Gå til innhold

Barn 7år, far ønsker null samvær.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Barnet her har ikke sett pappaen sin nå på ganske lenge, og jeg vet ikke hva jeg skal si eller svare. Hva sier man til så små barn når far har tatt helt avstand? Svarer veldig unnvikende når barnet spør, men barnet fortjener jo en forklaring. 

Anonymkode: 74d7d...52c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Huff, så jævelig! Det er virkelig en spesiell plass i helvete for slike folk💔

Anonymkode: 6044f...9b2

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tenker det beste er å bare si det som det er - du vet ikke. Og la det bli opp til far å evt forklare seg om han dukker opp

Ikke lag unnskyldninger og bortforklaringer for faren. 

Anonymkode: aef42...4e7

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du må være ærlig med barnet. Si at du ikke vet hvorfor. Si at pappa har tilbudet når som helst, sånn at barnet ikke får det for seg at du sier nei.

Også møter du barnet på følelsen at det er trist, dårlig gjort, at barnet blir sint på pappa osv. Det er barnet i sin fulle rett til. Du trenger ikke snakke dritt om far selv om du støtter barnet i følelsene.

Også får du ta en skikkelig samtale med faren sånn at han vet hva barnet spør om, dersom du ikke har gjort det, også får han komme med en forklaring. Ikke bare la det renne ut i sanda, og ikke svar barnet ullent. Du er den eneste kilden til sannhet barnet har, og barnet trenger at du tør å stå i de følelsene dette fremkaller for dere begge.

Hvorfor velger far som han gjør da?

Anonymkode: b18f9...887

  • Liker 2
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Si at pappa har tilbudet når som helst, sånn at barnet ikke får det for seg at du sier nei.

Ville ikke sagt det ihvertfall, da får barnet ihvertfall følelsen av at far ikke vil se barnet.. det skal ikke en syvåring måtte håndtere. 

Jeg hadde sagt at jeg ikke vet og ellers støttet barnet. 

Anonymkode: d7818...33c

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har svart det som jeg har trodd på de forskjellige tidspunktene. Om barnet har spurt hvor pappa er midt i 15-tiden, har jeg svart at jeg tror pappa er på jobben sin. Barnet har aldri spurt om når pappa kommer til henne. Men om hun hadde spurt om det, måtte jeg ha sagt: vet ikke. 

Å ikke vite er faktisk helt greit. 

Anonymkode: 85b6a...4d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Gratulerer med å få barn med en idiot! hvorfor i all verden valgte du han som far til ditt barn?? 
Tenker at du får holde det vagt. "vet ikke helt hva pappa driver med, men du ser han sikkert igjen snart".
Hva sier faren til barnet om dette da? Du må i det minste fortelle han hvilket rasshøl han er som ikke stiller opp for barnet sitt

Anonymkode: 359d9...d55

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Mine barn har en far som ikke er tilstede. Min forklaring til dem har vært at noen voksne får ikke til å være foreldrene sånn som de skal og at pappa desverre er en av disse. Men at mamma for alltid vil være der for dem og aldri kommer til å bli en sånn forelder.

Jeg har møtt dem og møter dem på at det er leit og at det er forståelig at de er sinte på pappa osv. Men jeg har alltid også påpekt at det ikke har noe med dem å gjøre.

Heldigvis har mine hatt kontakt med far og han er flink til å si at han elsker dem og det har jeg også kunne sagt til dem at jeg vet at han gjør selv om han ikke evner å være en tilstedeværende far.

Anonymkode: 082de...906

  • Liker 5
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du må være ærlig med barnet. Si at du ikke vet hvorfor. Si at pappa har tilbudet når som helst, sånn at barnet ikke får det for seg at du sier nei.

Også møter du barnet på følelsen at det er trist, dårlig gjort, at barnet blir sint på pappa osv. Det er barnet i sin fulle rett til. Du trenger ikke snakke dritt om far selv om du støtter barnet i følelsene.

Også får du ta en skikkelig samtale med faren sånn at han vet hva barnet spør om, dersom du ikke har gjort det, også får han komme med en forklaring. Ikke bare la det renne ut i sanda, og ikke svar barnet ullent. Du er den eneste kilden til sannhet barnet har, og barnet trenger at du tør å stå i de følelsene dette fremkaller for dere begge.

Hvorfor velger far som han gjør da?

Anonymkode: b18f9...887

Vi hadde en fin samværsordning, men far fikk ny dame. Da ville han ha mindre og mindre samvær helt til det ble null, deretter måtte alle kontakt gå mellom hun, og nå er jeg blokkert fra alle måter å få kontakt med han på. Når jeg spør om en barnet bare kan snakke med far på tlf, så får vi beskjed om at det ikke går. 
 

Snakker ikke dritt om far. Det gjør ingen godt. Til jul i år ville barnet gi gave til far, så vi la det i postkassen hans. Da kjøpte jeg kort og gave til barnet igjen, der jeg skrev i kortet hvor flott og fin gaven var, samt hvor stolt han var osv. Så jeg prøver å holde far som noe positivt fortsatt. 
 

hanfranord skrev (20 minutter siden):

Du sier veldig lite her. Men er hundre prosent sikker der far ikke får møte mor til egne meninger så er du den største konflikten 😊

hva?

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Mine barn har en far som ikke er tilstede. Min forklaring til dem har vært at noen voksne får ikke til å være foreldrene sånn som de skal og at pappa desverre er en av disse. Men at mamma for alltid vil være der for dem og aldri kommer til å bli en sånn forelder.

Jeg har møtt dem og møter dem på at det er leit og at det er forståelig at de er sinte på pappa osv. Men jeg har alltid også påpekt at det ikke har noe med dem å gjøre.

Heldigvis har mine hatt kontakt med far og han er flink til å si at han elsker dem og det har jeg også kunne sagt til dem at jeg vet at han gjør selv om han ikke evner å være en tilstedeværende far.

Anonymkode: 082de...906

Det var en fin forklaring ❤️

Anonymkode: 74d7d...52c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha noe med fars psykiske/fysiske helse å gjøre? Hvordan du svarer barnet, kommer vel litt an på hvordan situasjonen er?

Endret av Tubaluba
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Far til mitt barn vil heller ikke ha samvær eller treffe barnet. 
 

Jeg har forklart til barnet at det finnes mammaer og pappaer som ikke vil eller ikke får til å være mamma og pappa. Det de ikke barnas feil at det er slik. Og det er ikke hennes feil at far ikke vil være pappa. Han får det bare ikke til og det er noe han må jobbe med, men han vil ikke det. Og det er hans valg og hans ansvar. 
Og om han blir bedre og vil være pappa igjen så kan hun velge om hun vil treffe ham eller ikke. 
 

Dette er en forklaring hun forstår og aksepterer. 
 

Anonymkode: 86c7b...055

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnet her har ikke sett pappaen sin nå på ganske lenge, og jeg vet ikke hva jeg skal si eller svare. Hva sier man til så små barn når far har tatt helt avstand? Svarer veldig unnvikende når barnet spør, men barnet fortjener jo en forklaring. 

Anonymkode: 74d7d...52c

Du er nødt til å være ærlig med barnet ditt. 

Anonymkode: 214bb...afe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryddet for brukerdebatt, samt det er ikke lov å utgi seg for å være flere personer. 

Christina82, mod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Den forklaringen om at pappa ikke klarer å være pappa har ikke vert ett alternativ hos oss da han bor sammen med de barna han fikk etterpå og jobber med barn. Jeg har bare svart vet ikke for det vet jeg faktisk ikke.

Anonymkode: 26852...4ae

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...