Har egentlig lyst til å være alene, og ikke få en ny mann etterpå. Er lei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Gjesp..... Jeg elsker mannen min over alt på jord (etter barna), men ser likevel på et giftermål som noe bortkastet. Det handler ikke om følelser... Og vi har vært sammen ca 26 år! 

Anonymkode: 696d2...b5c

Han er SAMBOEREN din, ikke mannen.

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nåja, nå er det nok du som kommer til å bli brukt. Lykke til med det livet som smørehylse. 

Anonymkode: d2028...38f

Hvorfor er det bare menn som kan bruke kvinner? Hvorfor kan det ikke også gå andre veien? Du vet det finnes damer som liker tilfeldig og uforpliktende sex?

Anonymkode: dab7f...488

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er SAMBOEREN din, ikke mannen.

Anonymkode: 16ee6...209

Han er da begge deler.

Burde ikke ekteskap være som med barn? Hvis ikke begge har lyst, så lar man være. Virker som TS og en del andre tenker man skal "kreve" giftemål i bytte mot et eller annet, eller som en slags test ("hvis han elsker deg!"), og det er bare så merkelig.

Anonymkode: 89950...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han er da begge deler.

Burde ikke ekteskap være som med barn? Hvis ikke begge har lyst, så lar man være. Virker som TS og en del andre tenker man skal "kreve" giftemål i bytte mot et eller annet, eller som en slags test ("hvis han elsker deg!"), og det er bare så merkelig.

Anonymkode: 89950...a6f

Selvfølgelig. Jeg er TS. Jeg krever ikke giftemål, verken i seg selv eller i bytte mot noe. Men det er som du sier selv - som med barn. Ofte er det slik at når den ene vil ha barn og den andre ikke, så blir det brudd. Hvorfor skal det være annerledes med ekteskap? 

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

Oi denne var interessant. Har du vært gift før?

På den ene siden tenker jeg mye likt som deg i at jeg ønsker å være i et forpliktende ekteskap, ikke samboerskap. Så jeg er gift. Hvis vi derimot en dag skulle skilt oss (som jeg tenker aldri kunne skje) så ville jeg ikke giftet meg igjen. Det å love å være sammen i gode og onde dager og å elske og ære noen til døden skiller en, gjør man bare til en person. Klarer man ikke å oppfylle forpliktelsene ved et ekteskap, hvorfor gå inn for et nytt et? Da har man allerede bevist at man ikke klarer det. Her syns jeg det er unntak om ektefellen dør eller det er andre åpenbare grunner til at et ekteskap ikke fungerer (parter blir voldelig/rusavhengig osv).

poenget mitt er at han har feilet et ekteskap allerede. Han klarte det ikke. Han holdt ikke det han lovet. Hvorfor skal han gjøre det igjen?

Anonymkode: fd0ee...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Gjesp..... Jeg elsker mannen min over alt på jord (etter barna), men ser likevel på et giftermål som noe bortkastet. Det handler ikke om følelser... Og vi har vært sammen ca 26 år! 

Anonymkode: 696d2...b5c

🥱 🥱 🥱

Anonymkode: 30e7f...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Oi denne var interessant. Har du vært gift før?

På den ene siden tenker jeg mye likt som deg i at jeg ønsker å være i et forpliktende ekteskap, ikke samboerskap. Så jeg er gift. Hvis vi derimot en dag skulle skilt oss (som jeg tenker aldri kunne skje) så ville jeg ikke giftet meg igjen. Det å love å være sammen i gode og onde dager og å elske og ære noen til døden skiller en, gjør man bare til en person. Klarer man ikke å oppfylle forpliktelsene ved et ekteskap, hvorfor gå inn for et nytt et? Da har man allerede bevist at man ikke klarer det. Her syns jeg det er unntak om ektefellen dør eller det er andre åpenbare grunner til at et ekteskap ikke fungerer (parter blir voldelig/rusavhengig osv).

poenget mitt er at han har feilet et ekteskap allerede. Han klarte det ikke. Han holdt ikke det han lovet. Hvorfor skal han gjøre det igjen?

Anonymkode: fd0ee...4e4

Jeg har vært gift før, og det er ikke jeg som "ikke klarte å oppfylle forpliktelsene ved et ekteskap". Det er eksmannen min som ikke klarte det, og har bevist at han ikke klarer det. Der var det både vold og gjentatt utroskap inne i bildet. 

