Travlere når barna blir større?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2025 den 14.31):

Travlere på en annen måte.

Fritidsaktiviteter og kamper tar tid. 
Lekser og oppfølging der tar tid.

Da de var små følte jeg det var travelt i forhold til at jeg måtte løpe og passe på og sånne ting.

Etter skolestart føler jeg det er alle tingene jeg nevnte som tar tid.

 

Anonymkode: 501a0...df5

Føler at ting kun tar tid når de ble eldre, men at det både tok tid og mye energi med å passe på med ting. Middag en time senere fikk større konsekvenser, senere leggetid fikk konsekvenser og ikke minst selve leggingen kunne ta tid. 

 

Anonymkode: 4a5dd...1a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det ser ut som du forutsetter at vi har TV- og iPad-barn, og at vi heller ikke trenger å lage mat, følge opp lekser eller prate med barna våre den korte tiden mellom henting på skolen og leggetid.

Det er ikke så slitsomt å kjøre til en venn, men det krever mye logistikk ifm. planlegging av henting/levering, avklaring med foreldre, og kabalen som må legges for å likevel få tid til lekser og annen oppfølging fra skolen før leggetid.

Vi har imidlertid mest besøk hos oss, og selv om jeg ikke må nistirre på barna, ønsker jo de å tilbringe tid med meg, så det er ikke slik at jeg kan lukke dem inne på et rom og glemme dem til leggetid..

Jeg har også en treåring, og han er vesentlig enklere og krever mindre oppfølging enn skolebarnet.

Anonymkode: 9acdb...62c

Skolebarna vil være sammen med deg når de har venner på besøk? Du må jo være helt eksepsjonell! Da jeg var liten selv og hadde besøk/var hos venner lekte da vi barna sammen? Vi satt ikke på fanget til de voksne og forlangte underholdning?

Høres ut som du er litt helikopter, hva med å gi barna mer space?

 

Anonymkode: a7ccc...3c0

[AnonymBruker]

Første to årene var det travelt. Men fra 8 års alder klarer barna mye selv. De sykler eller går  til aktiviteter selv, kan være mer alene hjemme, fikser egen mat osv. synes det ble mindre travelt.

Anonymkode: bd7b8...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vel, vi synes det er fint å vise oss på trening og vise litt interesse for det ungene drivet med. Det betyr å være tilstede under trening, bidra med kioskvakt eller rydding, tilby kjøring til kamp eller treninger....gml  nok til å være alene eller ikke....

Anonymkode: 12ff1...88e

Å se på trening har jeg ikke opplevd at noen av foreldrene til lagene jeg trener gjør. Kanskje siste ti min når de kommer for å hente, men ellers ikke. 
Du har kanskje veldig små barn?

Hos oss får foresten ikke foreldre være med inn i hallen når de går i 1.klasse

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men du må jo ikke bli med på alt det. Dugnader og kakebaking er ikke et must. Foreldresamtaler og kjøring dersom det er for kaldt eller langt er et must.

Anonymkode: 1a871...67b

selvsagt er dugnad og kakebaking et must om man har barn på aktiviteter som krever dette.

Eller er du en sånn forelder som ikke bidrar og tar din turn?

Anonymkode: e0d4b...514

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tenk så ulikt man la. Se på det. Jeg elsker også fritiden min, men jeg synes det er helt fantastisk å få bruke dem litt på ungdommene mine. Se dem på trening og på kamper, skape et miljø rundt dem der (trener ikke bare med de samme som de går på skole med ), se vennegjengen i en annen setting enn ellers, og bli kjent med dem. 

Anonymkode: 5c84a...f15

La nå barna få trene i fred. Barn skal ikke overvåkes av foreldre hele tiden når de leker. La de få utfolde seg fritt.

