Jeg synes det er urettferdig at bror får penger av foreldrene våre til boligkjøp

[AnonymBruker]

Neverland skrev (22 timer siden):

Foreldre ønsker det beste for barna sine.

Ikke alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Noen foreldre får barn kun for å være stygge med de. Man blir ikke automatisk snill av å få barn hvis ikke man var snill fra før.

Anonymkode: 67237...736

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (21 timer siden):

Jeg hadde prøvd å snakke med foreldrene mine igjen og sagt at du føler deg forskjellsbehandlet men fokusert på andre ting enn pengene. Mime foreldre ser ikke at de forskjellsbehandlet, ikke sikkert dine vil gjøre det heller.

De vet at de forskjellsbehandler. De gjør det med vilje for å være stygg med ts. Det er veldig vanlig i familier med narsissistiske foreldre. 😞

Anonymkode: 67237...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vet du hvorfor hun begynte å gråte?  
Spent på hvordan du vil forholde deg til foreldrene dine fremover. Er i en lignende situasjon selv med mine foreldre.

Hun begynte å gråte fordi da var liksom ts den fæle som tok det opp. Det er psykisk vold og da lever man i bakvendtland, der opp er ned og sør er nord. De er stygge med ts, men gir ts en oppfatning av at HUN er den fæle. Det er psykisk vold. Anbefaler å kutte de ut. Jeg snakker av erfaring. Det vil aldri slutte.

Anonymkode: 67237...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har opplevd noe av det samme selv. To brødre som får alt de ber om og blir urettferdig forhordelt. Stilte som kausjonist for min bror like etter at han sa nei til oss fordi de hadde "dårlig råd".

Til jul kan de få snøfreser eller en palle med ved levert på døra. De kan reise 300 km ens ærend for å sitte barnevakt én kveld mens vi får dårlige unnskyldninger selv om vi bare bor en halvtime unna. 

Har også vurdert å bare kutte kontakten. Man blir også litt småparanoid når man ikke aner hva som ligger bak. Er jeg et uekte/uønsket barn eller hva?

Anonymkode: e0fbf...08a

Det er IKKE deg det er noe galt med. Mennesker over hele verden dessverre opplever dette. Det er IKKE din feil. Hvis du var uønsket så eksisterer abort. Og uplanlagte barn overalt blir elsket av foreldrene sine. Dine foreldre er ikke glad i deg. Det er IKKE din feil. De er nok heller ikke glad i brødrene dine, men av en grunn har de valgt å gjøre det på denne måten. Ofte er det visst fordi de ser noe av seg selv i de ungene de velger som "favoritt" barn. Du er verdifull, du har bare fått utdelt dritt-foreldre. ♥️

Anonymkode: 67237...736

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

De vet at de forskjellsbehandler. De gjør det med vilje for å være stygg med ts. Det er veldig vanlig i familier med narsissistiske foreldre. 😞

Anonymkode: 67237...736

Det tror jeg også. Men før man kutter kontakten kan man prøve å ta en prat. Mulig det bare har en favoritt uten å forstå det og hele tiden bortforklare egen oppførsel. Enkelte foreldre er dumme, ikke slemme. Selv om de mest sannsynlig er det siste.

Min erfaring er at det føltes godt for mine foreldre å se meg knust, så de gjorde det de kunne for å gjøre nettopp det. Og det kunne være ved å gjøre sånne ting som TS' sine foreldre gjør mot henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvis de gir kun ham forskudd på arv, må det regnes med når de en gang går bort. 

Anonymkode: 3d5da...d19

Da må det ha vært avtalt allerede før han får pengene. Og hvis det virkelig var sånn så hadde jo foreldrene fortalt det til ts i det minste.

Anonymkode: 67237...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Står ingen steder at ikke broren har bodd hjemme på samme måte. Men ikke glem at hun har hatt deltidsjobb hele veien. Det har ikke han.

