode: e13b8...c93

[AnonymBruker]

TS her, dette gikk jo over stokk å stein. Men valgte å bli hjemme iallefall😂 takk for alle som kom med gode svar

Anonymkode: f031a...2a4

[AnonymBruker]

Så lenge baby fint tar flaske fra far og dere vet at den delen går helt fint, så går jo det bra. Men skjønner ikke helt hvorfor baby ikke kan være med. Mine var et naturlig påheng så små. Men fullammet, så måtte jo bare det   Ingen forventet at jeg skulle stille på ting uten babyen…

Anonymkode: 54f7a...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvordan tar man baby med på MR, leverbiopsi, ultralyd? 🤔 Evner du ikke å forstå at timer på sykehuset kan innebære ting det er umulig å ha baby med på?

Anonymkode: ee0f6...342

Du tar babyen i for eksempel en barnevogn eller en carrier. Hadde jeg skulle hatt MR hadde jeg spurt barnefar om han kunne ta seg fri fra jobb for å bli med meg og babyen på sykehuset. 

Man kan ta med babyen på det meste. Og de fleste helsepersonell har stor forståelse for at man ikke kan etterlate babyen med andre i lang tid. 

Anonymkode: 7ffb8...ed5

[cecily]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du tar babyen i for eksempel en barnevogn eller en carrier. Hadde jeg skulle hatt MR hadde jeg spurt barnefar om han kunne ta seg fri fra jobb for å bli med meg og babyen på sykehuset. 

Man kan ta med babyen på det meste. Og de fleste helsepersonell har stor forståelse for at man ikke kan etterlate babyen med andre i lang tid. 

Anonymkode: 7ffb8...ed5

Alvorlig talt! Det får være måte på å låse en mamma moralsk. Dersom mor skal på MR eller andre skumle ting på sykehus, så la henne nå for Guds skyld få dra alene mens pappaen er med sin egen baby.

Endret 30. januar av cecily

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Far har vært primær omsorgsperson siden fødsel i tillegg til meg, ja. Det er bare tull at det er skadelig for en baby å være borte fra mor i korte perioder nå og da. Joda, jeg vet godt at jeg og mitt barn har god tilknytning. Det viser ingen tegn til å ha fått skader av det.

Hvis du googler det, så står det flere steder at et barn kan ha flere primære omsorgspersoner. Så lenge far er trygg og god så gjør det absolutt ikke noe skade om mor reiser vekk en helg.

Jeg har ikke vært mye borte fra barnet, nei. 

Jeg måtte selv bo en uke hos min mormor da jeg bare var noen måneder gammel når mamma brakk armen og pappa jobbet på sjøen. Hva slags psykiske skader er det jeg sitter igjen med, mener du? Da er jo i så fall jeg et levende bevis på hvordan man ender opp som voksen når man måtte bo med et annet voksent menneske noen dager som baby. Visste ikke at jeg hadde det så kjipt. 

 

 

Anonymkode: e13b8...c93

Barnet har kun én primærperson (men dette kan jo, enn i sjeldne tilfeller, være far). Den andre heter sekundær. 

Anonymkode: e9910...f9e

[AnonymBruker]

cecily skrev (1 time siden):

Alvorlig talt! Det får være måte på å låse en mamma moralsk. Dersom mor skal på MR eller andre skumle ting på sykehus, så la henne nå for Guds skyld få dra alene mens pappaen er med sin egen baby.

Du er klar over at dette er et diskusjonsforum, sant? Det er ikke et forum der man på død og liv skal støtte andre mødre uansett hvilke valg de tar uten å diskutere det. Hvis man ønsker bare støtte for sine valg, så må man gjerne gå et annet sted. Tråden handler om å reise fra baby, og jeg ville altså ikke reist fra en så liten baby i flere timer, og har selv tatt med babyen på det du synes er skumle undersøkelser. 

Anonymkode: 7ffb8...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 21.29):

Det naturlige her er vel at du bare tar med baby?

De første månedene så tar man bare med baby på alt. En 10 uker gammel baby kan fint bli med på bytur og sånt.

Jeg ville aldri dratt 10 timer vekk fra min da hun var så liten.

