Hvordan tenker du for å holde på disiplinen ift å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Motivasjonen min er å være frisk. Det henger sammen med sunne valg.

Sjokoladen er gift for kroppen, og det jeg tenker å oppnå. Så i hodet mitt tenker jeg "GIFT!!" spesielt sjokolade på tilbud 😅 Er veldig svak for sjokolade. Men har ikke kjøpt noe siden før nyttår.

Anonymkode: 30f6c...74d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår ikke problemet - det er jo bare å bestemme seg for å kun spise snop i helgene.

Da vet du at du får belønning når helgen kommer - den sjokoladen på onsdag er det ingen som Måååå ha.....

Om man er så udisiplinert at man ikke klarer å vente et par dager på noe godt - så har man store problemer...

 

Anonymkode: ee03d...320

Da har du jo ikke problemet.

For meg så gikk ikke cravings over etter 10 min som noen skrev. Ikke etter 3 dager heller. Og det går ut over alt annet, konsentrasjon, humør, fritid, jobb osv. 
 

Og når jeg først fikk tingen, i dette tilfellet en chipspose, fikk jeg en lykkerus. Og var skikkelig sprudlende og glad etterpå. 
 

Etter å ha vært gravid og oppleve å miste all matlyst, samt bo med en person som rett og slett ikke er særlig interessert i mat, så vet jeg 100% at dette IKKE handler om viljestyrke. Man trenger ikke viljestyrke i utgangspunktet om man er som samboeren min. Jeg trengte ikke viljestyrke som gravid for jeg hadde heller ikke interesse for mat da. 

Jeg spiser nå lavkarbo og slipper stresset med cravings. Det er veldig enkelt å la være å spise noe når ikke hodet ditt er fullt av "matstøy". 

Anonymkode: 30f6c...74d

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 30kg for en del år siden og vært så godt som stabil siden. Etter mange år med jojo-slanking, så var det endringspsykologi som virkelig fikk det til å løsne, så kanskje det er til hjelp for noen.

Endrings psykologi handler hverken om viljestyrke eller selvdisiplin eller å ta de perfekte valgene til enhver tid. I tillegg kan prinsippene brukes like mye om å slutte å røyke som som vektnedgang, eller hvilken som helst annen endring. Om jeg skal koke endringspsykologi ned til et avsnitt:

Når du skal endre noe, og de fleste av oss vet at vi må endre oss permanent for at det skal vare, så er en helt nødvendig del av det å endre seg faktisk tilbakefall. For at vi skal kunne endre oss(i alle fall de aller, alle fleste), må vi oppleve ett eller flere tilbakefall for at endring skal skje. Det er hva du gjør etter det tilbakefallet som er den kritiske biten. Hvor mange av oss, inkludert meg selv, har sprukket, tenkt at vi har feilet og gitt opp? Vi må velge endringen ved tilbakefall fremfor å gi opp, og det valget blir lettere for hver gang, og gradvis endrer man seg. Man må se på det som en gradvis prosess; de aller færreste klarer å endre seg fra å spise junk og være inaktiv, til å spise bare proteiner og trene 7 dager i uka over natta:P

Jeg la en slagplan for hva jeg skulle gjøre/tenke når jeg møtte det tilbakefallet. Noen har mange tilbakefall, andre har få, folk er forskjellig der. Det er snart 10 år siden jeg gikk ned de 30kg, og smått har jeg tilbakefall enda men de blir stadig færre og mildere, og det er mye lettere å velge endringen min fremfor gamle vaner nå enn ved det første tilbakefallet jeg hadde.

 

Anonymkode: c7b87...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Da har du jo ikke problemet.

For meg så gikk ikke cravings over etter 10 min som noen skrev. Ikke etter 3 dager heller. Og det går ut over alt annet, konsentrasjon, humør, fritid, jobb osv. 
 

Og når jeg først fikk tingen, i dette tilfellet en chipspose, fikk jeg en lykkerus. Og var skikkelig sprudlende og glad etterpå. 
 

