Blir så usikker😔 Bør jeg revurdere forholdet?

[Ava+,]

Jeg var sammen med en fyr i 4 år som drev med akkurat den samme oppførselen som du beskriver, TS.

Her kommer derfor klar tale fra meg basert på egne erfaringer:

Kom deg i sikkerhet og slå opp, TS!

Sånne mennesker vil aldri endre seg! Ikke for deg, og ikke for noen andre. De elsker å plage og "torturere" partner med mindgames, gaslighting, mobbing og annet dritt for å bryte de ned. De lyver konsekvent, er utro og kan aldri stoles på. Det begynner i det små, og eskalerer etter hvert når de tror de har deg i klørne sine. Min ble voldelig og veldig farlig på slutten. All mishandlingen var pakket inn i: - jammen, jeg elsker deg jo! - Hadde du gjort/sagt/tenkt sånn så hadde ikke vært utro! -Du må oppdras, du er jo som et barn - Jeg gjør det for din skyld osv. Bare tull alt sammen. Sånne folk skulle vært brent på bålet.

Så TS, ikke tenk noe mer, bare kom deg vekk! Han er farlig!

[snillOnkel]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 15.46):

Hei,

Jeg har nylig gått inn i et forhold med en mann etter å ha datet i flere måneder. I starten hadde vi det veldig fint sammen, selv om vi allerede har opplevd noen opp- og nedturer.

I går kveld hadde vi en samtale hvor jeg – uten helt å vite hvordan vi kom inn på temaet – nevnte at jeg oppfatter meg selv som en relativt lite problematisk person. Jeg sa at jeg vanligvis prøver å la ting gå uten å reagere på alt. Da åpnet han seg opp og sa noe som overrasket meg dypt: Han mente at jeg er en svært problematisk person. Han beskrev meg som utålmodig, lett å trigge, forsvarsorientert, og mente at jeg overtenker og graver i alt. At jeg rett og slett er langt i fra å være  en uproblematisk og «god person». 

Dette var vanskelig for meg å høre, fordi jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsen hans. Jeg er riktignok en overtenker, men dette handler mest om meg selv, og jeg holder ofte tankene for meg selv. Jeg er ikke mistenksom eller aggressiv, slik han fremstilte det.

Det han sa har gjort meg forvirret og sårbar. Jeg måtte derfor spørre noen venner og til å med en tidligere eks (vi har ok kontakt da vi var sammen i flere år og avsluttet forholdet på en fredelig)  for å høre hvordan de opplever meg. Ingen av dem bekreftet det inntrykket han ga. Jeg er selvfølgelig ikke perfekt, men jeg opplever meg ikke slik han beskrev.

Det som nå forstyrrer meg mest er følgende tanke: Hvis han virkelig opplever meg som så vanskelig, hvorfor vil han da være i et forhold med meg? Bør vi ikke i så fall revurdere hele forholdet? Det virker ulogisk å ville være sammen med noen man oppfatter som problematisk, fordi slike oppfatninger ofte farger hvordan man behandler den andre.

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Har noen erfaringer eller råd de vil dele? 

Anonymkode: 4d1c4...b3c

Jeg synes du høres ut som en intelligent og empatisk kvinne. Utålmodighet, «overtenking», «graver i alt» er vel ikke uvanlig for reflekterte mennesker. At du bevisst lar bagateller gå, indikerer i tillegg gode sosiale evner. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 16.25):

Han høres ut som en avoidant! Og du høres ut som du er av anxious attachment. Les deg godt opp på dette for å forstå dynamikken, så vil mange biter falle på plass! 

Eneste løsning er for deg å trekke deg tilbake. Du må slutte å jakte. Kaaaanskje skjerper han seg, og begynner å komme mot deg... Kanskje ikke. Hvis du fortsetter som nå, vil du skyve han mer og mer fra deg. Men, kanskje det ikke er så ille, for han er ikke en spesielt flott fyr å holde fast ved. 

Anonymkode: c5270...5db

Hvorfor det? Avoidance handler ikke om  behandle andre mennesker dårlig, det er en forsvarsmekanisme som kan slå ut på mange forskjellige måter.

