Har egentlig lyst til å være alene, og ikke få en ny mann etterpå. Er lei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har fått et oppheng på sivilstatus. Alt er bra med mannen unntatt at han ikke vil gå på en smell igjen. Ett giftemål holdt for han, nå er det samboerskap som gjelder. 

Men for deg er det ikke bra nok, fyttikatta, noen kvinnfolk er bare ikke til å forstå. 

Anonymkode: 6bc9a...a8d

Samboeren min er opphengt i sivilstatus. Han lar meg betale for eksens skader. Er det samboerskap som gjelder, så bør han finne ei dame som ønsker et samboerskap. Han visste da vi startet å date, at giftemål var viktig for meg. Jeg løy ikke, jeg skjulte ikke noe. Han visste det var viktig for meg. Jeg fridde til ham etter tre år, etter at han hintet om det ene og det andre, altså trodde jeg at han også ønsket det. Han svarte nei. For ham er det viktig å IKKE være gift. Uten at han forklarer hvorfor. At eksen hans viste seg å være en bitch, er meg fullstendig uvedkommende. Jeg er ikke eksen hans.

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor MÅ jeg være samboer, skrive masse kontrakter og så videre? 

Anonymkode: 16ee6...209

Fordi mannen ikke vil gifte seg , og jeg kan forstå at det ikke frister når han i tillegg blir presset . 
Du trenger ikke masse kontrakter . 
Du trenger en. 
Dette handler om en form for eiertrang som dreper mannens lyst og kreativitet til å forandre mening 

Anonymkode: f5008...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi mannen ikke vil gifte seg , og jeg kan forstå at det ikke frister når han i tillegg blir presset . 
Du trenger ikke masse kontrakter . 
Du trenger en. 
Dette handler om en form for eiertrang som dreper mannens lyst og kreativitet til å forandre mening 

Anonymkode: f5008...f2e

Han blir ikke presset. Jeg har ikke nevnt giftemål på et par år nå, ikke ble jeg sur/fortvilet da han takket nei til frieriet. Jeg tok det med fatning, der de aller fleste ville ha grått og blitt knust. 

Det er ingen eiertrang. Det er heller ingen problemer med mannens lyst, da vi har sex hver dag. Han visste at giftemål var viktig for meg, fra dag 1. Han valgte likevel å bli sammen med meg, flytte sammen og gi små hint om ekteskap i et par år før jeg fridde. Han svarte nei. Jeg spurte hva som var grunnen til det. Han svarte ikke. Jeg forsøkte å prate om det to ganger til, med noen måneder mellom. Han ønsket ikke å diskutere det. Deretter droppet jeg temaet, og vært stille om det i to år. 

Dere må virkelig slutte å shame alle mennesker som ikke tenker som dere. Det er rart hvordan åpne forhold, BDSM, trekanter, særboerskap og alt annet enn ekteskap og "vanlig" forhold, blir fremsnakket og heiet frem. Men vil du gifte deg - da er du utakknemlig, rar, eiesyk og så videre. Er dere så politisk korrekte at dere ønsker å fremsnakke alle andre samlivsformer enn ekteskap, og baksnakke ekteskapet? Helt utrolig ...

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har prøvd å ta ordentlig prat om det flere ganger, men han vrir det alltid til noe annet. Han har ikke engang forklart hvorfor han svarte nei på frieriet. 

Anonymkode: 16ee6...209

Du må prøve igjen og du må prøve hardere. Hvis du virkelig vurderer å forlate han for dette, så er det viktig. Enten skjønner han ikke alvoret eller så bryr han seg ikke. Ikke la han vri det til noe annet, dette må du få svar på.

Anonymkode: fd0ee...4e4

[exictence]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han får lov til det, ja. Men jeg ønsker ikke å være samboer resten av livet. Selvfølgelig skal jeg respektere hans ønsker, derfor har jeg ikke mast eller laget drama mht. giftemål. Men jeg ønsker å være gift. Han ønsker å være samboer. Vi vil ikke det samme, og da er det greit å ikke være sammen. Det er heller ikke nok til at noen er GLAD I MEG, hvis de ikke ELSKER meg. Så ja, jeg respekterer hans ønske. Men jeg ønsker ikke å være samboer livet ut. Det må jeg da få lov til å mene.

