Barn som har vært i trafikkulykke.

[AnonymBruker]

Har noen her erfaring med barn som har vært i trafikkulykke? 
Jeg og mitt barn var i en trafikk ulykke for ca 1 mnd siden. Barnet ble ikke fysisk skadet, jeg fikk noen små skader, men ikke noe alvorlig. Det virket som det gikk bra med barnet like etterpå og i ukene etter, men nå er barnet veldig engstelig for å sitte i bil, buss etc. Vi var selv kun passasjerer så det er opprettet sak med førerens forsikringsselskap. Hva bør vi gjøre? 

Anonymkode: 09a2e...a7e

[AnonymBruker]

Fortsett å kjøre bil å være i trafikken, «opp på hesten igjen». 

Anonymkode: 079f3...f34

[AnonymBruker]

Kontakte lege, som kan henvise dere videre til behandling. 

Anonymkode: 93172...5df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fortsett å kjøre bil å være i trafikken, «opp på hesten igjen». 

Anonymkode: 079f3...f34

Ts: Det har vi gjort siden rett etter ulykken. Måtte sette oss i bil for å komme oss hjem. Og vi har kjørt både lange og korte turer etterpå og de første 2 ukene gikk det bra, men plutselig så reagerer barnet på hver minste lyd og hver minste hump. Sitter hele tiden og følger med på førerens speedometer og er farten over 50 km/t så blir barnet veldig urolig. I helgen måtte vi stoppe langs E6 pga full panikk. Og vi prøver hele tiden å snakke logikk og er positive til å være i trafikken, men det virker ikke som det hjelper noe. 

Anonymkode: 09a2e...a7e

[AnonymBruker]

Koble på fastlege og evt helsesøster eller psykolog. Viktig å ikke unngå, men samtidig trengs samtaler ved siden av. 

Bra dere ikke ble fysisk skadet

Anonymkode: 4ef1c...47c

[AnonymBruker]

Vi fikk hjelp fra psykolog. Hun utviklet tvangstanker av det hun opplevd. Var virkelig ubehagelig å se hvor mye det preget henne i alt. Hun sier hun fortsatt kan få noen tanker men hun har lært seg noen triks for at det ikke skal ta overhånd. Hun er i dag voksen. Jeg husker ikke hvor gammel hun var når hun opplevde det. Mulig 7-8 år. 

Anonymkode: fe160...ab8

[AnonymBruker]

Ved alle traumer bør man betrygge barnet om at situasjonen er trygg nå. Man kan ikke unngå bilkjøring, så sånn sett burde dere gi barnet litt eksponeringsterapi. Kjør korte strekninger og trygg barnet på at alt er i orden. Ulykker kan skje, men det er veldig sjelden. Hvis dere er usikre på hvordan dere skal gjøre det kan dere ta kontakt med helsesykepleier. Bup kan også være til hjelp, men der er det ofte lang ventetid. 

Anonymkode: 66be4...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kontakte lege, som kan henvise dere videre til behandling. 

Anonymkode: 93172...5df

Ts: Jeg prøvde å søke på nettet og det så egentlig ut som kommunens kriseteam skulle ha tatt kontakt med oss etter ulykken, men vi har ikke hørt noe fra noen. Selve ulykken er fortsatt under etterforskning så vi vet enda ikke hva som forårsaket ulykken. Å få et svar tror jeg vil hjelpe oss begge å komme oss videre. 

Anonymkode: 09a2e...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Koble på fastlege og evt helsesøster eller psykolog. Viktig å ikke unngå, men samtidig trengs samtaler ved siden av. 

Bra dere ikke ble fysisk skadet

Anonymkode: 4ef1c...47c

Ts: Takk. Ja jeg tror jeg må høre med helsesøster. Lege er barnet allerede skeptisk til å gå til så jeg tror vi får prøve helsesøster først. 

Anonymkode: 09a2e...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi fikk hjelp fra psykolog. Hun utviklet tvangstanker av det hun opplevd. Var virkelig ubehagelig å se hvor mye det preget henne i alt. Hun sier hun fortsatt kan få noen tanker men hun har lært seg noen triks for at det ikke skal ta overhånd. Hun er i dag voksen. Jeg husker ikke hvor gammel hun var når hun opplevde det. Mulig 7-8 år. 

Anonymkode: fe160...ab8

Ts: Det er nok blitt en slags fobi dette. Og jeg vil jo ikke at den skal få utvikle seg. Jeg kjenner på ubehag selv så jeg vet jo hvordan h*n har det, men jeg kommuniserer ikke det til barnet annet enn at jeg har sagt at jeg skjønner hvordan h*n føler det, men at det går bra. 

Anonymkode: 09a2e...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ved alle traumer bør man betrygge barnet om at situasjonen er trygg nå. Man kan ikke unngå bilkjøring, så sånn sett burde dere gi barnet litt eksponeringsterapi. Kjør korte strekninger og trygg barnet på at alt er i orden. Ulykker kan skje, men det er veldig sjelden. Hvis dere er usikre på hvordan dere skal gjøre det kan dere ta kontakt med helsesykepleier. Bup kan også være til hjelp, men der er det ofte lang ventetid. 

