Samlivsbrudd og uenig

[Frøken M]

Hei😊 

jeg og barnefar har vært sammen i 6 år. Vi har en sønn på 5 år sammen. Forholdet har vært dårlig siden jeg var gravid med sønnen våres. Vi har kun vært venner som bor sammen siden sønnen ble født, ikke sovet sammen eller noe som helst.. 
(Jeg burde gått for lenge siden) men jeg har stått under klørne til nav med aap og fått uføretrygd for snart tre år siden. Det har vært økonomisk og trygt for meg å bli boende her. 
men på psyken har det virkelig ikke vært bra i det hele tatt pga hvordan han har vært mot både meg og andre rundt! Har nå endelig funnet en leilighet å flytter i mars! 

 

jeg har hatt ny kjæreste i 1år, hvor han jeg har delt hus med er fult klar over dette. 
vi flytter nå sammen og vi venter et barn i høst. 

 

gamle samboer har tatt fra meg alt av tid med sønnen min. Da det er han som henter/leverer i barnehage, tar han med seg på alt som er, spør aldri meg om jeg har planer med sønnen våres og slipper meg aldri til! Dette har vært fryktelig sårt for meg. 

Gamle samboer mener han skal ha 70/30 ordning og fast bosted hos han. Pga sønnen våres er så avhengig av han, og gården de skal ta over….. 
Jeg mener det her et er dårlig argument? 
 

sønnen vår har også storesøster som er min fra tidligere forhold, de har heller ikke hatt tid sammen, noe som er fryktelig vondt. Det samme gjelder min familie, de kjenner ikke sønnen min engang. 
 

sorry for litt rotete innlegg, men er det noen som har noen innspill å komme med? 😓 Vi skal i mekling neste uke og jeg kjenner jeg gruer meg veldig til det. 

 

Endret 18 timer siden av Frøken M

[AnonymBruker]

Han får neppe 70/30 så fremt det ikke er tungtveiende grunner.

MEN: du får barn med en du bare har vært sammen med i ett år og som du ikke en gang bor med?? Hvis du ikke hadde hatt barn fra før skulle jeg ikke sagt noe, men du har altså to barn og jeg synes oppriktig synd på dem og lurer på om du i det hele tatt skjenket dem en ørliten tanke i alt dette? Synes du at du skaper et trygt og stabilt miljø for de barna du allerede har på denne måten? Jeg forstår veldig godt at din eks ønsker 70/30, ikke så mye fordi sønnen er avhengig av ham, men fordi du ikke er i stand til å sette barna dine først.

Anonymkode: f32c9...792

[Frøken M]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Han får neppe 70/30 så fremt det ikke er tungtveiende grunner.

MEN: du får barn med en du bare har vært sammen med i ett år og som du ikke en gang bor med?? Hvis du ikke hadde hatt barn fra før skulle jeg ikke sagt noe, men du har altså to barn og jeg synes oppriktig synd på dem og lurer på om du i det hele tatt skjenket dem en ørliten tanke i alt dette? Synes du at du skaper et trygt og stabilt miljø for de barna du allerede har på denne måten? Jeg forstår veldig godt at din eks ønsker 70/30, ikke så mye fordi sønnen er avhengig av ham, men fordi du ikke er i stand til å sette barna dine først.

Anonymkode: f32c9...792

Det er en vanskelig situasjon, og vanskelig å forklare over tekst, for det er så mye som jeg kunne skrevet som ikke er kommet frem her. 
Hadde jeg ikke tenkt på barna mine hadde jeg flyttet tilbake der jeg kommer i fra, men pga barna blir jeg boende i området her nettopp pga dem, og pga far bor her. 
 

Det var ikke planlagt å skulle bli gravid, og da valget sto om å ta abort og beholde så var det utrolig vanskelig valg. Da jeg har to friske barn fra før. Klarte endelig å ta et velg etter over en mnd tenke tid. Det er en vanskelig situasjon, og jeg skjønner du tenker at jeg ikke tenker på barna mine. Men de betyr alt for meg, og jeg prøver å gjøre mitt beste. 
Og det valget er sinnsykt vanskelig 

Endret 18 timer siden av Frøken M

[AnonymBruker]

Dere må til mekling og forsøke bli enige om en avtale der. Utgangspunktet bør være 50-50, men da må dere klare samarbeide og bo i rimelig nærhet til hverandre. Blir dere ikke enige må det eventuelt til retten. Så en enighet er absolutt å foretrekke. 

