Jeg synes det er urettferdig at bror får penger av foreldrene våre til boligkjøp

[Grüner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har jobbet hver helg, hver sommerferie og sikkert 2-3 kvelder i uka på aldershjem siden jeg var 18 år gammel. Jeg bodde hjemme og betalte kun 2000kr i leie til mine foreldre, mot at jeg sparte 80% av det jeg tjente. Jeg måtte dekke kollektiv transport, mobil, det meste av mat og drikke, alt annet selv. På den måten hadde jeg 800 000kr i egenkapital da jeg ble 23 år og ferdig med studier. Jeg fikk fast jobb med en gang etter utdanningen og kjøpt meg en leilighet i utkanten av Oslo, men i nærheten av min jobb. Jeg fortsatte i deltidsjobben etter at jeg var ferdig utdanna og i 100% stilling for kunne betale ned ekstra på boliglånet. I dag er jeg i midten av 30 årene og bor i en enebolig like ved Oslo, vi har kjøpt oss opp. Jeg har ikke fått en krone i hjelp av foreldrene mine, utover det å få bo billig hjemme de 5 årene jeg studerte. Har ikke fått noen ting utover det. Selv møbler og utstyr til min første leilighet måtte jeg kjøpe og frakte selv, pappa sa blankt nei da jeg ba om skyss hjem fordi jeg hadde kjøpt meg TV. Hadde ikke bil den gangen, for det hadde jeg ikke råd til pga leiligheten. Husker det var sårt å få det nei - et av pappa, som lett kunne kjøre meg hjem, 15 mins biltur fra butikken og hjem.

På den andre siden har vi min 5 år yngre bror. Han har levd livet hele veien, flyttet ut som 20 åring fordi han ikke orket å bo hjemme. Vet at mine foreldre vippset 2000-3000kr til han hver måneden alle årene han studerte og spandert DYRE 3-4 utenlandsturer (ferier til Thailand, USA osv). Bror får han dyre julegaver og bursdagsgaver, av typen ny iPhone, iPad, PC, sko til 3000kr, kaffemaskin til 6000kr etc. Bror har lang utdanning  og en svært godt betalt jobb. Han skal nå ut på boligmarkedet og ser seg om etter bolig sentralt i Oslo eller Oslo vest, han kan ikke tenke seg å bo på østkanten, selvom vi har vokst opp der. Bror har god lønn og tjener godt over snittet, men likevel har han blitt lovet 500 000- 600 000kr av mamma og pappa til boligkjøp. 
 

Jeg synes at jeg aldri har fått det bror har fått av mine foreldre, både omsorg og penger. Han blir enda hentet og kjørt av mine foreldre, både til fest og flyplasser. Mens vi, nå er vi en familie på4, alltid må ta buss eller drosje til flyplassen. Vi tørr ikke å spørre en gang, for vi vet hva svaret blir. Eksemplene er mange, og jeg kunne nok holdt på til langt ut på natten. Hovedpoenget er at jeg systematisk har blitt behandlet dårligere enn min bror. Likevel har jeg klart å heve meg over det, ikke spurt eller konfrontert mine foreldre. Jeg sluttet med det da jeg var rundt 17 år, fordi det alltid endte i krangel og dårlig stemning. De tar alltid brors parti og kaller meg smålig, har gode forklaringer på hvorfor bror må få. Det er som sagt helt meningsløst å ta det opp.
 

Men jeg greide ikke å dy meg da jeg fikk høre om pengene bror skulle få til boligkjøp. Jeg konfronterte mor nå og jeg ble helt satt ut av det mor sa. Mor sa at det bare var smålig av meg å ikke unne min bror de pengene, jeg satt jo så godt i det med enebolig, mann og barn. Mens bror enda ikke hadde kommet seg ut på boligmarkedet i en alder av 29 år, så da er det bare rett og rimelig at han fikk de pengene. Jeg sa at bror med sin inntekt fint kunne få kjøpt seg bolig på østkanten, men det var helt uaktuelt for bror. Mamma forsvarte han med at han må bo der alle vennene hans er og han vil aldri trives her i Oslo øst (han og jeg er født og oppvokst i Oslo øst). Det endte med at mamma begynte å gråte og pappa gikk inn og sa at det var ufint av meg og at «du kan ikke bestemme hva vi bruker pengene våre på».