TS

Anonymkode: 16ee6...209

Jeg forstår deg. Men jeg forstår jo virkelig han også.

Jeg har vært gift før, og derfor kunne jeg aldri tenke meg å gifte meg igjen, selv om jeg nå har funnet en ny mann. Han har og vært gift før og har voksne barn. Jeg føler ikke at jeg er en pauseunderholdning /noe han har tatt til takke med. Uff, den tanken er forferdelig. Men hva er han for deg da? Er han en pauseunderholdning? Nei, men det kan jo han like gjerne tenke som at du tenker det. Selv om han ikke vil gifte seg på nytt. For hva er vel et papir hvor det står at man er gift? Hvorfor teller det så mye? Og hvorfor i det hele tatt teller det når man har vært gift før, gått igjennom det samme før? Nei, bare tanken at han hadde gått opp kirkegulvet og blitt stilt de samme spørsmålene den gang til sin x som presten stiller oss nå? Da hadde nå i hvert fall tanker på den gang dukket opp i hodet på oss. For selvfølgelig var det den gang noe han og sin x opplevde som noe spesielt og begge trodde det skulle vare livet ut.

Nei, det vil jeg ikke gjøre en 2. gang, aldri i livet. Men du har kanskje aldri vært gift, og da kan jeg jo egentlig forstå at du vil oppleve det. Vel, jeg kunne jo ikke tenke meg det, men vi må forstå t vi er forskjellige.

Hva med at du og din kjæreste deler noe spesielt som bare er (og har vært) mellom dere to, noe som binder dere to sammen. At dere to ønsker å være der for hverandre alltid?  Da er jo dette like verdfullt. Gjør noe romantisk.

Men elsker du ham virkelig? For da ville du vel ikke gått. Eller er ekteskapet så viktig for deg?

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår deg. Men jeg forstår jo virkelig han også.

Jeg har vært gift før, og derfor kunne jeg aldri tenke meg å gifte meg igjen, selv om jeg nå har funnet en ny mann. Han har og vært gift før og har voksne barn. Jeg føler ikke at jeg er en pauseunderholdning /noe han har tatt til takke med. Uff, den tanken er forferdelig. Men hva er han for deg da? Er han en pauseunderholdning? Nei, men det kan jo han like gjerne tenke som at du tenker det. Selv om han ikke vil gifte seg på nytt. For hva er vel et papir hvor det står at man er gift? Hvorfor teller det så mye? Og hvorfor i det hele tatt teller det når man har vært gift før, gått igjennom det samme før? Nei, bare tanken at han hadde gått opp kirkegulvet og blitt stilt de samme spørsmålene den gang til sin x som presten stiller oss nå? Da hadde nå i hvert fall tanker på den gang dukket opp i hodet på oss. For selvfølgelig var det den gang noe han og sin x opplevde som noe spesielt og begge trodde det skulle vare livet ut.

Nei, det vil jeg ikke gjøre en 2. gang, aldri i livet. Men du har kanskje aldri vært gift, og da kan jeg jo egentlig forstå at du vil oppleve det. Vel, jeg kunne jo ikke tenke meg det, men vi må forstå t vi er forskjellige.

Hva med at du og din kjæreste deler noe spesielt som bare er (og har vært) mellom dere to, noe som binder dere to sammen. At dere to ønsker å være der for hverandre alltid?  Da er jo dette like verdfullt. Gjør noe romantisk.

Men elsker du ham virkelig? For da ville du vel ikke gått. Eller er ekteskapet så viktig for deg?

Vi er ikke religiøse, og han har ikke giftet seg i kirken før. Så det blir ingen prest eller kirkegulv. Min tanke var å stikke innom rådhuset i lunsjen og få det overstått. Men han vil ikke det heller. 

Jeg har vært gift før. Det er heller ingenting å oppleve, det er en juridisk konstruksjon. Og nei, "noe spesielt" for meg er giftemål. For ham er det viktig å IKKE være gift. Ekteskap er heller ikke noe romantisk, så jeg forstår ikke hvor "romantisk" kommer inn her.