Jeg er 35. Gikk 2 km hver vei til skolen da jeg var 6 år - av eget ønske. I ferier og helger var vi ute fra tidlig om morgen til sent på kvelden - uten mobiltelefon - og fikk beskjed om å komme innom for lunsj og middag. Tok T-bane til og fra trening fra jeg var 9 år. Foreldrene mine var aldri til stede under trening, fordi jeg ikke ville ha de der. De var på stort sett alle hjemmekamper, og så byttet de på å dra på bortekamper. Det var aldri noe savn for meg at de ikke var på tribunen. 

La barna bli selvstendige og finne ut av verden på egenhånd. Om du først skal kutte navlestrenger når de nærmer seg VGS, så er det altfor seint.

Endret 28. januar av Makavelli

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skolebarna vil være sammen med deg når de har venner på besøk? Du må jo være helt eksepsjonell! Da jeg var liten selv og hadde besøk/var hos venner lekte da vi barna sammen? Vi satt ikke på fanget til de voksne og forlangte underholdning?

Høres ut som du er litt helikopter, hva med å gi barna mer space?

 

Anonymkode: a7ccc...3c0

Dette stusset jeg på også. Når treåringen har besøk av jevngamle, så leker de alene inne på rommet hans...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skolebarna vil være sammen med deg når de har venner på besøk? Du må jo være helt eksepsjonell! Da jeg var liten selv og hadde besøk/var hos venner lekte da vi barna sammen? Vi satt ikke på fanget til de voksne og forlangte underholdning?

Høres ut som du er litt helikopter, hva med å gi barna mer space?

 

Anonymkode: a7ccc...3c0

Det er ingenting eksepsjonelt med å ha barn som ønsker å være med foreldrene sine. De fleste barn ønsker mer tid med foreldrene sine. Når barna mine har besøk leker de på kjøkkenet sammen med meg, og vi snakker og har det hyggelig. Jeg snakker også masse med barnas venner, og de liker å tilbringe tid med meg.

Jeg vet ikke hva du mener med at jeg skal gi dem mer space, skal jeg kaste dem ut når de oppsøker meg og ønsker å være med meg der jeg er?

Om det er å være helikopter å være en tilstedeværende mor, som både barna og barnas venner føler seg trygge rundt, so be it  

Anonymkode: 9acdb...62c

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (18 minutter siden):

Dette stusset jeg på også. Når treåringen har besøk av jevngamle, så leker de alene inne på rommet hans...

Jeg skjønner at ikke alle har det som oss, men at vi har et åpent og inkluderende hjem, hvor barna også kan leke på stuen, kjøkkenet eller andre steder hvor foreldrene oppholder seg, er vel ikke noe å stusse over?

Kanskje du opplever det mer når barnet blir eldre. Jentene mine synes det er hyggeligere å tegne på kjøkkenet sammen, enn å sitte aleine inne på rommet sitt å tegne.

Kanskje det handler om hvordan huset deres er bygget? Vi har små soverom, ment for soving. De har ikke leker på soverommene sine. De har en egen lekestue, men foretrekker å ta med leker inn på kjøkkenet eller hovedstuen slik at vi kan være sammen der. Der hører vi på musikk, har på peisen, prater og koser oss. Vi er nok en mer inkluderende og sosial familie enn andre som foretrekker å trekke seg inn på eget rom.

Jeg synes jo det er fint, men det er jo slitsomt å alltid ha besøk og det tar mye tid siden de stiller tusen spørsmål og ønsker at jeg skal være involvert i det de driver med.

Treåringen vår har imidlertid ikke besøk enda. De begynner ikke med det før de er fire i vårt område. Det er vanskelig å presse inn besøk, middag, bad og stell på de to timene mellom barnehagehenting og leggetid. Så det er heldigvis mye roligere med barnehagebarnet. 

Anonymkode: 9acdb...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ingenting eksepsjonelt med å ha barn som ønsker å være med foreldrene sine. De fleste barn ønsker mer tid med foreldrene sine. Når barna mine har besøk leker de på kjøkkenet sammen med meg, og vi snakker og har det hyggelig. Jeg snakker også masse med barnas venner, og de liker å tilbringe tid med meg.

Jeg vet ikke hva du mener med at jeg skal gi dem mer space, skal jeg kaste dem ut når de oppsøker meg og ønsker å være med meg der jeg er?

