Bekymring nabo-mor kjefter på barna sine.

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du virker bare ute etter å ta meg enkelt og greit.

Anonymkode: 9e6e2...00e

Jeg har ingen anelse om hvem du er.

Endret onsdag kl 13:10 av Makavelli

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Tror du seriøst det? Mener du jeg fysisk skal låse han inne på rommet? Beltelegge han i senga? Han hører jo på meg når det blir streng, det er det jeg sier. Men godsnakk hjelper INGENTING. 

Anonymkode: 2b07e...cf0

Han har ikke respekt for deg, hvordan løse det?

Anonymkode: f9547...edb

[AnonymBruker]

Jeg har flere ganger spurt om barn som dere anser som vanskelige fortjener kjeft og skriking, men dette får jeg ikke et godt argument på. Så jeg antar at disse foreldrene er enige i at ingen fortjener å bli skreket til, men de vet ikke hva annet de skal gjøre. 

Anonymkode: f9547...edb

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (1 time siden):

Beklager, men jeg kan ikke diskutere med mennesker som legger ord i munnen på meg, og tillegger meg meninger jeg verken har eller har uttalt i denne tråden.

Det er helt greit.

Jeg legger ikke ord i munnen din, du er helt klar på at sinne kan ikke vises til barn. Sinne er en følelse og noen blir stille, noen har lyd. 
Mener du ikke det får du lese dine innlegg om igjen. 

Anonymkode: 29011...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Om barna er fine, normale og fornøyde barn i hverdag, har rene klær, stelt etc så tenker jeg at du ikke involverer deg, fordommer mot mødre er det så enormt mot.

 

jeg kan også midte besinnelsen og rope til barna mine, spesielt yngste som kan være et sant helvete rett og slett. Og når man bruker 40 minutter på et klesplagg så kan tålmodighet bli tynnslitt. 
hadde naboene mine holdt på slik som deg hadde det blitt dårlig stemning 

Anonymkode: 9e6e2...00e

Har du lest innleggene ????

Anonymkode: 1fcb8...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Må være helt forferdelig å la barn se at voksene de har følelser også grenser og at ord og slag kan såre en voksen.

Den voksene skal være rolig uansett, om ikke klarer de ikke regulere følelser. For følelser skal alltid reguleres og ikke vises det skader barna. 
Man lærer mye bra på kvinneguiden. 
Så må jeg ikke glemme man skal forstå at mamma er dum, eller at mamma blir slått og sparket. Samtidig som vi sier med rolig stemme når du sparker mamma får mamma vondt. 
Jeg vet hvorfor barne er som de er, de lærer ikke følelser og at andre mennesker kan reagere sterkt på demmes oppførsel. Jeg ser ofte at det er de "grenseløse" som oppfører seg dårlig i klasserommet og sosialt. 
Selvfølgelig skal man ikke skrike til barna hver dag, man skal ikke si stygge ord til barna sine, og man skal alltid reparere igjen. 
Jeg tror derimot ikke at barn blir skadet av å se foreldrene bli såret, lei seg, er i sorg, glad, trist, sint, rørt osv. Jeg mener følelser er utrolig viktig å vise i foreldreskapet og at barna ikke blir skadet av det. Jeg har fine barn, aldri vært noe problemer med de, får mye skryt både i skole og andre foreldre hvor høflige og rolige barna mine er borte. Jeg har en med adhd, adhd har aldri blitt brukt som en hvilepute for oppførsel. 
Og helt ærlig jeg forstår ikke alltid elendig oppførsel. 

Anonymkode: 29011...e04

Å gud bedre, snakk om å ikke forstå noe som helst 

Anonymkode: 1fcb8...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Helt enig! 
Følelser er ikke skadelige- man bør lære barna at følelser er bra, sunt og greit. Men at det ikke er greit å slå/sparke/være»slem»

 

jeg har grått av glede og smerte foran barna mine og sorg. Jeg har holdt barna mine når vi alle gråt over å ha mistet pusen vår.

 

jeg har skreket i smerte når jeg fikk vondt. 
 

det som er viktig som voksen er å kunne si unnskyld om man gjør feil. Lære barna ydmykhet og at voksne også kan gjøre feil og «eie» dette. 
 