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre utover det å kutte kontakten med mine foreldre, men det fremstår også som «smålig». Men ærlig talt?! Er det virkelig jeg som er urimelig her? Ser ikke mine foreldre meg og min familie i det hele tatt…

Anonymkode: 2c2c2...f95

Ja, det er urettferdig. Det synes jeg du skulle si til foreldrene dine!  Mine foreldre har vært ekstremt opptatt av at rettferdighet og at alle barna skal få likt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette hadde jeg ikke brydd meg om. Du har jo klart deg helt fint. Ikke alle har mulighet til å kjøpe bolig når de er 23.

Jeg synes sånn «buhu urettferdig» er litt barnehagementalitet.

Anonymkode: 32b3d...e61

Å mislike at foreldrene behandler søsken bedre enn seg selv er ikke barnehagementalitet. Det er helt menneskelig. Det er jo også derfor man har eventyrene med den onde stemoren. 

Anonymkode: 4b979...c12

[Blåttvann]

Du tjente mye på å bo hjemme og spare pengene, men likevel virker det som de forskjellsbehandlet dere enormt! Og at du må jobbe for det du har, mens bror bare får og får.

Jeg er den ungen du er og vet hvordan det føles.

Jeg hadde prøvd å snakke med foreldrene mine igjen og sagt at du føler deg forskjellsbehandlet men fokusert på andre ting enn pengene. Mime foreldre ser ikke at de forskjellsbehandlet, ikke sikkert dine vil gjøre det heller.

[AnonymBruker]

Har samme problem. Mor som forskjellsbehandler ekstremt. 30 år og har bare lært meg å leve med det, ikke bry meg så mye, holde hun litt på avstand og heller konsentrere meg om egen familie + svigers som er verdens snilleste mennesker. Min mor vil alltid forsvare sine valg, men jeg kommer ikke til å gidde å ofre hun mye tanker når hun engang trenger hjelp. Da kan min søster stille opp 

Anonymkode: b8861...3d4

[AnonymBruker]

Får vondt i magen av å lese om den forskjellsbehandlingen. Jeg hadde også blitt veldig lei meg og fortvilet om mine søsken skulle fått så mye mer enn meg. Og jeg kunne heller aldri gjort sånn forskjell på mine egne barn. 

Anonymkode: 9a33f...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg ser det på julaften også, jeg pakker som regel opp gaver til 300-500kr, mine 2 barn får gaver til 200 - 300kr. I år var gavene fra foreldrene mine, tre par sokker og en tights fra TEMU. Mens bror får gjerne den nyeste iPhonen, kaffemaskin til 6000kr osv. For meg handler det egentlig ikke om pengene lenger, fordi jeg (og bror) har råd til å kjøpe de tingene selv, men det er forskjellsbehandlingen som gjør vondt. Jeg føler meg verdiløs og liten… Og det verste er at vi faktisk feirer jul hjemme hos meg hvert år, det er jeg som steller i stand, står for all jobben og maten osv. Mens bror og foreldrene mine kommer til dekket bord. Min mann har faktisk kommentert dette ett par ganger. 
 

TS

Anonymkode: 2c2c2...f95

Dette er grovt!!

Hvorfor forskjellsbehandler de så åpenlyst? Så slemt!

Anonymkode: dba45...d51

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er lei deg! Du blir på en måte straffet for å vært flink (som De har krevd). Det er lov å beskytte seg selv mot å bli såret, så jeg ville kuttet kontakten med dem. Eller hvertfall holdt den veldig overfladisk og kort. 

Anonymkode: 3adbf...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har jobbet hver helg, hver sommerferie og sikkert 2-3 kvelder i uka på aldershjem siden jeg var 18 år gammel. Jeg bodde hjemme og betalte kun 2000kr i leie til mine foreldre, mot at jeg sparte 80% av det jeg tjente. Jeg måtte dekke kollektiv transport, mobil, det meste av mat og drikke, alt annet selv. På den måten hadde jeg 800 000kr i egenkapital da jeg ble 23 år og ferdig med studier. Jeg fikk fast jobb med en gang etter utdanningen og kjøpt meg en leilighet i utkanten av Oslo, men i nærheten av min jobb. Jeg fortsatte i deltidsjobben etter at jeg var ferdig utdanna og i 100% stilling for kunne betale ned ekstra på boliglånet. I dag er jeg i midten av 30 årene og bor i en enebolig like ved Oslo, vi har kjøpt oss opp. Jeg har ikke fått en krone i hjelp av foreldrene mine, utover det å få bo billig hjemme de 5 årene jeg studerte. Har ikke fått noen ting utover det. Selv møbler og utstyr til min første leilighet måtte jeg kjøpe og frakte selv, pappa sa blankt nei da jeg ba om skyss hjem fordi jeg hadde kjøpt meg TV. Hadde ikke bil den gangen, for det hadde jeg ikke råd til pga leiligheten. Husker det var sårt å få det nei - et av pappa, som lett kunne kjøre meg hjem, 15 mins biltur fra butikken og hjem.