Har selv denne form for tilknytningsforstyrrelse og kunne aldri falle meg inn å holde på slik

Anonymkode: 7b191...720

[PM75]

Det du beskriver gir meg grøsninger - du må komme deg ut av forholdet! 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (12 timer siden):

Hva blir det til ts? Skal du gjøre det slutt??

ts her

Ja!,

Jeg har tenkt mye på dette forholdet og reflektert over både opplevelsene mine og hvordan jeg har følt meg i det. Jeg ser nå at mannen jeg er sammen med har flere trekk som ikke er bra for meg.

Han mangler ofte forståelse for andres følelser, inkludert mine. Når jeg prøver å dele hvordan jeg har det, bagatelliserer han det. Selv når jeg ikke klager ofte eller bare ønsker å dele noe vanskelig, møter han meg med holdninger som: «Du er jo frisk og har det bra, hva klager du for?» Selvfølgelig er jeg takknemlig for å være frisk, men det betyr ikke at jeg aldri kan ha det tøft.

Han kommer også med kommentarer som rett og slett ikke hører hjemme i et forhold der man skal være glad i hverandre. I tillegg har jeg lagt merke til manipulative trekk. Hvis han sier noe sårende, og jeg reagerer, sier han at det er jeg som har misforstått – til tross for at det var helt tydelig hva han sa.

Han takler kritikk svært dårlig og har et enormt behov for kontroll. En gang da jeg trakk meg litt tilbake fordi jeg var sliten og trengte litt tid alene, ble han ekstremt stresset. Det var som om han ikke klarte å håndtere situasjonen i det hele tatt, som om han mistet fullstendig kontroll.

Jeg føler at jeg går på eggeskall rundt ham, med hjertet oppe i halsen hele tiden, redd for hva han kan komme til å si.

Alt dette har fått meg til å innse at dette forholdet ikke er sunt for meg. Jeg velger å avslutte det, fordi min psykiske helse er viktigere. Jeg vil ha et forhold der jeg kan føle meg trygg, verdsatt og fri til å være meg selv uten frykt for manipulering eller nedbrytende kommentarer.

 

Anonymkode: 4d1c4...b3c

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

ts her

Ja!,

Jeg har tenkt mye på dette forholdet og reflektert over både opplevelsene mine og hvordan jeg har følt meg i det. Jeg ser nå at mannen jeg er sammen med har flere trekk som ikke er bra for meg.

Han mangler ofte forståelse for andres følelser, inkludert mine. Når jeg prøver å dele hvordan jeg har det, bagatelliserer han det. Selv når jeg ikke klager ofte eller bare ønsker å dele noe vanskelig, møter han meg med holdninger som: «Du er jo frisk og har det bra, hva klager du for?» Selvfølgelig er jeg takknemlig for å være frisk, men det betyr ikke at jeg aldri kan ha det tøft.

Han kommer også med kommentarer som rett og slett ikke hører hjemme i et forhold der man skal være glad i hverandre. I tillegg har jeg lagt merke til manipulative trekk. Hvis han sier noe sårende, og jeg reagerer, sier han at det er jeg som har misforstått – til tross for at det var helt tydelig hva han sa.

Han takler kritikk svært dårlig og har et enormt behov for kontroll. En gang da jeg trakk meg litt tilbake fordi jeg var sliten og trengte litt tid alene, ble han ekstremt stresset. Det var som om han ikke klarte å håndtere situasjonen i det hele tatt, som om han mistet fullstendig kontroll.

Jeg føler at jeg går på eggeskall rundt ham, med hjertet oppe i halsen hele tiden, redd for hva han kan komme til å si.

Alt dette har fått meg til å innse at dette forholdet ikke er sunt for meg. Jeg velger å avslutte det, fordi min psykiske helse er viktigere. Jeg vil ha et forhold der jeg kan føle meg trygg, verdsatt og fri til å være meg selv uten frykt for manipulering eller nedbrytende kommentarer.

 

Anonymkode: 4d1c4...b3c

Det høres ut som en kjempe god plan. Dette er også noe du ville ha anbefalt din venninne eller din datter for den del. Masse lykke til 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 16.28):

Ts her.

Jeg må innrømme at jeg har fått dårligere selvbilde den siste tiden. Han skyter ofte inn kommentarer som sårer meg, selv om jeg ikke tror han alltid mener det vondt. Jeg har hatt grei selvtillit tidligere, men da han beskrev drømmedamen sin — som ikke ligner meg i det hele tatt — begynte jeg å føle meg veldig usikker. Jeg sammenligner meg mye mer med andre kvinner nå.

