Har egentlig lyst til å være alene, og ikke få en ny mann etterpå. Er lei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

I en tidligere tråd skriver TS at hun var klar på at ekteskap var viktig for henne allerede fra andre date. Og at han i løpet av forholdet har gitt henne flere hint, som å sende henne bilde av en giftering og skrive den kunne passet henne, sende bilder av brylluper og bryllupskjole og skrive at den kjolen hadde hun kledd osv. Når han gjør dette, vel vitende om at det er ekteskap hun ønsker, for deretter å i nei når hun frir uten å ville gi henne en begrunnelse selv om hun har spurt flere ganger, så er det åpenbart at mannen er problemet her. Når jeg tenker over det, høres han jo nesten sadistisk ut...hvis noen forteller deg at de ønsker noe av deg, så sender du jo ikke masse bilder og hint om at dette skal skje, for deretter å si nei og late som ingenting og nekte en forklaring. Gleder meg til TS gir en oppdatering når de har tatt praten...

Anonymkode: 331b8...2ed

Men ærlig talt..voksne folk holder jo ikke på sånn. Babler om ekteskap på andre date, hinter og tuller frem og tilbake og så fri ut av det blå. Voksne folk snakker sammen, finner ut hva den andre tenker og blir enige om noe. 

Anonymkode: 9a74d...801

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden ligger du med han daglig og gir alt hvis du ikke vil mer?

Anonymkode: 085df...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for svar. Å gå fra noe mindre forpliktende til noe helt uforpliktende (såkalte "særboere" som er så kjempepopulært for tiden), er ikke aktuelt. Hvis han flytter ut, så er det over. Det er blant annet derfor jeg nøler, fordi jeg ikke vet hvordan han kommer til å ta det, og fordi jeg vet at hvis jeg ber ham flytte ut, så er det over for godt. Å være "småkjærester" eller "særboere" i voksen alder gidder jeg ikke.

Jeg har sagt til ham i går kveld at vi må prate sammen. Indikert at det er alvorlig, og at han må bidra aktivt i samtalen. Han ble litt perpleks (snakket på telefonen, da han er på besøk hos sin mor frem til i kveld), men sa seg villig til å prate. Så vi får se hva som kommer ut av samtalen. Er stygt redd for at jeg rett og slett avbryter forholdet.

TS

Anonymkode: 16ee6...209

Da håper jeg dere får en bra samtale om dette. Jeg håper du setter grenser for deg selv og selv om mange syns at det er et urimelig krav du stiller ift giftemål så har det ingenting å si, fordi det er viktig for deg. Det eneste er at du må sette handling bak ord. Det er ikke nok å si at det er viktig for deg, du må få han til å forstå at dette er det viktigste. Uten å gifte dere så ønsker du ikke fortsette forholdet. Jeg ser ikke på det som et ultimatum, det er å sette grenser for deg selv og å få det bedre med deg selv fordi du ikke går på akkord med deg selv. 

Du er viktig i ditt liv. Du duller og steller med en mann som ikke har tatt deg på alvor. Det er lenge siden du snakket om dette og han går sikkert lykkelig uvitende om at du fortsatt ser på ekteskap som viktig for deg. 

Ikke rart at han ble perpleks hvis du vanligvis ikke snakker til han på den måten du gjorde nå. Ikke gi han noen sjanse til å si "vet ikke" eller sno seg unna med annet snakk. Hold deg rolig og saklig. 

Det er du som lever livet ditt, du må stå for deg og ditt. Og sier han fortsatt nei, så må du for all del ikke bare svelge det og gå videre i forholdet. Kan hende han sier "jada, jenta mi, klart vi skal gifte oss, men ikke akkurat nå" - det er heller ikke bra nok. Han må være enig at dere skal gifte dere og helst starte forsiktig planlegging nå. (Og siden bryllupet ikke er viktig for deg så trenger det ikke ta lange tiden å gå og skrive under på ekteskapspapirer heller)  

Anonymkode: 086fc...7d9

[AnonymBruker]

TS her. Da har vi hatt samtale i går. Han ville først spøke alt bort, vri seg unna temaet, men jeg insisterte på at han lyttet til meg. Var rolig og fattet, og forklarte at disse signalene han ga meg før jeg fridde, "nei" uten begrunnelse og pratenekt etterpå, tyder på at han ikke ønsker å fortelle grunnen til hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift.

