Kjæreste som nærmest har flyttet inn uten tillatelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Etter ett å ett halvt år?! Stakkars mann. Enten si at dere skal være særboere eller la han flytte inn. Så kan han bestemme selv om det er greit for han eller om han vil gå videre.

Anonymkode: cbb68...013

Er det virkelig så selvsagt at kjærester MÅ bli samboere at man ikke trenger å snakke om det engang?

Anonymkode: 9530e...924

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi er en dame og en mann sånn ca midt i livet. Jeg har tenåringer hjemme, det har ikke han. Han har fått et godt forhold til mine tenåringer og alle liker at han kommer på besøk. 

Vi har vært eg par i 1,5 år. Vi snakker litt om å flytte sammen, men jeg har sagt at jeg ønsker å vente litt til. 

Har sover hos meg ofte. Mye mer enn han sovet i sitt eget hus. 
Siste 4 mnd ca er han her mer og mer. Han legger skittentøyet sitt i skittentøykorga mi og legger oftere igjen personlige eiendeler og klær. Sier «vår seg» og «hjemme hos oss» og sånt. 

Jeg merker det tærer på meg at han stadig er her oftere. Jeg sier at han må stikke hjem innimellom, men det går ikke mer en 1 dag før han er tilbake til mitt hus igjen. 
De kveldene han er hos seg selv , ønsker han å ringe meg for å høre om dagen min.

Jeg synes det er litt uromantisk å grensesette han, da det blir en litt rar stemning de dagene jeg sier: Men da sees vi om 2 dager da?

Jeg har alltid hatt problemer med å grensesette for meg selv, og får dårlig samvittighet og føler seg avviser andre når jeg setter meg selv først. 

Noen tanker og råd?

Anonymkode: dd933...221

Han høres ut som en katt. Hvis du begynner å mate den, å holde døra åpen kommer den igjen og igjen . Hvis han allerede går deg på nervene , hadde jeg avsluttet relasjonen . Man skal ikke være nødt å oppdra voksne menn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ikke helt ut som du er følelsesmessig på plass i det forholdet når du føler deg invadert av at han heller vil være hos deg enn å sitte alene. Det er vel litt av poenget med et forhold: at begge liker bedre å være dammen en alene. Når det bikker over til at man foretrekker alenetid er det naturlig å avslutte, ikke flytte sammen..

Anonymkode: e8221...3b0

Man kan fint være forelska uten å være sammen 6 dager i uka 

Anonymkode: 96283...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og ja, jeg har fortalt han at han må gå hjem innimellom. Jeg er veldig glad i alenetid innimellom. Men det er som han glemmer det hver uke. Det er slitsomt for meg å si hver eneste søndag, at nå trenger jeg en dag eller to bare for meg selv eller barna mine. Det skapet en veldig negativ stemning når jeg må «kaste» han ut hver uke. 

Anonymkode: dd933...221

Dette er jo å sette grenser, du sier rett ut og han hører ikke etter, du må være klarere selv om jeg skjønner det er kjipt

Anonymkode: 388f5...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi er en dame og en mann sånn ca midt i livet. Jeg har tenåringer hjemme, det har ikke han. Han har fått et godt forhold til mine tenåringer og alle liker at han kommer på besøk. 

Vi har vært eg par i 1,5 år. Vi snakker litt om å flytte sammen, men jeg har sagt at jeg ønsker å vente litt til. 

Har sover hos meg ofte. Mye mer enn han sovet i sitt eget hus. 
Siste 4 mnd ca er han her mer og mer. Han legger skittentøyet sitt i skittentøykorga mi og legger oftere igjen personlige eiendeler og klær. Sier «vår seg» og «hjemme hos oss» og sånt. 

Jeg merker det tærer på meg at han stadig er her oftere. Jeg sier at han må stikke hjem innimellom, men det går ikke mer en 1 dag før han er tilbake til mitt hus igjen. 
De kveldene han er hos seg selv , ønsker han å ringe meg for å høre om dagen min.

