Fødselsangst - planlagt keisersnitt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Folk som ikke takler livet bør ikke få barn. 

Anonymkode: 7dbcf...7e6

Fobi for sykehus, nåler og frykt for uutholdelig smerte i et uvisst antall timer har jo ingenting med å ikke takle livet å gjøre? Veldig mange mennesker sliter med ulike fobier, men kan fortsatt være oppegående, velfungerende mennesker til vanlig.

Anonymkode: a87fd...5c1

[AnonymBruker]

Petra200 skrev (4 minutter siden):

En vaginal fødsel er ingenting å være redd for! Skjønner at det kan virke skremmende, men det er oppriktig ikke det! Det er laaangt mye mer intervensjoner ved en ks; nåler, kateter, bedøvelse osv osv i tillegg til å skulle bli kutta åpen. 

Takk for støtten. Hadde jeg visst at fødselen var kortvarig og uten komplikasjoner, revning og nåler, så hadde nok det vært noe jeg hadde klart å komme meg gjennom, men jeg har lav smerteterskel og det som regnes som en ukomplisert fødsel kan fortsatt innebære klipping, tang, større blødninger, større rifter osv. i tillegg til å likevel ende med akutt keisersnitt, som virkelig er den største skrekken. Man kan aldri vite hvordan en fødsel er, men ved et planlagt keisersnitt vet man mer hva man går til.

Anonymkode: a87fd...5c1

[snurk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fobi for sykehus, nåler og frykt for uutholdelig smerte i et uvisst antall timer har jo ingenting med å ikke takle livet å gjøre? Veldig mange mennesker sliter med ulike fobier, men kan fortsatt være oppegående, velfungerende mennesker til vanlig.

Anonymkode: a87fd...5c1

Men når fobien styrer så mye av livet ditt at du vurderer å sterilisere deg på tross av at barneønske er sterkt, så bør du absolutt få profesjonell hjelp. Det du gjør nå er jo bare å finne unngåelsesstrategier og på den måten forer du fobien enda mer. Jeg har mange fobier selv så dette er ikke stygt ment, men man kan ikke la angst få styre hvordan man skal leve livet sitt ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for støtten. Hadde jeg visst at fødselen var kortvarig og uten komplikasjoner, revning og nåler, så hadde nok det vært noe jeg hadde klart å komme meg gjennom, men jeg har lav smerteterskel og det som regnes som en ukomplisert fødsel kan fortsatt innebære klipping, tang, større blødninger, større rifter osv. i tillegg til å likevel ende med akutt keisersnitt, som virkelig er den største skrekken. Man kan aldri vite hvordan en fødsel er, men ved et planlagt keisersnitt vet man mer hva man går til.

Anonymkode: a87fd...5c1

De færreste revner, ikke spre usannheter, ikke rart folk ønsker keisersnitt da. 

En vaginal fødsel går helt fint, som regel!

Keisersnitt gir flere komplikasjoner. 

Anonymkode: 7dbcf...7e6

[AnonymBruker]

Jeg fikk det og hadde en kjempefin opplevelse! 😊

Anonymkode: 167c9...7c1

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør begynne med terapi i første omgang når alt i omgivelsene er til hinder og angst 

Anonymkode: 95143...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for støtten. Hadde jeg visst at fødselen var kortvarig og uten komplikasjoner, revning og nåler, så hadde nok det vært noe jeg hadde klart å komme meg gjennom, men jeg har lav smerteterskel og det som regnes som en ukomplisert fødsel kan fortsatt innebære klipping, tang, større blødninger, større rifter osv. i tillegg til å likevel ende med akutt keisersnitt, som virkelig er den største skrekken. Man kan aldri vite hvordan en fødsel er, men ved et planlagt keisersnitt vet man mer hva man går til.

Anonymkode: a87fd...5c1

Det er helt riktig at man aldri kan vite hvordan en fødsel går, men for de aller fleste så går det helt fint. Mye handler om å stole på at kroppen er skapt for nettopp dette og dermed klare å slappe av så godt man klarer så kroppen får gjort jobben sin. 
 

Keisersnitt kan også være en like fin opplevelse. Kanyle må du nok gjennom, uten beroligende midler, men kanskje emla krem kan hjelpe litt så du ikke tenker sånn på det. Det tar litt tid fra de klargjør operasjonen til settes i gang, avhengig av om du skal ha narkose eller spinalbedøvelse, så det er nok ikke en angstfri løsning det heller.

jeg er som deg, får helt angst og panikk av kanyler sykehus, og opplevde tidenes krise når baby måtte ut akutt via keisersnitt. Likevel tok kroppen min over i instinkt der babys helse var fokuset til tross for at jeg fikk panikk. De neste fødslene hadde jeg naturlig men med epidural når smerteterskelen var nådd. Epidural bedøvelse kjente jeg ikke men kanylen var ekkel å få satt.. likevel sitter jeg igjen med en følelse av at dette vil jeg gjøre igjen! Så stol på deg selv, du får en helt annen kapasitet til slike ting underveis i svangerskapet.