Vi pratet vel i rundt 20 minutter totalt, han ble først taus da jeg begynte å presse litt, så prøvde han å komme med unnskyldninger. Jeg sa at jeg måtte ha et svar på hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift med meg, når det var like viktig for ham å være gift med eksen. Han ble så fortvilt at han nesten begynte å gråte. Så kom det til slutt. Han har ikke de rette følelsene. Han trodde at han var stormforelsket i meg i starten, og at det ville gå over i en dypere type kjærlighet da forelskelsen ga seg. Men det var mer som begjær og følelse av å være overveldet over at noen elsket ham igjen - for han hadde egentlig gitt opp å håpe på det etter at eksen tok ut separasjon og så skilte seg fra ham.

Han elsker ikke eksen sin lenger. Men han har ikke de rette følelsene for meg. Han trives sammen med meg, liker å være sammen, men opplever ikke dyp kjærlighet. Derfor klarte han ikke å svare ja til frieri, og derfor ønsket han ikke å fortelle meg hvorfor. Fordi han var livredd for at jeg ville gjøre det slutt - for han trives jo sammen med meg og er glad i meg på sin måte. Men ikke nok til at han føler det blir rett å gifte seg.

Jeg sa til ham at jeg trenger tid til å fordøye det han har sagt. Har ikke sagt noe enda om at det mest sannsynlig blir brudd. Men det var veldig greit å vite grunnen, sånn at jeg kan bedre planlegge hva som blir best for meg å gjøre i fremtiden.

 

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her. Da har vi hatt samtale i går. Han ville først spøke alt bort, vri seg unna temaet, men jeg insisterte på at han lyttet til meg. Var rolig og fattet, og forklarte at disse signalene han ga meg før jeg fridde, "nei" uten begrunnelse og pratenekt etterpå, tyder på at han ikke ønsker å fortelle grunnen til hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift.

Vi pratet vel i rundt 20 minutter totalt, han ble først taus da jeg begynte å presse litt, så prøvde han å komme med unnskyldninger. Jeg sa at jeg måtte ha et svar på hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift med meg, når det var like viktig for ham å være gift med eksen. Han ble så fortvilt at han nesten begynte å gråte. Så kom det til slutt. Han har ikke de rette følelsene. Han trodde at han var stormforelsket i meg i starten, og at det ville gå over i en dypere type kjærlighet da forelskelsen ga seg. Men det var mer som begjær og følelse av å være overveldet over at noen elsket ham igjen - for han hadde egentlig gitt opp å håpe på det etter at eksen tok ut separasjon og så skilte seg fra ham.

Han elsker ikke eksen sin lenger. Men han har ikke de rette følelsene for meg. Han trives sammen med meg, liker å være sammen, men opplever ikke dyp kjærlighet. Derfor klarte han ikke å svare ja til frieri, og derfor ønsket han ikke å fortelle meg hvorfor. Fordi han var livredd for at jeg ville gjøre det slutt - for han trives jo sammen med meg og er glad i meg på sin måte. Men ikke nok til at han føler det blir rett å gifte seg.

Jeg sa til ham at jeg trenger tid til å fordøye det han har sagt. Har ikke sagt noe enda om at det mest sannsynlig blir brudd. Men det var veldig greit å vite grunnen, sånn at jeg kan bedre planlegge hva som blir best for meg å gjøre i fremtiden.

 

Anonymkode: 16ee6...209

Da fikk du et ærlig svar, og det er godt, da kan du bestemme deg for hva du vil gjøre fremover nå som du har fakta på bordet.

Men fytti for et menneske som kaster bort din tid og kjærlighet siden han har det «greit». For en komplett egoist! Det er nok vondt nå, men nå har du mulighet til å finne noen som er glad i deg og ærlig med deg

Anonymkode: f9888...057

[AnonymBruker]

Se der ja. 