Anonymkode: 9e6e2...00e

Men du ser ikke forskjellen på å gråte eller det å skrike til barnet hver dag? Skremmende 

Anonymkode: 1fcb8...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen har sagt at foreldre skal være roboter. Og du SKAL sette grenser. Vi snakker om å kjefte og skrike til barna sine. At du synes det er greit med din bakgrunn er helt hinsides. Men så driver jo også mine søsken på sånn, mens jeg er snill som et lam og helt rolig. Aldri hevet stemmen min i hele mitt liv. Og barn trekkes mot meg og lytter når jeg snakker. 

Anonymkode: bfbea...646

Spar meg hver så snill, at du har et rolig temperament, betyr ikke at alle har det. Barn blir ikke skadet av vanlig normalt sinne. 
Barn trekkes også mot meg, jeg både snakker og lytter til barn. Det å vise følelsene sine også sinne betyr ikke at man ikke snakker eller lytter. 
Jo man er en robot om man ikke kan vise hele følelsesregisteret. 
Som en psykolog sa så fint til meg, er at jeg trenger ikke å ligge helt i andre grøfte kanten i forhold til mine foreldre. Jeg måtte passe på at mine barn også opplevde at jeg satt grenser, viste følelser og snakket med barna. Ikke minst at man reparerte når situasjonen krever det. Barn lærer ikke å si unnskyld om de aldri opplever å bli sagt unnskyld til. 

Anonymkode: 29011...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som mamma til 3 gutter, kan jeg si at det er ekstremt mye bråk. De krangler med hverandre hver eneste dag. Ofte gråter de for bagateller dem i mellom, og sladrer til meg, for å prøve å manipulere meg til å kjefte på brødrene.. Noen dager hører de ikke etter på meg i det hele tatt, men ignorerer meg totalt. Da kjefter og hever jeg stemmen. Foreldre som ikke irettesetter barna ved uønsket atferd er ikke gode foreldre. Dette høres ikke ut som en barnevernssak, men en helt normal guttefamilie.

Anonymkode: 84987...007

Tull! 

Anonymkode: 1fcb8...af7

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er helt greit.

Jeg legger ikke ord i munnen din, du er helt klar på at sinne kan ikke vises til barn. Sinne er en følelse og noen blir stille, noen har lyd. 
Mener du ikke det får du lese dine innlegg om igjen. 

Anonymkode: 29011...e04

Teksten jeg hevet ut i fet skrift, var lagt i munnen min. Dette var ikke ord eller meninger jeg har skrevet i denne tråden. Hvis du mener jeg har skrevet disse, så får du finne dem og sitere det.

[~white lady~]

Vi har et utrykk innen feltet jeg jobber i; det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig.

Foreldre som kommer til meg for veiledning, sliter ofte med noe selv. En dårlig barndom i form av omsorgssvikt, traumer eller vold. 
Mange av disse foreldrene har knapt med verktøy for å oppdra egne barn. De er ofte dårlig på å regulere egne følelser, og har altfor store forventninger til at deres egne barn skal «skjerpe seg» og klare å roe seg ned selv.

Felles for de fleste av de jeg snakker med, er at de skylder på barnet eller barna, uten å se sin egen rolle i hvordan dynamikken har blitt slik. 

Det er et komplekst og utfordrende felt å jobbe i. 
Man er sensitiv for kritikk som forelder. Man elsker barna sine og gjør så godt man kan med de verktøyene man har, så når noen melder ifra, eller man opplever at det går over stokk og stein hjemme og ber om hjelp selv, så er foreldrene ofte i en forsvarsposisjon og legger skylden på barnet (eller den andre forelderen),for vanskene.

 

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (23 timer siden):

Si nei, gi det mellom 3 og 10 sekunder (avhengig av alder) til å prosessere det man formidler, deretter flytte barnet vekk fra situasjonen dersom barnet ikke hører. Når barnet har roet seg ned, enten ved selv- eller coregulering, så kan man snakke om hvorfor barnet ikke får lov til den aktuelle handlingen.

Man forholder seg rolig, men bestemt under hele sekvensen. Roping, skriking eller brøling har ingen effekt, annet enn å skremme barnet, samt å vise barnet at heller ikke du er i stand til å kontrollere egne følelser.

Forresten så kommer denne manglende evnen til selvregulering hos voksne fra at de selv aldri har (blitt) lært å regulere seg selv. Vi som vokste opp på 90-tallet fikk jo gjerne ikke lov til å ha andre følelser enn glede. Så når du blir kjeftet på (eller i verste fall klappet til eller slått) fordi du gråt, var sint e.l., så har du ikke verktøyene til å kontrollere deg selv. Dette kombinert med at man har forsøkt å avvikle bruken av psykisk (og fysisk) oppdragervold, har ført til at en hel generasjon barn er nokså ufyselige. Mer oppdragervold er nok neppe løsningen.