På den andre siden har vi min 5 år yngre bror. Han har levd livet hele veien, flyttet ut som 20 åring fordi han ikke orket å bo hjemme. Vet at mine foreldre vippset 2000-3000kr til han hver måneden alle årene han studerte og spandert DYRE 3-4 utenlandsturer (ferier til Thailand, USA osv). Bror får han dyre julegaver og bursdagsgaver, av typen ny iPhone, iPad, PC, sko til 3000kr, kaffemaskin til 6000kr etc. Bror har lang utdanning  og en svært godt betalt jobb. Han skal nå ut på boligmarkedet og ser seg om etter bolig sentralt i Oslo eller Oslo vest, han kan ikke tenke seg å bo på østkanten, selvom vi har vokst opp der. Bror har god lønn og tjener godt over snittet, men likevel har han blitt lovet 500 000- 600 000kr av mamma og pappa til boligkjøp. 
 

Jeg synes at jeg aldri har fått det bror har fått av mine foreldre, både omsorg og penger. Han blir enda hentet og kjørt av mine foreldre, både til fest og flyplasser. Mens vi, nå er vi en familie på4, alltid må ta buss eller drosje til flyplassen. Vi tørr ikke å spørre en gang, for vi vet hva svaret blir. Eksemplene er mange, og jeg kunne nok holdt på til langt ut på natten. Hovedpoenget er at jeg systematisk har blitt behandlet dårligere enn min bror. Likevel har jeg klart å heve meg over det, ikke spurt eller konfrontert mine foreldre. Jeg sluttet med det da jeg var rundt 17 år, fordi det alltid endte i krangel og dårlig stemning. De tar alltid brors parti og kaller meg smålig, har gode forklaringer på hvorfor bror må få. Det er som sagt helt meningsløst å ta det opp.
 

Men jeg greide ikke å dy meg da jeg fikk høre om pengene bror skulle få til boligkjøp. Jeg konfronterte mor nå og jeg ble helt satt ut av det mor sa. Mor sa at det bare var smålig av meg å ikke unne min bror de pengene, jeg satt jo så godt i det med enebolig, mann og barn. Mens bror enda ikke hadde kommet seg ut på boligmarkedet i en alder av 29 år, så da er det bare rett og rimelig at han fikk de pengene. Jeg sa at bror med sin inntekt fint kunne få kjøpt seg bolig på østkanten, men det var helt uaktuelt for bror. Mamma forsvarte han med at han må bo der alle vennene hans er og han vil aldri trives her i Oslo øst (han og jeg er født og oppvokst i Oslo øst). Det endte med at mamma begynte å gråte og pappa gikk inn og sa at det var ufint av meg og at «du kan ikke bestemme hva vi bruker pengene våre på».

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre utover det å kutte kontakten med mine foreldre, men det fremstår også som «smålig». Men ærlig talt?! Er det virkelig jeg som er urimelig her? Ser ikke mine foreldre meg og min familie i det hele tatt…

Anonymkode: 2c2c2...f95

Har lest gjennom tråden, også det med julegaver og feiring. Jeg vil bare si at du ikke er alene med å ha sånne foreldre. Jeg har måttet klare meg selv, og nærmest fått vondt i magen når jeg skulle åpne julegaver. Mens søsken og andre i familien har fått store gaver. Egenkapital er et annet stort kapittel i det.

Jeg måtte til slutt tenke litt over om jeg skulle orke å være en del av denne familien. Forskjellsbehandlingen kommer aldri til å stoppe. Jeg har valgt å fortsette å være en del av familien på et vis - og forsøkt å koble ut å sammenligne. Det er innmari sårt. Nå har du sagt tydelig i fra , og mer kan du ikke gjøre. Du må velge om du vil ha kontakt med de eller kutte de ut. Jeg har bare kommet frem til at foreldrene mine fullstendig mangler personlig integritet. De har antakelig og trekk som gjør at de skaper konflikt ved å sette andre opp i mot hverandre.

