Barn eller ikke barn som kronisk syk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2025 den 23.21):

Har hyppige anfall i perioder men er ikke ufør. Kunne aldri hatt barn om jeg ikke visste mannen. kunne stille opp 110% sikkert. Under anfall greier jeg ikke engang gå til doen og et helt hjelpeløs. Barnet hadde gått rundt i huset mens jeg lå i mørkt rom og alle vet hvordan små barn er. Brann, få i seg div på baderommet. Så ligger mannen din dopet med smerter og du i anfall. Hva gjør man da? 

Anonymkode: 8f87e...955

Nei, barnet hadde stått utenfor døren din og banket og hylt. 

Anonymkode: 8692b...641

[AnonymBruker]

Jeg ble kronisk syk og ufør, da barna var 10 og 16 år, jeg er og alene med de. Og jeg er så glad for at barna var såpass gamle. Og de var oppdratt bra, selvstendige og flinke til å hjelpe til hjemme. Men de krevde jo fortsatt sitt, og til tider har det vært veldig slitsomt. Jeg hadde aldri klart å ta meg av de, hadde de vært små. 

Anonymkode: ac40e...ae4

[AnonymBruker]

Ikke få barn. Mvh barn av uføre foreldre, som på tross av alle råd, valgte å få barn.

Anonymkode: 736fa...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

TS og mannen er uføre. 

Anonymkode: e19de...a22

Ja de kan likevel takle et barn 

Anonymkode: 027c6...8d4

[AnonymBruker]

Nei er min mening. Jeg har hvert syk hele livet, men jobbet. Nå som 40 er jeg blitt uføretrygdet. I løpet av de årene har jeg hvert bonusmor i 10 år.

Det gjør meg ulykkelig å ikke kunne delta på ting, ha nok overskudd til daglige aktiviteter eller være der når de trenger det.

Har hvert der siden minste var 5 måneden og har selv opplevd det man kan alle stadier i et barns liv og i mange år til. 

Hadde det hvert mitt barn som keg hadde 100 % måtte jeg faktisk har sakt fra meg omsorgen 😓 Men med 50/50 deling med samboeren fungerer det til dels. 

Dere er begge syke. Et barn tar energi og oppmerksomhet 24 timer i døgnet i hvertfall 18 år. Hvis dere ikke takler hverdagslivet nå så vil dere ikke klare det med barn. Det blir ikke mindre å gjøre med barn selv om de blir større. Et barn tar ikke hensyn når dere er sengeliggende. Barnet trenger like mye omsorg.

Ville jeg gått for et dyr.

Anonymkode: b269b...1dd

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre enig med de andre som skriver at én ting er om en av foreldrene er ufør, så kan det gå bra. Men at når begge er det tror jeg det vil bli krevende.

For barn er så mye mer enn kos i armkroken og lese på senga og spille litt brettspill.

Bare i løpet av den siste tiden har det vært mange vennebesøk og en mammakveld for å bedre nettverket på tvers og klassemiljøet. Kakedugnad og årsfest på fritidsaktivitet. Ta med til tannlege og finne gave til barnebursdag. Ut på skitur og skøyter for å lære å stå på det. En time med lekser hver ettermiddag fordi det er altfor mye lekser. Snømåking og husarbeid mellom slagene, og leker overalt. Dårlig søvn og oppkast utover nattbord og leker. En hel helg med cup og kjøring dit i tre timer. Laging av matpakker hver kveld. Bil som må skiftes filter på og bytting av julegaver og bøker som ungene hadde. Innkjøp av klær og få tak i nye strikker til utebukse.

Jeg føler tiden og energien ikke strekker til selv om vi er 100 % arbeidsføre begge to og egentlig ikke legger lista så høyt. Vi har et tak på fritidsaktiviteter og tar ikke på oss så veldig mye. Men venner på døra (og ikke alltid en) og masse diskusjoner om spill og fotballkort og krig og høye stemmer er jo slitsomt i seg selv.