Anonymkode: b29cc...424

Det handler vel mer om mors beste... Så dette var et ganske egoistisk innlegg. Med mindre barn ikke tar flaske, og du må ut. 

Barnet har ikke godt av å være på farten i 10 timer, møte mange mennesker, bli eksponert for steder, lyder, lys. Og alt annet det medfører å være ute av huset. 

Anonymkode: 36f9f...426

[cecily]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du er klar over at dette er et diskusjonsforum, sant? Det er ikke et forum der man på død og liv skal støtte andre mødre uansett hvilke valg de tar uten å diskutere det. Hvis man ønsker bare støtte for sine valg, så må man gjerne gå et annet sted. Tråden handler om å reise fra baby, og jeg ville altså ikke reist fra en så liten baby i flere timer, og har selv tatt med babyen på det du synes er skumle undersøkelser. 

Anonymkode: 7ffb8...ed5

Ja, absolutt klar over det. Er du? 😃

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet har kun én primærperson (men dette kan jo, enn i sjeldne tilfeller, være far). Den andre heter sekundær. 

Anonymkode: e9910...f9e

Jeg har aldri opplevd at vi er annet enn at vi er to likestilte primærpersoner. Selv om det ikke ligger i ordets tolkning, så kan begrepet brukes slikt. 

Kondolerer med at far til dine barn ikke stiller opp. 

 

Ja, mor og far kan absolutt være likestilte primærpersoner for et barn, spesielt i familier hvor begge foreldrene deler ansvaret for barnets omsorg og velvære på en jevn og balansert måte. Dette er faktisk et viktig prinsipp i mange moderne familiedynamikker, hvor begge foreldrene spiller aktive og likeverdige roller i barnets liv.

Hva betyr det at mor og far er likestilte primærpersoner?

Når begge foreldrene er likestilte primærpersoner, betyr det at begge har et delt ansvar for barnets fysiske, emosjonelle og psykiske velvære, og at barnet har en trygg tilknytning til begge. Det kan innebære at:

• Begge foreldrene er aktive i barnets daglige rutiner som mat, søvn, skolearbeid og fritidsaktiviteter.
• Begge er involverte i å ta viktige beslutninger om barnets helse, utdanning, og generelle oppdragelse.
• Barnet kan vende seg til begge foreldrene for støtte, trygghet og emosjonell omsorg, og utvikler sterke bånd med begge.

Likestilte primærpersoner i praksis

For at mor og far skal være likestilte primærpersoner, er det flere faktorer som kan spille inn:

1. Deling av omsorgsansvar: Begge foreldrene må være like involvert i omsorgen for barnet, både fysisk og emosjonelt. Dette kan inkludere alt fra å dele på nattevåk, hente i barnehage/skole, til å være med på viktige milepæler i barnets liv.

2. Samarbeid om beslutninger: I familier hvor mor og far er likestilte primærpersoner, er det vanlig at de samarbeider om beslutninger som påvirker barnet. Dette gjelder både små og store beslutninger, som skolevalg, helsebehandling og oppdragelse.

3. Juridisk likestilling: I mange land, inkludert Norge, er det også juridiske rammer som understøtter likestilling mellom mor og far når det gjelder foreldrerettigheter og ansvar. Begge foreldrene har, som utgangspunkt, lik rett til å ta beslutninger på vegne av barnet, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter som tilsier noe annet (som for eksempel i tilfelle vold eller overgrep).

4. Uavhengig av kjønn: Det er viktig å merke seg at det ikke nødvendigvis er kjønn som avgjør hvem som er primærperson. Begge foreldrene, uavhengig av kjønn, kan spille en likestilt rolle i et barns liv. I mange tilfeller kan det være mannen som tar hovedansvaret for enkelte deler av omsorgen, eller at begge foreldre deler ansvaret likt, avhengig av deres arbeidstid, familieforhold og valg.

Anonymkode: 36f9f...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Barnet har kun én primærperson (men dette kan jo, enn i sjeldne tilfeller, være far). Den andre heter sekundær. 

Anonymkode: e9910...f9e

Nei, et barn kan ha flere primære omsorgspersoner. Sekundære omsorgspersoner er slikt som barnehageansatte. 

Et barn kan være like trygg hos far som hos mor, hvis det blir lagt til rette for det. 

