Travlere når barna blir større?

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (5 timer siden):

På 90-tallet lekte fireåringer alene ute, og femåringer gikk eller syklet til barnehagen alene.

Hva har skjedd med barna på 30 år...?

Ja, det husker jeg kun de ressurssvake foreldrene som røkte inne og drakk mye gjorde. De slapp ungene ut på den måten, og mange flere barn enn i dag ble også påkjørt 

Anonymkode: 96de7...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2025 den 13.05):

Jeg og samboer har to barn på 2 og 5. Samboer jobber på båt 5 uker på og 5 uker hjemme. Jeg har lang reisevei til jobb, bruker stort sett mellom 40 og 50 minutter, lengre om det er kø. 

Jeg jobber redusert pga den lange reiseveien men også for å klare å få hverdagen til å gå opp når han er ute. Jeg har vært svært sliten de siste turene han har vært borte og tenker det ikke er bærekraftig. Jobben er fleksible slik at jeg jobber mer når han er hjemme og mindre når han er ute, samt jeg har noe hjemmekontor. Dette hjelper mye.

Nå er det lyst ut en stilling nærmere der vi bor. Det er ikke mange jobber jeg kan ta som er relevant for min utdannelse. Jeg vil egentlig ikke slutte i jobben jeg har da jeg har flotte kollegaer,  varierte arbeidsoppgaver og fleksibel aarbeidsgiver. Tenker også at den utlyste stillingen kan være et steg tilbake karrieremessig.

MEN da lurer jeg på hvordan hverdagen vil endre seg når han største begynner på skolen. Blir det travlere? Dere som har eldre barn kan dere rapportere ttilbake?  Er det andre med samboere som jobber borte i lengre perioder?

Anonymkode: 7fed9...c25

Ja, det blir mye travlere når de blir større. Det er ikke tull. Det er når de starter ned fritidsaktiviteter man kjenner det. Jeg har to barn med 3 års mellomrom. De var med på fotball, håndball, turn, allidrett, korps... Men én mann som jobbet kveld annenhver uke hadde jeg jammen nok å drive med. 

Anonymkode: ae064...632

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, det husker jeg kun de ressurssvake foreldrene som røkte inne og drakk mye gjorde. De slapp ungene ut på den måten, og mange flere barn enn i dag ble også påkjørt 

Anonymkode: 96de7...77d

Haha, for en løgn.

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (3 timer siden):

Haha, for en løgn.

Jeg er født i 86. Husker at vi ikke fikk sykle til skolen før i 3.klasse. Kan heller ikke huske at foreldrene slapp oss ut alene når vi var 4. Bodde i en stor by 

Anonymkode: 96de7...77d

[AnonymBruker]

Jo eldre de blir jo lettere er det å få trent, man sover bedre, lettere å overlate ungene til sin bedre halvdel for en kveld eller helg og komme seg ut på sosialt og turer. Lettere å få gjort mathandel fordi man kan faktisk gjøre det alene. Ungene kan læres opp til å hjelpe med en del praktiske ting som både er hjelpsomt og koselig, 

men, de legger seg senere så man får mindre sofatid uten unger rundt. Man må kjøre en del mer og holde styr på hvor ungene er og hvem de henger med, blir en del avtaler man må gjøre på vegne av ungene. Man må også følge opp diverse fritidsaktiviteter med dugnader/salg/baking osv. det kan bli mye til tider. Så skal man være klassekontakt, ha vennegrupper, feire bursdager med en haug med klassevenner….. travelt er det jo; men kjekt og🙌🏻

Anonymkode: 5c8ad...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det ser ut som du forutsetter at vi har TV- og iPad-barn, og at vi heller ikke trenger å lage mat, følge opp lekser eller prate med barna våre den korte tiden mellom henting på skolen og leggetid.

Det er ikke så slitsomt å kjøre til en venn, men det krever mye logistikk ifm. planlegging av henting/levering, avklaring med foreldre, og kabalen som må legges for å likevel få tid til lekser og annen oppfølging fra skolen før leggetid.

