Jeg synes det er urettferdig at bror får penger av foreldrene våre til boligkjøp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hvorfor bry seg? Vær stolt av det du har fått til og alt hva du har klart!!! Plutselig er livet over, pengene betyr ikke noe i graven, sørg heller for at du har nært og godt forhold til dine nærmeste igjennom livet, er det som betyr noe mot slutten, at alle har hatt det bra.... jeg forstår deg, men hev deg over det og velg heller de gode relasjonene over penger.. lykke til!

Anonymkode: dda9a...d5c

Dette handeler vel ikke først og fremst om penger, men om forskjellsbehandling gjennom mange år. Skjønner godt at hun ikke klarer å legge det til side. 
en fornuftig løsning av foreldrene ville være å avskrive det broren får iht fremtidig arv. Ikke så til de grader forfordeling av den ene. 
 

 

 

Anonymkode: a9d3f...633

[AnonymBruker]

Dette er jo så ille at det kunne vært tatt ut fra en Roald Dahl bok. Foreldrene dine er de slemme.

Velger å tro det ikke er så ille og at de har noen fine sider som ikke kommer frem i tematikken her.

Var de kjærlige, trygge og omsorgsfulle foreldre? Gjorde de andre fine ting for deg?

Ville veiet opp de fine tingene mot de urettferdige og vurdert kontakten der i fra.

Invitere på julaften hadde jeg uansett bare droppa. Så får de sitte der alene med broren din og gavegildet sitt.

Anonymkode: 94a88...5c7

[AnonymBruker]

Dette handler jo ikke om penger til dere som henger dere opp i det.

Det handler om å føle seg uelsket, lite verdsatt og tydelig forskjellsbehandling mellom søsken. 

Ikke er det snakk om at den ene sliter heller.

Begge har god utdannelse, tjener godt og klarer seg selv økonomisk.

Men den ene får ingenting mens den andre overøses med dyre gaver og får penger kastet etter seg.

For min del hadde jeg ikke giddet å bruke mer tid på sånne foreldre. 

Anonymkode: 2fbe9...4ea

[AnonymBruker]

Hvis svigerfamilien er gode folk, ville jeg prioritert den.

Anonymkode: 6e8e0...dcc

[LeonoraDorothea]

Så kjipt gjort av foreldrene dine!♥️

Når det er sagt, så kan man sjelden endre andre folk enn seg selv. Men man kan (og bør!) sette grenser for hva man finner seg i av dårlig behandling.

Hva med å bare være helt ærlig?

«Vet du, mamma, jeg blir veldig skuffet og lei meg når dere så tydelig forskjellsbehandler meg og bror. Når vi sitter jul etter jul og åpner gaver som har veldig stor forskjell både i pris og i omtanke, føler jeg at dere ikke bryr dere like mye om oss begge, og det gjør vondt. Dere står selvfølgelig helt fritt til å bruke pengene deres som dere vil, men for min del ønsker ikke jeg å utsette meg selv for å bli såret gang på gang. Ungene merker det også, og jeg vil ikke lære dem at det er greit å bli behandlet slik. Så jeg tenker at vi fra nå av ikke bør feire jul sammen. Vi får heller møtes en annen dag i jula.»

«Vet du, pappa? Jeg blir faktisk lei meg av at dere sponser bror med en stor pengesum til bolig, når dere ikke har gjort det samme for meg. Det får meg til å føle at hans ønsker og drømmer i livet er viktigere for dere enn mine, og det er vondt å føle på. Jeg orker ikke å stadig vekk bli såret av dere, så for min egen del må vi faktisk ha litt mindre kontakt framover. Jeg velger heller å tilbringe tid med folk som får meg til å føle meg verdsatt. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i dere, men jeg kan ikke la dere såre meg slik gang på gang. Det er ikke bra for meg.»

[AnonymBruker]

Så rart at de gjør dette. Mine foreldre har gitt søsteren min penger, men de har dokumentert det som forskudd på arv og har sendt alle søstrene dokumentasjon slik at det blir trekt fra i et arveoppgjør. Det burde du egentlig krevd.