Men jeg forstår ikke helt hvorfor du har godtatt å "ikke slippe til"? Er det han som har hatt hovedansvaret for sønnen deres? Dere må forsøke å møtes på midten for barnets beste. 

Anonymkode: 34191...32d

[AnonymBruker]

Syns vel egentlig at du har laget et salig rot ut av livet ditt. Barn nr tre på vei, mens du fortsatt bor sammen med faren til barn nr to? Lurer nesten på om dette er en trolletråd, for ingen gjør vel sånt.  

Hvordan har barn nr 1 det? Hvorfor er barn nr 2 nesten bare sammen med faren sin? Du er ufør, har du helse til å ta deg av tre barn? Hvor godt kjenner du han du skal ha barn med nå? Dere har vel ikke fått vært mye sammen, siden du er i et forhold?

Anonymkode: da902...225

[AnonymBruker]

Hvordan er tidslinjen her egentlig? Når ble det slutt mellom dere hvis dere først nå skal på mekling? 

Og du er allerede gravid med ny mann, som skal flytte inn i din leilighet i mars? 

Stakkars storesøster. Og de andre. For et salig rot 

Anonymkode: 21780...408

[AnonymBruker]

Ut fra dette rotet ditt, så synes jeg faktisk far har rett. Du virker vel ikke akkurat som en stødig person. 
 

Er vel så en skulle ønske dette var tull.

Anonymkode: 49498...a6d

[Frøken M]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dere må til mekling og forsøke bli enige om en avtale der. Utgangspunktet bør være 50-50, men da må dere klare samarbeide og bo i rimelig nærhet til hverandre. Blir dere ikke enige må det eventuelt til retten. Så en enighet er absolutt å foretrekke. 

Men jeg forstår ikke helt hvorfor du har godtatt å "ikke slippe til"? Er det han som har hatt hovedansvaret for sønnen deres? Dere må forsøke å møtes på midten for barnets beste. 

Anonymkode: 34191...32d

Jeg og min familie har ikke sluppet til fordi han har et kontroll behov virker det som. 
Hele opplegget er bare utrolig trist 😭 

jeg skal ærlig innrømme at jeg har gitt mer og mer opp pga han er som han er og har vært mot meg. 
 

jeg har vært alene med datteren min siden hun var litt over 1 år, aldri vært innblanda i bv eller noe som helst, så det er ingen omsorgssvikt eller noen ting. 

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men her er du faktisk helt på jordet.

Du går rett fra huset med eksen til et hus med ny kjæreste og nytt barn på vei. Tenker du på de barna du allerede har? Din psykiske helse er dårlig og du tenker det er en god ide å sette nok et barn til verden?

 

Anonymkode: 24e27...20e

[Frøken M]

Svarer dere i en tråd her. 
 

jeg og barnefar til nr to har ikke vært sammen på mange år. 
Vi har ikke hatt så mye med hverandre å gjøre på de 5 åra, og det er kun han og han sitt som gjelder. 
Som jeg skrev så er det ikke enkelt å forklare alt over tekst, da det er såpass mye her som skulle kommet frem, men det blir for mye å skrive. 
 

jeg er i stand til å ta meg av 3 barn☺️selvom jeg er ufør så er dette veldig individuelt. Men en ting jeg klarer her i livet som jeg er sikker på det er å være mamma. Og gjøre mitt beste for dem. 

 

barn nr 1 er SJELE glad for at vi endelig flytter, da det har vært forskjellsbehandling og hun har vært glemt av han jeg deler hus med. Hu liker han ikke og hu har hørt han har vært stygg i munn mot meg.  Så hun er glad jeg har møtt en ny og hu er veldig glad i han, og blir både sett og hørt av han nye. Hun er forresten 12 år. 
Verken jeg eller barn 1 har hatt det bra her. Men har blitt pga økonomi og trygghet for barna pga bosted! 

Endret 18 timer siden av Frøken M

[AnonymBruker]

Utrolig.

Anonymkode: d205c...407

[AnonymBruker]

Dette har du rotet skikkelig til, Jeg ville gitt barnefar 70/30. Så bruker du tiden du har til å bygge opp relasjon til barnet ditt igjen, samt få orden på livet ditt. Det nytter ikke å legge all skyld over på andre. Du har tatt dine egne valg 

Anonymkode: 6357c...a61

[NiceOrNothing]

Frøken M skrev (1 time siden):

Hei😊 

jeg og barnefar har vært sammen i 6 år. Vi har en sønn på 5 år sammen. Forholdet har vært dårlig siden jeg var gravid med sønnen våres. Vi har kun vært venner som bor sammen siden sønnen ble født, ikke sovet sammen eller noe som helst.. 
(Jeg burde gått for lenge siden) men jeg har stått under klørne til nav med aap og fått uføretrygd for snart tre år siden. Det har vært økonomisk og trygt for meg å bli boende her. 
men på psyken har det virkelig ikke vært bra i det hele tatt😓 Har nå endelig funnet en leilighet å flytter i mars! 

