Baby 11 mmd våkner hele tiden på natta og har gjort dette siden fødsel

[AnonymBruker]

Hei, har ikke lest hele tråden din. Men har vært i samme situasjon

 

Vi hadde mye problemer, prøvde til og med melatonin fra lege. Jeg leste bøker, podkaster OSV OSV. Dette var barn nr to, og sjokkerende med så dårlig søvn når første barnet vårt sov godt. 

 

Det ble endring når hun var kanskje rundt 18 mnd og vi etter å ha vært hos samtale hos psykolog på helsestasjonen om søvn og vi rett og slett GAV OPP. 

Vi satt med henne til hun sovnet selv i sin seng og så kom hun over til oss ila kvelden/natten. Vi bytter på å sove på gjesterommet. Vi sover aldri begge to med henne. Nå er hun snart 4 og det er det som funker. 

Det føles som hun trenger den nærheten og tryggheten. 

PS, hun tok smokk fra 1 års alder, kanskje ikke optimalt, men det var ganske herlig når hun begynte med den. 

 

Lykke til! jeg vet ikke hvordan det funker her, men du kan gjerne sende meg en privat melding om du vil prate mer om temaet

Anonymkode: 96e46...200

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Trådstarter her🙂 Takk for alle gode svar og tips. Baby sover sammen med meg og har gjort det siden dag 1. Grunnen til at jeg er blitt ekstra sliten er nok at far jobber på båt i turnus.
 

Man leser mye på nettet om søvnvansker om baby våkner mer enn 3-4 ganger hver natt + alle tips, råd, betalingskurs osv- blir jo litt skremt av det😅 Så godt å høre at dette er nokså normalt. Dette får meg til å innse at det eneste jeg kan gjøre nå er å endre innstilling. Da tror jeg vi fortsetter amming/samsoving❤️

Har noen av dere sovet borte en natt fra baby når hen var på denne alderen? Tenker at en natt borte (men ikke langt unna) kanskje hadde hjulpet litt så jeg får ta igjen litt søvn🤔
 

Anonymkode: ddc3f...afe

Du sier tidligere at babyen ble enda mer avhengig av deg etter at far hadde forsøkt legging/natt/sovetrening, så hvis det var resultatet etter bare noen timer med far, tenker jeg at dette er en veldig dårlig idé. Skaff deg heller barnevakt på dagtid og øv deg på å sove 1-3 timer da. Det er utrolig hvor lite søvn man kan klare seg på over flere år hvis man endrer litt tanken på at man er i underskudd og må «ta det igjen». ☺️

Anonymkode: 8c656...415

[AnonymBruker]

Hei, 

jeg forstår utrolig godt hvor tungt det er. Vært i tilsvarende situasjon selv. Så du har all min empati ❤️

her skjønte vi fort at det ikke var noe annen mulighet enn at jeg samsov. Så vi fortsatte med det til barnet var nærmere to år. deretter forsøkte vi at pappaen kunne sove med hen, og da gikk det kjempebra. Så gikk det faktisk bare gradvis bedre av seg selv. 
 

men et tips herfra hvis du holder på å gå på randen så sykemeld deg. Slik at mannen din kan være hjemme fra jobb og støtte opp under dette. Du må få sovet i løpet av døgnet du også! Det er verken bra for deg, barnet eller mannen din om du blir helt utslitt.

(fikk ikke lest alt her, men hvis ikke dere allerede har gjort det så må dere så klart sjekke med lege at det ikke er noe barnet strever med: refluks, ørebetennelse eller annet). 
 

lykke til ❤️ det er kjempetøft, men det går over, det bare føles ikke sånn ut når man står oppi det. 

Anonymkode: 94afe...266

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Aldri sovet borte uten baby. Fra hun ble 3 år overnattet hun hos besteforeldre i ny og ne, det er de eneste nettene uten. 
Jeg ville ventet et halvt års tid hvis jeg var deg, se det litt ann etterhvert. Det virker som babyen din kanskje trenger deg nå.

Anonymkode: 8a816...0bd

Støtter denne, har heller ikke sovet borte. Tror heller ikke en enkeltnatt gjør så mye fra eller til. Da tror jeg det er en bedre ide å sykemelde seg en periode så du får hvilt deg, og ellers prøve å minske aktivitetsnivået i hverdagen så mye som du kan.