For eksempel fortalte han etter en fest om en jente han mente var «utrolig sexy», og sa rett ut: «Shit, hun var lekker!» Dette var ubehagelig for meg, og jeg har aldri følt slik usikkerhet i tidligere forhold.

I tillegg har han høye krav til meg. Han kan si ting som at «du burde ikke gjøre dette eller hint fordi du er kvinne» — særlig når jeg sier imot ham, blir frustrert, eller hvis han mener at jeg viser for lite empati. Jeg føler meg nærmest gal av det, samtidig som jeg er redd for å avslutte forholdet.

Jeg er 29 år, og den biologiske klokka tikker. Jeg ønsker barn, men helst ikke med noen som bryter meg ned💔

Anonymkode: 4d1c4...b3c

Ikke kast bort tid på dustet når klokka tikker! Få han vekk!

Anonymkode: c1ada...303

[AnonymBruker]

Ava+, skrev (8 timer siden):

Jeg var sammen med en fyr i 4 år som drev med akkurat den samme oppførselen som du beskriver, TS.

Her kommer derfor klar tale fra meg basert på egne erfaringer:

Kom deg i sikkerhet og slå opp, TS!

Sånne mennesker vil aldri endre seg! Ikke for deg, og ikke for noen andre. De elsker å plage og "torturere" partner med mindgames, gaslighting, mobbing og annet dritt for å bryte de ned. De lyver konsekvent, er utro og kan aldri stoles på. Det begynner i det små, og eskalerer etter hvert når de tror de har deg i klørne sine. Min ble voldelig og veldig farlig på slutten. All mishandlingen var pakket inn i: - jammen, jeg elsker deg jo! - Hadde du gjort/sagt/tenkt sånn så hadde ikke vært utro! -Du må oppdras, du er jo som et barn - Jeg gjør det for din skyld osv. Bare tull alt sammen. Sånne folk skulle vært brent på bålet.

Så TS, ikke tenk noe mer, bare kom deg vekk! Han er farlig!

Oj, jeg kjenner meg igjen i mange av de punktene. Jeg sliter med gaslighting og mindgames fra han. Etter samtaler sitter jeg ofte med spørsmålstegn i hodet, og jeg kan mistenke at det er noe galt med meg. Jeg har aldri hatt det sånn før. Han får meg til å føle meg litt gal..? Og sier alltid at det er jeg som misforstår. Jeg føler meg konstant forvirret. Han lyver også, og har allerede løyet om flere ting. Når han mister kontrollen, blir han stresset. Han kaller meg et barn og sier at jeg trenger oppdragelse, og lurer på om foreldrene mine har “hoppet over” min oppdragelse. Hjelp😩. Jeg kan jo ikke være så frisk selv, som finner meg i dette? Har jeg det som heter traumabonding? 

Samtidig har jeg ingen grunn til å tro at jeg har traumabonding, for jeg har ikke vært gjennom faktorer som kan ha bidratt til det. Før dette tullet har jeg hatt bare sunne relasjoner. 

Anonymkode: 4d1c4...b3c

[AnonymBruker]

Ikke tenk mer over dette, det viktigste du nå gjør er å avslutte forholdet, Ts. Tenke og analysere og lære av det, det kan du gjøre etterpå.

Først - avslutt forholdet!

Si fra til noen nære at du avslutter forholdet, slik at de vet!

Og så gjør du det klart at du ikke vil ha noen kontakt igjen med mannen. Ikke møt ham, ikke slipp ham inn hos deg. Om du har ting hos ham, ta med deg en venninne eller familiemedlem for å hente tingene. Motsatt om han har ting hos deg, ha noen hos deg og lever tingene til ham på trappa.

Ikke ta telefonen om han ringer deg i ettertid, bare send en melding om at forholdet ikke er bra for noen av dere, at du har avsluttet forholdet, og at du ber ham respektere at du ikke ønsker noen som helst kontakt videre. Det kan være en slik melding kan bli viktig for deg, hvis han er en av de som nekter å gi slipp og kan bli farlig. Da er det lurt å også ha skriftlig beskjed om at du har vært tydelig på at forholdet er avsluttet og bedt om at han ikke kontakter deg igjen.