Jeg ville også tatt stilling til hvordan du skal forholde deg til forskjellsbehandling av barnebarn hvis broren din stifter familie. 

 

Anonymkode: d9e60...8a3

[AnonymBruker]

Det er ikke smålig. Du er i din fulle rett til å la være å ha kontakt med dem. Jeg synes du skal fortelle familien din akkurat hva du har skrevet her, men hovedfokuset kan ikke være på pengene, men på alt det andre. Og så kan du avslutte med at pengene er det som gjør at det bikker for deg. Skriv gjerne ned alt. 

Anonymkode: 31031...2ab

[AnonymBruker]

Dette er helt utrolig dårlig gjort, de må da skjønne at dette skaper problemer i relasjonen imellom søsken og imellom foreldre?

Jeg ville ha protestert, hver eneste gang. Ikke funnet meg i å bli dårlig behandlet. Spurt om du skulle få samme sum eller om det ble dokumentert som forskudd på arv. Spurt hvor er min iphone på julaften. Slik at de får kjenne på de ekle følelsene også. Og hvis de ikke hadde ordnet opp, hadde jeg ikke giddet å lage jul for dem. Kjipe folk. 

Anonymkode: 86201...5d2

[AnonymBruker]

Forferdelig følelse for deg. Foreldrene må være forsiktige med forskjellsbehandling. Du ble heller ikke møtt med empati fra din mor, da du tok det opp.

Vet du hvorfor hun begynte å gråte?  
Spent på hvordan du vil forholde deg til foreldrene dine fremover. Er i en lignende situasjon selv med mine foreldre.

Anonymkode: 4a4fd...424

[AnonymBruker]

Huff. Dette var vondt å lese. Ikke rart at du syns dette er vondt TS. 

Anonymkode: d6320...235

[AnonymBruker]

Foreldrene dine er kjipe, men du har jo hatt store fordeler av at du har bodd tilnærmet gratis og har kunnet spare opp egenkapital. Hvis du begynner å regne ut hvor mange hundre tusen du har spart på den avtalen, tipper jeg det blir mer enn broren din har fått. 

Anonymkode: 96b25...e97

[AnonymBruker]

Har opplevd noe av det samme selv. To brødre som får alt de ber om og blir urettferdig forhordelt. Stilte som kausjonist for min bror like etter at han sa nei til oss fordi de hadde "dårlig råd".

Til jul kan de få snøfreser eller en palle med ved levert på døra. De kan reise 300 km ens ærend for å sitte barnevakt én kveld mens vi får dårlige unnskyldninger selv om vi bare bor en halvtime unna. 

Har også vurdert å bare kutte kontakten. Man blir også litt småparanoid når man ikke aner hva som ligger bak. Er jeg et uekte/uønsket barn eller hva?

Anonymkode: e0fbf...08a

[AnonymBruker]

det er feil og gjøre forskjel på barn særlig når det er så utrolig stor som di sier

Anonymkode: 8221e...2ea

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du reagerer på forskjellsbehandling. Samtidig er det opp til foreldrene dine hvordan de bruker pengene sine. Det at du kunne bo hjemme når du studerte sparte du mye penger på, og sånn sett kan man si at du fikk bidrag fra foreldrene dine. (Jeg leser av det du skriver at du er uenig)

Søsken blir ikke alltid behandlet likt. Jeg måtte bo alene fra jeg var 14 år. Broren min bodde hjemme til han var 27. Broren min slapp å forholde seg til bonusforeldre med alkoholproblem og voldsbruk med livstruende, fysiske skader. Broren min slapp å oppleve overgrep hjemme, det gjorde jeg. Jeg kunne listet opp uendelige mye mer.  Men det er ikke noe jeg velger å bruke krefter på nå. Å bære nag og lage store krangler for at jeg ikke fikk ha det trygt hjemme  i oppveksten gir bare drama, krangler og veldig mye konflikt. De kommer aldri til å forstå hvordan det var for meg. Valget mitt er hvordan jeg forholder meg til dem, og hvilken rolle de har i livet mitt. 
 

jeg ville ikke tatt det opp med foreldrene dine igjen. De gjør sine valg. Selvom du er uenig i dem betyr ikke det at du kan påvirke beslutningene deres. Du må finne en måte å se fremover og ikke la forskjellsbehandlingen spise deg opp.