Jeg synes det er litt uromantisk å grensesette han, da det blir en litt rar stemning de dagene jeg sier: Men da sees vi om 2 dager da?

Jeg har alltid hatt problemer med å grensesette for meg selv, og får dårlig samvittighet og føler seg avviser andre når jeg setter meg selv først. 

Noen tanker og råd?

Anonymkode: dd933...221

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vår seng * 

Anonymkode: dd933...221

Litt til når vi først er i gang med korrekturen;
*Et par
*Han sover
*Han sover
*Siste 4 mnd har han vært her mer og mer
*Mer enn
*selv,
*føler jeg

Anonymkode: e8106...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Litt til når vi først er i gang med korrekturen;
*Et par
*Han sover
*Han sover
*Siste 4 mnd har han vært her mer og mer
*Mer enn
*selv,
*føler jeg

Anonymkode: e8106...906

Vi er ikke i gang med korrekturlesing. 

Anonymkode: 96283...28d

[AnonymBruker]

Du får plukke ut klærne hans fra skittenkleskurven også sier du til han at det får han ta med seg hjem i ettermiddag når han drar.

Anonymkode: 4e508...48b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du får plukke ut klærne hans fra skittenkleskurven også sier du til han at det får han ta med seg hjem i ettermiddag når han drar.

Anonymkode: 4e508...48b

Rimelig passe aggressivt eller? 

Kommunikasjon er alltid nøkkelen. Jeg har vært kjæreste med ei dame en stund nå. Vi er mye sammen og det blir til at vi legger igjen ting hos hverandre og nesten snikflytter inn til hverandre. Sånn har det lett for å bli. Men jeg har aldri lagt igjen skittentøy. Det er ganske drøyt 🤣

Men det er viktig å snakke om ting, fremtidsplaner osv. Det å vite om man har til intensjon om å flytte sammen er en ganske vesentlig ting å snakkes om. 

Så har jeg hørt om både menn og kvinner som bevisst snikflytter inn til andre. Det er ikke greit. Da bør de sjekke om det er greit og bidra til husholdningen. 

Jo lenger du venter med å avklare jo mer tøfft blir det. 

Anonymkode: 5c276...f68

[monican94]

helt vill idé - PRATE sammen ? 

[AnonymBruker]

Er du egentlig glad i denne mannen ? 

Anonymkode: 22fce...638

[AnonymBruker]

Hadde dette vært omvendt og TS hadde latt kjæresten flytte inn så hadde hylekoret kommet med at du kan da ikke la han flytte inn så tidlig når du har barn. Vær særboer til barna er flyttet osv. 

Skjønner deg godt jeg ts, snakk med han. Men det å legge skittentøyet sitt i kurven din uten avtale er bare frekt. Han forventer at du skal vaske tøyet hans. Kjekt for han med selsksap hos deg, familie og hushjelp, greit han handler inn noe med ellers bor han hos deg gratis, det er frekt til voksen mann å være

Anonymkode: ccc50...29f

[AnonymBruker]

Vi er kjærester og særboere og har klær hos hverandre. Vi legger igjen det vi bruker hos hverandre om det ikke er noe vi trenger hjemme hos oss selv. Legger hans rene klær i egen skuff han har her og omvendt.

Har også nøkler til hverandres boliger. 

Men nå har vi planer om å flytte sammen da.

Anonymkode: a5908...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Noen tanker og råd?

Anonymkode: dd933...221

Du må faktisk si noe til han. Hjelper ikke å skrive innlegg her.

Anonymkode: 979e7...ff1

[AnonymBruker]

 

Litt som denne karen?

 

https://tv.nrk.no/serie/koe/sesong/1/episode/MUHH75000420

https://tv.nrk.no/serie/koe/sesong/1/episode/MUHH75000520

Anonymkode: 46c44...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja han handler inn ca halvparten av maten, men vi deler ikke mer enn det. Han er hos meg 95% av tiden, og det er naturlig da at hans strømrekning er vesentlig lavere hos han enn hos meg. Det er kun badet som står på på lav varme hos han. 