Godt du endelig fikk et klart svar. 

Kjipt, men i det minste greit å ha alle kortene på bordet.

Anonymkode: 99922...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

TS her. Da har vi hatt samtale i går. Han ville først spøke alt bort, vri seg unna temaet, men jeg insisterte på at han lyttet til meg. Var rolig og fattet, og forklarte at disse signalene han ga meg før jeg fridde, "nei" uten begrunnelse og pratenekt etterpå, tyder på at han ikke ønsker å fortelle grunnen til hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift.

Vi pratet vel i rundt 20 minutter totalt, han ble først taus da jeg begynte å presse litt, så prøvde han å komme med unnskyldninger. Jeg sa at jeg måtte ha et svar på hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift med meg, når det var like viktig for ham å være gift med eksen. Han ble så fortvilt at han nesten begynte å gråte. Så kom det til slutt. Han har ikke de rette følelsene. Han trodde at han var stormforelsket i meg i starten, og at det ville gå over i en dypere type kjærlighet da forelskelsen ga seg. Men det var mer som begjær og følelse av å være overveldet over at noen elsket ham igjen - for han hadde egentlig gitt opp å håpe på det etter at eksen tok ut separasjon og så skilte seg fra ham.

Han elsker ikke eksen sin lenger. Men han har ikke de rette følelsene for meg. Han trives sammen med meg, liker å være sammen, men opplever ikke dyp kjærlighet. Derfor klarte han ikke å svare ja til frieri, og derfor ønsket han ikke å fortelle meg hvorfor. Fordi han var livredd for at jeg ville gjøre det slutt - for han trives jo sammen med meg og er glad i meg på sin måte. Men ikke nok til at han føler det blir rett å gifte seg.

Jeg sa til ham at jeg trenger tid til å fordøye det han har sagt. Har ikke sagt noe enda om at det mest sannsynlig blir brudd. Men det var veldig greit å vite grunnen, sånn at jeg kan bedre planlegge hva som blir best for meg å gjøre i fremtiden.

 

Anonymkode: 16ee6...209

Nå ble jeg stolt på dine vegne at du tok den vanskelige samtalen og at du sto på ditt og klarte å være rolig og fattet. 

Samtidig kjenner jeg at jeg fikk vondt av deg av svaret hans. 

❤️ 

Anonymkode: 086fc...7d9

[AnonymBruker]

Er det virkelig noe å fordøye? Han elsker deg ikke; det er bare å avslutte med en gang.

Anonymkode: 9a74d...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det virkelig noe å fordøye? Han elsker deg ikke; det er bare å avslutte med en gang.

Anonymkode: 9a74d...801

Hvor kald er du? Såklart man må fordøye noe sånt. Hun elsker mannen og selv om hun har hatt tvil om han gjør det samme så er det da noe helt annet å få det bekreftet. 

 

Anonymkode: 086fc...7d9

[AnonymBruker]

Gratulerer TS for at du nok samtalen. Nå må du fordøye det du fikk vite. 

Anonymkode: 360c1...d0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er det virkelig noe å fordøye? Han elsker deg ikke; det er bare å avslutte med en gang.

Anonymkode: 9a74d...801

Og der våknet du, ja. God morgen til deg og takk for i dag. 

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

HanneH1980 skrev (På 27.1.2025 den 15.57):

Godt mulig det 😉

Ellers kan det være at de skjønner at samboeren får alt han vil ha uten å forplikte seg, og er godt fornøyd med det. Kan jo også hende noen her er i en liknende situasjon som samboeren, og trives ganske greit i et forhold med husvær, sex og omsorg uten et ønske om å forplikte seg, og ønsker ikke at den de er sammen med skal ta steget ut for det vil de gjøre selv når/hvis de finner "den rette" eller "noe bedre".

Godt poeng. Dette er ikke en mann som er 100% investert i forholdet, og lever veldig godt med at det kun er hun som er det. Finnes mange, spesielt menn, som er komfortable med et forhold hvor de ikke synes hun er den rette men "rett nok" i forhold til hva han har tilgang til for øyeblikket, og da blir en forpliktelse som ekteskap feil for dem. Taperen i dette forholdet blir TS.

