Jeg synes det er urettferdig at bror får penger av foreldrene våre til boligkjøp

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet hver helg, hver sommerferie og sikkert 2-3 kvelder i uka på aldershjem siden jeg var 18 år gammel. Jeg bodde hjemme og betalte kun 2000kr i leie til mine foreldre, mot at jeg sparte 80% av det jeg tjente. Jeg måtte dekke kollektiv transport, mobil, det meste av mat og drikke, alt annet selv. På den måten hadde jeg 800 000kr i egenkapital da jeg ble 23 år og ferdig med studier. Jeg fikk fast jobb med en gang etter utdanningen og kjøpt meg en leilighet i utkanten av Oslo, men i nærheten av min jobb. Jeg fortsatte i deltidsjobben etter at jeg var ferdig utdanna og i 100% stilling for kunne betale ned ekstra på boliglånet. I dag er jeg i midten av 30 årene og bor i en enebolig like ved Oslo, vi har kjøpt oss opp. Jeg har ikke fått en krone i hjelp av foreldrene mine, utover det å få bo billig hjemme de 5 årene jeg studerte. Har ikke fått noen ting utover det. Selv møbler og utstyr til min første leilighet måtte jeg kjøpe og frakte selv, pappa sa blankt nei da jeg ba om skyss hjem fordi jeg hadde kjøpt meg TV. Hadde ikke bil den gangen, for det hadde jeg ikke råd til pga leiligheten. Husker det var sårt å få det nei - et av pappa, som lett kunne kjøre meg hjem, 15 mins biltur fra butikken og hjem.

På den andre siden har vi min 5 år yngre bror. Han har levd livet hele veien, flyttet ut som 20 åring fordi han ikke orket å bo hjemme. Vet at mine foreldre vippset 2000-3000kr til han hver måneden alle årene han studerte og spandert DYRE 3-4 utenlandsturer (ferier til Thailand, USA osv). Bror får han dyre julegaver og bursdagsgaver, av typen ny iPhone, iPad, PC, sko til 3000kr, kaffemaskin til 6000kr etc. Bror har lang utdanning  og en svært godt betalt jobb. Han skal nå ut på boligmarkedet og ser seg om etter bolig sentralt i Oslo eller Oslo vest, han kan ikke tenke seg å bo på østkanten, selvom vi har vokst opp der. Bror har god lønn og tjener godt over snittet, men likevel har han blitt lovet 500 000- 600 000kr av mamma og pappa til boligkjøp. 
 

Jeg synes at jeg aldri har fått det bror har fått av mine foreldre, både omsorg og penger. Han blir enda hentet og kjørt av mine foreldre, både til fest og flyplasser. Mens vi, nå er vi en familie på4, alltid må ta buss eller drosje til flyplassen. Vi tørr ikke å spørre en gang, for vi vet hva svaret blir. Eksemplene er mange, og jeg kunne nok holdt på til langt ut på natten. Hovedpoenget er at jeg systematisk har blitt behandlet dårligere enn min bror. Likevel har jeg klart å heve meg over det, ikke spurt eller konfrontert mine foreldre. Jeg sluttet med det da jeg var rundt 17 år, fordi det alltid endte i krangel og dårlig stemning. De tar alltid brors parti og kaller meg smålig, har gode forklaringer på hvorfor bror må få. Det er som sagt helt meningsløst å ta det opp.
 

Men jeg greide ikke å dy meg da jeg fikk høre om pengene bror skulle få til boligkjøp. Jeg konfronterte mor nå og jeg ble helt satt ut av det mor sa. Mor sa at det bare var smålig av meg å ikke unne min bror de pengene, jeg satt jo så godt i det med enebolig, mann og barn. Mens bror enda ikke hadde kommet seg ut på boligmarkedet i en alder av 29 år, så da er det bare rett og rimelig at han fikk de pengene. Jeg sa at bror med sin inntekt fint kunne få kjøpt seg bolig på østkanten, men det var helt uaktuelt for bror. Mamma forsvarte han med at han må bo der alle vennene hans er og han vil aldri trives her i Oslo øst (han og jeg er født og oppvokst i Oslo øst). Det endte med at mamma begynte å gråte og pappa gikk inn og sa at det var ufint av meg og at «du kan ikke bestemme hva vi bruker pengene våre på».