Anonymkode: 86201...5d2

Hun skrev at han ikke ønsket å bo hjemme og spare opp. Derfor hjelper de han med egenkapital. 

Anonymkode: 67237...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

I din brors tilfelle har jeg egentlig forståelse for at han får litt penger. Han har verken jobb eller økonomisk sans. Her har min bror 6 åring universitetsutdanning, en svært godt betalt jobb. Samboer med tilsvarende god jobb som han. Broren min er flink med penger og har svært god økonomi. Han greier seg utmerket på egen hånd. Han får en del penger av mine foreldre fordi han er favorittbarnet og han tenker det er rett og rimelig fordi det alltid har vært sånn i min familie. 
 

Jeg ser det på julaften også, jeg pakker som regel opp gaver til 300-500kr, mine 2 barn får gaver til 200 - 300kr. I år var gavene fra foreldrene mine, tre par sokker og en tights fra TEMU. Mens bror får gjerne den nyeste iPhonen, kaffemaskin til 6000kr osv. For meg handler det egentlig ikke om pengene lenger, fordi jeg (og bror) har råd til å kjøpe de tingene selv, men det er forskjellsbehandlingen som gjør vondt. Jeg føler meg verdiløs og liten… Og det verste er at vi faktisk feirer jul hjemme hos meg hvert år, det er jeg som steller i stand, står for all jobben og maten osv. Mens bror og foreldrene mine kommer til dekket bord. Min mann har faktisk kommentert dette ett par ganger. 
 

TS

Anonymkode: 2c2c2...f95

Da slutter du med julemiddag for foreldre og bror

Anonymkode: 531ed...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

De vet at de forskjellsbehandler. De gjør det med vilje for å være stygg med ts. Det er veldig vanlig i familier med narsissistiske foreldre. 😞

Anonymkode: 67237...736

Du diagnostiserer utfra ett par innlegg???

Anonymkode: ef76f...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Din bror er 5 år yngre enn deg. De 5 årene etter du kjøpte deg bolig så steg boligprisene MYE. I tillegg har du spart mye på å bo billig hjemme. 

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg, og jeg er glad for at mine foreldre hadde råd til å gi lillesøster en større forskudd på arv slik at hun og familien hennes også fikk råd til en ok bolig. Jeg gav dessuten mine foreldre beskjed om at pga forskjellig timing, så  var det heller ikke rettferdig om vi fikk samme beløp(selv om det ble regulert), så om de ønsket at noe av beløpet ble gitt som gave istedet for forskudd på arv  så var det helt ok for meg.

 

Anonymkode: a45c0...849

Han har ikke fått forskudd på arv. Han bare får og får og får. Stor forskjell.

Anonymkode: 67237...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har jobbet hver helg, hver sommerferie og sikkert 2-3 kvelder i uka på aldershjem siden jeg var 18 år gammel. Jeg bodde hjemme og betalte kun 2000kr i leie til mine foreldre, mot at jeg sparte 80% av det jeg tjente. Jeg måtte dekke kollektiv transport, mobil, det meste av mat og drikke, alt annet selv. På den måten hadde jeg 800 000kr i egenkapital da jeg ble 23 år og ferdig med studier. Jeg fikk fast jobb med en gang etter utdanningen og kjøpt meg en leilighet i utkanten av Oslo, men i nærheten av min jobb. Jeg fortsatte i deltidsjobben etter at jeg var ferdig utdanna og i 100% stilling for kunne betale ned ekstra på boliglånet. I dag er jeg i midten av 30 årene og bor i en enebolig like ved Oslo, vi har kjøpt oss opp. Jeg har ikke fått en krone i hjelp av foreldrene mine, utover det å få bo billig hjemme de 5 årene jeg studerte. Har ikke fått noen ting utover det. Selv møbler og utstyr til min første leilighet måtte jeg kjøpe og frakte selv, pappa sa blankt nei da jeg ba om skyss hjem fordi jeg hadde kjøpt meg TV. Hadde ikke bil den gangen, for det hadde jeg ikke råd til pga leiligheten. Husker det var sårt å få det nei - et av pappa, som lett kunne kjøre meg hjem, 15 mins biltur fra butikken og hjem.