Det å gifte seg er knapt en forpliktelse. Det er jo bare å separere seg og skille ved å signere et papir dersom det ikke fungerer. Har man store verdier og frykter at personen kun er ute etter disse, så er jo det bare å avtale særeie. Kanskje mannen ser på det som tullete å være midtpunktet i en fest og involvere staten i forholdet? Kanskje han ikke er kristen og ikke ser vitsen med å love Gud noe? 

Anonymkode: 50f7b...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 8.58):

Jeg er 44 år og lei. Drittlei. Jeg er i forhold med en snill, kjekk og morsom mann. Men han vil ikke gifte seg med meg. Han nekter å oppgi grunn, men er kategorisk mht. det at han ikke vil gifte seg med meg. Han var gift med eksen, og det var viktig for ham å være gift den gangen. Jeg anser meg derfor som en pauseunderholdning/noe han har tatt til takke med. Særlig siden han er "out of my league" utseendemessig. Jeg har tidligere hatt dårlige erfaringer med menn, som vold, alkohol, psykisk og seksuell mishandling, likegyldighet og snylting. 

Jeg kjenner at jeg egentlig ikke orker mer menn. Men så har jeg barn, som er veldig glad i stefaren sin (min nåværende mann). Tenker at når de blir store om 3-4 år, så går jeg. Da kan denne giftenekteren sitte der og være fri og frank, så kan jeg få fred og ro alene. Kommer ikke til å skaffe meg en ny mann heller. Og siden sex utenfor forhold har null verdi for meg, vil det heller ikke bli noen elskere. Flere som føler at de egentlig er ferdig med alt som heter menn?

P.S. Jeg hater ikke menn. Jeg ser at venninnene mine, moren min har stabile forhold med gode menn. Det er bare at gode menn ikke er tiltrukket av meg. Jeg har slått meg til ro med det, og velger livet uten.

Anonymkode: 16ee6...209

Oi. Men hva hvis du har en bra mann - som har opplevd hvordan det er å gå ut av et ekteskap, og kanskje bare derfor ikke orker et nytt? Hva om du totalt feiltolker alt dette? Hva om det eneste du trenger å akseptere -f ro å ha det skikkelig bra med han . er at han ikke vil gifte seg? På en måte handler det faktisk også om å respektere hans ønsker og vilje. Dere er to i et forhold, det er jo slik det er. Det er vetorett på ekteskap og på barn. Fordi det blir så feil å tvinge noen inn i det mot sin vilje. Men om han ellers er snill, kjekk og morsom, så kanskje hele dette probelmet ligger hos deg og ikke hos han? Og helt ærlig, det skinner gjennom at du jo gjerne VIL ha en mann. Du ønsker jo han vil gifte seg med deg! Så å skrive at du ikke vil ha noen er jo bare å lyve for seg selv. Alt annet tilsier at du virkelig bare ønsker deg å ha det bra sammen med en mann. Hva er galt med å satse på han du har? Man må ikke være gift for å ha et godt forhold. Men forholdet blir ikke godt om den ene går og er bitter fordi den andre ikke vil gifte seg...

Høres ut til at du kunne hatt god nytte av en terapeut eller en coach til å se litt på din egen selvtillit. Her tror jeg egentlig det er du som står i veien for deg selv. Fordi du ikke tør stole på at han er glad i deg uten å ha signert et papir... du tror han var mer glad i eksen. Men dette er jo ting som skjer i ditt hode, det trenger ikke være realiteten. Hvorfor gidder han å være sammen med deg da? Hun han er kjekk, snill og morsom høres det ut til at han kunne fått hvem som helst. Også er han sammen med DEG. Det har jo enorm betydning! I tillegg har han opplevd et ekteskapsbrudd, da tar man heller ikke hva som helst etterpå, for så glad i brudd er det ingen som er. Man skulle tro du var valgt med omhu i tro på et godt og langt forhold. Men det du ser i ditt hode er åpenbart helt andre ting, men ikke sikkert det har rot i virkeligheten.