Det samme gjelder min samboer. HAN feilet ikke. HUN feilet. HAN holdt det han lovet. Vi gjorde begge det. Jeg var aldri utro mot eksmannen mens han fløy og pulte rundt, jeg støttet ham og skilte meg først da han slo meg foran barna. Min samboer ble utsatt for utroskap og økonomisk utroskap fra ekskona si. Så vi begge vet hvordan det er å være forpliktet, og ingen av oss feilet. 

En annen ting er at du ellers i livet gjentar forsøk på ALT. Du har lært deg å gå. Du har sikkert feilet masse i starten. Kan du strikke, sy, lage mat, bake, stå på skøyter osv? Har du aldri brent maten, fått mislykket kake, falt på isen, måttet ta opp igjen genseren du har strikket? Gir du opp med en gang etter at du har feilet EN gang? Hva med studier? Har du aldri strøket på noe eller fått dårlig karakter? Har du aldri fått et nei på jobbsøknad? Har du alltid gitt deg med en gang du har feilet? Tror ikke det. Så hvorfor skal det gjelde ekteskap, men ikke alt annet i livet? Hvorfor skal din nye partner betale for dine feil? Kan du ikke forplikte deg (du har feilet før), så bør du kanskje ikke etablere et forhold som skal være forpliktende, men heller være singel eller ha løse forbindelser?

TS

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært gift før, og det er ikke jeg som "ikke klarte å oppfylle forpliktelsene ved et ekteskap". Det er eksmannen min som ikke klarte det, og har bevist at han ikke klarer det. Der var det både vold og gjentatt utroskap inne i bildet. 

Det samme gjelder min samboer. HAN feilet ikke. HUN feilet. HAN holdt det han lovet. Vi gjorde begge det. Jeg var aldri utro mot eksmannen mens han fløy og pulte rundt, jeg støttet ham og skilte meg først da han slo meg foran barna. Min samboer ble utsatt for utroskap og økonomisk utroskap fra ekskona si. Så vi begge vet hvordan det er å være forpliktet, og ingen av oss feilet. 

En annen ting er at du ellers i livet gjentar forsøk på ALT. Du har lært deg å gå. Du har sikkert feilet masse i starten. Kan du strikke, sy, lage mat, bake, stå på skøyter osv? Har du aldri brent maten, fått mislykket kake, falt på isen, måttet ta opp igjen genseren du har strikket? Gir du opp med en gang etter at du har feilet EN gang? Hva med studier? Har du aldri strøket på noe eller fått dårlig karakter? Har du aldri fått et nei på jobbsøknad? Har du alltid gitt deg med en gang du har feilet? Tror ikke det. Så hvorfor skal det gjelde ekteskap, men ikke alt annet i livet? Hvorfor skal din nye partner betale for dine feil? Kan du ikke forplikte deg (du har feilet før), så bør du kanskje ikke etablere et forhold som skal være forpliktende, men heller være singel eller ha løse forbindelser?

TS

Anonymkode: 16ee6...209

Jeg syns du har hatt mange gode innlegg i denne tråden, TS, men det der var jo bare teite sammenligninger. Feilet med bakverk eller strikketøy kan da ikke sammenlignes med et ekteskap.

Jeg skjønner litt følelsen av at du ikke er bra nok siden han initierte og giftet seg med ekskonen sin, men jeg tror kanskje at det ikke er personlige grunner overfor deg som gjør at han ikke vil gifte seg igjen. Det kan bare rett og slett være at å være gift trigger han. Kan hende det trigger en sårhetsfølelse eller nederlagsfølelse eller frykt for at det samme skal skje? Og så kan det da være at han ikke vil svare på hvorfor, fordi det nettopp er såre følelser som han ikke vil skal sies høyt?

Siden du ikke er opptatt av selve bryllupet, men det å være gift, så er det nok ikke at det er styrete han tenker på, for det er som du sier, bare underskrift på et papir. Trenger ikke forlovere eller selskap eller noen ting, bare et juridisk papir som sier at dere er gift.

Så jeg skjønner deg litt, samtidig som jeg ikke ser viktigheten av å være gift jeg heller. Jeg tror uansett at det blir som med barn; den som ikke vil har veto. Og så må du kjenne godt etter at du rett og slett ikke vil være sammen med denne mannen hvis ikke han er villig til å gifte seg. 

Vet ikke om dere har snakket om akkurat det? At det viktigste for deg er å være gift for å føle deg elsket nok og hvis han ikke vil gifte seg så er det viktigste i et forhold for deg borte, så da forlater du han? 