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre utover det å kutte kontakten med mine foreldre, men det fremstår også som «smålig». Men ærlig talt?! Er det virkelig jeg som er urimelig her? Ser ikke mine foreldre meg og min familie i det hele tatt…

Anonymkode: 2c2c2...f95

[Neverland]

Hvor mye hadde du hatt i egenkapital hvis dine foreldre ikke hadde latt deg bo hjemme for en «slikk og ingenting»?

 

Foreldre ønsker det beste for barna sine. Du får tidsnok din arv. På meg virker du ganske bortskjemt. Jeg ble kastet ut som 18- åring, og fikk ikke ei krone. Det var beintøft! Har ikke praktisert dette mot egne barn, men når jeg hører slikt som dette, blir jeg bare slapp. Så heldig du er som har foreldre som bryr seg, og ønsker at dere skal klare dere! Du arver sikkert nok en dag også.

En dag er de døde, hvor mye skal du egentlig bruke energi på at broren din får litt egenkapital? Du fikk bo flere år nærmest gratis hjemme…

Ingen er like, og foreldrene dine har gjort det de kan for at dere begge skal klare dere godt økonomisk inn i voksenlivet.

[AnonymBruker]

Nei de ser deg ikke. Har aldri gjort det og det høres ikke ut som det er så mye å hente der. Så du må bar velge hvor mye energi du vil bruke og kontakt du vil ha med de.

Anonymkode: 676a9...fe2

[AnonymBruker]

Boktips: Adult children of emotionally immature parents.

Du kan ikke gjøre noe med hvordan de tenker, det har du prøvd og fått se resultatet av. Tro på det de sier med handlingene sine. Hvis du ble bitt av en slange så ville du vel ikke lagt masse innsats i å fange den for å spørre om hvorfor den bet deg, og ikke broren din?

Med det sagt: det er helt jævlig å vokse opp med å se på at foreldrene dine er i stand til å gi deg det du trenger, men velger å gi det til noen andre ISTEDENFOR deg. Det gir deg store arr som du er nødt til å bære helt selv. Men du kan,  som du sier, distansere deg fra de som ga deg sårene og arrene 

Anonymkode: 63661...1bb

[AnonymBruker]

Neverland skrev (5 minutter siden):

Hvor mye hadde du hatt i egenkapital hvis dine foreldre ikke hadde latt deg bo hjemme for en «slikk og ingenting»?

 

Foreldre ønsker det beste for barna sine. Du får tidsnok din arv. På meg virker du ganske bortskjemt. Jeg ble kastet ut som 18- åring, og fikk ikke ei krone. Det var beintøft! Har ikke praktisert dette mot egne barn, men når jeg hører slikt som dette, blir jeg bare slapp. Så heldig du er som har foreldre som bryr seg, og ønsker at dere skal klare dere! Du arver sikkert nok en dag også.

En dag er de døde, hvor mye skal du egentlig bruke energi på at broren din får litt egenkapital? Du fikk bo flere år nærmest gratis hjemme…

Ingen er like, og foreldrene dine har gjort det de kan for at dere begge skal klare dere godt økonomisk inn i voksenlivet.

🤮

Anonymkode: 63661...1bb

[AnonymBruker]

Neverland skrev (9 minutter siden):

Hvor mye hadde du hatt i egenkapital hvis dine foreldre ikke hadde latt deg bo hjemme for en «slikk og ingenting»?

 

Foreldre ønsker det beste for barna sine. Du får tidsnok din arv. På meg virker du ganske bortskjemt. Jeg ble kastet ut som 18- åring, og fikk ikke ei krone. Det var beintøft! Har ikke praktisert dette mot egne barn, men når jeg hører slikt som dette, blir jeg bare slapp. Så heldig du er som har foreldre som bryr seg, og ønsker at dere skal klare dere! Du arver sikkert nok en dag også.

En dag er de døde, hvor mye skal du egentlig bruke energi på at broren din får litt egenkapital? Du fikk bo flere år nærmest gratis hjemme…

Ingen er like, og foreldrene dine har gjort det de kan for at dere begge skal klare dere godt økonomisk inn i voksenlivet.

Den bortskjemte her er jo broren til ts!

Anonymkode: f9e5e...b93

[AnonymBruker]

Forskjellsbehandling av barna er aldri greit. Så at du sa dine synspunkter til din mor er helt på sin plass.