Jeg tror ikke man kan se for seg hvor masse det er. Ser at det var snakk om kolikkbarn her og at det er overkommelig. Jeg husker jeg gikk og bar et skrikende barn i bæresele på meg i timesvis hver dag i flere måneder. Hvordan vil det slå ut når ingen har det overskuddet? For jeg vurderte nesten å ta livet mitt fordi jeg ikke så noe lys i tunnelen og var helt utslitt, og det var med god helse i bunnen.

Det er uansett bare deres valg. Jeg tror bare at man ofte ser det som noe man må og bør, men man kan leve veldig gode liv uten barn også, og gjøre det beste ut av det. Det er garantert vondt å ta det valget, og vanskelig fordi man ikke kan se eller føle det negative på kroppen. Man vet på en måte hva man taper, men man vet ikke hva man slipper..

 

Anonymkode: 9142f...bd3

[MissKatt]

Vanskelig spørsmål. Jeg synes det er uheldig at mannen din er så syk, men mange med kronisk migrene har taklet fint å få barn. Jeg kjenner til og med ei som ble kvitt migrenen sin under graviditeten, og den kom ikke tilbake igjen

[AnonymBruker]

Å ha barn er mer krevende enn å stå i jobb, så dersom dere begge to er så syke at dere er ufør er det galskap å få barn oppe i det hele. Hadde bare én av dere vært kronisk syk, og den andre frisk så kunne det gått, men når begge er syke så synes jeg det er uansvarlig å få barn. 

Anonymkode: 9cdcc...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Her var det mye svartmaling , ikke alle får krevende barn, ikke alle blir utslitt ..

Anonymkode: 027c6...8d4

Jeg har ikke krevende barn. Jeg er frisk og ikke utslitt. Hadde dog en jævlig graviditet (som frisk).

Har jeg vondt i hode, har omgangssyken, influensa, 12 måneder i strekk uten skikkelig søvn, så er det slitsomt med barn. Hadde jeg og mannen vært kronisk syke, så hadde det vært slitsomt for oss 100% av tiden.

Et friskt barn trenger også masse oppfølging, i minst 18 år.  

Anonymkode: 126b5...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 15.36):

Og man må ikke glemme hvor slitsomt det er for barn å ha foreldre som ikke klarer å følge opp slik de fortjener! 
"Nei mamma orker ikke", "noen andre må kjøre deg", "mamma kan ikke bli med å se på skoleavslutningen i år heller", "mamma blir ikke med og leker i dag". 

"Vær stille, mamma må ha fred". 

Folk tenker ikke hvordan det påvirker barn å vokse opp i hjem med foreldre som er så syke. Man kan ikke rå for at man blir syk etter barn er født. Men å planlegge barn når man er to foreldre med så svekket funksjon at ingen er i stand til å være i jobb, så syns jeg det blir feil. 
 

Anonymkode: e19de...a22

Helt enig.

unner ingen barn syke foreldre som må avlyse ting, si mamma er sliten, ikke bråk/lek for høyt osv.. Jeg hater sjukdoms delen, savner gamle meg. Ingen burde være egoistisk å få barn som kronisk syk, medisinbruk, sykehusinnleggelser, dårlige perioder, utprøvninger osv.. 

 

 

 

Anonymkode: e99e1...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt enig.

unner ingen barn syke foreldre som må avlyse ting, si mamma er sliten, ikke bråk/lek for høyt osv.. Jeg hater sjukdoms delen, savner gamle meg. Ingen burde være egoistisk å få barn som kronisk syk, medisinbruk, sykehusinnleggelser, dårlige perioder, utprøvninger osv.. 

 

 

 

Anonymkode: e99e1...1ae

Enig. Er selv oppvokst med syk forelder, og unner ingen barn å skulle vokse opp med foreldre som ikke har kapasitet. Hvis TS tror de er dårlige nå, bare vent når det kommer barn. 

TS, dere kan jo prøve dere som avlastningshjem en stund og se hvordan det går. Eller få dere hund som krever 1-2 timer ordentlige turer i tillegg til mental stimuli daglig (hvis dere ikke er allergisk). 100 ganger mindre krevende, og dere vil få en pekepinn på hvor krevende det også er. 