Er vel knapt lov å "flytte barnet" nå, for å hanke tak i unger er vel fysisk vold nå? Så når ungen ikke går vekk/går dit du vil av egen vilje? 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg lurer på om grunnen til at enkelte foreldre tar seg den friheten til å kjefte når barna hyler er at de bare ikke gidder å finne en bedre fremgangsmåte. Foreldre tåler ikke barna sine negative følelser. Jeg tåler å høre på gråt, sutring og sinne når ting ikle blir som barnet har tenkt. Jeg tåler å høre fra barnet mitt "jeg vil, jeg vil, jo, jeg vil, *vræææl* mamma du er dum. *hyyyyl*." 

Hvorfor tåler dere ikke barna sine følelser? 

Jeg har 3 gutter mellom 6 mnd og 7 år, bare så det er sagt. 

Anonymkode: f9547...edb

Men hvor mye av dette skal naboene tåle? Jeg er forøvrig enig i at man skal kunne tørre å "stå i det" når unger raser ifra seg. Men man skal jo gjerne vise hensyn også, og unger trenger  ikke drive å rope og skrike for full hals i sinne hver dag i flere år.

 Daglig kjefting på barn høres bare trist og vondt ut. Det kan da ikke være bra for noen. Syns også det er trist at ikke TS heller først snakker med nabo, sånn, ved postkasse/møtested. Hva slags samfunn er dette blitt hvor naboer ikke kan snakke sammen, spørre om alt går bra? Nei jeg syns ikke TS skal gå inn i en farlig situasjon eller tilby barnevakt eller noe som helst annet. Men man trenger vel ikke hoppe rett på BV? 

Anonymkode: 6f3a1...cc2

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er vel knapt lov å "flytte barnet" nå, for å hanke tak i unger er vel fysisk vold nå? Så når ungen ikke går vekk/går dit du vil av egen vilje? 

Anonymkode: 6f3a1...cc2

Hvis du mener det så. Det er ikke min påstand eller mitt synspunkt i hvert fall.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du virker bare ute etter å ta meg enkelt og greit.

 

jeg gidder dermed ikke å svare deg seriøst. Du vil ydmyke og kverulere. Jeg er tydelig i hva jeg skriver. 

Anonymkode: 9e6e2...00e

Han pleier å være sånn. Ignorer han bare. 

Anonymkode: 99408...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn lærer ikke å si unnskyld om de aldri opplever å bli sagt unnskyld til. 

Så du gjør de en tjeneste med å gjøre ting du trenger å si unnskyld for.?

Anonymkode: bfbea...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Så du gjør de en tjeneste med å gjøre ting du trenger å si unnskyld for.?

Anonymkode: bfbea...646

Så du sier aldri unnskyld til dine barn og er perfekt til enhver tid? Nydelig, det menneske har jeg ikke møtt enda. Ingen jeg har møtt er perfekte mennesker. Det er bekymringsverdig for tror man at man er perfekt så reparerer man heller ikke. 

Anonymkode: 29011...e04

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Så du sier aldri unnskyld til dine barn og er perfekt til enhver tid? Nydelig, det menneske har jeg ikke møtt enda. Ingen jeg har møtt er perfekte mennesker. Det er bekymringsverdig for tror man at man er perfekt så reparerer man heller ikke. 

Anonymkode: 29011...e04

Det er nok av ting man behøver å si unnskyld for i et liv som forelder, til at man trenger å drive med roping, skriking og brøling, gitt. For som du sier, man gjør feil hele tiden, men det er likevel unødvendig å utsette barna for akkurat dette i noe særlig omfang 🙂 

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (9 minutter siden):

Det er nok av ting man behøver å si unnskyld for i et liv som forelder, til at man trenger å drive med roping, skriking og brøling, gitt. For som du sier, man gjør feil hele tiden, men det er likevel unødvendig å utsette barna for akkurat dette i noe særlig omfang 🙂 

Så får vi håpe at disse foreldrene sier unnskyld til egne barn, jeg tror ikke det. 
Mye er unødvendig her i verden, men vi ser hva som skjer med barna der foreldre forstår alt og ikke setter klare nok grenser. Bruker enormt mange ord som ikke engang barna forstår fra de er små.
Jeg tenker en herlig middelvei er veldig bra, de som praktiserer det i min omgangskrets har også barn som er gode på inkludering, har masse empati, gode mennesker å være rundt. 
Så får andre selvfølgelig være pedagog til beinet, men jeg tror det ødelegger barn, mer enn at mor eller far hever stemmen noen ganger. 