Omgi deg med nære i tiden fremover, få dem til å sjekke at du har det bra, eller ta selv kontakt med dem.

Ikke la deg manipulere inn igjen i forholdet, for slike menn vil aldri endre seg nok til at noen kan ha det godt sammen med dem.

 

Lykke til videre! ❤️ 

Anonymkode: 13a12...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 16.28):

Ts her.

Jeg må innrømme at jeg har fått dårligere selvbilde den siste tiden. Han skyter ofte inn kommentarer som sårer meg, selv om jeg ikke tror han alltid mener det vondt. Jeg har hatt grei selvtillit tidligere, men da han beskrev drømmedamen sin — som ikke ligner meg i det hele tatt — begynte jeg å føle meg veldig usikker. Jeg sammenligner meg mye mer med andre kvinner nå.

For eksempel fortalte han etter en fest om en jente han mente var «utrolig sexy», og sa rett ut: «Shit, hun var lekker!» Dette var ubehagelig for meg, og jeg har aldri følt slik usikkerhet i tidligere forhold.

I tillegg har han høye krav til meg. Han kan si ting som at «du burde ikke gjøre dette eller hint fordi du er kvinne» — særlig når jeg sier imot ham, blir frustrert, eller hvis han mener at jeg viser for lite empati. Jeg føler meg nærmest gal av det, samtidig som jeg er redd for å avslutte forholdet.

Jeg er 29 år, og den biologiske klokka tikker. Jeg ønsker barn, men helst ikke med noen som bryter meg ned💔

Anonymkode: 4d1c4...b3c

Han driver 100% å bryter deg ned. Det der er røde flagg så det holder. Jeg ville brutt ut. Han kommer til å knuse deg som person og ødelegge deg.

Anonymkode: 2242c...b63

[TinaChristina]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 16.00):

Jeg har også en kjæreste som særlig i begynnelsen av vårt forhold ga meg en del kritikk som jeg ikke kjente meg igjen i. Han var da inne i en vanskelig periode, og i tillegg har han ADHD, noe som kanskje kan forklare oppførselen hans. Jeg lot det passere. Det ødela meg litt innvendig, men jeg velger å gi han en sjanse til. Vi mennesker er så mangefasettede, og han har mange gode sider

Anonymkode: fc988...e8b

Og jeg var sammen med en fyr som brøt meg ned og skyldte på ADHD. Den diagnosen avgjør ikke om du er en drittsekk eller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 16.28):

Ts her.

Jeg må innrømme at jeg har fått dårligere selvbilde den siste tiden. Han skyter ofte inn kommentarer som sårer meg, selv om jeg ikke tror han alltid mener det vondt. Jeg har hatt grei selvtillit tidligere, men da han beskrev drømmedamen sin — som ikke ligner meg i det hele tatt — begynte jeg å føle meg veldig usikker. Jeg sammenligner meg mye mer med andre kvinner nå.

For eksempel fortalte han etter en fest om en jente han mente var «utrolig sexy», og sa rett ut: «Shit, hun var lekker!» Dette var ubehagelig for meg, og jeg har aldri følt slik usikkerhet i tidligere forhold.

I tillegg har han høye krav til meg. Han kan si ting som at «du burde ikke gjøre dette eller hint fordi du er kvinne» — særlig når jeg sier imot ham, blir frustrert, eller hvis han mener at jeg viser for lite empati. Jeg føler meg nærmest gal av det, samtidig som jeg er redd for å avslutte forholdet.

Jeg er 29 år, og den biologiske klokka tikker. Jeg ønsker barn, men helst ikke med noen som bryter meg ned💔

Anonymkode: 4d1c4...b3c

Løp mens du kan! Får du barn med han blir du aldri kvitt han, og ikke minst, vil du ha en slik far til ditt barn!?!

Anonymkode: 08145...8d5

[AnonymBruker]

Hei og god morgen ☀️

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet i dag, men jeg har en stor klump i magen som mest kommer av at jeg gruer meg til å ta det opp med ham. Med andre ord er jeg mer redd for hans reaksjon enn for å miste ham. Det er vel ikke et godt tegn … eller?

Bør jeg si det ansikt til ansikt, sende en melding eller si det over telefon? Jeg vet han ikke vil gi slipp. Han virker livredd for å miste meg eller kontroll. 