Anonymkode: 6b5d9...657

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt fly forbanna

Anonymkode: ca5f4...a4c

[AnonymBruker]

Jeg gjorde som deg og kjøpte bolig ved å bo hjemme noen år mens jeg studerte. Dette var også da boligprisene var mye lavere enn de er i dag. Jeg hadde noen yngre søsken som tok lange utdanninger og ikke ville bo hjemme. Da de skulle på boligmarkedet så fikk de hjelp av foreldrene mine. Men foreldrene mine passet på at jeg fikk like mye. De måtte bare hjelpe søsknene mine først, siden de syntes det var viktigere å komme inn på boligmarkedet enn å betale ned mitt huslån. Det var jeg også enig i. 

Foreldrene hadde heller ikke mulighet til å gi meg egenkapital siden de først hadde klart å spare opp den etter jeg hadde kjøpt bolig. 

Synes det er rart at du ikke får tilsvarende som din bror. Jeg har aldri følt meg forskjellsbehandlet siden jeg til slutt fikk like mye penger som mine søsken. 

Anonymkode: 4b979...c12

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig eller smålig. Foreldrene dine forskjellsbehandler. Vet broren din om denne forskjellsbehandlingen? Tror han at du får det samme som ham? 

Anonymkode: 1b3b0...58e

[AnonymBruker]

Jeg har selv en bror som har fått MYE penger av våre foreldre helt siden han var tenåring. Nå er han over 40 år, og får fortsatt penger fordi han støtt er i pengeknipe.

Men det er greit. Jeg og mine søsken har klart oss fint selv og vi har ikke trengt pengene og våre foreldre bestemmer selv over pengene de har. Min bror er delvis uheldig med jobb og økonomi, men aller mest helt idiot med penger. Han somler bort pengene sine uansett hva han gjør, og slik har det vært siden han var på sommerleir som 10-åring og fikk lommepenger. Andre tok gjerne med seg noen kroner hjem til sparebøssa, men han brente av alt i kiosken første dagen og var blakk resten av leiren, og hadde ingenting til sparebøssa. Han forstår seg bare ikke på verdien av penger, og når han tror han gjør det, så blir det feil da også. Som i sommer hvor han trodde han var smart da han traff ei dame på nettet som anbefalte ham å investere i krypto fordi det det var så god fortjeneste. Noen uker i lykkeland og så gikk virkeligheten opp for ham og han hadde tapt flere hundre tusen på en kjærlighetssvindel som han skulle brukt til egenkapital til å skaffe seg ny bolig etter samlivsbrudd.

Men, som sagt, det er greit at våre foreldre hjelper ham litt, for han trenger det. Tidligere har det nok vært litt å sy puter under armene på ham, men nå er det nødhjelp og ikke noe annet. 

 

Anonymkode: a2d40...791

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du er ikke urimelig eller smålig. Foreldrene dine forskjellsbehandler. Vet broren din om denne forskjellsbehandlingen? Tror han at du får det samme som ham? 

Anonymkode: 1b3b0...58e

Ja, broren min er klar over det. Men han har samme oppfatning som mamma, forsvarer seg selv med at han ikke kan tenke seg å bo i Oslo øst eller i utkanten av Oslo. Så da er det bare rett og rimelig at han får de 600 000kr. 
 

Jeg har også sagt til bror at hvis man skulle ta utgangspunkt i hva man har LYST PÅ, så kunne jeg tenke meg en splitter ny nybygd bolig til 12 millioner, men jeg kjøpte ett hus til 7 millioner fordi det var det jeg hadde råd til… Fordi det å få  penger av mine foreldre ikke er en mulighet for meg. 
 

For meg handler dette om forskjellsbehandling og at man blir straffet for å ofre mye og klare seg selv.

 

Anonymkode: 2c2c2...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har selv en bror som har fått MYE penger av våre foreldre helt siden han var tenåring. Nå er han over 40 år, og får fortsatt penger fordi han støtt er i pengeknipe.