Synd om du mister en så god anledning for å ha en god partner kanskje resten av kivet, bare fordi han har brent seg på ekteskap og derfor ikke vil.

Jeg er gift selv, men også med en mann som hadde vært gift før. Han sa i mange år at han aldri ville gifte seg igjen, for han hadde sett hva ekteskap gjør med et forhold. Han ville bare at vi skulle ha dret bra. Etter endel år med bra ville han allikevel ta skrittet videre, han fikk vel igjen trua på at det ikke nødvendigvis er ekteskapet i seg selv som skaper et dårlig forhold. I morgen har vi 11 års bryllupsdag, så det viste seg nok å stemme. Men han var oppriktig nervøs for at forholdet skulle gå skeis hvis vi giftet oss. Tenk om det er slike tanker samboeren din har? Men ikke tør å si høyt. Ekteskapsbrudd gjør noe med folk, som vi som ikke har prøvd ikke kan forstå antagelig.

Ville vel heller prøvd å jobbe for et godt forhold med den gode mannen, enn å planlegge for brudd...
 

Anonymkode: f4e18...ddc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Oi. Men hva hvis du har en bra mann - som har opplevd hvordan det er å gå ut av et ekteskap, og kanskje bare derfor ikke orker et nytt? Hva om du totalt feiltolker alt dette? Hva om det eneste du trenger å akseptere -f ro å ha det skikkelig bra med han . er at han ikke vil gifte seg? På en måte handler det faktisk også om å respektere hans ønsker og vilje. Dere er to i et forhold, det er jo slik det er. Det er vetorett på ekteskap og på barn. Fordi det blir så feil å tvinge noen inn i det mot sin vilje. Men om han ellers er snill, kjekk og morsom, så kanskje hele dette probelmet ligger hos deg og ikke hos han? Og helt ærlig, det skinner gjennom at du jo gjerne VIL ha en mann. Du ønsker jo han vil gifte seg med deg! Så å skrive at du ikke vil ha noen er jo bare å lyve for seg selv. Alt annet tilsier at du virkelig bare ønsker deg å ha det bra sammen med en mann. Hva er galt med å satse på han du har? Man må ikke være gift for å ha et godt forhold. Men forholdet blir ikke godt om den ene går og er bitter fordi den andre ikke vil gifte seg...

Høres ut til at du kunne hatt god nytte av en terapeut eller en coach til å se litt på din egen selvtillit. Her tror jeg egentlig det er du som står i veien for deg selv. Fordi du ikke tør stole på at han er glad i deg uten å ha signert et papir... du tror han var mer glad i eksen. Men dette er jo ting som skjer i ditt hode, det trenger ikke være realiteten. Hvorfor gidder han å være sammen med deg da? Hun han er kjekk, snill og morsom høres det ut til at han kunne fått hvem som helst. Også er han sammen med DEG. Det har jo enorm betydning! I tillegg har han opplevd et ekteskapsbrudd, da tar man heller ikke hva som helst etterpå, for så glad i brudd er det ingen som er. Man skulle tro du var valgt med omhu i tro på et godt og langt forhold. Men det du ser i ditt hode er åpenbart helt andre ting, men ikke sikkert det har rot i virkeligheten.

Synd om du mister en så god anledning for å ha en god partner kanskje resten av kivet, bare fordi han har brent seg på ekteskap og derfor ikke vil.

Jeg er gift selv, men også med en mann som hadde vært gift før. Han sa i mange år at han aldri ville gifte seg igjen, for han hadde sett hva ekteskap gjør med et forhold. Han ville bare at vi skulle ha dret bra. Etter endel år med bra ville han allikevel ta skrittet videre, han fikk vel igjen trua på at det ikke nødvendigvis er ekteskapet i seg selv som skaper et dårlig forhold. I morgen har vi 11 års bryllupsdag, så det viste seg nok å stemme. Men han var oppriktig nervøs for at forholdet skulle gå skeis hvis vi giftet oss. Tenk om det er slike tanker samboeren din har? Men ikke tør å si høyt. Ekteskapsbrudd gjør noe med folk, som vi som ikke har prøvd ikke kan forstå antagelig.