Anonymkode: e13b8...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri opplevd at vi er annet enn at vi er to likestilte primærpersoner. Selv om det ikke ligger i ordets tolkning, så kan begrepet brukes slikt. 

Kondolerer med at far til dine barn ikke stiller opp. 

 

Ja, mor og far kan absolutt være likestilte primærpersoner for et barn, spesielt i familier hvor begge foreldrene deler ansvaret for barnets omsorg og velvære på en jevn og balansert måte. Dette er faktisk et viktig prinsipp i mange moderne familiedynamikker, hvor begge foreldrene spiller aktive og likeverdige roller i barnets liv.

Hva betyr det at mor og far er likestilte primærpersoner?

Når begge foreldrene er likestilte primærpersoner, betyr det at begge har et delt ansvar for barnets fysiske, emosjonelle og psykiske velvære, og at barnet har en trygg tilknytning til begge. Det kan innebære at:

• Begge foreldrene er aktive i barnets daglige rutiner som mat, søvn, skolearbeid og fritidsaktiviteter.
• Begge er involverte i å ta viktige beslutninger om barnets helse, utdanning, og generelle oppdragelse.
• Barnet kan vende seg til begge foreldrene for støtte, trygghet og emosjonell omsorg, og utvikler sterke bånd med begge.

Likestilte primærpersoner i praksis

For at mor og far skal være likestilte primærpersoner, er det flere faktorer som kan spille inn:

1. Deling av omsorgsansvar: Begge foreldrene må være like involvert i omsorgen for barnet, både fysisk og emosjonelt. Dette kan inkludere alt fra å dele på nattevåk, hente i barnehage/skole, til å være med på viktige milepæler i barnets liv.

2. Samarbeid om beslutninger: I familier hvor mor og far er likestilte primærpersoner, er det vanlig at de samarbeider om beslutninger som påvirker barnet. Dette gjelder både små og store beslutninger, som skolevalg, helsebehandling og oppdragelse.

3. Juridisk likestilling: I mange land, inkludert Norge, er det også juridiske rammer som understøtter likestilling mellom mor og far når det gjelder foreldrerettigheter og ansvar. Begge foreldrene har, som utgangspunkt, lik rett til å ta beslutninger på vegne av barnet, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter som tilsier noe annet (som for eksempel i tilfelle vold eller overgrep).

4. Uavhengig av kjønn: Det er viktig å merke seg at det ikke nødvendigvis er kjønn som avgjør hvem som er primærperson. Begge foreldrene, uavhengig av kjønn, kan spille en likestilt rolle i et barns liv. I mange tilfeller kan det være mannen som tar hovedansvaret for enkelte deler av omsorgen, eller at begge foreldre deler ansvaret likt, avhengig av deres arbeidstid, familieforhold og valg.

Anonymkode: 36f9f...426

Jeg er helt enig. Jeg syns det er trist med de mødrene som knapt tør å la barnet være alene med far. Her har vi kjørt likestilt omsorg med barnet helt fra start og delt på alt. Bortsett fra amming, men bare fordi mor ammer, betyr det ikke at hun må bære på barnet 24/7. Jeg er 100% trygg på at far klarer å gi barnet god nok omsorg om jeg er borte. 

Anonymkode: e13b8...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er helt enig. Jeg syns det er trist med de mødrene som knapt tør å la barnet være alene med far. Her har vi kjørt likestilt omsorg med barnet helt fra start og delt på alt. Bortsett fra amming, men bare fordi mor ammer, betyr det ikke at hun må bære på barnet 24/7. Jeg er 100% trygg på at far klarer å gi barnet god nok omsorg om jeg er borte. 

Anonymkode: e13b8...c93

Jeg føler det helt likt. Om jeg skulle forsvunnet i morgen ville det vært en sorg, selvfølgelig. Men ikke et sekunds bekymring for at hun ikke ble tatt fullt ut vare på, ble beskyttet, ble prioritert, følte seg trygg, aldri savnet noe, og hadde en far som satt det høyere enn alt annet. 

Om jeg er borte noen timer så kjenner jeg selvfølgelig på et savn. Men ingen av oss har et sekund følt på at barnet føler noe i forhold til dette. 

Anonymkode: 36f9f...426