Om det er å være helikopter å være en tilstedeværende mor, som både barna og barnas venner føler seg trygge rundt, so be it  

Anonymkode: 9acdb...62c

Du ser jo av kommentarene her at det er fler enn jeg som reagerer på at du må være involvert i leken til skolebarna OG deres venner hele tiden. Dette er ikke normalen og handler ikke om at vi andre ikke er tilstedeværende. Barna trenger å få være selvstendige også. For å være ærlig tror jeg jeg selv hadde funnet det litt underlig hvis mine egne venner som barn hadde forlangt at vi skulle henge sammen med foreldrene deres hele dagen når jeg har på besøk. Litt av spenningen med å være barn var jo å utforske og utfolde seg, ha hemmeligheter og leker voksne ikke hadde tilgang på.

Og ja, det går an å si «kanskje dere har lyst til å leke ute/på stua/på rommet? Nå skal jeg lage middag/rydde/lese/strikke/dusje/hvile» til store barn.

Det handler om respekt og grensesetting. Du er voksen, du er mamma, du er ikke venninne eller underholdning.

 

Anonymkode: a7ccc...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Å se på trening har jeg ikke opplevd at noen av foreldrene til lagene jeg trener gjør. Kanskje siste ti min når de kommer for å hente, men ellers ikke. 
Du har kanskje veldig små barn?

Hos oss får foresten ikke foreldre være med inn i hallen når de går i 1.klasse

selvsagt er dugnad og kakebaking et must om man har barn på aktiviteter som krever dette.

Eller er du en sånn forelder som ikke bidrar og tar din turn?

Anonymkode: e0d4b...514

Dette stusser jeg på! Hvorfor får ikke foreldre være med inn i hallen? En førsteklassing er fortsatt veldig liten, noen bare fem år. Hos oss så er alle foreldre til stede på alle treninger, det er ingen som bare leverer og henter. Det er kjempeviktig å være til stede for å støtte barnet, trøste ved behov og hjelpe til hvis treneren trenger det. Her er det vanlig at foreldre blir med i flere år. 

Anonymkode: 9acdb...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette stusser jeg på! Hvorfor får ikke foreldre være med inn i hallen? En førsteklassing er fortsatt veldig liten, noen bare fem år. Hos oss så er alle foreldre til stede på alle treninger, det er ingen som bare leverer og henter. Det er kjempeviktig å være til stede for å støtte barnet, trøste ved behov og hjelpe til hvis treneren trenger det. Her er det vanlig at foreldre blir med i flere år. 

Anonymkode: 9acdb...62c

Enig. På et fotballag med 6-åringer f.eks, så må det stadig trøstes litt, roes ned litt, knytes litt sko osv. Så det er fint om ikke halve tiden til treneren går med til det.

Min mann og jeg var trener/oppmann for et lag i 10 år. Mange foreldre var til stede i alle de årene. Noen tok seg etterhvert en joggetur rundt stadion, noen tok seg en tur på butikken. Eller bare hadde det sosialt med de andre. Bor på bygda, så litt avstand gjorde at mange foreldre ikke orket å kjøre hjem under treninger. På kamper hadde vi godt oppmøte og fin heiagjeng. Da var ofte begge foreldre, søsken og besteforeldre med. Fikk et kjempekoselig miljø på det laget. Tror det påvirket ungene positivt, og vi foreldre ble godt kjent.

Anonymkode: 1be8a...a0c

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er ingenting eksepsjonelt med å ha barn som ønsker å være med foreldrene sine. De fleste barn ønsker mer tid med foreldrene sine. Når barna mine har besøk leker de på kjøkkenet sammen med meg, og vi snakker og har det hyggelig. Jeg snakker også masse med barnas venner, og de liker å tilbringe tid med meg.

Jeg vet ikke hva du mener med at jeg skal gi dem mer space, skal jeg kaste dem ut når de oppsøker meg og ønsker å være med meg der jeg er?