På den andre siden har vi min 5 år yngre bror. Han har levd livet hele veien, flyttet ut som 20 åring fordi han ikke orket å bo hjemme. Vet at mine foreldre vippset 2000-3000kr til han hver måneden alle årene han studerte og spandert DYRE 3-4 utenlandsturer (ferier til Thailand, USA osv). Bror får han dyre julegaver og bursdagsgaver, av typen ny iPhone, iPad, PC, sko til 3000kr, kaffemaskin til 6000kr etc. Bror har lang utdanning  og en svært godt betalt jobb. Han skal nå ut på boligmarkedet og ser seg om etter bolig sentralt i Oslo eller Oslo vest, han kan ikke tenke seg å bo på østkanten, selvom vi har vokst opp der. Bror har god lønn og tjener godt over snittet, men likevel har han blitt lovet 500 000- 600 000kr av mamma og pappa til boligkjøp. 
 

Jeg synes at jeg aldri har fått det bror har fått av mine foreldre, både omsorg og penger. Han blir enda hentet og kjørt av mine foreldre, både til fest og flyplasser. Mens vi, nå er vi en familie på4, alltid må ta buss eller drosje til flyplassen. Vi tørr ikke å spørre en gang, for vi vet hva svaret blir. Eksemplene er mange, og jeg kunne nok holdt på til langt ut på natten. Hovedpoenget er at jeg systematisk har blitt behandlet dårligere enn min bror. Likevel har jeg klart å heve meg over det, ikke spurt eller konfrontert mine foreldre. Jeg sluttet med det da jeg var rundt 17 år, fordi det alltid endte i krangel og dårlig stemning. De tar alltid brors parti og kaller meg smålig, har gode forklaringer på hvorfor bror må få. Det er som sagt helt meningsløst å ta det opp.
 

Men jeg greide ikke å dy meg da jeg fikk høre om pengene bror skulle få til boligkjøp. Jeg konfronterte mor nå og jeg ble helt satt ut av det mor sa. Mor sa at det bare var smålig av meg å ikke unne min bror de pengene, jeg satt jo så godt i det med enebolig, mann og barn. Mens bror enda ikke hadde kommet seg ut på boligmarkedet i en alder av 29 år, så da er det bare rett og rimelig at han fikk de pengene. Jeg sa at bror med sin inntekt fint kunne få kjøpt seg bolig på østkanten, men det var helt uaktuelt for bror. Mamma forsvarte han med at han må bo der alle vennene hans er og han vil aldri trives her i Oslo øst (han og jeg er født og oppvokst i Oslo øst). Det endte med at mamma begynte å gråte og pappa gikk inn og sa at det var ufint av meg og at «du kan ikke bestemme hva vi bruker pengene våre på».

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre utover det å kutte kontakten med mine foreldre, men det fremstår også som «smålig». Men ærlig talt?! Er det virkelig jeg som er urimelig her? Ser ikke mine foreldre meg og min familie i det hele tatt…

Anonymkode: 2c2c2...f95

Du bodde omtrent gratis i 5 år. Det var forskudd på arv. Du hadde aldri i verden klart å sparr opp så mye hvis du var på leiemarkedet. Case closed 

Anonymkode: e30fc...8ba

[AnonymBruker]

Trist…

nei du er ikke urimelig, men det kommer sjelden noe godt ut av å klandre sine foreldre for å gjøre ting feil. Ever. Er bare ikke sånn det funker. Du må bare velge, aksept og videre ok forhold til dem, eller å kutte mye kontakt med familien så du slipper å ergre deg. Kjipt å bli satt i den situasjonen ja… ikke uenig. Dessverre får man bare de foreldre man er tildelt. 

men sånn teoretisk… om du spare kanskje 6000 kr i mnd på å bo billig i 5 år så er det 360.000 kroner. Den gangen var boligprisene en annen, og relativt ga de jo deg også et godt tilskudd til bolig, som ikke er helt håpløst om de nå tenker gi bror - med dagens prisnivå osv. Men ser jo at de har bidratt sykt mye mer til han uansett altså.