Etter å ha vært gravid og oppleve å miste all matlyst, samt bo med en person som rett og slett ikke er særlig interessert i mat, så vet jeg 100% at dette IKKE handler om viljestyrke. Man trenger ikke viljestyrke i utgangspunktet om man er som samboeren min. Jeg trengte ikke viljestyrke som gravid for jeg hadde heller ikke interesse for mat da. 

Jeg spiser nå lavkarbo og slipper stresset med cravings. Det er veldig enkelt å la være å spise noe når ikke hodet ditt er fullt av "matstøy". 

Anonymkode: 30f6c...74d

Tja. For meg handler det i hvert fall om viljestyrke. Jeg ELSKER chips. Jeg kan spise en hel pose, helt alene. Hver dag. Men jeg gjør ikke det. Jeg er kjempesulten hver dag. Jeg er veldig aktiv, og når middagen endelig er klar, har jeg vært sulten helt siden jeg sluttet på jobb. Det er ikke farlig å være sulten. Jeg har aldri vært overvektig i mitt liv. Er i 40-årene. Mitt råd er å forsøke å fokusere på andre ting. Gå en tur heller, når du får lyst på den chipsen. Eller tren/løp/svøm. Bruk energi og tenk på noe annet. Det er ikke slik at det fins så veldig mange som ikke er sultne eller tenker på mat. Det er konstant viljestyrke.

Anonymkode: 4d420...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når det gjelder godteri, så har jeg en gylden regel om å ikke unne meg noen form for godteri før jeg går ned 5 kg. Så for hver femte kilo unner jeg meg noe. Denne uken har jeg trent ekstra og har vært supermotivert for å gå ned. For nå ligger jeg 1.5 kilo unna fra å gå ned min 15 kilo. 

Ellers så er planlegging viktig. Jeg handler inn mat for 14 dager av gangen . Og holder meg til planen . Man kan kanskje  få lyst på mye rart underveis. Men det hjelper ikke så mye så lenge man ikke har det i hus. 

Faster og spiser mye proteiner. Proteiner holder en mett lenge. Pluss at jeg så og si ikke spiser karbohydrater. Og jeg holder meg unna prosessert mat.  Dette gjør at jeg ikke får så mye vann i kroppen. Og at vekta ikke svinger opp og ned. Den kun går ned. 

En annen fordel er at jeg egentlig aldri har lyst på noe søtt med å kutte karbohydrater. Er potetgull som har vært min lille last. Og med regelen om å ikke unne meg noe før jeg går ned 5 kg gjør at jeg vet at jeg ikke trenger å fornekte meg det. Men jeg må virkelig fortjene det først. Og det holder meg oppe til å gå ned ytterligere 5 kg. 

Anonymkode: a000a...6e6

Dette er oppskriften på å gå på trynet.

Du skal belønne fremgang med å spise godteri.... 

Kan du ikke heller gi tips når du har holdt stabilt, lav vekt, i 2-3 år? 

Anonymkode: 52664...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da har du jo ikke problemet.

For meg så gikk ikke cravings over etter 10 min som noen skrev. Ikke etter 3 dager heller. Og det går ut over alt annet, konsentrasjon, humør, fritid, jobb osv. 
 

Og når jeg først fikk tingen, i dette tilfellet en chipspose, fikk jeg en lykkerus. Og var skikkelig sprudlende og glad etterpå. 
 

Etter å ha vært gravid og oppleve å miste all matlyst, samt bo med en person som rett og slett ikke er særlig interessert i mat, så vet jeg 100% at dette IKKE handler om viljestyrke. Man trenger ikke viljestyrke i utgangspunktet om man er som samboeren min. Jeg trengte ikke viljestyrke som gravid for jeg hadde heller ikke interesse for mat da. 

Jeg spiser nå lavkarbo og slipper stresset med cravings. Det er veldig enkelt å la være å spise noe når ikke hodet ditt er fullt av "matstøy". 