Om det er å være helikopter å være en tilstedeværende mor, som både barna og barnas venner føler seg trygge rundt, so be it  

Anonymkode: 9acdb...62c

Det er helt unormalt å leke med foreldrene når man er såpass stor at man kan ha med seg besøk hjem, uten deres foreldre.

Dette må du avvenne sporenstreks, for du kommer til å gjøre barnet ditt til et utskudd blant vennene sine. Barnet ditt kommer til å bli "h*n som vi må leke med mora til når vi er hjemme hos dem".

Merk at jeg ikke snakker om at barnet vi leke med deg når det ikke har besøk. Det har jeg forståelse for at de vil. Jeg snakker utelukkende om når barna har besøk av venner, uten deres foreldre til stede. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette stusser jeg på! Hvorfor får ikke foreldre være med inn i hallen? En førsteklassing er fortsatt veldig liten, noen bare fem år. Hos oss så er alle foreldre til stede på alle treninger, det er ingen som bare leverer og henter. Det er kjempeviktig å være til stede for å støtte barnet, trøste ved behov og hjelpe til hvis treneren trenger det. Her er det vanlig at foreldre blir med i flere år. 

Anonymkode: 9acdb...62c

Det er vel forskjellige teorier på dette. 

Jeg vet en del aktiviteter ikke ønsker andre foreldre enn trenerne tilstede. Barna fokuserer ikke på trener og de beskjedene trener gir, fordi de søker oppmerksomhet fra egne foreldre. 
Særlig de små, i 1. og 2. klasse alder. 

Mens andre steder er de opptatte av at foreldrene er med og bidrar. 

 

For vår del ble det mye mer hektisk når barna begynte på skolen. 
Dels fordi kravet om fritidsaktiviteter kommer fort. I tillegg til at skolen hadde en del krav om oppfølging av lekser, vennegrupper, sosiale ting og slikt. I tillegg til at antallet bursdager barna skal med i ofte øker. Og at barna begynner å få flere venner de vil besøke og ha besøk av. 

Jeg følte vi gikk fra en situasjon der aktiviteter etter barnehagen var noe vi styrte selv, etter hva som passet oss. Til en situasjon der mye av fritiden vår også var styrt av skolen, barnas sosiale liv, og barnas aktiviteter. 
Og etter hvert som begge barna begynte på skolen, ble det mer "bundet tid" og oppfølging som ikke "passet sammen". 

Jeg tror en av oss for det meste hadde klart det alene, altså. Om vi var innstilte på det. 
Men det hadde nok vært avhengig av at vi hadde avtaler med andre foreldre, slik at de kunne hjelpe med kjøring når vi trengte det, mot at vi tok kjøring når vi var to. 
Alt går med gode venner/naboer. 

For jeg kan jo også si at selv om hverdagen ble mer hektisk etter skolestart, så var det også da vi foreldre begynte å hjelpe hverandre der vi kunne. 
Det er jo ingen grunn til å kjøre bare eget barn, om to av nabobarna skal samme sted. Og da er det også lettere å få barna til å kunne sitte på med noen når man har behov for det selv. 

Anonymkode: 6be97...26c

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette stusser jeg på! Hvorfor får ikke foreldre være med inn i hallen? En førsteklassing er fortsatt veldig liten, noen bare fem år. Hos oss så er alle foreldre til stede på alle treninger, det er ingen som bare leverer og henter. Det er kjempeviktig å være til stede for å støtte barnet, trøste ved behov og hjelpe til hvis treneren trenger det. Her er det vanlig at foreldre blir med i flere år. 

Anonymkode: 9acdb...62c

På 90-tallet lekte fireåringer alene ute, og femåringer gikk eller syklet til barnehagen alene.

Hva har skjedd med barna på 30 år...?

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (38 minutter siden):

Det er helt unormalt å leke med foreldrene når man er såpass stor at man kan ha med seg besøk hjem, uten deres foreldre.

Dette må du avvenne sporenstreks, for du kommer til å gjøre barnet ditt til et utskudd blant vennene sine. Barnet ditt kommer til å bli "h*n som vi må leke med mora til når vi er hjemme hos dem".