Anonymkode: 56d7f...76d

[kaleidoskop]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du er redd for alt som har med sykehus og gjøre, så sørg for at du blir sterilisert samtidig som keisersnittet. 

Hvordan vil det bli for deg og se på at baby får sprøyter da? 

Anonymkode: 1e267...f54

Det løser seg veldig fint hos oss. Pappaen har skikkelig sprøyteskrekk. Derfor vet vi alltid når det er vaksine på helsestasjonen, og jeg tar de timene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det var planen. Jeg hadde jo ikke sett på at baby fikk sprøyte, og far hadde nok tatt med barnet til helsestasjonen, hvis det i det hele tatt blir noe barn på oss. En slik fobi er ikke noe jeg unner noen, så hadde prøvd å ikke videreført skrekken.

Anonymkode: a87fd...5c1

For et naivt svar 😅

Anonymkode: 14626...b04

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (9 minutter siden):

Det løser seg veldig fint hos oss. Pappaen har skikkelig sprøyteskrekk. Derfor vet vi alltid når det er vaksine på helsestasjonen, og jeg tar de timene. 

Fjollete. Han bør jobbe med angsten og ta seg sammen. Hva gjør han den dagen ungen plutselig vil ha han som støtte under vaksine eller blodprøve for han er redd? Nei, pappa er selv redd så det går ikke...

Anonymkode: 14626...b04

[AnonymBruker]

Hvordan tenker dere egentlig å stille opp for barnet om det skjer noe og barnet blir innlagt på sykehus med alvorlig sykdom eller skade? Sprøyter er en ting… tvang (hvis det er et lite barn) , venefloner, narkose, sårstell, medisiner, et barn som er redd og gråter hysterisk samtidig som du må være en trygg voksen og ikke la dine følelser ta overhånd og smitte over på barnet.. 

Er ikke akkurat sånn at du kan snu deg vekk i en sånn situasjon. 

Anonymkode: 585ee...e96

[AnonymBruker]

Fødsel er virkelig ikke traumatisk «for de fleste». Jeg tror du kanskje har lest veldig mange skrekkhistorier? Personlig hadde jeg helt uproblematiske fødsler med epidural som fjernet MYE av smertene. Problemet er at man bare legger merke til de som har hatt kjipe opplevelser, er gjerne de som skriker høyest.

Anonymkode: 38d25...cef

[AnonymBruker]

Når man først er i fødsel så er det så mye som skjer, så man har mer enn nok med det sånn at angsten nesten blir glemt. Kroppen er forunderlig sånn at den kan mobilisere der det er viktigst å være. Som hvis man blir alvorlig syk (eks kreft) så er ikke angsten så fremtredende som man skulle tro, for man står midt i det med begge beina og har mange andre ting man må takle og konsentrere seg om. Det samme ved dødsfall i nær familie, der er man så opptatt fram til begravelse så man nesten ikke rekker å tenke. Jeg tror at kroppen sørger for å beskytte seg sånn at man klarer å komme seg gjennom vanskelige ting som man ikke bare kan velge bort. 

Anonymkode: 1e267...f54

[AnonymBruker]

En fødselslege sa til meg at hvis folk visste hvor lite komplikasjoner det fulgte med et planlagt keisersnitt, så hadde færre villet føde vaginalt... 

Anonymkode: 67d53...43d

[AnonymBruker]

Bari skrev (2 timer siden):

Koster mer penger ja, men man kan jo betale selv. 

Jeg er klar over fordelene med vaginalefødsler, men jeg ser utenlandske Insta-sykepleiere og leger (I Europa) som selv velger å ta keisersnitt og legger ut bilder fra alt sammen. Så hvor "farlig" kan det være?

Også i Norge er det mange flere KS blant helsepersonell enn øvrig befolkning. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for et kjempefint og betryggende svar. Hvordan gikk det med selve stikkene og veneflonen?

Anonymkode: a87fd...5c1

Jeg hadde ikke veneflon noen av gangene, har fått to barn. Spinalbedøvelse gikk helt fint, jeg kjente ikke stikkene og satt sånn at mannen min holdt rundt meg. Det at jeg hadde fått velge selv og sett operasjonsstua før det skjedde, og vært på flere samtaler på sykehuset, gjorde at jeg klarte å roe ned og alt gikk helt fint. Jeg synes det var vanskelig å være på sykehus etterpå, men mannen min og jeg fikk eget rom som vi ikke trengte å gå ut fra. Og vi dro etter litt over et døgn begge gangene. Folk gjør faktisk større operasjoner på dagkirurgi. 
 