 

jeg har hatt ny kjæreste i 1år, hvor han jeg har delt hus med er fult klar over dette. 
vi flytter nå sammen og vi venter et barn i høst. 

 

gamle samboer har tatt fra meg alt av tid med sønnen min. Da det er han som henter/leverer i barnehage, tar han med seg på alt som er, spør aldri meg om jeg har planer med sønnen våres og slipper meg aldri til! Dette har vært fryktelig sårt for meg. 

Gamle samboer mener han skal ha 70/30 ordning og fast bosted hos han. Pga sønnen våres er så avhengig av han, og gården de skal ta over….. 
Jeg mener det her et er dårlig argument? 
 

sønnen vår har også storesøster som er min fra tidligere forhold, de har heller ikke hatt tid sammen, noe som er fryktelig vondt. Det samme gjelder min familie, de kjenner ikke sønnen min engang. 
 

sorry for litt rotete innlegg, men er det noen som har noen innspill å komme med? 😓 Vi skal i mekling neste uke og jeg kjenner jeg gruer meg veldig til det. 

 

Her var jeg helt med , å skulle ønske deg lykke til . Helt til jeg leste  du har bodd under samme tak pga økonomisk trygghet ( kan og kalles utnytting ) OG hatt en ny kjæreste som blir samboer next pluss nytt barn . Din eks -sambo kunne jo ikke tatt fra deg sønnen under samme tak vel? Hvordan har du prøvd å delta / komme på banen ? . Hvis jeg bodde md noen som bare skaffet seg ny kjæreste OG ikke deltok i barnets oppdragelse , hadde jeg nok foreslått 70/30 selv og . Be om time til megling og skriv samværsavtale der, til barnets beste . 

[Frøken M]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette har du rotet skikkelig til, Jeg ville gitt barnefar 70/30. Så bruker du tiden du har til å bygge opp relasjon til barnet ditt igjen, samt få orden på livet ditt. Det nytter ikke å legge all skyld over på andre. Du har tatt dine egne valg 

Anonymkode: 6357c...a61

Hadde hatt relasjon til barnet mitt om barnefar ikke var kontroll freak, og inkluderte meg. Han har vært «dust» siden barnet var lite. Dette har mine nærmeste og familie vært vitne til i alle år. Det er en vanskelig situasjon, og vanskelig å få skrevet alt. 

[AnonymBruker]

Dette høres vanskelig og komplisert ut. Du legger det fram som om samboeren din de siste årene er problemet, men kan det tenkes at du også er litt av problemet selv? Det ringer i hvert fall et større klokkespill i mine ører når jeg hører at du snart har tre barn med tre forskjellige menn på ikke så mange år. Denne måten å leve på med stadig korte forhold og nye barn, det er slitsomt for deg, men det er heller ikke bra for barna dine. Jeg tror det er på tide å tenke gjennom om det er noe du selv kan gjøre annerledes, og ikke bare skylde på alle rundt deg.

Anonymkode: 41044...d6c

[AnonymBruker]

Frøken M skrev (2 minutter siden):

Svarer dere i en tråd her. 
 

jeg og barnefar til nr to har ikke vært sammen på mange år. 
Vi har ikke hatt så mye med hverandre å gjøre på de 5 åra, og det er kun han og han sitt som gjelder. 
Som jeg skrev så er det ikke enkelt å forklare alt over tekst, da det er såpass mye her som skulle kommet frem, men det blir for mye å skrive. 
 

jeg er i stand til å ta meg av 3 barn☺️selvom jeg er ufør så er dette veldig individuelt. Men en ting jeg klarer her i livet som jeg er sikker på det er å være mamma. Og gjøre mitt beste for dem. 

 

barn nr 1 er SJELE glad for at vi endelig flytter, da det har vært forskjellsbehandling og hun har vært glemt av han jeg deler hus med. Hu liker han ikke og hu har hørt han har vært stygg i munn mot meg.  Så hun er glad jeg har møtt en ny og hu er veldig glad i han, og blir både sett og hørt av han nye. Hun er forresten 12 år. 
Verken jeg eller barn 1 har hatt det bra her. Men har blitt pga økonomi og trygghet for barna pga bosted! 