Anonymkode: e63f9...2f3

[AnonymBruker]

Du har min fulle sympati. Det der er kjempetøft og stå i, og frustrerende når man ikke vet når det vil bli bedre. 
Jeg går litt mot strømmen her jeg da basert på egen erfaring. 
Hadde nøyaktig samme opplevelse med første barnet mitt. Han sov 30 min, ammet han i 10 min, så våknet igjen etter 30 min ammet han i 10 min osv. Og slik holdt han det gående gjennom natten. Vi samsov, men jeg våknet jo hver gang han skulle ammes og sov da aldri mer enn 20-30 min i strekk og havnet helt på felgen. Ikke var ungen spesielt blid og fornøyd heller for han var også stuptrøtt på dagtid. Da han var 6 mnd prøvde far og avlaste litt ved at han tok han de 3 første timene jeg sov på natten, men det ble akkurat som du beskriver. Han ble ekstra klengete på meg og mer skeptisk til far. 
vi gav oss med det etter 2 netter og var like langt. 
Da jeg skulle tilbake på jobb når han var 11 måneder ble han flyttet på eget rom i egen seng. Når han våknet og skulle ha melk løftet jeg han opp og sa at nå var det slutt på mat på natten, trøstet så godt jeg kunne og la han ned i igjen i sengen. Repeterte til han til slutt sovnet. I 2 netter var gutten så rasende og krakilsk og verken han eller jeg sov stort. Natt 3 sov han gjennom i 12 timer i strekk. Og problemet var utrolig nok løst etter det. 
Dette er nok ikke løsningen for alle, men jeg kjenner at jeg blir litt provosert av alle som mener at man skal føye seg etter barnas ønsker til enhver pris i disse situasjonene. I vårt tilfelle fikk vi et langt mer tilfreds barn når han fikk hjelp til å sove natten gjennom. Og det klarte han ikke når han lå i samme seng som meg med fri tilgang på pupp. 

Anonymkode: 556be...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

g sov på annet rom i 5 netter men hylingen og skrikingen ble så høylytt og langstrakt (selv gjennom øreproppene) at jeg tilslutt gikk inn hver gang

Ikke rart det ikke gikk hvis du går inn HVER gang? Sovetrening? RULL INN! Ungen er liten! Du har alt for høye forventninger!

Anonymkode: 0c2fa...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Trådstarter her🙂 Takk for alle gode svar og tips. Baby sover sammen med meg og har gjort det siden dag 1. Grunnen til at jeg er blitt ekstra sliten er nok at far jobber på båt i turnus.
 

Man leser mye på nettet om søvnvansker om baby våkner mer enn 3-4 ganger hver natt + alle tips, råd, betalingskurs osv- blir jo litt skremt av det😅 Så godt å høre at dette er nokså normalt. Dette får meg til å innse at det eneste jeg kan gjøre nå er å endre innstilling. Da tror jeg vi fortsetter amming/samsoving❤️

Har noen av dere sovet borte en natt fra baby når hen var på denne alderen? Tenker at en natt borte (men ikke langt unna) kanskje hadde hjulpet litt så jeg får ta igjen litt søvn🤔
 

Anonymkode: ddc3f...afe

Babyen dør ikke av at du er borte ei natt. Få deg litt søvn ❤️

Anonymkode: 0c2fa...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ikke rart det ikke gikk hvis du går inn HVER gang? Sovetrening? RULL INN! Ungen er liten! Du har alt for høye forventninger!

Anonymkode: 0c2fa...ed8

Neida, ikke hver gang. Jeg formulerte meg dårlig. Hver natt, etter noen timers hyling og skriking🙂

Anonymkode: ddc3f...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Neida, ikke hver gang. Jeg formulerte meg dårlig. Hver natt, etter noen timers hyling og skriking🙂

Anonymkode: ddc3f...afe

Ikke jeg som skrev kommentaren over, men jeg er enig i at man ødelegger for seg selv om man føyer seg. 
Det er kjempevanskelig å ignorere barnet sitt som skriker sårt etter mor, men så lenge det har et godt forhold til far og han er der og trøster så må man bare stå i det. 
I vårt tilfelle var ikke far å regne som en person barnet var fortrolig med i den alderen (han var mammadalt og forholdt seg kun til meg), og da følte jeg det var rett at jeg også var med han i overgangen til å sove gjennom på natta. Men dette tror jeg hver familie må avgjøre hva de tenker er best. Men har man bestemt seg for en ting så må man stå i det, hvertfall for en periode man bestemmer seg for på forhånd.  

Anonymkode: 556be...c78

[AnonymBruker]

Var minst like mye oppvåkninger her og det varte lenge dessverre. Ble gradvis bedre fra rundt året da.

Prøvde aldri noe søvntrening for det var så tydelig at baby trengte meg og jeg er egentlig imot sønvtrening. Tror det kan gjøre det verre i noen tilfeller og.

Det hjalp veldig å bare akseptere situasjonen. Og legge seg tidlig. Jeg hadde ulønnet perm fra 10-16 mnd ca pga vi ventet på barnehageplass og da sov jeg ofte dupp sammen med barnet. Og samsov og nattammet så oppvåkningene ble kortest mulig for både meg og baby.

Om du jobber kan du snakke med legen om du kvalifiserer til sykemelding en periode.

Anonymkode: df7ba...60d