Jeg elsker ham. Men ekteskapet er også viktig for meg. For ham er det viktig å ikke være gift. Vi vil forskjellige ting.

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Han blir ikke presset. Jeg har ikke nevnt giftemål på et par år nå, ikke ble jeg sur/fortvilet da han takket nei til frieriet. Jeg tok det med fatning, der de aller fleste ville ha grått og blitt knust. 

Det er ingen eiertrang. Det er heller ingen problemer med mannens lyst, da vi har sex hver dag. Han visste at giftemål var viktig for meg, fra dag 1. Han valgte likevel å bli sammen med meg, flytte sammen og gi små hint om ekteskap i et par år før jeg fridde. Han svarte nei. Jeg spurte hva som var grunnen til det. Han svarte ikke. Jeg forsøkte å prate om det to ganger til, med noen måneder mellom. Han ønsket ikke å diskutere det. Deretter droppet jeg temaet, og vært stille om det i to år. 

Dere må virkelig slutte å shame alle mennesker som ikke tenker som dere. Det er rart hvordan åpne forhold, BDSM, trekanter, særboerskap og alt annet enn ekteskap og "vanlig" forhold, blir fremsnakket og heiet frem. Men vil du gifte deg - da er du utakknemlig, rar, eiesyk og så videre. Er dere så politisk korrekte at dere ønsker å fremsnakke alle andre samlivsformer enn ekteskap, og baksnakke ekteskapet? Helt utrolig ...

Anonymkode: 16ee6...209

Jeg skjønner ikke hva sex har med « en lyst og kreativitet til å forandre mening» har med saken å gjøre. 
Tråden din bærer preg av at du er bitter og såret av at mannen ikke lenger ønsker ekteskap . 
Det hadde vært rart om han ikke har merket et visst press pga din reaksjon og væremåte i etterkant. 
Det må jo være mulig å kunne ha det bra sammen uten å være gift 

Anonymkode: f5008...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner ikke hva sex har med « en lyst og kreativitet til å forandre mening» har med saken å gjøre. 
Tråden din bærer preg av at du er bitter og såret av at mannen ikke lenger ønsker ekteskap . 
Det hadde vært rart om han ikke har merket et visst press pga din reaksjon og væremåte i etterkant. 
Det må jo være mulig å kunne ha det bra sammen uten å være gift 

Anonymkode: f5008...f2e

Ja. Men det må også være mulig å ønske seg giftemål. For ham er det veldig viktig å ikke være gift. Han nekter derimot å si hvorfor det er så viktig. Ikke presser jeg ham, og ikke er jeg sur på ham. Behandler ham bra, er alltid blid, har mye nærhet og overrasker ham gjerne med en kaffe på senga, en liten gave eller annen oppmerksomhet som jeg vet han liker, titt og ofte. Men jeg ønsker ikke å være samboer livet ut. Det visste han da vi ble sammen. Jeg ønsker derfor å bryte ut når barna ikke lenger trenger ham i livet sitt. Han har gjort sitt valg. Jeg kan da for svarte også få lov til å gjøre mitt.

TS

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, for alle MÅ være samboere og ha et uforpliktende forhold. Han har valgt å gifte seg med eksen, fridde til henne, arrangerte bryllup, så utrolig lykkelig ut på bryllupsdagen på alle bildene deres. Mens meg ønsker han ikke å gifte seg med, og han svarte nei da jeg fridde. Han nekter også å forklare hvorfor han ønsket å gifte seg med eksen, men ikke med meg. Han gir ingen grunn for manglende ønske til forpliktelse. Det er ikke passivt aggressivt å ha ønsker og forventninger, og UTTALE det helt klart til partneren.

TS

Anonymkode: 16ee6...209

Hvorfor ble du samboer med en som ikke vil gifte seg?

Anonymkode: 39190...138

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor ble du samboer med en som ikke vil gifte seg?

Anonymkode: 39190...138

Fordi han ikke sa det da vi ble sammen/flyttet sammen. Nei til frieriet kom derfor som lyn fra klar himmel. Han hintet masse. Sendte meg bilde av en ring som han tenkte "kunne ha passet meg" (typisk giftering), "se hvor fine sjampanjeglass disse to hadde i bryllupet", "denne kjolen hadde du kledd" (brudekjole) og så videre. Så dumme meg trodde jo at han ville det samme som meg, og fridde til ham. Han svarte nei, uten å forklare hvorfor.