Men det er greit. Jeg og mine søsken har klart oss fint selv og vi har ikke trengt pengene og våre foreldre bestemmer selv over pengene de har. Min bror er delvis uheldig med jobb og økonomi, men aller mest helt idiot med penger. Han somler bort pengene sine uansett hva han gjør, og slik har det vært siden han var på sommerleir som 10-åring og fikk lommepenger. Andre tok gjerne med seg noen kroner hjem til sparebøssa, men han brente av alt i kiosken første dagen og var blakk resten av leiren, og hadde ingenting til sparebøssa. Han forstår seg bare ikke på verdien av penger, og når han tror han gjør det, så blir det feil da også. Som i sommer hvor han trodde han var smart da han traff ei dame på nettet som anbefalte ham å investere i krypto fordi det det var så god fortjeneste. Noen uker i lykkeland og så gikk virkeligheten opp for ham og han hadde tapt flere hundre tusen på en kjærlighetssvindel som han skulle brukt til egenkapital til å skaffe seg ny bolig etter samlivsbrudd.

Men, som sagt, det er greit at våre foreldre hjelper ham litt, for han trenger det. Tidligere har det nok vært litt å sy puter under armene på ham, men nå er det nødhjelp og ikke noe annet. 

 

Anonymkode: a2d40...791

I din brors tilfelle har jeg egentlig forståelse for at han får litt penger. Han har verken jobb eller økonomisk sans. Her har min bror 6 åring universitetsutdanning, en svært godt betalt jobb. Samboer med tilsvarende god jobb som han. Broren min er flink med penger og har svært god økonomi. Han greier seg utmerket på egen hånd. Han får en del penger av mine foreldre fordi han er favorittbarnet og han tenker det er rett og rimelig fordi det alltid har vært sånn i min familie. 
 

Jeg ser det på julaften også, jeg pakker som regel opp gaver til 300-500kr, mine 2 barn får gaver til 200 - 300kr. I år var gavene fra foreldrene mine, tre par sokker og en tights fra TEMU. Mens bror får gjerne den nyeste iPhonen, kaffemaskin til 6000kr osv. For meg handler det egentlig ikke om pengene lenger, fordi jeg (og bror) har råd til å kjøpe de tingene selv, men det er forskjellsbehandlingen som gjør vondt. Jeg føler meg verdiløs og liten… Og det verste er at vi faktisk feirer jul hjemme hos meg hvert år, det er jeg som steller i stand, står for all jobben og maten osv. Mens bror og foreldrene mine kommer til dekket bord. Min mann har faktisk kommentert dette ett par ganger. 
 

TS

Anonymkode: 2c2c2...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har selv en bror som har fått MYE penger av våre foreldre helt siden han var tenåring. Nå er han over 40 år, og får fortsatt penger fordi han støtt er i pengeknipe.

Men det er greit. Jeg og mine søsken har klart oss fint selv og vi har ikke trengt pengene og våre foreldre bestemmer selv over pengene de har. Min bror er delvis uheldig med jobb og økonomi, men aller mest helt idiot med penger. Han somler bort pengene sine uansett hva han gjør, og slik har det vært siden han var på sommerleir som 10-åring og fikk lommepenger. Andre tok gjerne med seg noen kroner hjem til sparebøssa, men han brente av alt i kiosken første dagen og var blakk resten av leiren, og hadde ingenting til sparebøssa. Han forstår seg bare ikke på verdien av penger, og når han tror han gjør det, så blir det feil da også. Som i sommer hvor han trodde han var smart da han traff ei dame på nettet som anbefalte ham å investere i krypto fordi det det var så god fortjeneste. Noen uker i lykkeland og så gikk virkeligheten opp for ham og han hadde tapt flere hundre tusen på en kjærlighetssvindel som han skulle brukt til egenkapital til å skaffe seg ny bolig etter samlivsbrudd.

Men, som sagt, det er greit at våre foreldre hjelper ham litt, for han trenger det. Tidligere har det nok vært litt å sy puter under armene på ham, men nå er det nødhjelp og ikke noe annet. 

 

Anonymkode: a2d40...791

Vet det er mye fjern-diagnostisering på Kvinneguiden. Men har broren din blitt utredet for ADHD? ADHD-medisiner kan hjelpe en mot å ta dumme impulsive valg. 

Anonymkode: 4b979...c12

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært smålig nok til at ev. oppfølging når de blir eldre ville blitt overlatt til bror og kommunen. Hadde de bedt om hjelp hadde jeg henvist til å leie inn noen, de har jo åpenbart penger.