Anonymkode: 9633a...792

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette hadde jeg ikke brydd meg om. Du har jo klart deg helt fint. Ikke alle har mulighet til å kjøpe bolig når de er 23.

Jeg synes sånn «buhu urettferdig» er litt barnehagementalitet.

Anonymkode: 32b3d...e61

sa broren....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg ser det på julaften også, jeg pakker som regel opp gaver til 300-500kr, mine 2 barn får gaver til 200 - 300kr. I år var gavene fra foreldrene mine, tre par sokker og en tights fra TEMU. Mens bror får gjerne den nyeste iPhonen, kaffemaskin til 6000kr osv. For meg handler det egentlig ikke om pengene lenger, fordi jeg (og bror) har råd til å kjøpe de tingene selv, men det er forskjellsbehandlingen som gjør vondt. Jeg føler meg verdiløs og liten… Og det verste er at vi faktisk feirer jul hjemme hos meg hvert år, det er jeg som steller i stand, står for all jobben og maten osv. Mens bror og foreldrene mine kommer til dekket bord. Min mann har faktisk kommentert dette ett par ganger. 
 

TS

Anonymkode: 2c2c2...f95

Herregud, for noen rasshøl. Jeg hadde aldri giddet å stelle til jul for den gjengen der. Skulle ønske at du ba de dra til helvete til neste år. 

Det er noen tilfeller jeg mener at forskjellsbehandling kan være forståelig, for eksempel hvis ett barn ikke har samme ressursene som de andre og ikke kan greie seg helt selv pga. f.eks. ulykker, sykdom eller funksjonshemming. Vanskeligheter for å ta høyere utdanning av en eller annen grunn. Det er helt klart ikke tilfellet her.

Anonymkode: c07bf...48e

[HanneH1980]

Du har prøvd å ta det opp med foreldrene dine, de bagatelliserer og legger ansvaret over på deg, Du er "smålig" og har alle mulige unnskyldninger på hvorfor bror skal få sydd puter under armene og du skal bli avspist med smuler. Dette er nok fånyttes, det beste du kan gjøre er å beskytte deg selv og holde kontakten til et minimum. Som enkelte her har nevnt, de kan selv bestemme hvordan de skal bruke pengene sine, men du har like stor rett til å bestemme hvor mye du vil ha dem i livet ditt. Og slike relasjoner er rett og slett for giftige og dårlige til å bruke for mye tid og energi på.

Har ellers vært borti flere liknende tilfeller som dette, alle bror/søster relasjoner. Ironisk nok, så ender alltid foreldrene opp med å forvente og kreve mest av datteren..."gullgutten" kan jo ingenting, må vite. Sønnen kan ikke hjelpe for han er så travel på jobb (at datter er like travel på jobb drites det i), sønn kan ikke fordi han har mer enn nok med egen familie og barn (at datter også har mer enn nok med egen familie og barn drites det i), sønn må få mer og dyrere gaver fordi han trenger mer å rutte med (at datter også trenger mer å rutte med drites det i), sønn må få førsteprioritet til barnepass og da er det ikke så mye tid til overs til å passe datters barn (at datter også trenger barnepass drites det i) og så videre og så videre.

Og en annen gjenganger: når guttebassen deres får en samboer/kone, så er det med den største selvfølge hennes feil når han ikke stiller opp for sine egne foreldre, må vite! Da er det dumme svigerdatter som styrer/kontrollerer/hersker over ham, dakar. Noe han selvfølgelig utnytter til det fulle: "nei, mamma, skulle gjerne hjulpet til med hagearbeid i helga men dama har allerede bestemt at vi skal..", "sorry, pappa, kan ikke bli med og male hus for jeg må holde meg her hjemme med kjerring og barn, du vet hvordan det er, kan aldri bestemme noe selv jeg", osv. Samtidig som hans samboer/kone ikke vet en dritt, annet enn at hun merker at svigerforeldrene tar mer og mer avstand fra henne uten at hun skjønner hva hun har gjort galt. Og mens årene går, lempes ansvaret mer og mer over på datter, uten at foreldrene verdsetter det i det hele tatt, men tar det som en selvfølge.