Ville vel heller prøvd å jobbe for et godt forhold med den gode mannen, enn å planlegge for brudd...
 

Anonymkode: f4e18...ddc

Men altså. Hva er forskjellen på å gå ut av samboerskap og ekteskap med tanke på såre følelser? Akkurat, ingen. Og coach for å overbevise meg hvor deilig det er å være i en uforpliktende samboerskap? Folkeregisteret gærne.

Mannen har sagt at han ikke har de rette følelsene. Han innrømmet det endelig etter to år. Saken er ganske så ferdig der. 

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 10.37):

Det er da opp til deg om du vil være alene eller ei.... Det er jo ingen som kan bestemme. 

Men å lage så mye styr fordi kjæresten din ikke vil gifte seg en gang til, synes jeg blir for dumt! Jeg og min samboer har vært sammen i 26 år, og har 2 barn sammen. At vi ikke er gift på papiret, har aldri ført til noe som helst av ustabilitet eller annet. Jeg kaller ham for mannen min, og han kaller meg for "konemor". Enkelt og greit. Å få på papiret at vi er gift, betyr nada! Har flere venninner som har vært sammen med mennene sine omtrent like lenge, uten at de har ustabile forhold osv. For meg betyr giftermål absolutt ingenting! Heller ikke for mannen. 

Anonymkode: 696d2...b5c

Er er som deg, vært samboere og har et barn sammen. Har aldri hatt behov for å være gift. Har barn. Men når den ene naboen (en god venn av oss begge) spurte meg «trur du grunnen til at han ikke vil gifte seg med deg er fordi han ikke vil dele penger?». Han er gjerrig og god til å spare og har spart opp millioner etter han blei sammen med meg. Har alltid sagt vi må betale 50/50 av alt selvom han tjener langt mer. Vært offshore i mange år. Der eg måtte ta meg av hans hund (hadde den fra før) og barnet. Han er nå blitt tvunget til å betale mer, fordi vi har snakket med andre par der dette er normal praksis. I tiår har han sikret seg selv ved at han har sotte igjen med langt mere penger enn meg i mnd. Nå fikk han et ultimatum begynne arbeide på land, han tjener mindre, men det påvirker ikke meg. Så det å være gift har mye å si, da forplikter man seg til at det vår økonomi ikke hver sin m.m man skriver kontrakt. Set hadde betydd mye for meg om han ville vært villig til det med samboerkontrakt eller annet, men det kommer aldri til å skje. Behov for å gifte meg har eg ikke personlig, men at man er villige til å dele er en selvfølge. En dag tjener eg langt mer enn han (har høy utdannelse og mulighet til å jobbe mer krevende når barna er eldre). Tidligere hadde vært en selvfølge å dele dette med han.

Anonymkode: 59896...f3a

[gjest 01]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 15.52):

Men da blir det best for alle hvis vi går fra hverandre. Jeg forstår heller ikke hva som er stakkars med en mann som har daglig sex, kosekvelder med film/tur/avslapning i sofa med god mat og masse hygge flere ganger i uka, frokost på senga i helgene og gode samtaler i et forhold. Hva er stakkars med hans tilværelse i dag, mener du?

Anonymkode: 16ee6...209

Å vente med å gå i to år er fullstendig mangel på respekt for mannen du per i dag bor med, og har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre. Gjør mannen en «siste tjeneste» og gå fra han, du. 

[Maleficenta]

gjest 01 skrev (1 time siden):

Å vente med å gå i to år er fullstendig mangel på respekt for mannen du per i dag bor med, og har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre. Gjør mannen en «siste tjeneste» og gå fra han, du. 