Anonymkode: 086fc...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg syns du har hatt mange gode innlegg i denne tråden, TS, men det der var jo bare teite sammenligninger. Feilet med bakverk eller strikketøy kan da ikke sammenlignes med et ekteskap.

Jeg skjønner litt følelsen av at du ikke er bra nok siden han initierte og giftet seg med ekskonen sin, men jeg tror kanskje at det ikke er personlige grunner overfor deg som gjør at han ikke vil gifte seg igjen. Det kan bare rett og slett være at å være gift trigger han. Kan hende det trigger en sårhetsfølelse eller nederlagsfølelse eller frykt for at det samme skal skje? Og så kan det da være at han ikke vil svare på hvorfor, fordi det nettopp er såre følelser som han ikke vil skal sies høyt?

Siden du ikke er opptatt av selve bryllupet, men det å være gift, så er det nok ikke at det er styrete han tenker på, for det er som du sier, bare underskrift på et papir. Trenger ikke forlovere eller selskap eller noen ting, bare et juridisk papir som sier at dere er gift.

Så jeg skjønner deg litt, samtidig som jeg ikke ser viktigheten av å være gift jeg heller. Jeg tror uansett at det blir som med barn; den som ikke vil har veto. Og så må du kjenne godt etter at du rett og slett ikke vil være sammen med denne mannen hvis ikke han er villig til å gifte seg. 

Vet ikke om dere har snakket om akkurat det? At det viktigste for deg er å være gift for å føle deg elsket nok og hvis han ikke vil gifte seg så er det viktigste i et forhold for deg borte, så da forlater du han? 

Anonymkode: 086fc...7d9

Men hvorfor skal JEG betale for skaden som eksen hans har gjort? Vi snakker ellers om alle mulige såre følelser, men akkurat dette nekter han å svare på. Hva du ser eller ikke ser, er uviktig. Det er viktig for meg å være gift, og jeg må få lov til å ha meningen min i stedet for å bli presset inn i et livslangt samboerskap. Vi har snakket om det med at det er viktig for meg å være gift. Jeg har ikke sagt at jeg forlater ham hvis han ikke gifter seg - for det blir pressing, noe jeg ikke ønsker. Jeg vil heller ikke gifte meg med en som går med på det uten å ha lyst, bare for å ikke bli forlatt.

TS

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært gift før, og det er ikke jeg som "ikke klarte å oppfylle forpliktelsene ved et ekteskap". Det er eksmannen min som ikke klarte det, og har bevist at han ikke klarer det. Der var det både vold og gjentatt utroskap inne i bildet. 

Det samme gjelder min samboer. HAN feilet ikke. HUN feilet. HAN holdt det han lovet. Vi gjorde begge det. Jeg var aldri utro mot eksmannen mens han fløy og pulte rundt, jeg støttet ham og skilte meg først da han slo meg foran barna. Min samboer ble utsatt for utroskap og økonomisk utroskap fra ekskona si. Så vi begge vet hvordan det er å være forpliktet, og ingen av oss feilet. 

En annen ting er at du ellers i livet gjentar forsøk på ALT. Du har lært deg å gå. Du har sikkert feilet masse i starten. Kan du strikke, sy, lage mat, bake, stå på skøyter osv? Har du aldri brent maten, fått mislykket kake, falt på isen, måttet ta opp igjen genseren du har strikket? Gir du opp med en gang etter at du har feilet EN gang? Hva med studier? Har du aldri strøket på noe eller fått dårlig karakter? Har du aldri fått et nei på jobbsøknad? Har du alltid gitt deg med en gang du har feilet? Tror ikke det. Så hvorfor skal det gjelde ekteskap, men ikke alt annet i livet? Hvorfor skal din nye partner betale for dine feil? Kan du ikke forplikte deg (du har feilet før), så bør du kanskje ikke etablere et forhold som skal være forpliktende, men heller være singel eller ha løse forbindelser?

TS

Anonymkode: 16ee6...209

Om det er ektefellen som har brutt forpliktelsene kan jeg skjønne at man ønsker å gifte seg igjen. Er man ikke istand til å holde det man lover når man gifter seg, burde man ikke inngå et ekteskap. Syns for dere begge at dere giftet dere begge med mennesker som aldri burde vært gift.

For min del hadde jeg nok mistet «troen» på ekteskap om mitt hadde endt i skilsmisse. Du tenker ikke slik, og det er helt greit, men kanskje partneren din gjør det?

syns forøvrig disse sammenligningene dine i siste avsnitt ikke er sammenlignbare. Vi lover ikke kaken eller genseren å holde sammen i gode og onde dager til døden skiller oss. Tar da ekteskapet ganske mye mer seriøst enn det, og det håper jeg alle som gifter seg gjør.