Anonymkode: 16ee6...209

[HanneH1980]

Merkelig fokus enkelte har om at TS bør akseptere og leve med at han ikke vil gifte seg, selv om det er viktig for henne og hun har vært åpen om det helt fra starten av forholdet. Hennes ønsker er ikke mindre viktig enn hans, og istedenfor å presse og true ham til ekteskap vurderer hun heller å skille lag, noe som er helt fair. De ønsker forskjellige ting, og han gir henne ikke en forklaring engang som kanskje ville gitt TS en forståelse for hans valg. Da er det ikke rart hun blir usikker.

Folk ønsker forskjellige ting i et forhold: ekteskap/samlivsform, barn, bosted, boform, m.m. Og det er ikke uvanlig at man skiller lag dersom man vil helt forskjellige ting og har helt forskjellige verdier, spesielt hvis den som vil noe har vært klar på det helt fra starten av og etterpå opplever at partneren snur om og ikke vil allikevel, uten å engang begrunne det. Slik jeg ser det er det å si nei til hennes frieri og ikke engang ønske å gi henne en forklaring når hun spør, et ganske stort tillitsbrudd i utgangspunktet. En som gjør noe sånt må da for faen være potte tett i topplokket om han tror at det ikke sårer og påvirker forholdet?

Ser noen andre har nevnt at de kjenner til menn som har fridd til dama og fått nei, og da har det vært kroken på døra umiddelbart. Vet også om et par slike tilfeller, og det at de mennene da ser på det som at forholdet ikke er noe å kaste bort mer tid på, er noe jeg tror svært få hadde syntes var rart. Men når rollene er omvendt og det er dama som frir, og mannen sier nei, da skal dama liksom bare godta det, være fornøyd med samboerskap og være glad og lykkelig for at hun iallefall har en mann som "i det minste er snill"? Nei.. det der henger ikke på greip i det hele tatt.

Husker det var en annen tråd her inne om ei i samme situasjon.. "snill" mann, men nektet å gifte seg, sa nei når hun fridde, uten å ville gi en begrunnelse. Hun mistet troa på hans forpliktelse i forholdet og gjorde det slutt, ville heller leve alene. Og noen ganger, når man faktisk kjenner på at det hadde vært bedre å være alene, så vet man jo at tilliten og det beste i forholdet er borte. Man kan ikke tvinge noen til å gjøre noe de ikke vil, men man kan heller ikke tvinge noen til å bli i et forhold som går på akkord med hva de ønsker og som får dem til å tvile på partnerens forpliktelser. TS og samboeren ønsker helt forskjellige ting, TS var klar på hva hun ønsket helt fra starten, men dette mener visst samboeren ikke skal gjelde i deres forhold allikevel. Og han gir henne ikke en begrunnelse engang. Da er det allerede på vei mot slutten..

 

Endret 27. januar av HanneH1980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja. Men det må også være mulig å ønske seg giftemål. For ham er det veldig viktig å ikke være gift. Han nekter derimot å si hvorfor det er så viktig. Ikke presser jeg ham, og ikke er jeg sur på ham. Behandler ham bra, er alltid blid, har mye nærhet og overrasker ham gjerne med en kaffe på senga, en liten gave eller annen oppmerksomhet som jeg vet han liker, titt og ofte. Men jeg ønsker ikke å være samboer livet ut. Det visste han da vi ble sammen. Jeg ønsker derfor å bryte ut når barna ikke lenger trenger ham i livet sitt. Han har gjort sitt valg. Jeg kan da for svarte også få lov til å gjøre mitt.

TS

Anonymkode: 16ee6...209

Ja, for all del , gjør hva du vil. 
Men fordi om du bryter med denne mannen så er det ikke så sikkert at den neste mannen du faller for vil gifte seg heller.  
Har du hatt en tidligere tråd med samme emnet ? 