Vi har imidlertid mest besøk hos oss, og selv om jeg ikke må nistirre på barna, ønsker jo de å tilbringe tid med meg, så det er ikke slik at jeg kan lukke dem inne på et rom og glemme dem til leggetid..

Jeg har også en treåring, og han er vesentlig enklere og krever mindre oppfølging enn skolebarnet.

Anonymkode: 9acdb...62c

LOGISTIKK, KABAL BLA BLA BLA. Dere skaper bare en fantasiverden av stress

Anonymkode: d22d2...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Avvenne, faktisk 😅 Du snakker ikke om en hund, men et barn. Det er ikke bare mine barn som ønsker å være med familien, men også barnas venner. Senest i går sa hun ene venninnen at hun ønsket å ta med dukkene inn på kjøkkenet til meg og leke der. Det er helt normalt å være sammen, og man skal ikke avvenne samhold. Rareste jeg har hørt. 

Anonymkode: 9acdb...62c

Okay, fortell meg hvor ofte svigerfamilien får komme på besøk/bo hos dere? Hvor ofte besøker dere slekt og venner? Eller gjelder samholdet bare i sekten du kaller familie der du ikke klarer å sette grenser for egne barn?

Anonymkode: d22d2...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er  utviklingssamtaler to ganger i året. Og foreldremøter to ganger i året. Utfordringen er at lærere ofte ikke får lov å jobbe ut over vanlig arbeidstid, og derfor må avholde begge disse innenfor arbeidstiden sin... Så du må planlegge fri fra jobb for å delta. 

Når det gjelder lekser, så er min erfaring at de første skoleårene, så må man oftest sitte sammen med barna og hjelpe dem med å utføre leksene. De skal også lese høyt hver dag, og foreldre skal signere på at de har hørt dem lese. (Det forventes også at du korrigerer uttale dersom de leser feil.) Fra 3. /4. klasse begynner mange å bli mer selvstendige og gjøre leksene selv. Da må man som forelder bare se over og sjekke at alt er gjort riktig. (Forventning fra skolen om at foreldre retter lekser.) 
Vi forsøkte gjerne å lage mat eller annet mens barna gjorde lekser, men måtte fort innse at det oftest ikke gikk. 

Dugnader kan du kanskje til en viss grad styre selv. Men om barnet ditt går på en fritidsaktivitet, så må du forvente en fellesdugnad vår og høst, i tillegg til litt fortløpende dugnad. Som hallvakt eller hjelpetrener eller sjåfør eller kakebaker. I tillegg er det ofte en form for salgsdugnad. Om det er loddsalg/kakelotteri, eller salg av sokker/kort/dopapir. 
Det hjelper ikke å si "jeg gjør bare en i halvåret" Om mange gjør det, må aktiviteten avvikles. 

Organisert idrett for barn har ikke alltid betalte trenere. Så å forvente at "de gjør det de blir betalt for" er egentlig å forvente at andre jobber dugnad for ditt barn. Oftest er trenerne andre foreldre som jobber gratis. Det samme er lagleder. Og kjøring til bortekamper og turneringer er noe de er avhengige av enda flere foreldre for å kunne få til.  

Det høres også ut som om du forventer at barnet ditt fra tidlig alder kan komme seg til og fra alle venner uten at du må følge eller hente. Men betyr det da at dere bor slik at alle på skolen bor innen OK sykkelavstand. (Og uten at det må kjøres langs eller krysses farlige veier?) 
Hos oss brukte vi de første skoleårene til å følge barna og gjøre dem trygge på skoleveien. Vi slapp dem ikke alene før vi så at de var i stand til å se seg for når de krysset veien, og tydelig var kjent med hvor og hvordan de skulle gå. Men vi vekslet på å følge en gruppe barn, så det var overkommelig. (Det tok uansett lenger tid før de var i stand til å ha kontroll på klærne de hadde på skolen, så det var greit å være innom jevnlig og sjekke at de hadde det de trengte.) 
Sykle fikk de gjøre når vi hadde syklet sammen med dem et par ganger og sett at de mestret skoleveien på sykkel også. 
Samme med til og fra aktiviteter. Vi lærte dem opp før vi lot dem dra alene. 