Er jo litt mangel på respekt å nekte å gi et skikkelig svar på hvorfor han ikke vil gifte seg igjen. Er jo greit nok at han ikke vil det, men når han vet at det er viktig for henne så unner han henne en ordentlig forklaring på hvorfor han er så steil på dette. Ikke bare si jeg vil ikke gifte meg punktum

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Er jo litt mangel på respekt å nekte å gi et skikkelig svar på hvorfor han ikke vil gifte seg igjen. Er jo greit nok at han ikke vil det, men når han vet at det er viktig for henne så unner han henne en ordentlig forklaring på hvorfor han er så steil på dette. Ikke bare si jeg vil ikke gifte meg punktum

Det har hun jo fått nå.

Anonymkode: 9a74d...801

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 13.07):

Det skal du ikke finne deg i. Ikke når han ellers har mast om ekteskap og synes det er nydelig med andres bryllup. 

Problemet er jo: Han vil ikke prate.

Så med mindre alt skal fortsette som før, må du gjøre noe helt annet, noe som ryster ham ut av hva nå slags lammelse som gjør at han er stum. Hva har du å tape? 

Anonymkode: 360c1...d0a

Oj den delen gikk meg hus forbi. At han har snakket om bryllup på den måten. Rart at han samtidig sier nei til bryllup da, når han ellers er så opptatt av det

[HanneH1980]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Da har vi hatt samtale i går. Han ville først spøke alt bort, vri seg unna temaet, men jeg insisterte på at han lyttet til meg. Var rolig og fattet, og forklarte at disse signalene han ga meg før jeg fridde, "nei" uten begrunnelse og pratenekt etterpå, tyder på at han ikke ønsker å fortelle grunnen til hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift.

Vi pratet vel i rundt 20 minutter totalt, han ble først taus da jeg begynte å presse litt, så prøvde han å komme med unnskyldninger. Jeg sa at jeg måtte ha et svar på hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift med meg, når det var like viktig for ham å være gift med eksen. Han ble så fortvilt at han nesten begynte å gråte. Så kom det til slutt. Han har ikke de rette følelsene. Han trodde at han var stormforelsket i meg i starten, og at det ville gå over i en dypere type kjærlighet da forelskelsen ga seg. Men det var mer som begjær og følelse av å være overveldet over at noen elsket ham igjen - for han hadde egentlig gitt opp å håpe på det etter at eksen tok ut separasjon og så skilte seg fra ham.

Han elsker ikke eksen sin lenger. Men han har ikke de rette følelsene for meg. Han trives sammen med meg, liker å være sammen, men opplever ikke dyp kjærlighet. Derfor klarte han ikke å svare ja til frieri, og derfor ønsket han ikke å fortelle meg hvorfor. Fordi han var livredd for at jeg ville gjøre det slutt - for han trives jo sammen med meg og er glad i meg på sin måte. Men ikke nok til at han føler det blir rett å gifte seg.

Jeg sa til ham at jeg trenger tid til å fordøye det han har sagt. Har ikke sagt noe enda om at det mest sannsynlig blir brudd. Men det var veldig greit å vite grunnen, sånn at jeg kan bedre planlegge hva som blir best for meg å gjøre i fremtiden.

 

Anonymkode: 16ee6...209

Se der ja - så var dessverre mistanken berettiget. "Grunnen" til at han ikke ville gifte seg, var fordi han ikke hadde "de rette følelsene". Men greit var det nå likevel å være sammen med en kvinne fordi han "trives" (ja, de fleste menn trives godt sammen med en kvinne som de kan ha jevnlig sex med og få omsorg av selv om de ikke elsker henne). Rett og slett en falsk, feig og selvsentrert faen som vil nyte godene av et forhold uten å ville gi det partneren ønsker tilbake.

Det er bra at du stod hardt på ditt, TS. At han nok en gang prøvde å spøke det vekk og komme med unnskyldninger for å slippe å fortelle deg sannheten, kunne gjort at du kastet bort enda mer tid på ham. Han har jo sagt det rett ut nå, du er ikke "den rette", du er bare "rett nok for øyeblikket". Slike menn er ikke noe å samle på, og sjansen ville vært stor for at han gikk på dagen om han en dag fant ei som han hadde "de rette følelsene" for.

Og, klart dette er mye å fordøye. Å ha en mistanke er en ting, å få det rett ut bekreftet er noe annet. Ønsker deg masse lykke til videre ❤️