Bilulykke. Svigers har enda ikke spurt om det går bra.

[AnonymBruker]

Som tittelen sier. For et par uker siden var vi i en bilulykke, det gikk bra men likevell skummelt. Full utrykkning av alle instanser, ene barnet ble hentet med helikopter. I ettertid har alle i min familie ringt/sendt sms om hvordan det går osv. Men svigers? Ikke ETT ORD. 
 

Samboer sier det er slik de er. Men eldste barnet vårt er rasende på dem, vil ikke på besøk lenger og sier hun nå vet hvor hun står hos dem. Hun sier hun nå vet de ikke bryr seg om henne og oss. Har prøvd snakke med henne av svigers er en annen genrasjon der man ikke snakket om følelser og slikt men hun bryr seg ikke. Jeg er på en måte enig med henne, og synes det er veldig rart å ikke spørre hvordan det går med familien sin etter slikt skjer. 
 

Har snakket med svigers om problemet men de bare husjer det vekk å sier «ja men det gikk jo bra». Vet ikke om de skjønner proboemet en gang eller de bare ikke tørr snakke om det. 
 

I går hadde svigermor bursdag. Eldste ble ikke med i selskapet. Jeg mener vi ikke skal tvinge eldste til å være med mennesker hun ikke stoler på lenger, far er enig. Men svigermor uffet seg og var «såååå trist» selv om hun vet hvorfor. Jeg sa da at alt du trenger å gjøre er å si unskyld. Men nei hun har jo ikke noe å si unskyld for 😅
 

Hva mener dere? 

Anonymkode: ef8bf...625

[AnonymBruker]

Eldste barnet er 16år. 

Anonymkode: ef8bf...625

[AnonymBruker]

Ja, de får jo som fortjent da.. Det blir opp til svigermor å ta kontakt med barnebarnet.

Anonymkode: f83fe...9d6

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som tittelen sier. For et par uker siden var vi i en bilulykke, det gikk bra men likevell skummelt. Full utrykkning av alle instanser, ene barnet ble hentet med helikopter. I ettertid har alle i min familie ringt/sendt sms om hvordan det går osv. Men svigers? Ikke ETT ORD. 
 

Samboer sier det er slik de er. Men eldste barnet vårt er rasende på dem, vil ikke på besøk lenger og sier hun nå vet hvor hun står hos dem. Hun sier hun nå vet de ikke bryr seg om henne og oss. Har prøvd snakke med henne av svigers er en annen genrasjon der man ikke snakket om følelser og slikt men hun bryr seg ikke. Jeg er på en måte enig med henne, og synes det er veldig rart å ikke spørre hvordan det går med familien sin etter slikt skjer. 
 

Har snakket med svigers om problemet men de bare husjer det vekk å sier «ja men det gikk jo bra». Vet ikke om de skjønner proboemet en gang eller de bare ikke tørr snakke om det. 
 

I går hadde svigermor bursdag. Eldste ble ikke med i selskapet. Jeg mener vi ikke skal tvinge eldste til å være med mennesker hun ikke stoler på lenger, far er enig. Men svigermor uffet seg og var «såååå trist» selv om hun vet hvorfor. Jeg sa da at alt du trenger å gjøre er å si unskyld. Men nei hun har jo ikke noe å si unskyld for 😅
 

Hva mener dere? 

Anonymkode: ef8bf...625

Du er jo med å skaper denne konflikten selv litt og , som sier svigermor må si unnskyld ? De er nok av gamlesorten som har fått vite alt gikk bra, å da velger fokusere på det. Forstår godt man blir såret av at folk er ubetenksomme / ufølsomme , men man får jo uansett ikke endret andre . Kun seg selv man kan «jobbe med « / endre . 

[AnonymBruker]

Det er på tide å slutte å unnskylde den eldre generasjonens drittpppførsel med at de bare er sånn. 
La 16-åringen få velge de bort, men vær også helt tydelig på hvorfor. Og hva som forventes for at dette skal tilgis. 
 

Anonymkode: 39085...754

[AnonymBruker]

De får som fortjent. 