Unngå iallefall å havne i en slik situasjon, TS. Dine foreldre har tydelig vist deg hvordan de selv tenker og føler om dette, og det er åpenbart at de allerede tar deg for gitt. At du steller i stand jula for dem alle hvert eneste år og får billig-gaver fra dem mens bror pakker opp gaver til tusenvis av kroner, altså...de eier jo for faen ikke skamvett i det hele tatt. Nei, trekk av plasteret nå og planlegg en annerledes julefeiring for i år. Du trenger ikke nødvendigvis å kutte ut kontakten med dem helt, men du bør iallefall begrense den til et minimum, både for din egen og din families del.

[AnonymBruker]

Neverland skrev (21 timer siden):

Hvor mye hadde du hatt i egenkapital hvis dine foreldre ikke hadde latt deg bo hjemme for en «slikk og ingenting»?

 

Foreldre ønsker det beste for barna sine. Du får tidsnok din arv. På meg virker du ganske bortskjemt. Jeg ble kastet ut som 18- åring, og fikk ikke ei krone. Det var beintøft! Har ikke praktisert dette mot egne barn, men når jeg hører slikt som dette, blir jeg bare slapp. Så heldig du er som har foreldre som bryr seg, og ønsker at dere skal klare dere! Du arver sikkert nok en dag også.

En dag er de døde, hvor mye skal du egentlig bruke energi på at broren din får litt egenkapital? Du fikk bo flere år nærmest gratis hjemme…

Ingen er like, og foreldrene dine har gjort det de kan for at dere begge skal klare dere godt økonomisk inn i voksenlivet.

Leste vi samme innlegg? 

Som forelder kunne jeg ALDRI gjort sånn forskjell eller sagt sånn til mine barn. 

Anonymkode: 3ff0a...52f

[BobbySocks]

Jeg hadde bare kuttet de ut. Når de feirer jul uten deg (som broren din må ordne) kan det hende de tenker deg om. Og skulle tilfelle være at de ikke tenker seg om… nei, da skal du være glad du er kvitt dem. 

[AnonymBruker]

Kan det være broren din har problemer som du ikke vet om?

Anonymkode: 7a42a...f08

[AnonymBruker]

Broren din er og blir gullungen. Den dagen han evt. får egne barn, så kommer ungene dine til å kjenne på den samme forskjellsbehandlingen som du gjør. Det er lov å skåne seg selv og egen familie for slike mennesker. Jeg ville kuttet kontakten om jeg var i dine sko. 

Anonymkode: 6e723...d25

[AnonymBruker]

Din bror er 5 år yngre enn deg. De 5 årene etter du kjøpte deg bolig så steg boligprisene MYE. I tillegg har du spart mye på å bo billig hjemme. 

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg, og jeg er glad for at mine foreldre hadde råd til å gi lillesøster en større forskudd på arv slik at hun og familien hennes også fikk råd til en ok bolig. Jeg gav dessuten mine foreldre beskjed om at pga forskjellig timing, så  var det heller ikke rettferdig om vi fikk samme beløp(selv om det ble regulert), så om de ønsket at noe av beløpet ble gitt som gave istedet for forskudd på arv  så var det helt ok for meg.

 

Anonymkode: a45c0...849

[Eilis]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette hadde jeg ikke brydd meg om. Du har jo klart deg helt fint. Ikke alle har mulighet til å kjøpe bolig når de er 23.

Jeg synes sånn «buhu urettferdig» er litt barnehagementalitet.

Anonymkode: 32b3d...e61

Hva i all verden er dette slags svar. 

Jeg synes det er sykt at så mange synes det er ok å forskjellsbehandle barna sine så tydelig. Fryktelig trist.