Anonymkode: 4d1c4...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 16.28):

Ts her.

Jeg må innrømme at jeg har fått dårligere selvbilde den siste tiden. Han skyter ofte inn kommentarer som sårer meg, selv om jeg ikke tror han alltid mener det vondt. Jeg har hatt grei selvtillit tidligere, men da han beskrev drømmedamen sin — som ikke ligner meg i det hele tatt — begynte jeg å føle meg veldig usikker. Jeg sammenligner meg mye mer med andre kvinner nå.

For eksempel fortalte han etter en fest om en jente han mente var «utrolig sexy», og sa rett ut: «Shit, hun var lekker!» Dette var ubehagelig for meg, og jeg har aldri følt slik usikkerhet i tidligere forhold.

I tillegg har han høye krav til meg. Han kan si ting som at «du burde ikke gjøre dette eller hint fordi du er kvinne» — særlig når jeg sier imot ham, blir frustrert, eller hvis han mener at jeg viser for lite empati. Jeg føler meg nærmest gal av det, samtidig som jeg er redd for å avslutte forholdet.

Jeg er 29 år, og den biologiske klokka tikker. Jeg ønsker barn, men helst ikke med noen som bryter meg ned💔

Anonymkode: 4d1c4...b3c

Høres ut som dere ikke er en god match.  Og da er det god grunn til å revurdere foroldet. Et forhold starter ofte med en forelskelse,  og etterhvert dukker bunper opp på veien. De løser man på et vis.  

Her sitter du igjen med en fyr som ikke får deg til å føle deg bra, og viser  med ord og handling at han kanskje ikke liker deg så godt. Eller gir deg følsen av det.

Så tenker at det koker ned i at det er det som gnager nå. Så du kan ta det opp. Si at du føler deg usikker på han, da han ikke virker  til å egentlig like deg så godt. Og se hva som kommer ut av det. Føler du deg enda værre etter  den samtalen og ingen lyspunkt for at det kan gå bra. Såtar du meste samtale, og sier at dette forholdet ikke er for deg , mens du fortsatt har selvrespekt.  Peker han kun en vei på deg, så er det han som er problemet  her , og ikke du, faktisk

siden klikka di tikker,  så har du uansett ikke tid til å kaste bort tiden din som bare tar seg til  takke med deg. Ville gå så langt å si at han ikke er klar eller rett fokus på å bygge et liv sammen med noen. Og han fremstår som en sutrefyr, som kommer til å kaste deg under bussen  når dere får barn. Da sitter du der 

Anonymkode: 09eae...d06

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hei og god morgen ☀️

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet i dag, men jeg har en stor klump i magen som mest kommer av at jeg gruer meg til å ta det opp med ham. Med andre ord er jeg mer redd for hans reaksjon enn for å miste ham. Det er vel ikke et godt tegn … eller?

Bør jeg si det ansikt til ansikt, sende en melding eller si det over telefon? Jeg vet han ikke vil gi slipp. Han virker livredd for å miste meg eller kontroll. 

Anonymkode: 4d1c4...b3c

Ring han og si det. Trenger ikke å fortelle han det fysisk. For hvis han blir sur eller noe, kan du legge på evt. Håper du ikke trenger å hente noe hos han?

[AnonymBruker]

snillOnkel skrev (18 timer siden):

Jeg synes du høres ut som en intelligent og empatisk kvinne. Utålmodighet, «overtenking», «graver i alt» er vel ikke uvanlig for reflekterte mennesker. At du bevisst lar bagateller gå, indikerer i tillegg gode sosiale evner. 
 

Takk! Jeg lar bagateller gå av hensyn til meg selv og de rundt meg. Jeg øver også på å se på konseptet når noe som skurrer blir sagt. Dette har kanskje ført til at jeg har oversett noe jeg ikke burde ha oversett.

En dag sa han at kvinner er laget for å tilfredsstille menn. Jeg ble litt paff, men spurte videre for å forstå konseptet hans. Jeg overbeviste meg selv om at han mente at menn trenger kvinner for å få nytelse, slik at barn kan bli til. Jeg var ikke fornøyd med svarene hans på mine oppfølgingsspørsmål, men jeg løste det på den måten. Likevel kan jeg ikke holde på slik hele tiden.