Anonymkode: dc545...fe7

[AnonymBruker]

Er svigermor bestemor til eldste eller bonusbestemor.. i dette tilfellet minusbestemor.. 

Anonymkode: dc545...fe7

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva bestemor skal si unnskyld for og hvorfor dere foreldre bidrar til å hause dette opp. Det gikk bra med dere, svigers vet at det gikk bra og alle er i fin form. Hvorfor blir dette en så stor greie? Her har dere foreldre en jobb å gjøre for å unngå at det krisemaksimeres og blir krisestemning når andre ikke reagerer slik dere ønsker og forventer. 

Anonymkode: 9a145...b9f

[AnonymBruker]

Det at noen reagerer annerledes enn man skulle ønske eller forventet betyr jo ikke at man bare kan finne på sine egne forklaringer for hvorfor de handler som de gjør. Jeg synes man skal passe seg veldig for å gjøre slike type negative antagelser, tro man kan lese andres tanker og vite alt som foregår inne i andres hoder.

Hva skjedde med å heve seg over ting? Gjøre det en selv vet er riktig, selv om en kanskje ikke forstår hvorfor andre gjør slik de gjør. Det vil komme godt med i fremtida dersom man kan unngå å gjøre negative antagelser og handle ut fra dem. Da kan man ende med å bli ganske ensom til slutt.

Nysgjerrighet er en bedre tilnærming til det man ikke forstår enn fordømmelse. Det vil kanskje eldste lære med tida, men synes du kan hjelpe henne.

Anonymkode: c5e24...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er på tide å slutte å unnskylde den eldre generasjonens drittpppførsel med at de bare er sånn. 
La 16-åringen få velge de bort, men vær også helt tydelig på hvorfor. Og hva som forventes for at dette skal tilgis. 
 

Anonymkode: 39085...754

👆🏻

Anonymkode: c1d04...e88

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er på tide å slutte å unnskylde den eldre generasjonens drittpppførsel med at de bare er sånn. 
La 16-åringen få velge de bort, men vær også helt tydelig på hvorfor. Og hva som forventes for at dette skal tilgis. 
 

Anonymkode: 39085...754

Det er jo ingen direkte dritt-oppførsel , men heller mer krenke -hysteri . Bli krenket for at man ikke får oppmerksomhet og sympati . Man bør absolutt ikke oppfordre 16 åringer til å boikotte på så smalt grunnlag . Heller oppfordre de til å spørre / kommunisere litt mer direkte selv . F eks : er dere ikke litt nysgjerrig på hvordan det gikk med oss etter bil-ulykken ? Så får man kanskje et svar man kan forstå / leve med . Tenker at den eldre generasjon ofte bagatelliserer kanskje -problem, fordi de har stått i og opplevd ting som er mye verre selv . 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor dere tror at svigers ikke bryr seg. Klart de gjør det! Men de vet jo at dette gikk bra, og da maser de ikke mer om dét.

Moren min er også en sånn som synes å ikke bry seg. Skjer det noe i familien min, hvor noen f.eks er i en krise, så tar hun ikke kontakt og spør hvordan det går. Forsøker man å snakke om det, så starter hun gjerne å snakke om noen andre som er i lignende situasjon, og man sitter skuffet igjen og kan føle på at hun ikke bryr seg. Men det er jo ikke dét det handler om. Hun synes bare det hele er fryktelig vanskelig, og strever med å håndtere sine egne følelser, og ha kontroll på dem. Hun tilhører en generasjon hvor kontroll av følelser er viktig, og som håndterer ting helt annerledes enn oss. Dette er hun nok ikke så bevisst på, så hvordan hennes væremåte påvirker oss tror jeg ikke streifer henne.

Selv om jeg ofte har vært skuffet over hvordan moren min reagerer i mange situasjoner, så har jeg avfunnet meg med at hun er som hun er, det ligger ikke vond vilje bak, og hun er for gammel til at hun kan forandre seg. Jeg synes det er trist at dere som foreldre ikke evner å se andre perspektiver enn deres eget overfor svigers her, og at dere faktisk nører opp under et dårlig forhold mellom barnebarn og besteforeldre.  Jeg synes faktisk det er ganske synd på folk som er så emosjonelt hemmet som mange i generasjonen over oss er, og at vi kan vise litt overbærenhet. Vi vet jo at de er glade i oss, de bare agerer annerledes.