Anonymkode: 29011...e04

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så får vi håpe at disse foreldrene sier unnskyld til egne barn, jeg tror ikke det. 
Mye er unødvendig her i verden, men vi ser hva som skjer med barna der foreldre forstår alt og ikke setter klare nok grenser. Bruker enormt mange ord som ikke engang barna forstår fra de er små.
Jeg tenker en herlig middelvei er veldig bra, de som praktiserer det i min omgangskrets har også barn som er gode på inkludering, har masse empati, gode mennesker å være rundt. 
Så får andre selvfølgelig være pedagog til beinet, men jeg tror det ødelegger barn, mer enn at mor eller far hever stemmen noen ganger. 

Anonymkode: 29011...e04

Det du beskriver, er ikke en "pedagog til beinet" eller en pedagogisk tilnærming. Dette er en beskrivelse av en misforståelse av hva pedagogisk tilnærming er. Det har ALDRI dreid seg om mangel på grensesetting. Det har ALLTID dreid seg om når, og hvordan.

Men som alt her i verden, så leser folk bare overskrifter. De får bare med seg brøkdeler av en trend. Ergo får barna verken fugl eller fisk av grensesetting i hjemmet. Hadde folk i større grad satt seg inn i hva en pedagogisk tilnærming rent faktisk innebærer, så hadde de også forstått at det ikke handler om å "forstå seg ihjel" eller å la barna styre showet.

Jeg verken roper, skriker eller brøler til barna mine. Det er likevel jeg som er PT Barnum i min husholdning, i samarbeid med min kone. Det er intet tvil om hvem som bestemmer.

Endret onsdag kl 16:32 av Makavelli

[~white lady~]

Makavelli skrev (16 minutter siden):

Det du beskriver, er ikke en "pedagog til beinet" eller en pedagogisk tilnærming. Dette er en beskrivelse av en misforståelse av hva pedagogisk tilnærming er. Det har ALDRI dreid seg om mangel på grensesetting. Det har ALLTID dreid seg om når, og hvordan.

Men som alt her i verden, så leser folk bare overskrifter. De får bare med seg brøkdeler av en trend. Ergo får barna verken fugl eller fisk av grensesetting i hjemmet. Hadde folk i større grad satt seg inn i hva en pedagogisk tilnærming rent faktisk innebærer, så hadde de også forstått at det ikke handler om å "forstå seg ihjel" eller å la barna styre showet.

Jeg verken roper, skriker eller brøler til barna mine. Det er likevel jeg som er PT Barnum i min husholdning, i samarbeid med min kone. Det er intet tvil om hvem som bestemmer.

Helt riktig.

Jeg oppdrar barna mine pedagogisk og autoritativt, men er lederen i hjemmet. Sammen med mannen min. Det respekterer barna.

Vi har forventninger til barna, grensesetter ved behov og lar barna oppleve naturlige konsekvenser når det oppstår. Men vi forsøker å møte barna der de er. Vi er ikke redde for følelser her i hjemmet, og det er mang en gang jeg har satt ei grense som det har blitt protestert på. Jeg forklarer grensesettingen ved behov, men lar meg ikke styre av barnas følelser til å ombestemme meg. Dette har så langt skapt trygge barn, og etterhvert lite testing av grenser siden de vet hva de har å forholde seg til.

Jeg anerkjenner og regulerer barna selvfølgelig, og de får mye kjærlighet og respekt i form av klemmer og at jeg faktisk sier at jeg er glad i dem, spør hvordan de har det, ønsker de en fin dag, sier takk, værsågod og unnskyld, og at jeg innrømmer når jeg har gjort en feil vurdering. 

Når jeg har vært ekstra sliten har jeg ikke alltid vært like tålmodig og imøtekommende, men passer på å forklare hvorfor, og eventuelt be om unnskyldning hvis det har ført til at barna har blitt lei seg.

Det vi ikke gjør her, er å kjefte og rope. Vi slamrer ikke med dører, vi kaster ikke ting i veggen og vi legger aldri hånd på barna. De skal få være trygge i eget hjem, det skaper robuste barn som lettere vil håndtere livet der ute, med alt det fører med seg.

Den beste gaven man kan gi egne barn, er en god og trygg barndom, med fravær av alle former for vold.