Og du, jeg kom på dette når du nevnte intelligens. For noen uker siden satt vi og så på et TV-program om kvinner i Asia og Afrika som ikke får lov til å gå på skole. Jeg sa at det er veldig trist og at de skulle bare visst hvor bra det er å utdanne jenter. Da skyter han inn at utdanning delvis har «ødelagt» kvinner. Jeg spør hva han mener. Han sier at kvinner har blitt mer overlegne, frekke, og tror de kan gjøre alt (som menn) bare på grunn av en utdanning. Jo høyere utdanning kvinnen har, desto flere uenigheter og problemer kan det bli i hjemmet. En kvinne uten utdanning er en bedre kone, ifølge ham.

Og her sitter jeg, med en helsefaglig bachelor og snart en master i digitalisering og innovasjon. Jeg har blitt så påvirket av ham at jeg i det øyeblikket ikke var stolt av det jeg har oppnådd.

Han er over gjennomsnittet opptatt av at kvinner og menn ikke er like, og at kvinner bare kan slutte med disse feministiske greiene.  Han har aldri sagt at de ikke er likeverd, men jeg har følelse av at han mener det…? 
 

TS

Anonymkode: 4d1c4...b3c

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke møtt ham fysisk for å gjøre det slutt. Han høres ut som en som kan bli farlig. Ta det på telefon (ikke hjemmefra i tilfelle han dukker opp), overnatt hos ei venninne eller søster. Ville kanskje gått så langt som å låne venninnas telefon for å ta opp samtalen, i tilfelle han kommer med trusler. 

Anonymkode: 88887...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 15.46):

Han mente at jeg er en svært problematisk person. Han beskrev meg som utålmodig, lett å trigge, forsvarsorientert, og mente at jeg overtenker og graver i alt. 

Oversatt: han er et rasshøl 

Anonymkode: a63a9...c80

[AnonymBruker]

Fyren liker verken kvinner generelt eller deg spesifikt. 

Anonymkode: 82348...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei og god morgen ☀️

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet i dag, men jeg har en stor klump i magen som mest kommer av at jeg gruer meg til å ta det opp med ham. Med andre ord er jeg mer redd for hans reaksjon enn for å miste ham. Det er vel ikke et godt tegn … eller?

Bør jeg si det ansikt til ansikt, sende en melding eller si det over telefon? Jeg vet han ikke vil gi slipp. Han virker livredd for å miste meg eller kontroll. 

Anonymkode: 4d1c4...b3c

Det er skummelt å lese det du har fortalt om ham i denne tråden. Generelt synes jeg det er best å ta samtalen ansikt til ansikt, men ikke når noen har oppført seg slik som ham. Det kan være farlig for deg å være med ham i samme rom når han får denne uvelkomne beskjeden. Du aner rett og slett ikke hvordan han vil reagere og hva som kan skje.

På telefonsamtale er det risiko for at han snur rundt på alt du sier, oppfører seg truende og får deg til å tvile på det du vet stemmer. Han kan få deg til å tro på at du tenker helt feil eller at han skal bli flinkere til å behandle deg greit. Jeg har vært der selv og vet hvor gode noen er til å manipulere og få deg til å tvile på deg selv.

Jeg ville absolutt sendt en melding der du forklarer klart og tydelig, men høflig, at det er over. Han vil sannsynligvis bombardere deg med oppringninger og meldinger, men jeg vil anbefale å sette grenser (ikke svare på alt, ikke svare fort slik han vil men når det passer deg, si ifra hvis han sier noe ufint som ikke er greit). Unngå telefonsamtale hvis mulig, siden hvis han må skrive alt i melding har du bevis hvis han sier noe truende eller opprørende (i tillegg kan du lese gjennom meldingene senere for å minne deg selv på hvordan han snakker til deg). 

Når en kontrollerende mann føler at han mister grepet på noen han føler at han "eier", er det en farlig periode. Vær oppmerksom på at han kan komme hjem til deg eller oppsøke deg på jobb. Hvis han har nøkkel bør du bytte lås.  Vurder om du bør sove hos venner/familie i noen dager eller ha selskap hjemme hos deg slik at du føler deg trygg. Vær forsiktig.

Du er sterk, og dette klarer du! Lykke til. 

 

Anonymkode: bad4d...3f6