Anonymkode: c3bf1...ee5

[AnonymBruker]

Hun trenger vel ikke akkurat si unnskyld, men hun kan si at det ikke var vondt ment og at hennes fokus var den gode nyheten om at alt gikk bra til slutt. Barna har lov til å være skuffet. 

Anonymkode: d44fd...7ab

[Daria]

Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd, eventuelt ikke skjedd her, og hva som var forventet av svigers. Det var en ulykke, jeg antar at dere fortalte dem om det og at det hadde gått bra - og dere synes de burde ha fulgt opp dette i ettertid?

I min familie ville oppførselen til svigers vært den normale - man vet at alle har det bra og snakker heller mer om det neste gang vi treffes. Ikke fordi man ikke bryr seg om hverandre, men vi opererer nok litt på en need-to-know-basis. Til stor frustrasjon for pappas kone, som er av et annet slag.

Lær 16-åringer at folk er forskjellige og oppfører seg deretter og at det er helt greit, heller enn å bygge oppunder oppfattelsen om at hun er dårlig behandlet. Man får et mye enklere liv hvis man er litt tolerant ovenfor andres valg, også de man ikke er enige i.

[AnonymBruker]

Hæ? Håper du tuller, TS. Det gikk jo bra, hvorfor skal det gnåles om?

Anonymkode: a1171...d1d

[AnonymBruker]

Vi er en slik familie som tar opp telefonen og snakker om det vi ønsker å snakke om. Er noe vondt, ønsker jeg å prate, og jeg vil dele det med slekt, så ringer jeg, og snakker om det. 

Vi sitter ikke passiv agressivt og venter på et spørsmål om "hvordan går det?". 

Mannen kunne tendere til det samme. Komme hjem, surne mer og mer. Og så kommer det "du spurte ikke hvordan presentasjonen gikk i dag!!". Nei, for jeg regner med at en som er glad i meg og stoler på meg, åpner munnen og snakker om det de ønsker å snakke om. Han har heldigvis snudd, og ser at det er en mye mer behagelig måte å ha det på i nære relasjoner. 

Folk er ulike. Det du holder på med nå er bare å lage et monster, som kommer til å slite med sosiale relasjoner i det videre liv, da hun lærer at det er ok å oppføre seg som en umoden drittunge hver gang noen ikke responderer akkurat slik hun ønsker. 

Anonymkode: 2874a...832

[AnonymBruker]

«Den eldre generasjonen» er ikke unnskyldning for å høre om det går bra med sønnen og familien når de har vært i en trafikkulykke. Det er manglende folkeskikk og jeg skjønner at 16-åringen opplever det som at de ikke bryr seg. Det kan du si rett ut, og så lar du resten være opp til bestemor og bestefar.

Anonymkode: ae14f...da9

[AnonymBruker]

De er som de er, hva tror du, at de skal forandre seg de siste årene av sitt liv. Tror neppe det.

Greit at 16 åringen din også forstår at livet dreier seg om andre enn han også. Be han reise på besøk og ta en prat, kanskje han finner ut at de er glad i barnebarnet sitt. 

Anonymkode: 7b2da...d92

[AnonymBruker]

Du burde oppfordre sekstenåringen til å snakke med farmor og farfar om dette! For de burde høre det fra henne, det kan hjelpe at det kommer direkte fra henne og ikke via dere.

Anonymkode: ccbcf...3dc

[AnonymBruker]

Det er da rart om man ikke viser litt oppmerksomhet om man er i trafikkulykke og blir hentet i helikopter. Skjønner at 16-åringen ikke gidder prioritere de gamles bursdag, det mener jeg hun og dere forøvrig er fritatt for om dere ikke ønsker. 

Anonymkode: aed4a...c0b