Å gjøre barn selvstendige, handler om å gi dem gradvis mer ansvar, og la dem oppleve mestring. 
Å sende barn ut alene på oppgaver de ikke er modne nok til å mestre, skaper ikke selvstendighet. Det skaper usikkerhet og følelsen av å mislykkes. 
Det å oppleve at man går fra å følges til skolen i starten, til å vise at man kan klare å komme seg dit selv, til å kunne stå opp etter vekkeklokke, ordne det som trengs og gå til skolen i tide. Alt er læring.

Jeg opplever ikke at jeg hadde så mye mer ansvar på 80/90-tallet enn det mine barn har hatt nå.  
Mine foreldre fulgte opp oss omtrent slik vi har fulgt opp våre. Og jeg opplever at resultatet ganske fort ble selvstendige og ansvarsfulle barn (nå ungdommer) som vi voksne fint tør slippe ut i verden og tror vil klare seg helt fint. 

Vi har alltid involvert barna i problemløsingen når de har kommet til oss med problemer. Vi hjelper gjerne, (fortsatt) men  vi forventer at de er delaktige i å finne hvordan problemet kan løses. 
Det har vist seg å lykkes ganske bra, synes jeg. Oftest kommer de nå og forteller om problemer de har hatt, og hvordan de løste dem. (Eller for å få bekreftelse på at de har kommet til en god løsning. De er tross alt ikke voksne ennå.) 

 

Anonymkode: 6be97...26c

Hvor lang er den leseleksen!? FEM MINUTTER? Slutt å overdrive. Så mange tomme poeng her!

Anonymkode: d22d2...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Okay, fortell meg hvor ofte svigerfamilien får komme på besøk/bo hos dere? Hvor ofte besøker dere slekt og venner? Eller gjelder samholdet bare i sekten du kaller familie der du ikke klarer å sette grenser for egne barn?

Anonymkode: d22d2...eba

Svigermor bor her ca 1 måned i året sammenhengende, mine foreldre 5-6 uker delt jevnt utover, svigerfar bor i nabohuset, tanter og onkler i samme gate. Vi har familie i huset daglig, og venner flere ganger i uken. Jeg forstår ikke helt hva slags poeng du prøver å lage. Vi har mye folk innom, men hva har det med at det er mer travelt med skolebarn enn barnehagebarn?

Som en veldig riktig beskrev over, så er tiden fra barnehagen er ferdig og leggetid familietid, men så fort skolen starter, er det oppfølgingssamtaler, foreldremøter, lekser, aktiviteter, vennegrupper, bursdager, besøk her og der, dugnader, CUP-er og annet som tar myyye tid. 

Anonymkode: 9acdb...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Okay, fortell meg hvor ofte svigerfamilien får komme på besøk/bo hos dere? Hvor ofte besøker dere slekt og venner? Eller gjelder samholdet bare i sekten du kaller familie der du ikke klarer å sette grenser for egne barn?

Anonymkode: d22d2...eba

Sykt å melde at man har en sekt fordi barna ønsker å tilbringe tid med foreldrene og vice versa 😆

Anonymkode: 9acdb...62c

[Kystmamma]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 21.47):

Det er sikkert forskjell på hva man blir sliten av. Jeg ble helt utslitt av nattevåk, amming, nedbrutt kropp, uendelige runder med omgangssyken og å starte dagen med å krangle med et annet menneske om at de ikke kan gå ut med sandaler i 10 minus. 
 

Det å kjøre rolig rundt på eldre barn ville jeg i verste småbarnstiden kalle en husmorferie😂

Anonymkode: cb25b...3cf

😂😂