Merk at jeg ikke snakker om at barnet vi leke med deg når det ikke har besøk. Det har jeg forståelse for at de vil. Jeg snakker utelukkende om når barna har besøk av venner, uten deres foreldre til stede. 

Avvenne, faktisk 😅 Du snakker ikke om en hund, men et barn. Det er ikke bare mine barn som ønsker å være med familien, men også barnas venner. Senest i går sa hun ene venninnen at hun ønsket å ta med dukkene inn på kjøkkenet til meg og leke der. Det er helt normalt å være sammen, og man skal ikke avvenne samhold. Rareste jeg har hørt. 

Anonymkode: 9acdb...62c

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (15 timer siden):

Holder i massevis å være til stede på kamp/stevne/forestilling. HATET å ha foreldrene mine på trening.

Å da må alle være som deg? 

Anonymkode: 77f9f...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vel, vi synes det er fint å vise oss på trening og vise litt interesse for det ungene drivet med. Det betyr å være tilstede under trening, bidra med kioskvakt eller rydding, tilby kjøring til kamp eller treninger....gml  nok til å være alene eller ikke....

Anonymkode: 12ff1...88e

Gode foreldre er dere 

Anonymkode: 77f9f...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men foreldrene lar ikke treneren gjøre jobben sin! De står og korrigerer ungen underveis. SLIPP BLIKKET fra ungene deres i to sekunder, det er ikke sunt!

Anonymkode: d22d2...eba

Hvor står det? Mange steder ønsker man foreldre er med og hjelper 

Anonymkode: 77f9f...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men du må jo ikke bli med på alt det. Dugnader og kakebaking er ikke et must. Foreldresamtaler og kjøring dersom det er for kaldt eller langt er et must.

Anonymkode: 1a871...67b

Selvsagt stiller man opp på det og tar sin tørn, noe annet er bare dårlig 

Anonymkode: 77f9f...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er vel forskjellige teorier på dette. 

Jeg vet en del aktiviteter ikke ønsker andre foreldre enn trenerne tilstede. Barna fokuserer ikke på trener og de beskjedene trener gir, fordi de søker oppmerksomhet fra egne foreldre. 
Særlig de små, i 1. og 2. klasse alder. 

Mens andre steder er de opptatte av at foreldrene er med og bidrar. 

 

For vår del ble det mye mer hektisk når barna begynte på skolen. 
Dels fordi kravet om fritidsaktiviteter kommer fort. I tillegg til at skolen hadde en del krav om oppfølging av lekser, vennegrupper, sosiale ting og slikt. I tillegg til at antallet bursdager barna skal med i ofte øker. Og at barna begynner å få flere venner de vil besøke og ha besøk av. 

Jeg følte vi gikk fra en situasjon der aktiviteter etter barnehagen var noe vi styrte selv, etter hva som passet oss. Til en situasjon der mye av fritiden vår også var styrt av skolen, barnas sosiale liv, og barnas aktiviteter. 
Og etter hvert som begge barna begynte på skolen, ble det mer "bundet tid" og oppfølging som ikke "passet sammen". 

Jeg tror en av oss for det meste hadde klart det alene, altså. Om vi var innstilte på det. 
Men det hadde nok vært avhengig av at vi hadde avtaler med andre foreldre, slik at de kunne hjelpe med kjøring når vi trengte det, mot at vi tok kjøring når vi var to. 
Alt går med gode venner/naboer. 

For jeg kan jo også si at selv om hverdagen ble mer hektisk etter skolestart, så var det også da vi foreldre begynte å hjelpe hverandre der vi kunne. 
Det er jo ingen grunn til å kjøre bare eget barn, om to av nabobarna skal samme sted. Og da er det også lettere å få barna til å kunne sitte på med noen når man har behov for det selv. 

Anonymkode: 6be97...26c

Det jeg har merket med fet skrift her, er nøyaktig slik også har følt det. 

Anonymkode: 9acdb...62c