Barn nr 1 er sikkert veldig glad for at dere flytter, men må du rett i seng til en annen mann?!? Klarer du ikke å bo alene i et hus?? Hvorfor må barn 1 alltid forholde seg til en mann som ikke er faren sin?

Du har blitt pga trygghet og økonomi? Forskjellsbehandling, stygg i munnen? Han 'kaprer' også barn 2. Dette kaller du trygghet?

Hvordan tenkere du at økonomien blir med nok en munn å mette?

Du gjør jo den ene dumme avgjørelsen etter den andre!

Du er ikke i stand til å ta deg av så mange barn når du sliter både økonomisk og psykisk. Ikke lur deg selv til å tro noe annet!

Anonymkode: 24e27...20e

[AnonymBruker]

Frøken M skrev (Akkurat nå):

Hadde hatt relasjon til barnet mitt om barnefar ikke var kontroll freak, og inkluderte meg. Han har vært «dust» siden barnet var lite. Dette har mine nærmeste og familie vært vitne til i alle år. Det er en vanskelig situasjon, og vanskelig å få skrevet alt. 

Igjen... du må ta ansvar for dine egne valg. 

Du dytter alt over på andre. 

Det er ikke rart han er kontrollfreak, du viser jo totalt mangel på kontroll. 

Anonymkode: 6357c...a61

[AnonymBruker]

Du venter barn nr. 3 med mann nr. 3 og du er ufør og ikke i jobb.

Da tenker jeg du skal være glad at mann nr. 2 er såpass på ballen at han kan ta hovedansvaret for deres felles barn. Og hvis du ikke er frisk, er det da veldig naturlig å trenge avlastning for barn - tre barn er krevende selv for de som ikke er syke.

At det er sårt er forståelig, men det viktigste her er jo faktisk barnas beste.

Anonymkode: e6c32...a09

[AnonymBruker]

Frøken M skrev (1 time siden):

Hei😊 

jeg og barnefar har vært sammen i 6 år. Vi har en sønn på 5 år sammen. Forholdet har vært dårlig siden jeg var gravid med sønnen våres. Vi har kun vært venner som bor sammen siden sønnen ble født, ikke sovet sammen eller noe som helst.. 
(Jeg burde gått for lenge siden) men jeg har stått under klørne til nav med aap og fått uføretrygd for snart tre år siden. Det har vært økonomisk og trygt for meg å bli boende her. 
men på psyken har det virkelig ikke vært bra i det hele tatt😓 Har nå endelig funnet en leilighet å flytter i mars! 

 

jeg har hatt ny kjæreste i 1år, hvor han jeg har delt hus med er fult klar over dette. 
vi flytter nå sammen og vi venter et barn i høst. 

 

gamle samboer har tatt fra meg alt av tid med sønnen min. Da det er han som henter/leverer i barnehage, tar han med seg på alt som er, spør aldri meg om jeg har planer med sønnen våres og slipper meg aldri til! Dette har vært fryktelig sårt for meg. 

Gamle samboer mener han skal ha 70/30 ordning og fast bosted hos han. Pga sønnen våres er så avhengig av han, og gården de skal ta over….. 
Jeg mener det her et er dårlig argument? 
 

sønnen vår har også storesøster som er min fra tidligere forhold, de har heller ikke hatt tid sammen, noe som er fryktelig vondt. Det samme gjelder min familie, de kjenner ikke sønnen min engang. 
 

sorry for litt rotete innlegg, men er det noen som har noen innspill å komme med? 😓 Vi skal i mekling neste uke og jeg kjenner jeg gruer meg veldig til det. 

 

Hei jeg håper det ordner seg for deg, føler med deg. Det viktige for deg er å legge frem at han saboterer for deg, og ikke ønsker noe samarbeid. At du ønsker tid med barna dine, men det blir sabotert av eksen din. Håper det vil ordne seg, for både dine barn og din skyld. Han høres ut som en stygg person som nekter barna sine samvær med mor.

Anonymkode: 08fc8...a6e

[AnonymBruker]

Du tror du er "under klørne til NAV" når du lever på penger fra det offentlige, er ikke i jobb, har snart tre barn med tre fedre, skal introdusere en ny stefar samtidig som barnet blir storebror og barnet har bodd stedet far skal fortsette å bo og har sterkest tilknytning til far? 

Far har rett. Han bør ha hovedomsorgen. Det er forholdsvis sannsynlig at han ville få den skulle det bli en rettslig prosess. 

Anonymkode: 58974...43d