Anonymkode: f5008...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, for all del , gjør hva du vil. 
Men fordi om du bryter med denne mannen så er det ikke så sikkert at den neste mannen du faller for vil gifte seg heller.  
Har du hatt en tidligere tråd med samme emnet ? 

Anonymkode: f5008...f2e

Har du ikke lest hovedinnlegget? Jeg ønsker ikke noen ny mann!! Så denne problemstillingen kommer ikke til å oppstå i fremtiden. Nei, jeg har ikke hatt tråder om samme tema tidligere. 

Anonymkode: 16ee6...209

[Festlig]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du ikke lest hovedinnlegget? Jeg ønsker ikke noen ny mann!! Så denne problemstillingen kommer ikke til å oppstå i fremtiden. Nei, jeg har ikke hatt tråder om samme tema tidligere. 

Anonymkode: 16ee6...209

Tja, du kan jo forandre mening du også på samme måte som mannen som ikke vil gifte seg ?  
Den andre tråden handlet om akkurat det samme . Mannen vil ikke gifte seg , og TS der ville gjøre det slutt uten noe mere diskusjon. 
Lurer litt på en greier å holde det en lover i en sånn sak ? 🤔

[AnonymBruker]

Festlig skrev (1 minutt siden):

Tja, du kan jo forandre mening du også på samme måte som mannen som ikke vil gifte seg ?  
Den andre tråden handlet om akkurat det samme . Mannen vil ikke gifte seg , og TS der ville gjøre det slutt uten noe mere diskusjon. 
Lurer litt på en greier å holde det en lover i en sånn sak ? 🤔

Jeg skriver jo at jeg er lei. Orker ikke flere forhold. Når jeg ikke er god/attraktiv nok til et forhold jeg ønsker å ha, så er det bare å være alene. Ingen vits i å gå inn i et forhold jeg IKKE ønsker å ha. 

Anonymkode: 16ee6...209

[Disni]

4 hours ago, AnonymBruker said:

KG og incel forum har mye til felles. Bitre mennesker som ikke mestrer kontakten med det annet kjønn.

Anonymkode: 83bc3...f3e

Spot on👍🏼

[Festlig]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skriver jo at jeg er lei. Orker ikke flere forhold. Når jeg ikke er god/attraktiv nok til et forhold jeg ønsker å ha, så er det bare å være alene. Ingen vits i å gå inn i et forhold jeg IKKE ønsker å ha. 

Anonymkode: 16ee6...209

Men da er det bare å trekke pusten og begynne på det frie singellivet.  
Hvis du vil være i fred for mannfolk så burde det ikke være noe problem siden datingmarkedet er ikke lett for tiden. 

[AnonymBruker]

Festlig skrev (Akkurat nå):

Men da er det bare å trekke pusten og begynne på det frie singellivet.  
Hvis du vil være i fred for mannfolk så burde det ikke være noe problem siden datingmarkedet er ikke lett for tiden. 

Jeg venter til barna er eldre, slik at de ikke mister en person de er glad i. Det er heller ikke FRIHETEN i seg selv som er problemet, men halvveis løsninger og "liksom-forpliktelse", som jeg ikke ønsker. Blir ingen dating på meg etter at jeg har gjort det slutt.

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg venter til barna er eldre, slik at de ikke mister en person de er glad i. Det er heller ikke FRIHETEN i seg selv som er problemet, men halvveis løsninger og "liksom-forpliktelse", som jeg ikke ønsker. Blir ingen dating på meg etter at jeg har gjort det slutt.

Anonymkode: 16ee6...209

Stygt redd for at du blir den store taperen her 

Anonymkode: f5008...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Stygt redd for at du blir den store taperen her 

Anonymkode: f5008...f2e

Men det får vel være mitt problem? Hvorfor blir jeg taperen? Jeg er selvstendig, og klarer fint å være alene. Det er hyggelig med forhold og veldig godt med å elske noen, men det er ikke slik at jeg blir en TAPER bare fordi jeg bryter ut av et forhold. Dere må slutte å presse kvinner inn i samboerskap de ikke ønsker. Vi vil ikke. Andre vil. Finn dem som vil. Ikke bli sammen med ei som ønsker å gifte seg, for så å presse gjennom evig samboerskap.

Anonymkode: 16ee6...209