Anonymkode: fd0ee...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om det er ektefellen som har brutt forpliktelsene kan jeg skjønne at man ønsker å gifte seg igjen. Er man ikke istand til å holde det man lover når man gifter seg, burde man ikke inngå et ekteskap. Syns for dere begge at dere giftet dere begge med mennesker som aldri burde vært gift.

For min del hadde jeg nok mistet «troen» på ekteskap om mitt hadde endt i skilsmisse. Du tenker ikke slik, og det er helt greit, men kanskje partneren din gjør det?

syns forøvrig disse sammenligningene dine i siste avsnitt ikke er sammenlignbare. Vi lover ikke kaken eller genseren å holde sammen i gode og onde dager til døden skiller oss. Tar da ekteskapet ganske mye mer seriøst enn det, og det håper jeg alle som gifter seg gjør.

Anonymkode: fd0ee...4e4

Selvfølgelig er ekteskap mer seriøst. Men hvorfor skal jeg betale for en skade som eksen hans har påført ham? Alle sier jo at man må legge fortiden bak seg og ikke la ny partner betale for den gamle partnerens dritt. For eksempel, at man ikke kan forlange kontroll og at partner kutter ut venner/venninner, bare fordi eksen var utro etter noter og lå med alt som hadde puls. Jeg har ikke såret ham. Jeg har ikke vært utro mot ham eller slem med ham på en annen måte. Jeg drikker ikke, fester ikke, sløser ikke med penger, bor ikke i rotehus, er ikke egoistisk, driver ikke med sexnekt og så videre. Men jeg er lite pen. Jeg kjenner at det er der det egentlig trykker. Eksen hans er ti hakk penere enn meg. Henne ville han gifte seg med, henne ville han erobre. Mens meg er det ikke så nøye med.

TS

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 44 år og lei. Drittlei. Jeg er i forhold med en snill, kjekk og morsom mann. Men han vil ikke gifte seg med meg. Han nekter å oppgi grunn, men er kategorisk mht. det at han ikke vil gifte seg med meg. Han var gift med eksen, og det var viktig for ham å være gift den gangen. Jeg anser meg derfor som en pauseunderholdning/noe han har tatt til takke med. Særlig siden han er "out of my league" utseendemessig. Jeg har tidligere hatt dårlige erfaringer med menn, som vold, alkohol, psykisk og seksuell mishandling, likegyldighet og snylting. 

Jeg kjenner at jeg egentlig ikke orker mer menn. Men så har jeg barn, som er veldig glad i stefaren sin (min nåværende mann). Tenker at når de blir store om 3-4 år, så går jeg. Da kan denne giftenekteren sitte der og være fri og frank, så kan jeg få fred og ro alene. Kommer ikke til å skaffe meg en ny mann heller. Og siden sex utenfor forhold har null verdi for meg, vil det heller ikke bli noen elskere. Flere som føler at de egentlig er ferdig med alt som heter menn?

P.S. Jeg hater ikke menn. Jeg ser at venninnene mine, moren min har stabile forhold med gode menn. Det er bare at gode menn ikke er tiltrukket av meg. Jeg har slått meg til ro med det, og velger livet uten.

Anonymkode: 16ee6...209

Du er sammen med en fantastisk mann, som både er kjekk og snill og en god stefar? 

Så skal du gjøre det slutt om noen år, bare fordi han ikke vil gifte seg? Det går utmerket godt å ha et nydelig forhold uten å være gift, jeg ser ikke problemet? 

Anonymkode: 44a18...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er sammen med en fantastisk mann, som både er kjekk og snill og en god stefar? 

Så skal du gjøre det slutt om noen år, bare fordi han ikke vil gifte seg? Det går utmerket godt å ha et nydelig forhold uten å være gift, jeg ser ikke problemet? 

Anonymkode: 44a18...db1

Ok, ser du har svart på dette tidligere, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du ikke kan leve i et samboerforhold i stedet for ekteskap? Er like enkelt å skille seg, som å gjøre det slutt ellers. 

Anonymkode: 44a18...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er sammen med en fantastisk mann, som både er kjekk og snill og en god stefar? 

Så skal du gjøre det slutt om noen år, bare fordi han ikke vil gifte seg? Det går utmerket godt å ha et nydelig forhold uten å være gift, jeg ser ikke problemet? 