Anonymkode: d6f30...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg forstår godt at du reagerer på forskjellsbehandling. Samtidig er det opp til foreldrene dine hvordan de bruker pengene sine. Det at du kunne bo hjemme når du studerte sparte du mye penger på, og sånn sett kan man si at du fikk bidrag fra foreldrene dine. (Jeg leser av det du skriver at du er uenig)

Søsken blir ikke alltid behandlet likt. Jeg måtte bo alene fra jeg var 14 år. Broren min bodde hjemme til han var 27. Broren min slapp å forholde seg til bonusforeldre med alkoholproblem og voldsbruk med livstruende, fysiske skader. Broren min slapp å oppleve overgrep hjemme, det gjorde jeg. Jeg kunne listet opp uendelige mye mer.  Men det er ikke noe jeg velger å bruke krefter på nå. Å bære nag og lage store krangler for at jeg ikke fikk ha det trygt hjemme  i oppveksten gir bare drama, krangler og veldig mye konflikt. De kommer aldri til å forstå hvordan det var for meg. Valget mitt er hvordan jeg forholder meg til dem, og hvilken rolle de har i livet mitt. 
 

jeg ville ikke tatt det opp med foreldrene dine igjen. De gjør sine valg. Selvom du er uenig i dem betyr ikke det at du kan påvirke beslutningene deres. Du må finne en måte å se fremover og ikke la forskjellsbehandlingen spise deg opp.

Anonymkode: d6f30...47a

Kloke ord

Anonymkode: 4a4fd...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Foreldrene dine er kjipe, men du har jo hatt store fordeler av at du har bodd tilnærmet gratis og har kunnet spare opp egenkapital. Hvis du begynner å regne ut hvor mange hundre tusen du har spart på den avtalen, tipper jeg det blir mer enn broren din har fått. 

Anonymkode: 96b25...e97

Denne broren har fått flere 2-3000 hver måned mens han studerte, får alltid mye større gaver (5-10000 til jul og bursdag), og nå har han fått 600K til bolig. Han har lekt seg gjennom livet og fått det han trenger. TS har jobbet og jobbet og jobbet og måttet betale ting selv. 

Hvis TS skulle fått det samme som broren måtte hun fått 600000 + 2500 i mnd i 5 år + 15000*10 år = 600K+150K+150K =900K

Det svarer til en fordel på 15000 kr i måneden gitt at TS bodde hjemme i 5 år. For de pengene kunne hun leid en leilighet midt i Oslo sentrum i hele studietiden. En hybel der man disponerer et soverom og ellers deler bad og kjøkken og har lang transporttid koster ikke i nærheten, selv i Oslo.

Ift broren har ikke TS fått noe som koster broren en eneste krone, for foreldrenes utgifter har ikke vært nevneverdig høyere enn de ellers ville vært. Derimot har broren fått penger som ellers skulle blitt delt på to i et arveoppgjør. Så jeg er veldig uenig i at dette er rettferdig på noen som helst måte.

Og så begynner moren å gråte? Snakk om å være manipulerende.

Anonymkode: e6e81...40f

[Magika_fra_Fyll]

Jeg tror faktisk jeg hadde vurdert å kutte ned kontakten med slike foreldre ned til et minimumsnivå, det høres helt sykt ut 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Foreldrene dine er kjipe, men du har jo hatt store fordeler av at du har bodd tilnærmet gratis og har kunnet spare opp egenkapital. Hvis du begynner å regne ut hvor mange hundre tusen du har spart på den avtalen, tipper jeg det blir mer enn broren din har fått. 

Anonymkode: 96b25...e97

Men hun har spart de, mens bror har jo bare fått. Det er en mager sammenlign. Ts betalte jo alt annet selv hjemme, mat osv. Og 2000kr var mye før, så hun betalte sikkert for den strøm, renovasjon osv hun måtte bruke. Tenker du hun burde betale for belastningen det er for foreldrene å ha henne hjemme?

Og hvorfor er ts heldig som har bare betalt 2000kr når bror FÅR 2-3000kr  måned?

Anonymkode: 58ce8...5f6