Samtidig, så er det er komplimet. De så at du klarer deg. De ser at det gjør ikke han. Har selv to barn, og det er enorm forskjell på de. De er ikke 10 år en gang, men jeg kan nesten allerede gjette at den ene vil klare seg helt tipp topp med minimalt med hjelp, mistenker dog at den andre kommet til å leve et helt annet type liv.  Nå er planen å likebehandle uansett. Men som jeg sier til barna allerede, at rettferdig er ikke alltid likt. Begge får det de trenger når de trenger det på en måte.

Tenkt om de hadde tiltenkt deg en større andel av arven feks… slike tanker kan vi foreldre faktisk ha. Å ta igjen skjevheter senere. Tenkt om de nå endret mening… ikke så sannsynlig, men ting er ikke alltid sånn barna tror, det skal jeg skrive under på.

Anonymkode: 903ae...134

[Carrot]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2025 den 22.32):

men det er forskjellsbehandlingen som gjør vondt. Jeg føler meg verdiløs og liten… Og det verste er at vi faktisk feirer jul hjemme hos meg hvert år, det er jeg som steller i stand, står for all jobben og maten osv. Mens bror og foreldrene mine kommer til dekket bord. Min mann har faktisk kommentert dette ett par ganger. 
 

TS

Anonymkode: 2c2c2...f95

Din følelse av verdi kommer innenfra, ikke påført deg av foreldrene dine - de viser deg jo hvem DE er, ikke hvem DU er.. 
Og nå har din mor også sagt det med rene ord, de ser det slik at du klarer deg selv (selvstendig) mens din bror trenger mamma og pappa (uselvstendig) så om jeg var deg ville jeg sluttet legge tilrette for felles jul osv og trekt meg litt unna rett og slett fordi den du er og den de ser deg som ikke er samme person. 

Broren din kommer aldri til å bli selvstendig fordi din mor ikke lar han, det er hennes problem.. 

Du ER selvstendig, ikke la dem gjøre deg til noe mindre enn du er fordi du ikke kjenner deg selv TS

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2025 den 21.30):

Jeg har jobbet hver helg, hver sommerferie og sikkert 2-3 kvelder i uka på aldershjem siden jeg var 18 år gammel. Jeg bodde hjemme og betalte kun 2000kr i leie til mine foreldre, mot at jeg sparte 80% av det jeg tjente. Jeg måtte dekke kollektiv transport, mobil, det meste av mat og drikke, alt annet selv. På den måten hadde jeg 800 000kr i egenkapital da jeg ble 23 år og ferdig med studier. Jeg fikk fast jobb med en gang etter utdanningen og kjøpt meg en leilighet i utkanten av Oslo, men i nærheten av min jobb. Jeg fortsatte i deltidsjobben etter at jeg var ferdig utdanna og i 100% stilling for kunne betale ned ekstra på boliglånet. I dag er jeg i midten av 30 årene og bor i en enebolig like ved Oslo, vi har kjøpt oss opp. Jeg har ikke fått en krone i hjelp av foreldrene mine, utover det å få bo billig hjemme de 5 årene jeg studerte. Har ikke fått noen ting utover det. Selv møbler og utstyr til min første leilighet måtte jeg kjøpe og frakte selv, pappa sa blankt nei da jeg ba om skyss hjem fordi jeg hadde kjøpt meg TV. Hadde ikke bil den gangen, for det hadde jeg ikke råd til pga leiligheten. Husker det var sårt å få det nei - et av pappa, som lett kunne kjøre meg hjem, 15 mins biltur fra butikken og hjem.

