Fortelle barn familiehemmeligheter?

[AnonymBruker]

Dette er vel knapt en hemmelighet. De vet du har eller hadde en far, og vet at du ikke har kontakt med han. 

Mannen din kan ikke bestemme hva du forteller om din far. 

Det blir forresten neppe store samtalen av det. Han er en totalt ukjent fyr for dine barn. Sjansen for at de skulle ønske å møte en fremmed er vel neppe stor 

Så sånn sett kan du jo bare fortelle det. Som en liten informasjon. Ikke en sette seg ned og SNAKKE samtale. 

Anonymkode: 54a51...895

[AnonymBruker]

Men hva mener mannen er hensikten med å fortelle dem det? De har jo ikke spurt....da blir det med å belaste dem med noe de ikke kan gjøre noe med uansett. Bare kjipe følelser. Som noen skrev...det ville vært noe annet om de spurte. Selv da ville jeg sagt at jeg vet hvem det er men det er en mann jeg ikke kjenner som ikke ville ha et forhold til meg. Ferdig snakka. De trenger ikke navn og adresse liksom....

Anonymkode: b1a1e...c9a

[AnonymBruker]

det er ikke noe du trenger og si til dem det bestemmer du selv

jeg har ikke kontkt med min biologiske mor og vet ikke om jeg vil si noe om henne

Anonymkode: e955e...349

[AnonymBruker]

De vet at de har en bestefar som ikke er en del av livet ditt eller deres liv. Det er nok. Om de en dag har spørsmål rundt det, så bør du absolutt fortelle hvorfor han ikke er i ditt/barnebarnas liv, og du kan også gi de navnet hans. Frem til da, så er det absolutt ingen grunn til å prakke denne informasjonen på de. De vet det grunnleggende allerede. Ønsker de å vite mer, så spør de.

Forstår ikke hvorfor eksen din maser om dette. De vet allerede at de har en bestefar som ikke er en del av livene deres, og det er normalisert. Hvorfor er det da så viktig å gi de ekstra informasjon de ikke har spurt etter?

 

Anonymkode: 9617b...e43

[AnonymBruker]

Ville definitivt fortalt om det.

Spesielt om det skulle oppstå sykdom senere i livet der biologisk far og hans familie kan være livreddende i kritiske sykdoms situasjoner.

Anonymkode: 0d363...faf

[AnonymBruker]

Det er opp til det, jeg ser ingen grunn til at de skal vite

Anonymkode: ca117...2b0

[AnonymBruker]

Min bestemor holdt samme opplysninger om sine foreldre hemmelig  for min far, og han var alltid nysgjerrig på sitt opphav. Dessverre fikk han aldri vite sannheten, men den har jeg funnet i ettertid. Jeg synes de har krav på opplysningene om de ber om det, men at de klart får forbud mot kontakt. Det er ikke ønsket fra noen side, og du kan gjøre det klart at det er et stort svik om det gjøres mot din vilje. 

Anonymkode: c436a...255

[AnonymBruker]

Barna har krav på å vite om sitt biologiske opphav. Det har vært mye snakk rundt dette med donorbarn, og hvor viktig det er å vite. Nå er dette en generasjon lengre borte, men jeg mener likevel at de må få vite. Som 15-åringer så kan de takle dette. De skjønner jo også at det er en far der et sted. 

Anonymkode: 18b8c...f6b

[Ulven]

Jeg har også en far som aldri har vedkjent seg meg eller møtt meg og min familie. Men til forskjell fra deg har jeg vært åpen om det og hvem han er fra ungene var gamle nok til å håndtere informasjon. Ungene har aldri prøvd å oppsøke eller kontakte ham på noen måte, men de har satt stor pris på å kunne google vedkommende for å se bilder av sin morfar. Samt finne ut mer kunnskap om sin morfars historie. 

Jeg mener bestemt at barna har krav på informasjon om sitt biologiske opphav når dette er kjent. 

Og så undrer jeg litt på hvorfor du ikke ønsker at barna skal ha denne informasjonen? Hva ligger bak?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg og mannen er veldig uenige om en sak og jeg klarer ikke forklare godt nok hva jeg føler, mener og tenker. Han er hvertfall helt i den andre enden. Og begynner å krangle om at jeg er egoistisk og skjuler ting for barna. 

Saken er at jeg ikke har en pappa. Altså, jeg har en biologisk far ett sted der ute. Jeg vet litt om han, men han vil ikke ha kontakt med meg og aldri hatt det. Jeg ser ikke på han som en far/pappa.. Han har hatt mange sjanser på å ta kontakt, men aldri gjort det. (Han vet om meg). Barna vet at jeg ikke har en far.. Aldri vært noe spørsmål fra de. De er i tenårene nå. 

Jeg mener at barna ikke trenger å vite hvem denne mannen er. De trenger ikke vite at jeg vet hvem det er. Jeg tenker at det kan bli sårt at det finnes en bestefar der ute som ikke vil ha kontakt med de. Han vil heller aldri bli en bestefar i mime øyne. De har allerede en flott bestefar som har vært der fra dag 1. 