Anonymkode: 30f6c...74d

Det er nok dessverre en livsløgn du lever i. Og en fantastisk unnskyldning til å ikke gjøre jobben selv. Noen voksne er heldige og har lav apetitt, men det gjelder ikke de fleste. Jeg må jobbe med disiplinen gjennom dagen selv. Mine overvektige kollegaer skjønner ikke hvorfor jeg ikke tar kake i lunsjen, jeg som «er tynn som en strek og kan spise hva jeg vil». Det er en absurd logikk. Tror de virkelig jeg ikke har lyst på kake?? Det er knallhardt å ikke ta! Kunne helst spist smågodt gjennom hele dagen, har ALLTID cravings! Og mine venninner som også er normalvektige, har det på nøyaktig samme måte. Alle har sine triks og regler, voksne damer som vil holde seg slanke må det nemlig. Vi har også vært gravide og kvalme uten matlyst eller kun spesifikke matvarer. Det er selvfølgelig ikke sånn vi har det i det daglige. Det er helt greit at du syns det er for vanskelig, eller ikke syns det er verdt det å ta den kampen daglig. Men det er ganske provoserende for oss som faktisk står i det hver dag og gjennomfører selv om det er masse matstøy, å høre at det bare går automatisk for oss.

Anonymkode: d5266...642

[AnonymBruker]

Det jeg tenker for å holde disiplinen er: " mitt fremtidige jeg vil takke meg".  Orker ikke å ha en anger på at jeg ikke gjorde noe med vekten. Eller en anger på at jeg ikke klarte målet mitt. 

Tiden flyr fort. Og det å komme sommeren i møte med å føle seg dritt er overhodet ikke noe jeg har lyst til.  Da er det bedre å gjøre tiltak når det ellers ikke er så mye å drive på med på vinteren.  Og det å jukse underveis fører ingenting godt med seg. 

Anonymkode: a000a...6e6

[AnonymBruker]

Bestemmer FØR jeg drar i butikken hva som skal handles den dagen, og holder meg til det.

Bestemmer FØR et måltid hva og hvor mye jeg skal spise, og holder meg til det.

Ellers teller jeg ikke kalorier og holder meg opptatt med andre ting. Spiser kun det jeg har bestemt for den aktuelle dagen, og utover det avleder jeg tankene over på noe annet. 

Sånn har jeg klart å gå ned over 20 kg på noen måneder nå. Jevnt og trutt ned, mens jeg har fokusert på andre ting enn mat, kalorier og slanking. Tror faktisk det å fokusere på andre ting har avgjort mye av vektnedgangen. Har tidligere slanket meg med kaloritelling og stort fokus på alt jeg kunne, og ikke kunne, spise - og da var det mye vanskeligere å gå ned. Tenkte på mat hele tiden.

Er 51 kg nå. Så nå blir jobben å holde vekta. Har bestemt meg for at over 53 er uaktuelt, da blir det i så fall tatt grep med en gang.

Anonymkode: 691cd...4e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 10.24):

Når det gjelder godteri, så har jeg en gylden regel om å ikke unne meg noen form for godteri før jeg går ned 5 kg. Så for hver femte kilo unner jeg meg noe. Denne uken har jeg trent ekstra og har vært supermotivert for å gå ned. For nå ligger jeg 1.5 kilo unna fra å gå ned min 15 kilo. 

Ellers så er planlegging viktig. Jeg handler inn mat for 14 dager av gangen . Og holder meg til planen . Man kan kanskje  få lyst på mye rart underveis. Men det hjelper ikke så mye så lenge man ikke har det i hus. 

Faster og spiser mye proteiner. Proteiner holder en mett lenge. Pluss at jeg så og si ikke spiser karbohydrater. Og jeg holder meg unna prosessert mat.  Dette gjør at jeg ikke får så mye vann i kroppen. Og at vekta ikke svinger opp og ned. Den kun går ned. 