På den andre siden har vi min 5 år yngre bror. Han har levd livet hele veien, flyttet ut som 20 åring fordi han ikke orket å bo hjemme. Vet at mine foreldre vippset 2000-3000kr til han hver måneden alle årene han studerte og spandert DYRE 3-4 utenlandsturer (ferier til Thailand, USA osv). Bror får han dyre julegaver og bursdagsgaver, av typen ny iPhone, iPad, PC, sko til 3000kr, kaffemaskin til 6000kr etc. Bror har lang utdanning  og en svært godt betalt jobb. Han skal nå ut på boligmarkedet og ser seg om etter bolig sentralt i Oslo eller Oslo vest, han kan ikke tenke seg å bo på østkanten, selvom vi har vokst opp der. Bror har god lønn og tjener godt over snittet, men likevel har han blitt lovet 500 000- 600 000kr av mamma og pappa til boligkjøp. 
 

Jeg synes at jeg aldri har fått det bror har fått av mine foreldre, både omsorg og penger. Han blir enda hentet og kjørt av mine foreldre, både til fest og flyplasser. Mens vi, nå er vi en familie på4, alltid må ta buss eller drosje til flyplassen. Vi tørr ikke å spørre en gang, for vi vet hva svaret blir. Eksemplene er mange, og jeg kunne nok holdt på til langt ut på natten. Hovedpoenget er at jeg systematisk har blitt behandlet dårligere enn min bror. Likevel har jeg klart å heve meg over det, ikke spurt eller konfrontert mine foreldre. Jeg sluttet med det da jeg var rundt 17 år, fordi det alltid endte i krangel og dårlig stemning. De tar alltid brors parti og kaller meg smålig, har gode forklaringer på hvorfor bror må få. Det er som sagt helt meningsløst å ta det opp.
 

Men jeg greide ikke å dy meg da jeg fikk høre om pengene bror skulle få til boligkjøp. Jeg konfronterte mor nå og jeg ble helt satt ut av det mor sa. Mor sa at det bare var smålig av meg å ikke unne min bror de pengene, jeg satt jo så godt i det med enebolig, mann og barn. Mens bror enda ikke hadde kommet seg ut på boligmarkedet i en alder av 29 år, så da er det bare rett og rimelig at han fikk de pengene. Jeg sa at bror med sin inntekt fint kunne få kjøpt seg bolig på østkanten, men det var helt uaktuelt for bror. Mamma forsvarte han med at han må bo der alle vennene hans er og han vil aldri trives her i Oslo øst (han og jeg er født og oppvokst i Oslo øst). Det endte med at mamma begynte å gråte og pappa gikk inn og sa at det var ufint av meg og at «du kan ikke bestemme hva vi bruker pengene våre på».

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre utover det å kutte kontakten med mine foreldre, men det fremstår også som «smålig». Men ærlig talt?! Er det virkelig jeg som er urimelig her? Ser ikke mine foreldre meg og min familie i det hele tatt…

Anonymkode: 2c2c2...f95

 Nå ser jeg innlegget er noe aldrende. Men det du skulle ha gjort eller bør gjøre er å smi mens jernet er varmt og sende en oppfølgningsmelding.

Der du påpeker at for det første setter du ikke pris på hersketeknikker og barnslige kommentarer når du bare prøver å ha en normal samtale. Påpek at ja det de bruker penger på har du ingenting med, men du reagerer på at din bror alltid skal få mer og at det aldri ble satt forventninger til han. Unnskyldninger er du ikke interessert i fordi uansett hvordan de vrir og vender på det er resultatet forskjellsbehandling 

Anonymkode: 171d2...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2025 den 22.32):

Vet det er mye fjern-diagnostisering på Kvinneguiden. Men har broren din blitt utredet for ADHD? ADHD-medisiner kan hjelpe en mot å ta dumme impulsive valg. 