Vi er myye mer en bare pulevenner når han er hos meg så mye. 

Og ja, jeg har fortalt han at han må gå hjem innimellom. Jeg er veldig glad i alenetid innimellom. Men det er som han glemmer det hver uke. Det er slitsomt for meg å si hver eneste søndag, at nå trenger jeg en dag eller to bare for meg selv eller barna mine. Det skapet en veldig negativ stemning når jeg må «kaste» han ut hver uke. 

Anonymkode: dd933...221

Da syns jeg jo egentlig at du har vært både tøff og tydelig, men han liker ikke det du sier, så han bare fortsetter å komme. 

Han trenger nok dessverre enda tydeligere tale og tydeligere grenser. 

Anonymkode: 8e763...8f4

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (1 time siden):

Han høres ut som en katt. Hvis du begynner å mate den, å holde døra åpen kommer den igjen og igjen . Hvis han allerede går deg på nervene , hadde jeg avsluttet relasjonen . Man skal ikke være nødt å oppdra voksne menn. 

Kjærester holder døra åpen for hverandre.

Anonymkode: cac25...990

[AnonymBruker]

Mange konflikter kan unngås om man lager klare avtaler både før og etter noen flytter sammen.

At du skal miste råderett i eget hjem uten en samboeravtale eller liknende er selvsagt ikke greit. 

OG Vanlig høflighet å spørre før man tar seg til rette i andres hus.

Anonymkode: 99df2...2f6

[AnonymBruker]

1,5 år er ikke lenge når man har levd et liv i forkant. Kanskje ts er enke, hatt et kronglete ekteskap, vond skilsmisse. Hun kan være glad i denne mannen, til og med elske han, men ha behov for å ta vare på egentid og egne tanker en stund til. Her var folk meget sneversynte, dømmende og rett og slett ekle. Er det bare den stakkars mannen som skal ha det bra? Det er så fokus på å ta hensyn til egen helse nå, si nei, unngå det som gjør deg lite godt, men her skal hun gå på akkord med seg selv? 

Ts, du må kommmunisete med han. De fleste er forståelsesfulle når de får vite bakgrunnen. Dere kunne sette en grense, feks 6mnd, 1 år til dere prøver å flytte helt sammen osv. Og snakk samtidig med barna, hør hva de synes. Dine behov er like viktige.

Anonymkode: 8457e...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Etter ett å ett halvt år?! Stakkars mann. Enten si at dere skal være særboere eller la han flytte inn. Så kan han bestemme selv om det er greit for han eller om han vil gå videre.

Anonymkode: cbb68...013

Men altså- ts sier jo hun har hjemmeboende barn. Det er normalt å ønske tid alene med barna. Og 1.5 år er ikke lang tid!
Sett grenser, ts- du må si at dere må ha mer alene tid og at du ønsker ro med barna dine alene. Det betyr ikke at du ikke er investert i forholdet- men atdu må ta det i ditt tempo. Sånn han holder på nå, risikerer han å skyve deg bort fordi du ikke får den tiden du ønsker og trenger. 

Anonymkode: 4cbdc...563

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ikke helt ut som du er følelsesmessig på plass i det forholdet når du føler deg invadert av at han heller vil være hos deg enn å sitte alene. Det er vel litt av poenget med et forhold: at begge liker bedre å være dammen en alene. Når det bikker over til at man foretrekker alenetid er det naturlig å avslutte, ikke flytte sammen..

Anonymkode: e8221...3b0

Så man må være sammen 100% av tiden, for å ha de rette følelsene? Hadde jeg måtte være sammen med en mann 100%, så hadde jeg mistet følelsene mine. 

 

Anonymkode: 4e084...1c2