Mannen mener at jeg er egoistisk som ikke vil si noe om han til barna. De må velge selv om de vil gjøre noe for å finne han. Jeg tenker at det ikke kommer til å skje. Mannen ser sikkert for seg en romantisk happy ending, mens jeg ser for meg to barn som får vite at det finnes "familie" som ikke vil ha kontakt med de. Vi helt dypt uenige og jeg vet ikke hvordan vi skal løse det videre. Hvordan forklare det til barna? Jeg vil ikke si noe, men må vel nesten det.. 

Anonymkode: cb14b...444

Veldig rart at de aldri har spurt, mine begynte å spørre da de var 3-4 år. "Hvor er mamman din? Hvem er mammaen din? Er hun død?" 

Mine barn fikk da vite når de var rundt 5 at jeg har en mamma som ikke ønsket å være mamma. Ja, jeg vokste opp med henne, hun var ikke snill pga en sykdom man ikke ser. 

Anonymkode: 268ed...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De er 15 år. Så de er unge, men samtidig så er de jo tenåringer og snart voksne. 

Ts

Anonymkode: cb14b...444

De kommer til å stille spørsmål en dag. Med mindre du har sagt at din far er død.

Anonymkode: c711e...8a2

[Merlin]

Jeg forstår deg veldig godt, er i en lignende situasjon selv.  Men du utsetter bare det som du en gang er nødt til å fortelle.  Har du undersøkt rundt resten av familien ?  Har du halvsøsken som kanskje vil ha kontakt ?   Jeg vet at dette er sårt og jeg håper din mann er der for å støtte deg når tankene blir litt tunge. 

[AnonymBruker]

Jeg har en far jeg vet hvem er, men ikke kjenner. Barna har spurt hvem som er min pappa, siden mannen mormor bor med ikke er min far. Jeg har holdt det til at jeg har en far som heter xxx, han synes det var vanskelig å være pappa, så jeg kjenner han ikke. 

Jeg vet jo ikke hva mer jeg kan si, jeg kjenner ikke mannen. Om de trenger informasjon om sykdomshistorie i den familien, så kan jeg jo ikke svare. 

Jeg synes ikke det er en tung og vanskelig hemmelighet, da. Er nå bare sånn livet er. Om de spør noe mer, så svarer jeg nok der jeg har svar på spørsmålene😊

Anonymkode: f9261...395

[AnonymBruker]

Selvfølgelig trenger de ikke vite noe. Hvis de spør kan du fortelle det du vet og det som passer seg. Skjønner ikke at mannen din mener noe annet. Har 0 kontakt med min far og mannen min har da aldri ment at jeg skal fortelle om han til våre barn, ei har de heller ikke spurt.

Anonymkode: 66c6e...715

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet til de spør. Jeg fikk selv vite da jeg var ca 12 at morfaren min var offiser i Waffen SS og satt inne i årevis etter krigen for dette. Det var informasjon jeg ikke var moden nok til å håndtere og lurte på om jeg da også var ond siden vi hadde de samme genene osv. Hadde vært langt bedre å få vite dette senere. 

Anonymkode: a0ede...c60

[AnonymBruker]

Mannen din har ikke noen form for stemmrett på dette, dette er DIN bestemmelse som han bør respektere fordi han respekterer deg. Gjør han ikke det og forteller barna er det et stort tillitsbrudd, så stort at jeg faktisk ville vurdert skilsmisse bare av tanken. 

Anonymkode: 5d322...4bf

[AnonymBruker]

Syns hvertfall ikke dere skal informere om dette hvis de ikke har spurt. Når/hvis de spør, så sier man sannheten. Er ikke sikkert det interesserer de på mange år. 

Anonymkode: 1b85d...6ef

[Anonym6789]

Jeg fikk vite når jeg var 13 at morfar ikke var min biologiske morfar. Er glad jeg fikk vite det, og det forandret ingenting på forholdet mellom meg og han. Fikk bare mer respekt for hvor godt han har behandlet mamma, til tross for at han ikke var hennes biologiske far og min mormor flyttet fra han.

 

Men det spørs jo helt på relasjonen. Jeg hadde aldri stilt spørsmål ved dette, jeg hadde jo ingen grunn til å tro at han ikke var biologisk far. Men det er vertfall ikke opp til din mann å bestemme 

Endret 20 timer siden av Anonym6789

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg ville ha sagt noe hvis de ikke spør/viser nysgjerrighet. Ta det den dagen de spør, tenker jeg.

Anonymkode: 5dbc4...923

[AnonymBruker]

Hvis de spør og er nysgjerrige, så ville jeg gjort det. Men hvis ikke de er interessert tenker jeg det er ditt valg 😊 Det er ikke egoistisk, du vil helt sikkert skåne de fra den avvisningen du følte (?) som barn. 

Min samboer har samme erfaring som deg med en far som ikke har ønsket kontakt med han. Vi har fortalt barna at de har en farfar som heter «…» men ikke noe annet enn det. De er små enda, så har ikke vært noe mer spørsmål rundt dette enda. Men kan kanskje endre seg når de blir større? 

Anonymkode: 8b0f0...d25