Anonymkode: e19de...a22

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å gi råd på et så generelt grunnlag. Det er mye annet som spiller, hvordan bor dere eller har mulighet til å bo feks. Det er stor forskjell på å bo avsides og fmåtte kjøre eller enda verre busse barnet rundt kontra feks et byggefelt etc der barna kan gå til skole, fritidsaktiviteter, ut å leke selv i 5  åra alderen. Hva med nettverk osv.

Det er også veldig store forskjeller på hvordan folk takler sykdom og hvordan ansvaret med å ha barn virker på mennesker. Noen blir bedre rett og slett fordi livsstilen endres, noen tåler smerter og sykdom godt andre dårligere.

Jeg ser du skriver at venner/famile oppmuntrer dere. Da tenker jeg at dere har fått den inputen andre mennesker kan gi. 

Uansett hvor mye erfaring andre har når de gir sine råd, så tror jeg de som faktisk kjenner dere vil gi bedre råd. 

Tror jeg ville gjort en litt "strukturert analyse" om jeg var i din din situasjon. Hvilke risikoer er det, hvordan kan dere løse det om en av dere eller begge blir dårligere en periode feks. 

 

 

Anonymkode: 3828c...2a2

[Menchit]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Enig. Er selv oppvokst med syk forelder, og unner ingen barn å skulle vokse opp med foreldre som ikke har kapasitet. Hvis TS tror de er dårlige nå, bare vent når det kommer barn. 

TS, dere kan jo prøve dere som avlastningshjem en stund og se hvordan det går. Eller få dere hund som krever 1-2 timer ordentlige turer i tillegg til mental stimuli daglig (hvis dere ikke er allergisk). 100 ganger mindre krevende, og dere vil få en pekepinn på hvor krevende det også er. 

Anonymkode: e19de...a22

Ikke Skaff dere hund ts!

Det kan overhodet ikke sammenlignes, og hunden er jo garantert å bli omplassert enten du blir gravid eller det blir for mye for dere.

Egentlig det samme med avlastning, dette er sårbare barn som ofte trenger å bygge trygge relasjoner. Veldig dårlig gjort å melde seg for noe slikt for en kort periode.

Hva tenker du egentlig på når du gjor slike råd, for ts og mannen isolert sett er det jo greit, de får prøvd seg. Men hva hadde du tenkt hvis du mistet avlastingshjem til barnet ditt etter noen mnd fordi de bare skulle teste egen kapasitet?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2025 den 15.00):

Problemet ligger at vi begge er kronisk syke. Han etter skade, som gjør at han går på mye medisiner, er ufør og generelt påvirket av smerter. Jeg sliter mye mindre, men har kronisk migrene og er ufør pga dette. Stort sett vondt hver dag, men klarer en aktiv hverdag stort sett fint. Vi begge elsker barn.
 

Men vi har kommet til det punktet at vi ikke lengre er sikre på om det er lurt å få barn.

Anonymkode: 81311...8d7

Jeg har to kroniske diagnoser der den ene er migrene og jegkan med hånden på hjertet si at jeg hadde IKKE kunnet være forelder uten en partner som var frisk. De er ikke fysisk mulig når man har kraftige anfall å ta vare på et barn rett og slett, og jeg er IKKE ufør av det,, Jeg har vært opp i 20+ gule og røde dager pr mnd, har nå sprøyte, botos og triptaner og like fullt har jeg 5 gule og 3 røde dager pr mnd og jeg vet at uten min partner som stepper inn og er super ville jeg ikke vært i stand til å være den forelderen barna fortjener. 

Anonymkode: ce4fe...995

[AnonymBruker]

Enda mer egoistisk enn normalt friske som får barn

Anonymkode: 75293...4e0

[AnonymBruker]

Menchit skrev (11 minutter siden):

Ikke Skaff dere hund ts!

Det kan overhodet ikke sammenlignes, og hunden er jo garantert å bli omplassert enten du blir gravid eller det blir for mye for dere.

Egentlig det samme med avlastning, dette er sårbare barn som ofte trenger å bygge trygge relasjoner. Veldig dårlig gjort å melde seg for noe slikt for en kort periode.