En annen fordel er at jeg egentlig aldri har lyst på noe søtt med å kutte karbohydrater. Er potetgull som har vært min lille last. Og med regelen om å ikke unne meg noe før jeg går ned 5 kg gjør at jeg vet at jeg ikke trenger å fornekte meg det. Men jeg må virkelig fortjene det først. Og det holder meg oppe til å gå ned ytterligere 5 kg. 

Anonymkode: a000a...6e6

Mener du egentlig at du holder deg unna ultraprosessert mat? Eller faktisk alt som er prosessert? Hva er igjen da? Rå grønnsaker og frukt?

Anonymkode: db87d...3f5

[AnonymBruker]

Jeg tenker på hvor mye jeg må trene for å forbrenne sjokoladen, også tenker jeg på hvor kortvarig gleden med å spise den er. 

Anonymkode: de108...c03

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 19.19):

Dette er oppskriften på å gå på trynet.

Du skal belønne fremgang med å spise godteri.... 

Kan du ikke heller gi tips når du har holdt stabilt, lav vekt, i 2-3 år? 

Anonymkode: 52664...f39

Vel, for meg fungerer det også godt med at jeg unner meg noe godteri eller noe jeg har veldig lyst på når jeg har klart å gå ned til idealvekten. Aldri før idealvekten er oppnådd unner jeg meg det (skal aldri si aldri 🙄), ...stort sett 😁

Så når jeg kjenner på stort søtsug eller matsug, utsetter jeg å spise. Jeg tenker at jeg må vente litt til. Men hvis idealvekten min er nådd, unner jeg meg bitte litt, eller jeg trives så godt med idealvekten at jeg utsetter det enda litt mer med å spise.

Jeg har en nokså stabil vekt. Det tror jeg faktisk er fordi jeg griper fatt i vekten ganske tidlig hvor den er gått opp etter f.eks litt ekstra god mat og dessert, og at jeg unner meg noe godt når idealvekten er på plass igjen.

Jevnt over prøver jeg å spise små porsjoner, og tenker på hva jeg putter i munnen.

Jeg tenker og etter mitt siste måltid at jeg skal pusse tennene. Så forholder jeg meg til at det er slutt for den dagen med mat. 

 

Endret fredag kl 14:29 av exictence

[AnonymBruker]

Det virker som noen tror at man må oppleve et mirakel som gjør at man aldri kjenner søtsug igjen og aldri mister motivasjonen igjen for å bli slank. Men sannheten er at for mange av oss slanke så går ting litt i sykluser, men vi passer på og tar grep tidlig. Jeg går ned de samme 3-4kg et par ganger i året. Da er jeg supernøye og streng til målet er nådd. Så slipper jeg litt opp og koser meg mer med søtt osv en periode. Men med en gang vekten når et visst nivå, er det tilbake med reglene. Det er jo aldri full frislipp og jeg bruker disiplin alltid, men det går i sykluser og jeg veier meg jevnlig. Men utad varierer jeg kun mellom bmi 20,5 og 22, så lar aldri vekten øke mer enn det. Ta grep når det er 3kg opp framfor å vente til det er 10+

Anonymkode: d5266...642

[Mammatilmine]

Jeg er slik at jeg kan ikke spise søtt eller salt (potetgull o.l) jeg klarer ikke å kun holde meg til helgene da er jeg fysen resten av uken og bruker uken til å få «tilbake kontrollen» for å så dette uti igjen i helgen. Får også en slik lykkerus som beskrevet over her, av sjokolade og annet avhengighetsskapende vondtgodt. Har funnet ut at jeg kan ikke spise slikt, ingenting. Har hatt 6 år ren datt uti i sirka 2 år frem og tilbake og er nå ren igjen nesten 2 år. Altså jeg bruker sukker i matlaging som marinader osv dressing. Synes at nystekte rundstykker (halvgrove/grove tekaker med litt sukker i deigen) er minst like godt som hvetebakst. Som ble tipset om over spis nok protein din neve i «kjøtt/fisk/kylling/linser» til hvert måltid er et målbilde for meg i hvert fall da får du ikke for lite kjøtt og ikke var redd for fett. Og lykke til 🙂

Endret lørdag kl 09:29 av Mammatilmine

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 10.31):

Forstår ikke problemet - det er jo bare å bestemme seg for å kun spise snop i helgene.