Anonymkode: 4b979...c12

Herregud. ADHD plapper selv her? Er lønn på bare 600k tegn på ADHD eller hva snakker du om? 

Anonymkode: 171d2...35e

[AnonymBruker]

Voks opp TS, slutt å plag foreldrene dine med det smålige misunnelige greiene dine. Du er faan snart 40 år! Er det mulig?

Anonymkode: 5ec69...eb4

[AnonymBruker]

Har opplevd det noe likt, bare ikke på en så frekk måte dine foreldre har gjort. 

Bodde hjemme og sparer under utdanning. Jobbet deltid. Kjøpte leilighet etter utdanning i et område med pris jeg hadde råd til. Dvs at det heller ikke var noe luksusleilighet. Det var en helt ok leilighet, men kunne tenkt at den så nyere ut. Men det var jo det jeg hadde råd til. 

Min søster gjorde det samme som meg. Bodde hjemme under utdanning og jobbet deltid. 3år yngre enn meg. Fikk kjæreste underveis i studiet. De ville flytte til et flott område med høye priser. Foreldrene våre stilte som kausjonist. 

Er glad jeg ikke er avhengig av noen,men helt ærlig forventer jeg bidrag på andre måter om behovet melder seg en gang. Enten det er penger, å kunne ta et privat lite lån om det trengs, å få låne bil, bli kjørt, få hjelp til diverse som feks lettere oppussing osv. 

Det som irriterer meg mest er at jeg har jobbet for pengene og vært realistisk mtp boligkjøp. Hadde jeg hatt kausjonist kunne jeg kanskje kjøpt en finere leilighet litt mer sentralt. Eller jeg hadde hatt litt sparepenger til oppussing. Mens min søster "fikk det hun ville ha" uten å jobbe for det. De var til og med to til å betjene lånet og begge hadde noe egenkapital hver. 

Anonymkode: c33d1...6ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2025 den 0.14):

Det jeg syns er litt påfallende er at jeg har faktisk aldri hørt om tilfeller der søster ble prioritert forran bror. Altså: der søsken er av ulikt kjønn, og har foreldre som ikke behandler barna likt, har jeg aldri hørt om at det er datter som får mest. Det er alltid sønnen. 

Anonymkode: ae51a...f4b

Bare å komme hit. Med gutta var husholdningen disiplinær og streng. Med jentene ble far plutselig opptatt av psykisk helse og ga de mye friere tøyler. 

Men men, jeg er takknemlig mine søsteren fikk en mildere oppvekst og fikk mjuknet mine foreldre noe

Anonymkode: 171d2...35e

[AnonymBruker]

Neverland skrev (På 25.1.2025 den 21.40):

Hvor mye hadde du hatt i egenkapital hvis dine foreldre ikke hadde latt deg bo hjemme for en «slikk og ingenting»?

(..)

Ingen er like, og foreldrene dine har gjort det de kan for at dere begge skal klare dere godt økonomisk inn i voksenlivet.

Eh. Broren hennes som flyttet ut tidlig har jo fått flere tusen kroner HVER måned fra foreldrene mens han studerte, sånn at de i realiteten subsidierte en god del av husleien/forbruket hans. 

Jeg er på alder med TS, og jeg betalte rundt 2500 kroner måneden for en svært enkel studenthybel i Oslo for cirka 15 år siden. Altså ikke så mye mer enn den "slikk og ingenting" TS ga til sine foreldre. Alt i alt kunne hun altså kommet ganske likt ut av det selv om hun bodde for seg selv. Hun betalte jo uansett for det meste utenom, som hun sier.

Anonymkode: 78e1f...cbc

[pichula]

is time to move on . Bruk energien  på barna sine isteden  , at du blir uvel påvirker barna  , vær høflig men ikke kontakt dem .   Følelsene dine er ikke "småelig" .  Tenk på  de som irriterende onkler    . 

Endret 27. januar av pichula