Hva tenker du egentlig på når du gjor slike råd, for ts og mannen isolert sett er det jo greit, de får prøvd seg. Men hva hadde du tenkt hvis du mistet avlastingshjem til barnet ditt etter noen mnd fordi de bare skulle teste egen kapasitet?

 

Forstod du ikke hvorfor jeg foreslo dette? 

Nei selvsagt kan det ikke sammenlignes, det er MYE enklere å ha hund og et barn man bare passer midlertidig, enn å ha eget barn. MYE lettere. Langt mer konstruktivt å avsi å være avlastningshjem etter 1 år, enn å innse etter 2 år at man ikke klarer foreldrerollen. For den kan man ikke si opp sånn uten videre!

Og det stemmer ikke at avlastningsbarn automatisk er sårbare. Det finnes aleneforeldre med begrensede ressurser og nettverk som rett og slett trenger hjelp for å få hvilt seg. Har selv vært avlastning for slike foreldre i kortere perioder (1-2 år). 

Anonymkode: e19de...a22

[Menchit]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Forstod du ikke hvorfor jeg foreslo dette? 

Nei selvsagt kan det ikke sammenlignes, det er MYE enklere å ha hund og et barn man bare passer midlertidig, enn å ha eget barn. MYE lettere. Langt mer konstruktivt å avsi å være avlastningshjem etter 1 år, enn å innse etter 2 år at man ikke klarer foreldrerollen. For den kan man ikke si opp sånn uten videre!

Og det stemmer ikke at avlastningsbarn automatisk er sårbare. Det finnes aleneforeldre med begrensede ressurser og nettverk som rett og slett trenger hjelp for å få hvilt seg. Har selv vært avlastning for slike foreldre i kortere perioder (1-2 år). 

Anonymkode: e19de...a22

Jeg forsto hvorfor, jeg skriver jo også i svaret mitt at det kunne vært nyttig for dem. Det spiller ingen rolle hvorfor når resultatet for den som blir rammet (hunden eller barnet) er negativt.

Jeg har to voksne barn, et av dem krevde mye ekstra oppfølging på alle arena. Når de flyttet for å studere skaffet jeg meg hund, en flat som krevde ganske mye.

Selvom timene man må være tilstede er langt flere i tilfelle med barn, mener jeg det ikke kan sammenlignes. De fleste som får barn forstår at livet blir veldig anderledes og er motivert for å tilpasse seg barnas behov. I mye større grad enn folk som skaffer seg hund. 

Selv synes jeg det var mye mer stress med hund. Aldri mer hund for meg 

[AnonymBruker]

Stakkars det barnet sier bare jeg og det av mange grunner. Skal dere bare få barnet og ta det som det kommer? Det er drit tøft  å ha barn og en 24/7 jobb. Jeg mener personlig at hvis du ikke er skikket til å jobbe 7,5 t hver dag med fri i helger er du jammen ikke skikket til å være forelder.

 

en annen ting som jeg må bare poengtere og jeg driter i at jeg ikke er politisk korrekt nå men barnet deres kommer til å bli sosialt utstøtt fra barneskolen og ut til vgs med to foreldre som er ufør! Det er ikke populært. 

Anonymkode: 3361b...fb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Stakkars det barnet sier bare jeg og det av mange grunner. Skal dere bare få barnet og ta det som det kommer? Det er drit tøft  å ha barn og en 24/7 jobb. Jeg mener personlig at hvis du ikke er skikket til å jobbe 7,5 t hver dag med fri i helger er du jammen ikke skikket til å være forelder.

 

en annen ting som jeg må bare poengtere og jeg driter i at jeg ikke er politisk korrekt nå men barnet deres kommer til å bli sosialt utstøtt fra barneskolen og ut til vgs med to foreldre som er ufør! Det er ikke populært. 

Anonymkode: 3361b...fb8

Lol dummeste kommentaren her! 

Anonymkode: eda88...c55

[Flamme]

Hvis dere ikke klarer 20 timer på jobb i uka hver bør dere egentlig bare legge i fra dere å få barn. Det er jobb fra man våkner til man legger seg.