Da vet du at du får belønning når helgen kommer - den sjokoladen på onsdag er det ingen som Måååå ha.....

Om man er så udisiplinert at man ikke klarer å vente et par dager på noe godt - så har man store problemer...

 

Anonymkode: ee03d...320

Hvis du ikke forstår problemet så er også svaret ditt irrelevant. Hvorfor svare i en tråd hvor du ikke en gang forstår problemstillingen? Hvordan kan svaret ditt hjelpe TS da?

Anonymkode: 64cf7...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 19.19):

Dette er oppskriften på å gå på trynet.

Du skal belønne fremgang med å spise godteri.... 

Kan du ikke heller gi tips når du har holdt stabilt, lav vekt, i 2-3 år? 

Anonymkode: 52664...f39

Hva mener du med å gå på trynet? Har gått ned langt over 30 kilo på det viset. Holdt vekten i 15 år. 

Anonymkode: a000a...6e6

[AnonymBruker]

Alle må finne sin metode. For noen funker litt godteri i begrensede mengder, for andre så er det lettere å avstå helt. 

Min erfaring etter å ha gått ned nesten 30 kg og holdt vekten i over 5 år. Med en gang jeg har lagt på meg mer enn den naturlige syklusvariasjonen på rundt 2 kg så tar jeg tak. Jeg teller ikke kalorier fast lenger, men når buksene blir stramme så begynner jeg å telle igjen, og begrense inntaket. Venninner sier at jeg "krisemaksimerer, du har bare lagt på deg 3 kilo, det er ingenting!" Ok, men jeg ble overvektig av å ha null kontroll. Veide meg sjeldent, kjøpte nye klær når de jeg hadde ble stramme, hva jeg så i speilet som normale meg ble litt etter litt oppjustert etter at vekten gikk opp. Andre selvbedrragsmetoder var å alltid stille meg ved siden av den største i venninnegjengen eller blant kollegaene for å gi illusjonen av at jeg var slankere enn jeg var. 

Ferdig med alt det. Jeg vil være normalvektig resten av livet. Så da må jeg passe på. Mer enn 3 kg opp er ikke akseptabelt. Det er verdt det. 

Anonymkode: b54b4...5e7

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å kjøpe matkasser fra HelloFresh, og velger da lavkalori. 

Da slipper jeg å gå på butikken ofte, og unngår fristelser. Og jeg får i meg masse grønnsaker, maten er skikkelig god, jeg blir mett og har kontroll på middagskaloriene. 

For meg fungerer dette godt, kjenner at kroppen min får mer energi av disse sunne middagene. 

Og dette er ikke ment som reklame. 

Anonymkode: bbefd...431

[AnonymBruker]

Ikke spise mellom kl 20 og 12. Eneste som fungerer for min del. 

Anonymkode: 509a4...24a

[AnonymBruker]

For meg hjelper det å tracke hva jeg spiser. Da kan jeg fint legge inn litt godteri i dagens kaloribudsjett om jeg føler for det. Forholder meg til en 80/20 tankegang der de 20 siste prosentene av hva jeg spiser skal være noe godt. Men det må holdes innenfor kalorimålene for uka. Gikk ned over 20 kg på et halv år ved å følge det opplegget samt trene mer. 

Anonymkode: 6e523...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 15.04):

Mener du egentlig at du holder deg unna ultraprosessert mat? Eller faktisk alt som er prosessert? Hva er igjen da? Rå grønnsaker og frukt?

Anonymkode: db87d...3f5

Er det ett seriøst spørsmål? Ja,det er riktig. Rå grønnsaker og frukt. Hørt om å lage absolutt all mat fra bunnen av? Man enten steker eller koker maten til opplysning. 

Anonymkode: a000a...6e6