Anonymkode: 66be4...885

Ts: Vi har hele veien fortsatt å kjøre. Vi måtte sette oss i bil kort til etter ulykken og kjøres hjem også så vi har ikke unngått det. Vi har kjørt  korte og lange turer. Og det så ut til å gå bra, helt frem til forrige helg. Ikke noe spesielt skjedde da eller men nå er hver minste lyd og hump med på å gi barnet panikk. Kjøretøyet vi satt i havnet utfor veien og veltet så det var ingen hyggelig opplevelse, men det gikk etter forholdene veldig fint. Og jeg tenker at noe frykt er jo helt naturlig, men vi merker nå at barnet begynner å prøve å unngå og det er ikke bra. 

Anonymkode: 09a2e...a7e

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt å få profesjonell hjelp til barnet, kanskje man starter via fastlege?

Jeg opplevde noe i litt samme kategori som barn, rundt 7 år, og fikk ikke noen oppfølging etterpå. Det sitter fremdeles i som voksen, jeg tenker på det ofte. Og jeg tror og det er en av grunnene til noen av angstproblemene jeg har som voksen.

Anonymkode: 2feb3...f2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ville forsøkt å få profesjonell hjelp til barnet, kanskje man starter via fastlege?

Jeg opplevde noe i litt samme kategori som barn, rundt 7 år, og fikk ikke noen oppfølging etterpå. Det sitter fremdeles i som voksen, jeg tenker på det ofte. Og jeg tror og det er en av grunnene til noen av angstproblemene jeg har som voksen.

Anonymkode: 2feb3...f2c

Ts: Ja vi må prøve noe for jeg vil ikke at dette skal få senvirkninger som gjør at barnet setter store begrensninger for seg selv fremover. 

Anonymkode: 09a2e...a7e

[AnonymBruker]

Du kan kontakte kommunens kriseteam selv og få noen som kan snakke med barnet. Ellers ville jeg kontaktet helsesøster 

Anonymkode: 18ebb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ts: Jeg prøvde å søke på nettet og det så egentlig ut som kommunens kriseteam skulle ha tatt kontakt med oss etter ulykken, men vi har ikke hørt noe fra noen. Selve ulykken er fortsatt under etterforskning så vi vet enda ikke hva som forårsaket ulykken. Å få et svar tror jeg vil hjelpe oss begge å komme oss videre. 

Anonymkode: 09a2e...a7e

Du må koble på kriseteamet selv, enten gå via fastlegen eller ring dem direkte. Jeg måtte selv koble på kommunens kriseteam for en uke siden, hjelp fra de startet dagen etterpå.

Anonymkode: 9bdb4...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du må koble på kriseteamet selv, enten gå via fastlegen eller ring dem direkte. Jeg måtte selv koble på kommunens kriseteam for en uke siden, hjelp fra de startet dagen etterpå.

Anonymkode: 9bdb4...e99

Ts: Hvem er det som kontaktes da er det en psykolog? Er det slik at de kommer hjem til en? Hva gjør kriseteamet? 

Anonymkode: 09a2e...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts: Hvem er det som kontaktes da er det en psykolog? Er det slik at de kommer hjem til en? Hva gjør kriseteamet? 

Anonymkode: 09a2e...a7e

Gå inn på din kommune sin hjemmeside, søk på ordet «kriseteam» og ta kontakt på den måten din kommune vil at du skal ta kontakt med dem på. Her har de ikke psykologer i teamet men de kan koble på om det er nødvendig, men da må det henvises fra fastlegen så vidt jeg skjønte. Jeg snakker med en sykepleier som har videreutdanning i sorg. Og ja, de kan komme hjem til deg, du kan komme til de eller dere kan ha telefonsamtaler, siden det er snakk om et barn blir det nok fysiske møter vil jeg tro. De snakker med den som er i krise.

Anonymkode: 9bdb4...e99

[AnonymBruker]

Ofte er det en lege i teamet, psykiatrisk sykepleier, prest, psykolog. Div. Uansett hva de jobber med, er de trent på kriser og skal kunne hjelpe. 

Anonymkode: 18ebb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi fikk hjelp fra psykolog. Hun utviklet tvangstanker av det hun opplevd. Var virkelig ubehagelig å se hvor mye det preget henne i alt. Hun sier hun fortsatt kan få noen tanker men hun har lært seg noen triks for at det ikke skal ta overhånd. Hun er i dag voksen. Jeg husker ikke hvor gammel hun var når hun opplevde det. Mulig 7-8 år. 

Anonymkode: fe160...ab8

Huff :-/ Min fikk også tvangstanker i etterkant av en veldig skremmende opplevelse. Det var en forferdelig tøff tid. Vi fikk etter hvert innpass hos bup og det gikk seg til, men barnet er nok fortsatt disponert for at det skal blusse opp igjen. 

Anonymkode: 200f8...f0a