[AnonymBruker]

Jeg har vært det barnet og det er så enkelt som «They’re just not that into you».

Du må innse at de ikke liker deg. Det er vondt, men befriende. Så kuttet du kontakten. Ikke gjør noe for dem, ikke la dem utbytte deg. Fuck julaften, fuck bursdag. Send et kort om du må. 
 

Skap din egen familie, omgi deg med folk som faktisk LIKER deg.

Jeg lover du ikke vil angre, men du må stå i det og gi det tid. Fuck dem.

Anonymkode: 62174...ce0

[AnonymBruker]

Neverland skrev (22 timer siden):

Hvor mye hadde du hatt i egenkapital hvis dine foreldre ikke hadde latt deg bo hjemme for en «slikk og ingenting»?

 

Foreldre ønsker det beste for barna sine. Du får tidsnok din arv. På meg virker du ganske bortskjemt. Jeg ble kastet ut som 18- åring, og fikk ikke ei krone. Det var beintøft! Har ikke praktisert dette mot egne barn, men når jeg hører slikt som dette, blir jeg bare slapp. Så heldig du er som har foreldre som bryr seg, og ønsker at dere skal klare dere! Du arver sikkert nok en dag også.

En dag er de døde, hvor mye skal du egentlig bruke energi på at broren din får litt egenkapital? Du fikk bo flere år nærmest gratis hjemme…

Ingen er like, og foreldrene dine har gjort det de kan for at dere begge skal klare dere godt økonomisk inn i voksenlivet.

Hun er ikke bortskjemt. Hun blir behandlet ekstremt dårlig av sine foreldre. Dette er forskjellsbehandling som er gjort med vilje fordi hun har ræva foreldre.

Anonymkode: 67237...736

[Blått]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har vært det barnet og det er så enkelt som «They’re just not that into you».

Du må innse at de ikke liker deg. Det er vondt, men befriende. Så kuttet du kontakten. Ikke gjør noe for dem, ikke la dem utbytte deg. Fuck julaften, fuck bursdag. Send et kort om du må. 
 

Skap din egen familie, omgi deg med folk som faktisk LIKER deg.

Jeg lover du ikke vil angre, men du må stå i det og gi det tid. Fuck dem.

Anonymkode: 62174...ce0

👏

[AnonymBruker]

De forskjellsbehandler, og er tydelig mer glad i din lillebror. Hadde kuttet kontakten, og gått videre med livet. Det er tross alt januar, kast det du ikke trenger! Familie eller ikke, noen folk er bare søppel.

Anonymkode: 55b2f...09f

[AnonymBruker]

Les om the golden child og the scapegoat. Kjenner du deg igjen? 

Every family dynamic is different, and in some households, one child is consistently favored or idealized by a parent or caregiver — a dynamic known as “golden child syndrome.” This child is often seen as the “perfect” one who can do no wrong and is held to a higher standard than their siblings.

In family units where a parent or caregiver has narcissistic personality disorder (NPD), there's typically a family “scapegoat” — a person the family blames for their problems as a means of deflecting attention from real conflict.

While the golden child is idealized and favored, the scapegoat is often blamed for family issues and may be criticized or dismissed.

The scapegoat is the one who tells the truth about obvious defects in the family. Rather than support, she experiences gaslighting from the rest of the family. She may be the mentally healthiest member of the family but by banding together, the clan convinces itself, and the scapegoat, that the opposite is true.

Jeg var the scapegoat og min bror the golden child. Jeg fikk alltid kjeft og min mor laget middag kun til min bror og henne. 

Det er ikke deg det er noe galt med, det er de. Jeg kuttet kontakt med min familie. De var psykisk stygge med meg og de var helt definitivt ikke glad i meg. De gjorde meg ulykkelig. Søk lykke, søk glede. Hvis ikke de gir deg glede, men sorg, så trenger du de ikke livet ditt. ♥️

Anonymkode: 67237...736