De har 100% rett til å bruke sin tid og sine penger som de vil, men det går jo begge veier. Det er situasjoner det det er ok å gi litt ulik hjelp til søsken (f.eks. ved diagnoser), men dette er ikke en av dem.

Jeg har selv fått hjelp og er evig takknemlig for det, og jeg passer på at søsken får det samme om jeg får en større pengesum (går dessverre ikke begge veier, så akkurat det kommer jeg nok til å slutte med).

Anonymkode: 7d908...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, broren min er klar over det. Men han har samme oppfatning som mamma, forsvarer seg selv med at han ikke kan tenke seg å bo i Oslo øst eller i utkanten av Oslo. Så da er det bare rett og rimelig at han får de 600 000kr. 
 

Jeg har også sagt til bror at hvis man skulle ta utgangspunkt i hva man har LYST PÅ, så kunne jeg tenke meg en splitter ny nybygd bolig til 12 millioner, men jeg kjøpte ett hus til 7 millioner fordi det var det jeg hadde råd til… Fordi det å få  penger av mine foreldre ikke er en mulighet for meg. 
 

For meg handler dette om forskjellsbehandling og at man blir straffet for å ofre mye og klare seg selv.

 

Anonymkode: 2c2c2...f95

Jeg synes det er enda verre. Det virker ikke å handle om at du klarte deg selv, men at broren din er familiens gullgutt. 

Anonymkode: 4b979...c12

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke brydd meg om. Du har jo klart deg helt fint. Ikke alle har mulighet til å kjøpe bolig når de er 23.

Jeg synes sånn «buhu urettferdig» er litt barnehagementalitet.

Anonymkode: 32b3d...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

I din brors tilfelle har jeg egentlig forståelse for at han får litt penger. Han har verken jobb eller økonomisk sans. Her har min bror 6 åring universitetsutdanning, en svært godt betalt jobb. Samboer med tilsvarende god jobb som han. Broren min er flink med penger og har svært god økonomi. Han greier seg utmerket på egen hånd. Han får en del penger av mine foreldre fordi han er favorittbarnet og han tenker det er rett og rimelig fordi det alltid har vært sånn i min familie. 
 

Jeg ser det på julaften også, jeg pakker som regel opp gaver til 300-500kr, mine 2 barn får gaver til 200 - 300kr. I år var gavene fra foreldrene mine, tre par sokker og en tights fra TEMU. Mens bror får gjerne den nyeste iPhonen, kaffemaskin til 6000kr osv. For meg handler det egentlig ikke om pengene lenger, fordi jeg (og bror) har råd til å kjøpe de tingene selv, men det er forskjellsbehandlingen som gjør vondt. Jeg føler meg verdiløs og liten… Og det verste er at vi faktisk feirer jul hjemme hos meg hvert år, det er jeg som steller i stand, står for all jobben og maten osv. Mens bror og foreldrene mine kommer til dekket bord. Min mann har faktisk kommentert dette ett par ganger. 
 

TS

Anonymkode: 2c2c2...f95

Herregud, dette er jo verre enn verst!! Foreslår at broren din står for jul i år! For noen kjipinger. Det går bare ikke an!!! Du bruker jo sikkert flere tusen på julematen og staser opp huset ekstra siden du får gjester, også blir du avspist med smuler!! Håper kjæresten til broren din har øynene med seg, kanskje hun kan få ham på bedre tanker…🤞

Anonymkode: 1b3b0...58e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner godt følelsen av forskjellsbehandling. For meg har det ført til at jeg kun har overfladisk kontakt med mine foreldre. Det er vondt å ikke være god nok selv om jeg har klart meg selv fra jeg var 18. Min bror får mye hjelp og støtte og er tydelig favorittbarnet. 

Husk at dine foreldre sine holdninger ikke styrer hva du er verdt. 