Anonymkode: 44a18...db1

Og jeg ser ikke problemet for ham med å gifte seg. Han bare vil ikke, og oppgir ingen grunn. Hvorfor MÅ jeg presses inn i et eviglangt samboerskap?

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ok, ser du har svart på dette tidligere, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du ikke kan leve i et samboerforhold i stedet for ekteskap? Er like enkelt å skille seg, som å gjøre det slutt ellers. 

Anonymkode: 44a18...db1

Fordi det er viktig for meg å være gift. Det er slik jeg er oppdratt, det er mine verdier. Ekteskap er fortsatt den mest solide juridiske konstruksjonen for et forhold på mange måter. Det er noen av grunnene, men ikke alle. Jeg forstår heller ikke hvorfor min samboer ikke kan leve i et ekteskap i stedet for samboerskap. Hvorfor er det viktig for ham å ikke være gift?

TS

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Selvfølgelig er ekteskap mer seriøst. Men hvorfor skal jeg betale for en skade som eksen hans har påført ham? Alle sier jo at man må legge fortiden bak seg og ikke la ny partner betale for den gamle partnerens dritt. For eksempel, at man ikke kan forlange kontroll og at partner kutter ut venner/venninner, bare fordi eksen var utro etter noter og lå med alt som hadde puls. Jeg har ikke såret ham. Jeg har ikke vært utro mot ham eller slem med ham på en annen måte. Jeg drikker ikke, fester ikke, sløser ikke med penger, bor ikke i rotehus, er ikke egoistisk, driver ikke med sexnekt og så videre. Men jeg er lite pen. Jeg kjenner at det er der det egentlig trykker. Eksen hans er ti hakk penere enn meg. Henne ville han gifte seg med, henne ville han erobre. Mens meg er det ikke så nøye med.

TS

Anonymkode: 16ee6...209

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og jeg ser ikke problemet for ham med å gifte seg. Han bare vil ikke, og oppgir ingen grunn. Hvorfor MÅ jeg presses inn i et eviglangt samboerskap?

Anonymkode: 16ee6...209

Jeg er enig i at ekteskap er mer seriøst og jeg forstår at det er sårt at han ikke vil gifte seg med deg. Hvorfor han ikke vil det vet ikke vi på KG, og hvis du tror det er fordi eksen er penere så får du spørre da? Dere må ta dere en ordentlig prat om dette. Og du må selvfølgelig ikke bli hos han om du ikke ønsker, men tror vi er flere som reagerer på at mangelen på giftemål er den eneste grunnen til at du vil gå?

Anonymkode: fd0ee...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Jeg er enig i at ekteskap er mer seriøst og jeg forstår at det er sårt at han ikke vil gifte seg med deg. Hvorfor han ikke vil det vet ikke vi på KG, og hvis du tror det er fordi eksen er penere så får du spørre da? Dere må ta dere en ordentlig prat om dette. Og du må selvfølgelig ikke bli hos han om du ikke ønsker, men tror vi er flere som reagerer på at mangelen på giftemål er den eneste grunnen til at du vil gå?

Anonymkode: fd0ee...4e4

Jeg har prøvd å ta ordentlig prat om det flere ganger, men han vrir det alltid til noe annet. Han har ikke engang forklart hvorfor han svarte nei på frieriet. 

Anonymkode: 16ee6...209

[AnonymBruker]

Hvorfor MÅ du være gift ? 
Jeg kan godt forstå de som endte opp med en skilsmisse IKKE ønsker å gifte seg igjen og risikere skilsmisse nr 2. En kan ha det veldig bra som samboere , og skaffe seg samboerkontrakt som sikrer seg økonomisk.  

Anonymkode: f5008...f2e

[AnonymBruker]

Du har fått et oppheng på sivilstatus. Alt er bra med mannen unntatt at han ikke vil gå på en smell igjen. Ett giftemål holdt for han, nå er det samboerskap som gjelder. 

Men for deg er det ikke bra nok, fyttikatta, noen kvinnfolk er bare ikke til å forstå. 

Anonymkode: 6bc9a...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor MÅ du være gift ? 
Jeg kan godt forstå de som endte opp med en skilsmisse IKKE ønsker å gifte seg igjen og risikere skilsmisse nr 2. En kan ha det veldig bra som samboere , og skaffe seg samboerkontrakt som sikrer seg økonomisk.  

Anonymkode: f5008...f2e

Hvorfor MÅ jeg være samboer, skrive masse kontrakter og så videre? 

Anonymkode: 16ee6...209