Jeg klarer helt fint å følge opp barna mine, både på helsestasjon, med vaksiner og også da den ene av dem måtte operere. Da sov jeg på sykehuset uten noen problem. Min angst dreier seg om meg selv. Fødsel er det mest sårbare en kvinne kan oppleve, og etter seksuelle overgrep var det umulig for meg. Jeg er en god mor likevel, og har hatt to veldig fine fødsler fordi jeg ble møtt og forstått av helsepersonell med omsorg. 

Anonymkode: 9c903...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Når man først er i fødsel så er det så mye som skjer, så man har mer enn nok med det sånn at angsten nesten blir glemt. Kroppen er forunderlig sånn at den kan mobilisere der det er viktigst å være. Som hvis man blir alvorlig syk (eks kreft) så er ikke angsten så fremtredende som man skulle tro, for man står midt i det med begge beina og har mange andre ting man må takle og konsentrere seg om. Det samme ved dødsfall i nær familie, der er man så opptatt fram til begravelse så man nesten ikke rekker å tenke. Jeg tror at kroppen sørger for å beskytte seg sånn at man klarer å komme seg gjennom vanskelige ting som man ikke bare kan velge bort. 

Anonymkode: 1e267...f54

Det er mulig det er sånn for mange, men ikke for alle. Jeg har hatt kreft og det krevde MYE tilrettelegging for at jeg skulle kunne gjennomføre behandling. Heldigvis har folk som jobber på sykehus forståelse for sånne ting, og de beroliget meg med at det er helt vanlig. Det er mange som sliter med å ta i mot kreftbehandling fordi angsten for sykehus er større enn frykten for å dø. 

Anonymkode: 9c903...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Også i Norge er det mange flere KS blant helsepersonell enn øvrig befolkning. 

Jeg hadde ikke veneflon noen av gangene, har fått to barn. Spinalbedøvelse gikk helt fint, jeg kjente ikke stikkene og satt sånn at mannen min holdt rundt meg. Det at jeg hadde fått velge selv og sett operasjonsstua før det skjedde, og vært på flere samtaler på sykehuset, gjorde at jeg klarte å roe ned og alt gikk helt fint. Jeg synes det var vanskelig å være på sykehus etterpå, men mannen min og jeg fikk eget rom som vi ikke trengte å gå ut fra. Og vi dro etter litt over et døgn begge gangene. Folk gjør faktisk større operasjoner på dagkirurgi. 
 

Jeg klarer helt fint å følge opp barna mine, både på helsestasjon, med vaksiner og også da den ene av dem måtte operere. Da sov jeg på sykehuset uten noen problem. Min angst dreier seg om meg selv. Fødsel er det mest sårbare en kvinne kan oppleve, og etter seksuelle overgrep var det umulig for meg. Jeg er en god mor likevel, og har hatt to veldig fine fødsler fordi jeg ble møtt og forstått av helsepersonell med omsorg. 

Anonymkode: 9c903...833

Du har ikke hatt et keisersnitt uten innlagt veneflon, enkelt og greit.

Anonymkode: 14626...b04

[Petra200]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for støtten. Hadde jeg visst at fødselen var kortvarig og uten komplikasjoner, revning og nåler, så hadde nok det vært noe jeg hadde klart å komme meg gjennom, men jeg har lav smerteterskel og det som regnes som en ukomplisert fødsel kan fortsatt innebære klipping, tang, større blødninger, større rifter osv. i tillegg til å likevel ende med akutt keisersnitt, som virkelig er den største skrekken. Man kan aldri vite hvordan en fødsel er, men ved et planlagt keisersnitt vet man mer hva man går til.

Anonymkode: a87fd...5c1

Her tar du veldig feil, med pks kan du ende med noe heeelt annet enn det du trodde du gikk til. Får du et lite klipp under fødsel merker du ikke det engang.

[AnonymBruker]

Jeg fikk planlagt keisersnitt grunnet fødselsangst i mars. Nå var min angst annerledes enn din, men det ble en god opplevelse. Det var trygt og oversiktlig.

Anbefaler deg å få henvisning fra fastlege eller jordmor til samtaler på sykehuset ang. dette.

Anonymkode: 4f949...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har ikke hatt et keisersnitt uten innlagt veneflon, enkelt og greit.

Anonymkode: 14626...b04

Jo, det har jeg. To stykker. Jeg hadde urinkateter, men ikke noe annet. 

Anonymkode: 9c903...833