Anonymkode: 9f6b4...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har jobbet hver helg, hver sommerferie og sikkert 2-3 kvelder i uka på aldershjem siden jeg var 18 år gammel. Jeg bodde hjemme og betalte kun 2000kr i leie til mine foreldre, mot at jeg sparte 80% av det jeg tjente. Jeg måtte dekke kollektiv transport, mobil, det meste av mat og drikke, alt annet selv. På den måten hadde jeg 800 000kr i egenkapital da jeg ble 23 år og ferdig med studier. Jeg fikk fast jobb med en gang etter utdanningen og kjøpt meg en leilighet i utkanten av Oslo, men i nærheten av min jobb. Jeg fortsatte i deltidsjobben etter at jeg var ferdig utdanna og i 100% stilling for kunne betale ned ekstra på boliglånet. I dag er jeg i midten av 30 årene og bor i en enebolig like ved Oslo, vi har kjøpt oss opp. Jeg har ikke fått en krone i hjelp av foreldrene mine, utover det å få bo billig hjemme de 5 årene jeg studerte. Har ikke fått noen ting utover det. Selv møbler og utstyr til min første leilighet måtte jeg kjøpe og frakte selv, pappa sa blankt nei da jeg ba om skyss hjem fordi jeg hadde kjøpt meg TV. Hadde ikke bil den gangen, for det hadde jeg ikke råd til pga leiligheten. Husker det var sårt å få det nei - et av pappa, som lett kunne kjøre meg hjem, 15 mins biltur fra butikken og hjem.

På den andre siden har vi min 5 år yngre bror. Han har levd livet hele veien, flyttet ut som 20 åring fordi han ikke orket å bo hjemme. Vet at mine foreldre vippset 2000-3000kr til han hver måneden alle årene han studerte og spandert DYRE 3-4 utenlandsturer (ferier til Thailand, USA osv). Bror får han dyre julegaver og bursdagsgaver, av typen ny iPhone, iPad, PC, sko til 3000kr, kaffemaskin til 6000kr etc. Bror har lang utdanning  og en svært godt betalt jobb. Han skal nå ut på boligmarkedet og ser seg om etter bolig sentralt i Oslo eller Oslo vest, han kan ikke tenke seg å bo på østkanten, selvom vi har vokst opp der. Bror har god lønn og tjener godt over snittet, men likevel har han blitt lovet 500 000- 600 000kr av mamma og pappa til boligkjøp. 
 

Jeg synes at jeg aldri har fått det bror har fått av mine foreldre, både omsorg og penger. Han blir enda hentet og kjørt av mine foreldre, både til fest og flyplasser. Mens vi, nå er vi en familie på4, alltid må ta buss eller drosje til flyplassen. Vi tørr ikke å spørre en gang, for vi vet hva svaret blir. Eksemplene er mange, og jeg kunne nok holdt på til langt ut på natten. Hovedpoenget er at jeg systematisk har blitt behandlet dårligere enn min bror. Likevel har jeg klart å heve meg over det, ikke spurt eller konfrontert mine foreldre. Jeg sluttet med det da jeg var rundt 17 år, fordi det alltid endte i krangel og dårlig stemning. De tar alltid brors parti og kaller meg smålig, har gode forklaringer på hvorfor bror må få. Det er som sagt helt meningsløst å ta det opp.
 

Men jeg greide ikke å dy meg da jeg fikk høre om pengene bror skulle få til boligkjøp. Jeg konfronterte mor nå og jeg ble helt satt ut av det mor sa. Mor sa at det bare var smålig av meg å ikke unne min bror de pengene, jeg satt jo så godt i det med enebolig, mann og barn. Mens bror enda ikke hadde kommet seg ut på boligmarkedet i en alder av 29 år, så da er det bare rett og rimelig at han fikk de pengene. Jeg sa at bror med sin inntekt fint kunne få kjøpt seg bolig på østkanten, men det var helt uaktuelt for bror. Mamma forsvarte han med at han må bo der alle vennene hans er og han vil aldri trives her i Oslo øst (han og jeg er født og oppvokst i Oslo øst). Det endte med at mamma begynte å gråte og pappa gikk inn og sa at det var ufint av meg og at «du kan ikke bestemme hva vi bruker pengene våre på».

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre utover det å kutte kontakten med mine foreldre, men det fremstår også som «smålig». Men ærlig talt?! Er det virkelig jeg som er urimelig her? Ser ikke mine foreldre meg og min familie i det hele tatt…

Anonymkode: 2c2c2...f95

For en gjeng! Synes du kan slutte å ta kontakt med de, ballen ligger hos dem. De prioriterer din bror, da trenger du ikke prioritere dem. Dette går jo videre ut over barna dine, det hadde jeg rett og slett slitt med å godta. 

Anonymkode: e6e81...40f